NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Det utkommer omtrent 20 utgaver i året. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.

Sammendrag

Kortnebbgås spesielt, men også hvitkinngås har påført gårdsbruk i Trøndelag, Helgeland og Vesterålen/Lofoten betydelig skade under trekket til og fra Svalbard i en årrekke. Både såkorn og gras spises i betydelige mengder, og gjessene påfører også jordene andre beiteskader (nedtramping av gras, ekskrementer). Gårdsbruk lenger nord, i Troms og Finnmark, har stort sett vært forskånet for beiteskader fra disse artene, siden Vesterålen/Lofoten tradisjonelt har vært siste stoppested før Svalbard. Et prosjekt i regi av NIBIO i 2020, samt interessante observasjoner i 2021 indikerer nå at dette kanskje er i ferd med å endre seg.

Til dokument

Sammendrag

Participating in a neighbourhood and community garden has positive social and emotional impacts, as well as the satisfaction derived from growing food. Adults and teenagers participating in gardening activities at Linderud farm in Oslo report positive experiences most commonly related to social networks, growing food, feelings/emotions and aesthetics.

Sammendrag

Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje.

Sammendrag

De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.

Sammendrag

2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain jotkojuvvot. Norsk Instituhtt for bioøkonomi (Norgga bioekonomalaš Instituhtta) (NIBIO) lea ovdal geahččalan ovttastahttit árbevirolaš boazomerkema elektrovnnalaš mearkkaiguin mii lei heivehuvvon RFIDteknologiija vuođul. Dán POP`as sáhtát lohkat eambbo lohkat daid vásáhusaid birra.

Sammendrag

Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.