Biografi

  1. Dr.scient. i plante molekylærbiologi, NMBU 2002.
  2.  
  3. Forskningsinteresser: interaksjoner mellom trær og sopp-patogener, trærnes forsvarsresponser mot sopp-patogener, og bioprospektering.
  4.  
  5. Har tidligere arbeidet med å beskrive hvilke typer vev, celler, og molekylære og genetiske mekanismerer som er involvert i grantrærs respons på stress (forårsaket av aluminum, tørke, insekt- og soppangrep), har også bidratt til studier av sammenheng mellom daglengde og grantrærs knoppskyting. De siste årene har jeg arbeidet med skuddavdøding i asketrær, og vært leder for et prosjekt (Biotransformering) som undersøker om stoffer produsert i soppangrepet gran og andre organismer kan untyttes i medisinsk sammenheng.
  6.  
  7. Jeg har kompetanse innen alle typer mikroskopiteknikker (som lys- og elektronmikroskopi, konfokalmikroskopi, lasermikrodisseksjon og imaging), i tillegg til qRT-PCR, sekvensering, for identifisering av patogener, og biotiske og abiotiske effekter på genekspresjon. Div samarbeid for bruk av biokjemiske metoder (Orbitrap, HPLC, GC-MS) og RAMAN.

Les mer

Sammendrag

Artikkelen tar for seg det økende problemet med rotråte i norsk granskog og spør om det er mulig å avle fram gran med bedre motstandskraft. Gjennom forskningsprosjektet Frisk Skog kombineres genetiske analyser, feltforsøk og data fra hogstmaskiner for å forstå variasjonen i råteresistens og utvikle mer presise verktøy for skogplanteforedling. Samtidig løftes praktiske råd for skogeiere, som bruk av Rotstop, skånsom drift og mer målrettet planting, som viktige tiltak for å redusere tap her og nå.

Sammendrag

Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.