Nina Elisabeth Nagy

Seniorforsker

(+47) 994 91 503
nina.elisabeth.nagy@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Biografi

  1. Dr.scient. i plante molekylærbiologi, NMBU 2002.
  2.  
  3. Forskningsinteresser: interaksjoner mellom trær og sopp-patogener, trærnes forsvarsresponser mot sopp-patogener, og bioprospektering.
  4.  
  5. Har tidligere arbeidet med å beskrive hvilke typer vev, celler, og molekylære og genetiske mekanismerer som er involvert i grantrærs respons på stress (forårsaket av aluminum, tørke, insekt- og soppangrep), har også bidratt til studier av sammenheng mellom daglengde og grantrærs knoppskyting. De siste årene har jeg arbeidet med skuddavdøding i asketrær, og vært leder for et prosjekt (Biotransformering) som undersøker om stoffer produsert i soppangrepet gran og andre organismer kan untyttes i medisinsk sammenheng.
  6.  
  7. Jeg har kompetanse innen alle typer mikroskopiteknikker (som lys- og elektronmikroskopi, konfokalmikroskopi, lasermikrodisseksjon og imaging), i tillegg til qRT-PCR, sekvensering, for identifisering av patogener, og biotiske og abiotiske effekter på genekspresjon. Div samarbeid for bruk av biokjemiske metoder (Orbitrap, HPLC, GC-MS) og RAMAN.

Les mer

Sammendrag

Key implications for ash regeneration Natural regeneration of ash is still extensive in Fjugstad. Transition into the tree layer is a critical bottleneck under high disease pressure. Local moisture, light environment, growth rate and infection pressure may influence seedling performance. Dense shrub-layer ash with apparently healthy individuals may be useful targets for monitoring and conservation-oriented management. Continued spatial monitoring can identify microsites and individual trees with potential for future ash persistence. Integrate GNSS-based spatial data with moisture and light variables and follow effects of windthrow and canopy opening on new ash regeneration.

Sammendrag

Artikkelen tar for seg det økende problemet med rotråte i norsk granskog og spør om det er mulig å avle fram gran med bedre motstandskraft. Gjennom forskningsprosjektet Frisk Skog kombineres genetiske analyser, feltforsøk og data fra hogstmaskiner for å forstå variasjonen i råteresistens og utvikle mer presise verktøy for skogplanteforedling. Samtidig løftes praktiske råd for skogeiere, som bruk av Rotstop, skånsom drift og mer målrettet planting, som viktige tiltak for å redusere tap her og nå.