Volkmar Timmermann
Forsker
(+47) 971 59 901
volkmar.timmermann@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H8
Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås
Forfattere
Chatchai Kosawang Isabella Børja Maria Herrero Nina Elisabeth Nagy Lene R. Nielsen Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari HietalaSammendrag
Introduction: The ascomycete Hymenoscyphus fraxineus, originating from Asia, is currently threatening common ash (Fraxinus excelsior) in Europe, massive ascospore production from the saprotrophic phase being a key determinant of its invasiveness. Methods: To consider whether fungal diversity and succession in decomposing leaf litter are affected by this invader, we used ITS-1 metabarcoding to profile changes in fungal community composition during overwintering. The subjected ash leaf petioles, collected from a diseased forest and a healthy ash stand hosting the harmless ash endophyte Hymenoscyphus albidus, were incubated in the forest floor of the diseased stand between October 2017 and June 2018 and harvested at 2–3-month intervals. Results: Total fungal DNA level showed a 3-fold increase during overwintering as estimated by FungiQuant qPCR. Petioles from the healthy site showed pronounced changes during overwintering; ascomycetes of the class Dothideomycetes were predominant after leaf shed, but the basidiomycete genus Mycena (class Agaricomycetes) became predominant by April, whereas H. albidus showed low prevalence. Petioles from the diseased site showed little change during overwintering; H. fraxineus was predominant, while Mycena spp. showed increased read proportion by June. Discussion: The low species richness and evenness in petioles from the diseased site in comparison to petioles from the healthy site were obviously related to tremendous infection pressure of H. fraxineus in diseased forests. Changes in leaf litter quality, owing to accumulation of host defense phenolics in the pathogen challenged leaves, and strong saprophytic competence of H. fraxineus are other factors that probably influence fungal succession. For additional comparison, we examined fungal community structure in petioles collected in the healthy stand in August 2013 and showing H. albidus ascomata. This species was similarly predominant in these petioles as H. fraxineus was in petioles from the diseased site, suggesting that both fungi have similar suppressive effects on fungal richness in petiole/rachis segments they have secured for completion of their life cycle. However, the ability of H. fraxineus to secure the entire leaf nerve system in diseased forests, in opposite to H. albidus, impacts the general diversity and successional trajectory of fungi in decomposing ash petioles.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Forfattere
Mladen Ognjenović Ivan Seletković Nenad Potočić Mia Marušić Melita Perčec Tadić Mathieu Jonard Pasi Rautio Volkmar Timmermann Lucija Lovreškov Damir UgarkovićSammendrag
European beech (Fagus sylvatica L.) forests provide multiple essential ecosystem goods and services. The projected climatic conditions for the current century will significantly affect the vitality of European beech. The expected impact of climate change on forest ecosystems will be potentially stronger in southeast Europe than on the rest of the continent. Therefore, our aim was to use the long-term monitoring data of crown vitality indicators in Croatia to identify long-term trends, and to investigate the influence of current and previous year climate conditions and available site factors using defoliation (DEF) and defoliation change (DDEF) as response variables. The results reveal an increasing trend of DEF during the study period from 1996 to 2017. In contrast, no significant trend in annual DDEF was observed. The applied linear mixed effects models indicate a very strong influence of previous year drought on DDEF, while climate conditions have a weak or insignificant effect on DEF. The results suggest that site factors explain 25 to 30% DEF variance, while similar values of conditional and marginal R2 show a uniform influence of drought on DDEF. These results suggest that DEF represents the accumulated impact of location-specific stressful environmental conditions on tree vitality, while DDEF reflects intense stress and represents the current or recent status of tree vitality that could be more appropriate for analysing the effect of climate conditions on forest trees.
