Jorunn Børve
Forsker
(+47) 958 78 057
jorunn.borve@nibio.no
Sted
Ullensvang
Besøksadresse
Ullensvangvegen 1005, 5781 Lofthus
Biografi
Mitt hovudarbeidsområde er sjukdomar relatert til fruktdyrking. Forskarkarrieren min starta med ei doktorgrad om rotne moreller. Etter det har eg hatt fokus både på rotne eple, plommer og moreller i tillegg til viktige sjukdomar på trea som frukttrekreft og bakteriekreft. Forskinga har vore anvendt og med fokus på problemstillingar som er viktige for heile verdikjeda i fruktnæringa. Delar av arbeidet vert difor gjort i nært samarbeid med pakkeri og planteskular.
Forfattere
Jorunn Børve Theresa Weigl Emily Follett Ingunn Øvsthus H. Larsen Torbjørn Haukås E. Indergård S.F. Remberg Dalphy Ondine Camira Harteveld Arne StensvandSammendrag
Evaluating the effect of different treatments after a simulated shelf life is common in postharvest industry experiments. As fungal fruit decay development is closely linked to preharvest factors, fruit quality, and postharvest treatments two other time points were added in recent experiments. When commercial packinghouses graded the different experimental units (from 1 to 4 bins) they made three different samples; 1) all the fruit manually discarded before size grading (mostly external symptoms of fungal fruit decay and physiological disorders), 2) a 100-fruit sample of the fruit not regarded as first class by the grading machine at size grading (fruit that could be used for industry purpose, processing fruit), and 3) packed fruit for shelf life testing. As expected, differences in pathogen presence were found varying with storage time, cultivar, season, treatments, etc., but overall, some important factors could be pointed at: up to 70% of the processing fruit had damages (caused by insects, weather or mechanical damage) that could be an entry point of fungal pathogens in storage. Apple scab was found on up to 60% of that fruit and up to 12% of the graded fruit in shelf-life tests, indicating a less effective fungicide strategy in some of the commercial orchards. The additional knowledge gained by having three sample types in the experiments is discussed.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Theresa Weigl Jorunn Børve Melissa Magerøy Hanne Larsen Carl Gunnar Fossdal Siv Fagertun RembergSammendrag
The physiological disorder soft scald may cause losses in apple fruit storage. This study aimed at understanding the interplay between fruit maturity at harvest and storage temperature on soft scald development in the susceptible cultivar ‘Red Aroma’. Fruit harvested late and subsequently stored at −0.5 °C developed the significantly highest soft scald incidence. Overall ethylene and CO2-production was reduced in late harvested fruit stored at −0.5 °C, while fruit from the early harvest showed a cold-induced ethylene increase under the same storage conditions, suggesting an active cold-acclimation response. Clustering of RNA sequencing data and overrepresentation analysis revealed that transcripts involved in cell wall modification, ripening-associated signaling, antioxidant defense system and secondary metabolism were upregulated in late harvested fruit at harvest as well as soft scald-affected fruit after storage. In contrast, early harvested fruit at harvest and disorder-free fruit after storage showed higher expression of transcripts associated with abiotic stress resistance, such as leucine-rich repeat receptor-like kinases, protein kinases with tetratricopeptide repeat domains, and auxin response factor, indicating a potential link between early maturity and enhanced cold tolerance in ‘Red Aroma’ apple fruit.
