NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Philip Bester van Niekerk Jonas Niklewski Christian Brischke Gry AlfredsenSammendrag
Mange arkitekter og byggherrer velger i dag umalt trekledning fordi den krever mindre vedlikehold og får et naturlig uttrykk over tid. Men hva synes folk flest om den grå overflaten som utvikler seg når treverket står ute i vær og vind? En ny studie fra Norge, Sverige og Tyskland viser at flertallet av befolkningen fortsatt foretrekker malt trekledning. Samtidig er det store forskjeller mellom landene når det gjelder hvor godt folk aksepterer at treverket gråner naturlig. Resultatene tyder på at både kultur, erfaring og personlighet påvirker hvordan vi vurderer utseendet på trekledning.
Forfattere
Gerhard Grüll Gry Alfredsen Geir Wæhler Gustavsen Boris Forsthuber Jonas Niklewski Philip Bester van Niekerk Lone Ross Christian BrischkeSammendrag
Å velge trekledning handler om mer enn bare tekniske egenskaper. Utseende, vedlikeholds behov, kostnader og personlige preferanser spiller også en viktig rolle. En ny studie fra Norge, Sverige og Tyskland viser at bare én av fem foretrekker ubehandlet trekledning, og at både personlighet og lokale tradisjoner påvirker hva vi oppfatter som attraktive fasader. Med utgangspunkt i disse funnene har forskerne, som har utført studien, utviklet en enkel veiledning som kan hjelpe huseiere og byggherrer med å velge kledningsløsninger som passer deres forventninger til utseende, levetid og vedlikehold.
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Gry Alfredsen Lone Ross Gerhard Grüll Boris Forsthuber Jonas Niklewski Philip Bester van Niekerk Christian BrischkeSammendrag
Hvor ofte folk vasker, maler og skifter ut trekledning varierer betydelig mellom land og mellom ulike brukergrupper. En spørreundersøkelse i Norge, Sverige og Tyskland viser at både erfaring, sosioøkonomiske forhold og personlighetstrekk påvirker hvor mye vedlikehold folk mener er nødvendig.
Sammendrag
Før-og-nå-fotopar viser endringer eller kontinuitet i landskap, natur og samfunn over tid. NIBIO har mange fotopar fritt tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk, for eksempel i skoleoppgaver.
Sammendrag
Før-og-nå-fotopar kan være et godt virkemiddel for å vise endringer i våre hverdagslandskap, og de kan være grunnlag for ettertanke: • Hvorfor har det blitt slik? • Var det slik man ønsket eller tenkte at det skulle bli? • Ønsker eller trenger vi mer av slike endringer, her eller på andre steder? • Eller ønsker vi å stoppe eller reversere utviklingen? Når du har et foto fra et sted du kjenner til, kan det være lærerikt å prøve å ta bildet «på nytt».
Sammendrag
Før-og-nå-fotopar kan være et godt virkemiddel for å vise endringer i våre hverdagslandskap eller omgivelser. Når du kjenner til eller mistenker kommende endringer som du ønsker å vise frem, kan det være lurt å ta foto som utgangspunkt.
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Sommaren 2022 kartla NIBIO eit utmarksareal på 101 km2 i Ål kommune. Resultata viser at beitetilhøvet varierer innan området, og at ein stor del av den beste beitevegetasjonen i liten grad nyttast av husdyr i dag.
Sammendrag
Gjødsel er en verdifull ressurs for bonden og nødvendig for plantenes vekst. Samtidig kan gjødsel på avveie skape miljøutfordringer, blant annet i vann og vassdrag. Hvorvidt gjødsel havner på avveie, påvirkes blant annet av terrenget. Terreng er derfor en viktig faktor å ta hensyn til for å sikre at den gjødselen bonden sprer på jordet fordeles riktig.
Sammendrag
Frøavl av kålrot (Brassica napus ssp. rapifera) og nepe (Brassica rapa ssp. rapa) bygger på at dette er toårige arter. Første året dannes en vegetativ plante som gjennom høsten og vinteren vernaliseres til blomstring og frøsetting året etter. Slik danning av blomsteranlegg ( vernalisering) krever 7–8 uker med temperatur på mellom 4 og 7 °C Vanligvis oppnås dette automatisk gjennom høst og vinter hos oss.
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Når nå høstmørket senker seg og gradestokken kryper nedover, blir vedovnen igjen en viktig varmekilde i mange norske hjem. Men visste du at treslag, fuktighet og lagring har stor betydning for hvor mye varme du faktisk får ut av veden?