Sammendrag
European ash (Fraxinus excelsior) and narrow-leafed ash (F. angustifolia) are keystone forest tree species with a broad ecological amplitude and significant economic importance. Besides global warming both species are currently under significant threat by an invasive fungal pathogen that has been spreading progressively throughout the continent for almost three decades. Ash dieback caused by the ascomycete Hymenoscyphus fraxineus is capable of damaging ash trees of all age classes and often ultimately leads to the death of a tree after years of progressively developing crown defoliation. While studies at national and regional level already suggested rapid decline of ash populations as a result of ash dieback, a comprehensive survey at European level with harmonized crown assessment data across countries could shed more light into the population decline from a pan-European perspective and could also pave the way for a new conservation strategy beyond national boarders. Here we present data from the ICP Forests Level I crown condition monitoring from 27 countries resulting in > 36,000 observations. We found a substantial increase in defoliation and mortality over time indicating that crown defoliation has almost doubled during the last three decades. Hotspots of mortality are currently situated in southern Scandinavia and north-eastern Europe. Overall survival probability after nearly 30 years of infection has already reached a critical value of 0.51, but with large differences among regions (0.20–0.86). Both a Cox proportional hazard model as well as an Aalen additive regression model strongly suggest that survival of ash is significantly lower in locations with excessive water regime and which experienced more extreme precipitation events during the last two decades. Our results underpin the necessity for fast governmental action and joint rescue efforts beyond national borders since overall mean defoliation will likely reach 50% as early as 2030 as suggested by time series forecasting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Wohlgemuth Pasi Rautio Bernd Ahrends Alexander Russ Lars Vesterdal Peter Waldner Volkmar Timmermann Nadine Eickenscheidt Alfred Fürst Martin Greve Peter Roskams Anne Thimonier Manuel Nicolas Anna Kowalska Morten Ingerslev Päivi Merilä Sue Benham Carmen Iacoban Günter Hoch Christine Alewell Martin JiskraSammendrag
Despite the importance of vegetation uptake of atmospheric gaseous elemental mercury (Hg(0)) within the global Hg cycle, little knowledge exists on the physiological, climatic, and geographic factors controlling stomatal uptake of atmospheric Hg(0) by tree foliage. We investigate controls on foliar stomatal Hg(0) uptake by combining Hg measurements of 3569 foliage samples across Europe with data on tree species' traits and environmental conditions. To account for foliar Hg accumulation over time, we normalized foliar Hg concentration over the foliar life period from the simulated start of the growing season to sample harvest. The most relevant parameter impacting daily foliar stomatal Hg uptake was tree functional group (deciduous versus coniferous trees). On average, we measured 3.2 times higher daily foliar stomatal Hg uptake rates in deciduous leaves than in coniferous needles of the same age. Across tree species, for foliage of beech and fir, and at two out of three forest plots with more than 20 samples, we found a significant (p<0.001) increase in foliar Hg values with respective leaf nitrogen concentrations. We therefore suggest that foliar stomatal Hg uptake is controlled by tree functional traits with uptake rates increasing from low to high nutrient content representing low to high physiological activity. For pine and spruce needles, we detected a significant linear decrease in daily foliar stomatal Hg uptake with the proportion of time during which water vapor pressure deficit (VPD) exceeded the species-specific threshold values of 1.2 and 3 kPa, respectively. The proportion of time within the growing season during which surface soil water content (ERA5-Land) in the region of forest plots was low correlated negatively with foliar Hg uptake rates of beech and pine. These findings suggest that stomatal uptake of atmospheric Hg(0) is inhibited under high VPD conditions and/or low soil water content due to the regulation of stomatal conductance to reduce water loss under dry conditions. Other parameters associated with forest sampling sites (latitude and altitude), sampled trees (average age and diameter at breast height), or regional satellite-observation-based transpiration product (Global Land Evaporation Amsterdam Model: GLEAM) did not significantly correlate with daily foliar Hg uptake rates. We conclude that tree physiological activity and stomatal response to VPD and soil water content should be implemented in a stomatal Hg model to assess future Hg cycling under different anthropogenic emission scenarios and global warming.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mladen Ognjenovic Ivan Seletkovic Mia Marušic Mathieu Jonard Pasi Rautio Volkmar Timmermann Melita Percec Tadic Miran Lanšcak Damir Ugarkovic Nenad PotocicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Ahto Agan Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Volkmar Timmermann Rein Drenkhan Halvor SolheimSammendrag
The populations of European ash and its harmless fungal associate Hymenoscyphus albidus are in decline owing to ash dieback caused by the invasive Hymenoscyphus fraxineus, a fungus that in its native range in Asia is a harmless leaf endophyte of local ash species. To clarify the behavior of H. albidus and its spatial and temporal niche overlap with the invasive relative, we used light microscopy, fungal species-specific qPCR assays, and PacBio long-read amplicon sequencing of the ITS1-5.8S-ITS2 region to examine fungal growth and species composition in attached leaves of European ash. The plant material was collected from a healthy stand in central Norway, where ash saplings in late autumn showed leaflet vein necrosis like that commonly related to H. fraxineus. For reference, leaflet samples were analyzed from stands with epidemic level of ash dieback in southeastern Norway and Estonia. While H. albidus was predominant in the necrotic veins in the healthy stand, H. fraxineus was predominant in the diseased stands. Otherwise, endophytes with pathogenic potential in the genera Venturia (anamorph Fusicladium), Mycosphaerella (anamorph Ramularia), and Phoma, and basidiomycetous yeasts formed the core leaflet mycobiome both in the healthy and diseased stands. In necrotic leaf areas with high levels of either H. albidus or H. fraxineus DNA, one common feature was the high colonization of sclerenchyma and phloem, a region from which the ascomata of both species arise. Our data suggest that H. albidus can induce necrosis in ash leaves, but that owing to low infection pressure, this first takes place in tissues weakened by autumn senescence, 1–2 months later in the season than what is characteristic of H. fraxineus at an epidemic phase of ash dieback. The most striking difference between these fungi would appear to be the high fecundity of H. fraxineus. The adaptation to a host that is phylogenetically closely related to European ash, a tree species with high occurrence frequency in Europe, and the presence of environmental conditions favorable to H. fraxineus life cycle completion in most years may enable the build-up of high infection pressure and challenge of leaf defense prior to autumn senescence.
