Hopp til hovedinnholdet

NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

I denne artikkelen presenteres resultater fra forsøk gjennomført i 2023 og 2024 med dyrking av løk fra planteløk. Det ble testet totalt 13 ulike sorter av ulike typer løk (gul, hvit, rosa, søt og salat). Målet med forsøkene var å finne ut om det er potensiale for kommersiell dyrking av planteløk under norske klimaforhold. I tillegg ble det sett på lagringskvalitet og ulike innholdsstoffer i løken.

Sammendrag

Norge utarbeider og sender hvert år inn et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Utslipp fra torvproduksjon er en del av dette. I 2015, 2021 og 2023 har det vært gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge omfanget av torvuttak i Norge. Disse tallene blir brukt i det nasjonale klimagassregnskapet. Basert på spørreundersøkelsene var det i perioden 2015–2023 et årlig uttak på gjennomsnittlig 297 000 m3. Dette gir et utslipp på 77 068 tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Sammendrag

Sommeren 2024 kartla NIBIO et område fra de nedre delene av Lordalen og øst til Bøsetre i Lesja. Arbeidet er en fortsettelse av tidligere kartlegginger gjennomført i perioden 2018–2021. Det kartlagte arealet utgjør nå ca. 430 km². Dette tilsvarer ca. 20 % av landarealet i Lesja kommune.

Til dokument

Sammendrag

Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.

Sammendrag

Kvaliteten på beitene i utmarka i Bykle er omtrent som gjennomsnittet for Agder. Dette er under landsgjennomsnittet, men utmarka er ingen begrensende ressurs for landbruket i regionen. Utnyttelsen er lav og det er store, ledige beiteressurser.

Sammendrag

Grovfôrvekstane våre er nokre hardhausar, eit naudsynt karaktertrekk i våre vêrutsette område. Med meir uføreseielege sesongar, treng me stadig sortsutvikling og feltforsøk for å finna sortane og artane som også framover kan stå støtt ute på bøen i endå meir vêr og samstundes oppretthalda og auka fôrkvaliteten og avlinga.

Til dokument

Sammendrag

Bestandsskogbruket ga grunnlaget for store mengder elg. Hogstflater ble elgens spiskammers. Men er nirvana i ferd med å bli nemesis? Hogstflatene er i endring, og det ser ut til å gå i disfavør av elgen. Dette kan skogbruket bidra til å motvirke.

Sammendrag

Effektivisering og intensivering av jordbruket har vært nødvendig for å nå målet om økt matproduksjon, fø en voksende befolkning og avverge sult, men fikk samtidig negative effekter for naturmangfoldet. Mange av artene som i dag finnes på rødlista er imidlertid fortsatt til stede i landskapet. Det innebærer et potensial for en positiv utvikling for disse artene, om forholdene legges til rette for det.