NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Somrane 2024 og 2025 kartla NIBIO 190 km2 utmarksareal i Hol kommune. Eit område på 70 km2 kring Prestholtskarvet utgjer ein del av det kartlagte arealet. Resultata frå kartlegginga viser at området har eit stort beitepotensial, og den vestlege delen merker seg ut med høgt innslag av rik beitevegetasjon.
Sammendrag
Somrane 2024 og 2025 kartla NIBIO vegetasjon i eit område på 38 km2 i Hol kommune. Resultata syner at området har eit stort unytta beitepotensial.
Sammendrag
Effektane av klimaendringane, som temperaturstigning, vil forsterke andre pågåande prosessar, som gjengroing i semi-naturlege naturtypar. Dette trugar fleire raudlista karplanter som har dette som leveområde.
Sammendrag
På Kvist i Høyanger i Sogn lever det en liten og helt spesiell geiteflokk. Geitene skiller seg genetisk fra både dagens norske melkegeit og kjente norske kystgeitstammer. Ny genetisk forsking gir oss solid faglig grunnlag for å ta vare på denne unike delen av norsk husdyrarv.
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Forfattere
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerSammendrag
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Spireregulering i potet: Tiltak, midler og viktige vurderinger
Sammendrag
Eanadoalloárbevierru lea guhká leamašan sámi guovlluin, ja dál dat lea dehálaš sámegiela, sámi kultuvrra ja eallinnávccalaš báikegottiid bisuheamis. Dán leat unnán dutkan. Mii jearrat: Maid Davvi-Norgga eanadoalu ja báikegottiid dutkan sámi vuolggasajis sáhttá mielddisbuktit?
Sammendrag
Løk trenger god tilgang på vann gjennom nesten hele vekstperioden. Vanntilgangen ved dyrking av løk er spesielt viktig i første halvdel av vekstperioden. Følsomheten er størst i perioden når løken har 3–7 blad. For lite vann i denne perioden kan gi stort avlingstap og mindre løkstørrelse. Det er også viktig med god vanntilgang etter at løkdanningen er i gang for å sikre god løkstørrelse og avling. En grønnsakprodusent med begrenset vanningskapasitet bør gi høy prioritet til vanning av løk på forsommeren.