Sammendrag
In 2021, mean defoliation remained at approximately the same level as in 2020 with no change for broadleaves and only a very slight increase for conifers. Deciduous temperate oaks had the highest increase in mean defoliation (+1.4%), while common beech had the largest decrease (-1.7%). Based on the data of the past 20 years, trends show a considerable increase in defoliation of Austrian pine and evergreen oaks (7.1% and 6.7%, respectively). On the other hand, the increase in defoliation for deciduous temperate oaks (2.6%) and common beech (3.4%) has been relatively low and the trend for Scots pine and Norway spruce shows a moderate increase in defoliation of 4.3 and 3.8%, respectively. No trend was detected for deciduous (sub-) Mediterranean oaks. There was again a decrease in the number of observed damage symptoms compared to last year. As in previous years, the number of recorded damage symptoms per assessed tree was substantially higher for broadleaves than for conifers. Insects, abiotic causes, and fungi were the most common damage agent groups for all species, comprising altogether more than half of all damage records. Tree mortality increased again slightly in 2021, mainly due to abiotic factors.
Forfattere
Mladen Ognjenovic Ivan Seletkovic Nenad Potocic M. Perčec-Tadić R. Sokol Jurković M. Marušić K. Sever D. Ugarković Volkmar Timmermann Pasi Rautio Mathieu JonardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nenad Potocic Volkmar Timmermann Mladen Ognjenovic Anne-Katrin Prescher Kai Schwärzel Marco FerrettiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Fabiana Cristofolini Elena Vanguelova Johan Neirynck Gerrit Genouw Bruno de Vos Peter Waldner Anne Thimonier Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Annika Saarto Jukka Reiniharju Peter Roskams Geert Sioen Nathalie Cools Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Katrin Meusburger Silvio Schüler Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Kluska Łukasz Grewling Joanna Święta-Musznicka Małgorzata Latałowa Marcelina Zimny Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Miklós Manninger Donat Magyar Hugues Titeux Gunilla Pihl-Karlsson Marco FerrettiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The ascomycete Hymenoscyphus fraxineus has spread across most of the host range of European ash with a high level of mortality, causing important economic, cultural and environmental effects. We present a novel method combining a Monte-Carlo approach with a generalised additive model that confirms the importance of meteorology to the magnitude and timing of H. fraxineus spore emissions. The variability in model selection and the relative degree to which our models are over- or under-fitting the data has been quantified. We find that both the daily magnitude and timing of spore emissions are affected by meteorology during and prior to the spore emission diurnal peak. We found the daily emission magnitude has the strongest associations to weekly average net radiation and leaf moisture before the emission, soil temperature during the day before emission and net radiation during the spore emission. The timing of the daily peak in spore emissions has the strongest associations to net radiation both during spore emission and in the day preceding the emission. The seasonal peak in spore emissions has a near-exponential increase/decrease, and the mean daily emission peak is approximately Gaussian.