NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
NIBIO POP
Filtrér
Sammendrag
Den norske produksjonen av storfe og småfe kombinerer innefôring om vinteren med beite om sommeren. Hvor mye av fôret som kommer fra beite, avhenger av husdyrarten og lengden på beitesesongen. Drøvtyggere slipper ut klimagassen metan når de fordøyer fôret, men et godt beite med god fôrkvalitet kan bidra til å redusere disse utslippene.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Røyktest er en metode som brukes til å undersøke og visualisere luftstrøm og ventilasjonsforhold i ulike typer lagre. Ved å bruke en røykmaskin kan man simulere hvordan gasser eller luft beveger seg gjennom lageret under ulike ventilasjonsinnstillinger. Dette gir verdifull innsikt i hvordan ventilasjonssystemet fordeler luft og eventuelle behandlingsmidler i lageret, og hjelper til med å identifisere områder med dårlig sirkulasjon, såkalte «dødsoner». En røyktest gjør det mulig å observere effekten av kassestabling, vifteplassering, tetting av luker og dører, samt andre faktorer som påvirker luftfordelingen. Målet med testen er å sikre at hele lageret får en jevn og effektiv luftgjennomstrømning og opprettholde lagringskvaliteten. Med tanke på spiredvalebehandling er jevn fordeling av middel på lager viktig for å redusere risikoen for spiring og groing i potetene.
Sammendrag
Det er en stadig økende interesse for norsk produsert planteprotein til både mat og fôr. Erter og åkerbønner har et høyt proteininnhold og er gode vekster å inkludere i et vekstskifte med korn.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
AGRITIL-N er en modell som kan brukes for å estimere årlig nitrogentap ved avrenning fra jordbruksarealer i nedbørfelter til nærmeste resipient. Til utvikling av modellen ble det brukt overvåkingsdata fra Program for Jord- og Vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra AGRITIL-N blir brukt inn i TEOTIL3-modellen fra NIVA, som estimerer total N-tilførsel fra alle kilder til norskekysten.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over de nyeste teknologiene innen sensorer for overvåking av vekstforhold og planteresponser. Vi ser på teknologiske trender, praktiske bruksområder, databehandling og fremtidige retninger, med særlig relevans for norsk hagebruk og forskningsmiljøer.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det har etter hvert blitt mange forklaringer på den sviktende kondisjonen til elg i sørlige Skandinavia, hvorav beite ser ut til å ha kommet noe i skyggen. Et unikt datasett understreker at vi på ingen måte bør nedtone betydningen av matfatet.
Sammendrag
Landsorter av korn utgjør en verdifull ressurs i arbeidet for et mer bærekraftig og motstandsdyktig landbruk. Med sitt brede genetiske mangfold og evne til lokal tilpasning kan de både gi agronomiske og økonomiske fordeler – særlig innen økologisk landbruk. Likevel er det få bønder som velger å dyrke landsorter og andre tradisjonelle kornsorter. En ny studie kaster lys over hva som motiverer Norske bønder til å dyrke landsorter og peker på konkrete tiltak for å kunne utnytte disse ressursene bedre.
Sammendrag
Sommaren 2023 kartla NIBIO eit utmarksareal på 49 km2 kring Hevjanåsen. Dette utgjer eit av to område på til saman 149 km2 som er kartlagt i Ål kommune over ein toårsperiode. Resultata viser at utmarka på Hevjanåsen har store areal med godt beite.
Sammendrag
I prosjektet ‘RobustRubus’ er et av målene å finne nye sorter av bringebær for dyrking i plasttunnel med mulighet for høsting fra juni til oktober. På NIBIO Apelsvoll ble det i 2022–2025 testet til sammen 24 sorter og seleksjoner av både norske og importerte sorter og langskudd-planter. Det ble gjort registreringer av avling og avlingskomponenter, samt bærkvalitet og smak. Sortene ‘Duo’, ‘Glen Ample’, ‘Lagorai Plus’, ‘Ninni’ og ‘Sequoia’ ble etter fire år med testing vurdert til å være best egnet til dyrking i plasstunnel.
Sammendrag
Fuglekasseprosjektet er blant våre største feltprosjekter og kombinerer fem års observasjoner med innsamling av DNA og reirmateriale. Målet er å gi ny kunnskap om atferd, sesongvariasjon og klimapåvirkning hos hekkende fugler i nordlige økosystemer. I denne rapporten presenterer vi foreløpige resultater fra studien.