Monica Skogen
Senioringeniør
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Kate Entwistle Marina Usoltseva Sabine Braitmaier Daniel Hunt Carlos Guerrero Monica Skogen Erik LysøeSammendrag
Thirty-seven turfgrass samples expressing dollar spot symptoms were collected in summer 2020 on golf courses in Sweden, Denmark, United Kingdom, Germany, Portugal, and Spain. The fungi were isolated at Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) Turfgrass Laboratory (Norway) and sent for molecular identification using sequencing of regions of ITS (internal transcribed regions of the ribosomal DNA) and calmodulin. Clarireedia homoeocarpa was identified in four turfgrass samples and Clarireedia jacksonii was identified in 11 turfgrass samples. From seven turfgrass samples, the isolated fungi were not Clarireedia spp., but Waitea circinata, Fusarium culmorum, and Fusarium oxysporum. This suggests dollar spot is not always accurately identified from foliar symptoms in the field.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Sammendrag
Pelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Can regenerative cultivation methods contribute to reduce the risk of fungal diseases in cereals?
Regenerative agriculture is referred to as a bridge between organic and conventional agriculture and has received increased attention in recent years. Regenerative agriculture focuses on soil health and cultivation measures that can stimulate soil life and plant growth. An improvement in soil health is visualized, among other things, in increased carbon storage in the soil, limited soil compaction and increased microbiological diversity. The methods used to improve soil health within cereal cultivation may include crop rotation, reduced tillage, intercropping, use of catch crops and surface composting where plant residues are mixed into the top-soil layer.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Kan regenerative dyrkingsmetoder bidra til å redusere risiko for soppsjukdommer i korn?
Regenerativt landbruk er omtalt som en bro mellom økologisk og konvensjonelt landbruk og har i de senere åra fått økt oppmerksomhet. Regenerativt landbruk har fokus på jordhelse og dyrkingstiltak som kan stimulere jordliv og plantevekst. En forbedring av jordhelsa gjenspeiles blant annet ved økt karbonlagring i jorda, begrenset jordpakking og økt mikrobiologisk mangfold. Metodene som benyttes for å oppå dette i korndyrkinga kan blant annet være vekstskifte, redusert jordarbeiding, samdyrking, bruk av underkultur og overflatekompostering der planter freses inn i øverste jordlag.