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The scope of this study was to provide an update on fluoride (F) emission effects on vegetation around three aluminium smelters. We visited Årdal and Sunndal smelters in 2019-2020 and Mosjøen in 2020, assessed and documented the visual symptoms of F-damage on vegetation and related these to detected values of F in plant tissue. Three plant species showed qualities as useful indicators: Rowan, pine and St. John’s wort. Because male-fern accumulated extreme F-values and showed clear grazing damage, the monitoring of this species may be warranted because of the potential health hazard for the grazing animals. In Årdal and Sunndal, during 2019 and 2020, we detected the highest F-values in male-fern, ranging from 94 to 925 mg F/kg. In rowan, the highest F-concentration was detected in trees growing within the Årdal smelter (1161 mg F/kg) but on all other locations the F-concentrations in rowan ranged from 4 to 327 mg F/kg. In pine, the F-concentrations ranged from 6-351 mg F/kg for all needle ages, but older needles always accumulated more F than younger ones. In St. John’s wort the accumulated F-values ranged from 10-84 mg F/kg. At all smelters there was a gradient of decreasing F-concentration in vegetation with increasing distance from the smelter. F-emissions in Årdal (12 and 11 kg F/hour in 2019 and 2020, respectively) and in Sunndal during 2019 (12 kg F/hour) were only slightly higher than the recommended limits (10 kg F/hour) for damage on vegetation, while in Mosjøen the F-emissions were 7 kg F/hour in 2020. The presence of F-damage on vegetation was consistent with the reported emission-levels. On basis of this evaluation, reductions in emissions are still advisable in Årdal and Sunndal, while the situation is acceptable in Mosjøen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øyvind Aaberg Garmo Vegar Bakkestuen Sverre Solberg Volkmar Timmermann David Simpson Ane Victoria Vollsnes Per Arild Aarrestad Sissel Brit RanneklevSammendrag
Norge har et eksisterende overvåkingsnettverk for å måle effekter av luftforurensninger som forsuring, overgjødsling og ozoneksponering i økosystemer. Ved eventuell implementering av nytt NEC‐direktiv «takdirektiv» (2016/2284/EU) må Norge rapportere inn overvåkingsnettverk og resultater fra overvåking av effekter av luftforurensninger i økosystemer. I denne rapporten er dagens overvåkingsnettverk vurdert med hensyn til de krav som stilles i nytt NEC‐direktiv. Resultater viste at for innsjøer og elver er dagens overvåkingsnettverk relatert til forsuring tilfredsstillende. For overgjødsling av skog, skogsjord og terrestrisk natur er det behov for oppgraderinger av overvåkingsnettverket. I forhold til ozonskader i vegetasjon er det behov for oppgraderinger av dagens overvåkingsnettverk. Det vil påløpe kostnader for opprettelse av nye overvåkingsstasjoner og oppgraderinger av dagens overvåkingsnettverk. Estimerte kostnader for å dekke mangler i eksisterende overvåkingsnettverk er angitt i rapporten.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Blas Mola-Yudego Volkmar Timmermann Mari Mette Tollefsrud Ari Hietala Jonas OlivaSammendrag
Determining the impacts of invasive pathogens on tree mortality and growth is a difficult task, in particular in the case of species occurring naturally at low frequencies in mixed stands. In this study, we quantify such effects by comparing national forest inventory data collected before and after pathogen invasion. In Norway, Fraxinus excelsior is a minor species representing less than 1% of the trees in the forests and being attacked by the invasive pathogen Hymenoscyphus fraxineus since 2006. By studying deviations between inventories, we estimated a 74% higher-than-expected average ash mortality and a 13% slower-than-expected growth of the surviving ash trees, indicating a lack of compensation by the remaining ash. We could confidently assign mortality and growth losses to ash dieback as no mortality or growth shifts were observed for co-occurring tree species in the same plots. The mortality comparisons also show regional patterns with higher mortality in areas with the longest disease history in Norway. Considering that ash is currently mostly growing in mixed forests and that no signs of compensation were observed by the surviving ash trees, a significant habitat loss and niche replacement could be anticipated in the mid-term.
