NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.
Sammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har vi forpliktet oss til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene våre. Jordbruket er en av de største kildene til næringsstoff til vann. Det gjennomføres mange vannmiljøtiltak i jordbruket. Vi kan si at «vannkvalitet starter på jordet», og det viktigste for både jordbruket og vannkvaliteten er å beholde den næringsrike matjorda på jordet. Til tross for tiltak på jordet og i kantsona, vil i noen tilfeller jord og næringsstoffer nå bekker, og da er fangdammer et godt tiltak for å hindre videre transport til nærmeste større bekk, elv, innsjø eller kystområde. I dette faktaarket gir vi informasjon om fangdammers funksjon, effekt, oppbygging og vedlikeholdsbehov.
Sammendrag
Et feltforsøk med 10 bringebærsorter ble etablert ved NIBIO Apelsvoll våren 2019, og planteutvikling og avling ble registrert i 2021, 2022 og 2024. Det ble også gjort vurderinger av smakskvalitet og fasthet hos bæra. Her presenteres resultatene med et spesielt fokus på sortsegenskaper for økologisk dyrking.
Forfattere
Trygve S. Aamlid René Ciuk Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Ove Hetland Ellen Johanne Svalheim Elise Krey PedersenSammendrag
Rød jonsokblom (Silene dioica) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden rød jonsokblom tåler næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og vil fra 2025 også komme med i robustfrøblandinga for Midt-Norge.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Ellen Johanne Svalheim Ove Hetland Elise Krey PedersenSammendrag
Engsmelle (Silene vulgaris) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden engsmelle er rask i utvikling, tåler rimelig næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den også med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og i Innlandet.
Sammendrag
Gårdene med størst og mest ensrettet produksjon ble mest påvirket av pandemien. Mindre gårder med mer variert produksjon opplevde å ha «flere bein å stå på» og kjente mindre på de negative effektene.
Sammendrag
Bærproduksjon med dyrking av produksjonsklare planter i et vekstsubstrat på opphøyde stativer i høye plasttunneler har gitt nye muligheter for bærproduksjonen i den nordlige landsdelen. Produksjonsformen krever en rekke innsatsfaktorer og setter krav til høye avlinger av god kvalitet, for å sikre lønnsomhet.
Sammendrag
Organisk materiale i jord er den primære næringskilden til alt jordliv. Høyt innhold av organisk materiale gir høy mikrobiell aktivitet som bidrar til god jordhelse. Dette kan ha hemmende effekt på plantesjukdommer som forårsakes av smitte via jord. Innhold av organisk materiale i jord og mikrobiell aktivitet påvirkes av dyrkingssystem, jordtype, lokalitet og klima.
Sammendrag
I juli 2024 vart soppen Cryptocline taxicola funnen på europeisk barlind (Taxus baccata) i eit viltveksande bestand i Mærrapanna naturreservat som ligg ved Oslofjorden i Fredrikstad kommune. Angrep av soppen fører til at enkelte nåler eller heile skot visnar. Det er over 20 år sidan soppen vart påvist for fyrste gong i Noreg, men då på barlind i grøntanlegg. Dette er fyrste registrering på viltveksande barlind i Noreg.
Sammendrag
Erfaringer fra gårdsforsøk og forsøksfelt i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av direktesåingssystem på jordhelsa. Forsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn. Gårdsforsøket på Østlandet med direktesåing og bruk av fangvekster viste en firedobling av aggregatstabiliteten og antall meitemark – som er viktige parameter for jordstruktur og andre jordfunksjoner.