Forfattere
Ahto Agan Rein Drenkhan Kalev Adamson Leho Tedersoo Halvor Solheim Isabella Børja Iryna Matsiakh Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Ari HietalaSammendrag
European ash (Fraxinus excelsior) is threatened by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus originating from Asia. Ash leaf tissues serve as a route for shoot infection but also as a sporulation substrate for this pathogen. Knowledge of the leaf niche partitioning by indigenous fungi and H. fraxineus is needed to understand the fungal community receptiveness to the invasion. We subjected DNA extracted from unwashed and washed leaflets of healthy and diseased European ash to PacBio sequencing of the fungal ITS1-5.8S-ITS2 rDNA region. Leaflets from co-inhabiting rowan trees (Sorbus aucuparia) served as a reference. The overlap in leaflet mycobiomes between ash and rowan was remarkably high, but unlike in rowan, in ash leaflets the sequence read proportion, and the qPCR-based DNA amount estimates of H. fraxineus increased vigorously towards autumn, concomitant with a significant decline in overall fungal richness. The niche of ash and rowan leaves was dominated by epiphytic propagules (Vishniacozyma yeasts, the dimorphic fungus Aureobasidion pullulans and the dematiaceous hyphomycete Cladosporium ramotenellum and H. fraxineus), and endophytic thalli of biotrophs (Phyllactinia and Taphrina species), the indigenous necrotroph Venturia fraxini and H. fraxineus. Mycobiome comparison between healthy and symptomatic European ash leaflets revealed no significant differences in relative abundance of H. fraxineus, but A. pullulans was more prevalent in symptomatic trees. The impacts of host specificity, spatiotemporal niche partitioning, species carbon utilization profiles and life cycle traits are discussed to understand the ecological success of H. fraxineus in Europe. Further, the inherent limitations of different experimental approaches in the profiling of foliicolous fungi are addressed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Forfattere
Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Bruno De Vos Elena Vanguelova Fabiana Cristofolini Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Annika Saarto Peter Waldner Marijke Hendrickx Gerrit Genouw Peter Roskams Nathalie Cools Johan Neirynck Anita Nussbaumer Mathias Neumann Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Karin Hansen Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Anne Thimonier Katrin Meusburger Silvio Schüler Anna KowalskaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Bruno De Vos Elena Vanguelova Fabiana Cristofolini Gerrit Genouw Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Annika Saarto Jukka Reiniharju Peter Waldner Marijke Hendrickx Peter Roskams Nathalie Cools Johan Neirynck Arthur De Haeck Yvan De Bodt Geert Sioen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Karin Hansen Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Anne Thimonier Katrin Meusburger Silvio Schüler Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Borycka Łukasz Grewling Joanna Święta-Musznicka Małgorzata Latałowa Marcelina Zimny Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Iben Margrete Thomsen Miklós Manninger Donat Magyar Gergely Mányoki Hugues TiteuxSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Isabella Børja Hugh B. Cross Nina Elisabeth Nagy Jørn Henrik Sønstebø Volkmar Timmermann Adam Vivian-Smith Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Isabella Børja Hugh Cross Nina Elisabeth Nagy Halvor Solheim Volkmar Timmermann Adam Vivian-SmithSammendrag
European ash (Fraxinus excelsior), a keystone species with wide distribution and habitat range in Europe, is threatened at a continental scale by an invasive alien ascomycete, Hymenoscyphus fraxineus. In its native range of Asia, this fungus is a leaf endophyte with weak parasitic capacity and robust saprobic competence in local ash species that are closely related to European ash. In European ash, H. fraxineus has a similar functional role as in Asia, but the fungus also aggressively kills shoots, resulting in crown dieback and tree death. H. fraxineus is a typical invasive species, as its spread relies on high propagule pressure. While crown dieback of European ash is the most obvious symptom of ash dieback, the annual colonization of ash leaves is a crucial key dependency for the invasiveness of H. fraxineus, since its fruiting bodies are formed on overwintered leaf vein tissues in soil debris. Leaves of European ash host a wide range of indigenous epiphytes, endophytes, facultative parasites and biotrophic fungi, including Hymenoscyphus albidus, a relative of H. fraxineus that competes for the same sporulation niche as the invader. At face value, leaves of European ash are colonized by a large and diverse indigenous mycobiome. In order to understand why this invader became successful in Europe, we discuss and summarize the current knowledge of diversity, seasonal dynamics and traits of H. fraxineus and indigenous fungi associated with leaves of European ash.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Nussbaumer Peter Waldner Vladislav Apuhtin Fatih Aytar Sue Benham Filippo Bussotti Johannes Eichhorn Nadine Eickenscheidt Petr Fabianek Lutz Falkenried Stefan Leca Martti Lindgren María José Manzano Serrano Stefan Neagu Seppo Nevalainen Jozef Pajtik Nenad Potočić Pasi Rautio Geert Sioen Vidas Stakėnas Celal Tasdemir Iben Margrete Thomsen Volkmar Timmermann Liisa Ukonmaanaho Arne Verstraeten Sören Wulff Arthur GesslerSammendrag
Mast seeding, the synchronised occurrence of large amounts of fruits and seeds at irregular intervals, is a reproductive strategy in many wind-pollinated species. Although a series of studies have investigated mast year (MY) patterns in European forest tree species at the regional scale, there are few recent evaluations at a European scale on the impact of weather variables (weather cues) and resource dynamics on mast behaviour. Thus the main objective of this study is to investigate the impact of specific weather conditions, as environmental drivers for MYs, on resources in Fagus sylvatica L., Quercus petraea (Matt.)Liebl., Quercus robur L., Picea abies (L.) Karst. and Pinus sylvestris L. at a European level and to explore the robustness of the relationships in smaller regions within Europe. Data on seed production originating from the International Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests (ICP Forests) were analysed. Three beta regression models were applied to investigate the impact of seasonal weather variables on MY occurrence, as well as the influence of fruiting intensity levels in the years prior to MYs. Resource dynamics are analysed at three different spatial scales (continent, countries and ecoregions). At a European scale, important weather cues for beech MYs were a cold and wet summer two years before a MY, a dry and warm summer one year before a MY and a warm spring in the MY. For spruce, a cold and dry summer two years prior to a MY and a warm and dry summer in the year before the MY showed the strongest associations with the MY. For oak, high spring temperature in the MY was the most important weather cue. For beech and spruce, and to some extent also for oak species, the best fitting models at European scale were well reflected by those found at smaller scales. For pine, best fitting models were highly diverse concerning weather cues. Fruiting levels were high in all species two years before the MY and also high one year before the MY in the oak species and in pine. In beech, fruiting levels one year before the MY were not important and in spruce, they were inconsistent depending on the region. As a consequence, evidence of resource depletion could only be seen in some regions for spruce.
Forfattere
Nenad Potocic Ivan Seletkovic Mladen Ognjenovic Tamara Jakovljevic Melita Percec Tadic Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dieback of European ash, caused by the ascomycete Hymenoscyphus fraxineus originating from Asia, has rapidly spread across Europe, and is threatening this keystone tree at a continental scale. High propagule pressure is characteristic to invasive species. Consistently, the enormous production of windborne ascospores by H. fraxineus in an ash forest with epidemic level of disease obviously facilitates its invasiveness and long distance spread. To understand the rate of build-up of propagule pressure by this pathogen following its local introduction, during 2011–2017 we monitored its sporulation at a newly infested ash stand in south-western Norway characterized with mild winters and cool summers. We also monitored the propagule pressure by Hymenoscyphus albidus, a non-pathogenic native species that competes for the same sporulation niche with H. fraxineus. During the monitoring period, crown condition of ash trees had impaired, and 20% of the dominant trees were severely damaged in 2017. H. fraxineus showed an exponential increase in spore production between 2012 and 2015, followed by drastic decline in 2016 and 2017. During 2011–2013, the two Hymenoscyphus species showed similar sporulation level, but thereafter spores of H. albidus were no longer detected. The data suggest that following local introduction, the population of H. fraxineus reaches rapidly an exponential growth stage if the local weather conditions are favorable for ascomata maturation across years. In the North Atlantic climate, summer temperatures critically influence the pathogen infection pressure, warm summers allowing the population to grow according to its biotic potential, whereas cold summers can cause a drastic decline in propagule pressure.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Bruno de Vos Elena Vanguelova Fabiana Cristofolini Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Peter Waldner Marijke Hendrickx Gerrit Genouw Peter Roskams Nathalie Cools J Neirynck Anita Nussbaumer Mathias Neumann Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Karin Hansen Hans-Peter Diettrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Anne Thimonier Katrin Meusburger Silvio Schueler Anna KowalskaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Volkmar Timmermann Ari Hietala Mari Mette Tollefsrud Nina Elisabeth Nagy Adam Vivian-Smith Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Tor Myking Halvor SolheimSammendrag
In Norway the common ash (Fraxinus excelsior L.) has its northernmost distribution in Europe. It grows along the coastal range as small fragmented populations. The first occurrence of ash dieback caused by Hymenoscyphus fraxineus in Norway was reported in 2008. At that time, the disease had already spread through large areas of southern and south-eastern parts of Norway. Since then the disease continued spreading with a speed of about 50- 60 km per year along the western coastal range. To monitor the disease development over time, we established eight permanent monitoring plots in south-eastern and western Norway in 2009 and 2012, respectively. In all plots tree mortality was high, especially among the youngest trees in south-eastern Norway. The extent of crown damage has continually increased in all diameter classes for both regions. In 2009, 76.8 % of all trees on the five monitoring plots in south-eastern Norway were considered to be healthy or slightly damaged, and only 8.9 % to be severely damaged. In 2015, 51.7 % were dead, 13.5 % severely damaged and only 25.7 % remained healthy or slightly damaged. To assess the infection pressure and spore dispersal patterns of the pathogen, we used a Burkard volumetric spore sampler placed in an infested ash stand in southern Norway. We examined the airborne ascospores of H. fraxineus and H. albidus captured on the sampling tape microscopically and with real-time PCR assays specific to these fungi. We detected very few ascospores of H. albidus, whereas ascospores of H. fraxineus dominated throughout entire sampling periods of 2009, 2010 and 2011. Spore discharge occurred mainly between the hours of 5 and 8 a.m., though the distinctive sporulation had yearly variation between 5-7 a.m. We observed the same diurnal pattern throughout the entire sampling period, with a seasonal peak in spore liberation between mid-July and midAugust, after which the number of ascospores decreased substantially. Similar diurnal patterns were observed throughout the sampling period except that after mid-August the number of trapped ascospores substantially decreased. To compare the genetic pattern of common ash in the northern and central ranges of Europe we analyzed the Norwegian samples together with available samples from central Europe by using chloroplast and nuclear microsatellite markers. We found that the northern range of common ash was colonized via a single migration route that originated in eastern or south-eastern Europe with little influence originating from other southern or western European refugia. In the northern range margins, genetic diversity decreased and population differentiation increased, coherent with a post-glacial colonization history characterized by founder events and population fluctuations. Based on our findings we discuss the future management and conservational implications.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke forårsakes av en liten sopp, Hymenoscyphus fraxineus, på norsk kalt askeskuddbeger. Sjukdommen har i løpet av kort tid spredd seg over store deler av Europas askeskoger. Soppen er en fremmed art som trolig stammer fra Asia hvor den er assosiert med asketrær som er nær beslektet med europeisk ask. Det er særlig unge trær som er utsatt, men også eldre trær kan drepes over tid. Mye er uklart angående hvordan soppen infiserer, men sporene spres med vind til bladene på asketrær. Dersom soppen klarer å vokse forbi bladfestet før bladfall vil den i løpet av vinteren angripe greinene. Typiske symptomer er sår i barken og døde skudd.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ash dieback, caused by the ascomycete Hymenoscyphus fraxineus, has been spreading throughout Europe since the early 1990s, threatening European ash at a continental scale. Little is known about the development of the disease in individual forest trees and in different age classes. In this study we monitored ash dieback on trees of different diameter classes in five permanent plots in ash stands in south-eastern Norway from 2009 to 2016, and from 2012 to 2016 in three plots in western Norway with a shorter disease history. Our results showed that more than 80% of the youngest and more than 40% of the intermediate future crop trees in the plots in south-eastern Norway were dead by 2016, while the disease development in large, dominant trees was slower. Although less damage has been observed in the plots in western Norway, the trend for the juvenile trees is the same as in south-eastern Norway with rapidly increasing damage and mortality. Most dead trees in south-eastern Norway were found at sites with high soil moisture and showed symptoms of root-rot caused by Armillaria species. Infected trees, both young and old ones, are weakened by the disease and appear to be more susceptible to other, secondary pathogens, especially under unfavourable site conditions.
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Sammendrag
Den årlige skogovervåkingen viser at granas kronetilstand har bedret seg betraktelig på Vestlandet og i Midt-Norge etter de omfattende frosttørkeskadene der i 2013 og 2014. Furu hadde generelt lite skader. Det var mer skader på bjørk i 2016 enn i 2015, og både måler- og bjørkerustangrep økte i frekvens, men også abiotiske faktorer hadde stor betydning for bjørkas helsetilstand. Skadeomfanget var størst i Nord-Norge, der særlig gjentatte målerangrep over mange år utgjør et problem for bjørkeskogen. Askeskuddsjuke har i løpet av drøyt 10 år spredt seg gradvis gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge. Overvåkingen viser at skadeutviklingen skjer fort, og særlig de yngste trærne har høy mortalitet. I Nord-Trøndelag og Oppland ble det registrert en økning i fangstverdiene av granbarkbiller i 2017, mens de øvrige fylkene opplevde en liten til moderat nedgang, mye på grunn av en kjølig og nedbørrik sommer.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Christer Magnusson Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Karl Thunes Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Hugh Cross Halvor Solheim Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Adam Vivian-Smith Jørn Henrik SønstebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Nina Elisabeth Nagy Volkmar Timmermann Halvor Solheim Isabella Børja Håvard Kauserud Tor Carlsen Barbara Rzepka Katarzyna Wasak Adam Vivian-Smith Ari HietalaSammendrag
High biodiversity is regarded as a barrier against biological invasions. We hypothesized that the invasion success of the pathogenic ascomycete Hymenoscyphus fraxineus threatening common ash in Europe relates to differences in dispersal and colonization success between the invader and the diverse native competitors. Ash leaf mycobiome was monitored by high-throughput sequencing of the fungal internal transcribed spacer region (ITS) and quantitative PCR profiling of H. fraxineus DNA. Initiation of ascospore production by H. fraxineus after overwintering was followed by pathogen accumulation in asymptomatic leaves. The induction of necrotic leaf lesions coincided with escalation of H. fraxineus DNA levels and changes in proportion of biotrophs, followed by an increase of ubiquitous endophytes with pathogenic potential. H. fraxineus uses high propagule pressure to establish in leaves as quiescent thalli that switch to pathogenic mode once these thalli reach a certain threshold – the massive feedback from the saprophytic phase enables this fungus to challenge host defenses and the resident competitors in mid-season when their density in host tissues is still low. Despite the general correspondence between the ITS-1 and ITS-2 datasets, marker biases were observed, which suggests that multiple barcodes provide better overall representation of mycobiomes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Monitoring of ash dieback on permanent plots in Norway
Volkmar Timmermann, Halvor Solheim
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Nussbaumer Peter Waldner Sophia Etzold Arthur Gessler Sue Benham Iben Margrete Thomsen Bruno Bilde Jørgensen Volkmar Timmermann Arne Verstraeten Geert Sioen Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Mitja Skudnik Vladislav Apuhtin Sabine Braun Alexandra WauerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Eichhorn Peter Roskams Nenad Potocic Volkmar Timmermann Marco Ferretti Volker Mues Andras Szepesi Dave Durrant Ivan Seletkovic Hans‐Werner Schroeck Seppo Nevalainen Filippo Bussotti Paloma Garcia Sören WulffSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Livsløpsanalyser (LCA) er analyser der man tar hele produktets livsløp med i vurderingen. Metodikken ble opprinnelig utviklet for å vurdere ulike embalasjeprodukter, men er nå videreutviklet for å kunne brukes i svært mange ulike sammenhenger. I dag brukes livsløpsanalyser for eksempel i beregninger knyttet til utslipp av klimagasser og danner grunnlag for mer omfattende vurderinger av produkters eller prosessers totale miljøbelastning.
Forfattere
Ari Hietala Isabella Børja Hugh Cross Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Halvor Solheim Jørn Henrik Sønstebø adam vivian smithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Isabella Børja Hugh Cross Nina Elisabeth Nagy Halvor Solheim Jørn Henrik Sønstebø Volkmar Timmermann Adam Vivian-SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marco Ferretti Karin Hansen Vicent Calatayud Marta Camino-Serrano Nathalie Cools Bruno de Vos Tiina M. Nieminen Nenad Potocic Pasi Rautio Marcus Schaub Volkmar Timmermann Liisa Ukonmaanaho Peter WaldnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Hugh Cross Isabella Børja Nina Elisabeth Nagy Volkmar Timmermann Halvor Solheim Jørn Henrik Sønstebø Adam Vivian-SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marco Ferretti Tanja GM Sanders Alexa Michel Vicent Calatayud Nathalie Cools Elena Gottardini Matthias Haeni Karin Hansen Nenad Potocic Marcus Schaub Volkmar Timmermann Serina Trotzer Elena VanguelovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Walter Seidling Serina Trotzer Tanja GM Sanders Volkmar Timmermann Nenad Potocic Alexa MichelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Isabella Børja Hugh Cross Ari Hietala Tor Myking Nina Elisabeth Nagy Jørn Henrik Sønstebø Volkmar Timmermann Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Experiences of ash dieback in Norway
Ari Hietala, Volkmar Timmermann, Isabella Børja, ...
Sammendrag
Ari M. Hietala, Volkmar Timmermann, Isabella Børja & Halvor Solheim Norwegian Forest and Landscape Institute. PO Box 115, 1431 Ås, Norway: ari.hietala@skogoglandskap.no Owing to the Gulf Stream, the northernmost European populations of several tree species are found in Norway. Common ash (Fraxinus excelsior), the only native ash species in Norway, is present in the lowlands in the southeastern part with continental climate and in southern and southwestern coastal regions with North Atlantic climate up to Central Norway. The current standing volume of ash in Norway is ca 3 mill m3 (broadleaved trees in total 220 mill m3). The first documentation of Ash Dieback (ADB) is from 2008 from a nursery in the southeastern part of the country. A survey later that year showed that dieback symptoms were present over a distance of nearly 400 km in the southeastern region. In addition to nurseries and forests, ADB symptoms were observed on roadside, alley, garden and park trees. Based on the presence of old ADB-like stem lesions detected in 2008, the pathogen must have arrived to Norway no later than 2006. In 2008, the Norwegian Food Safety Authority laid down regulations with the aim of preventing further spread of ADB. These regulations divide the country into quarantine, observation and infection-free zones, and prohibit the export of ash seedlings, seed and wood from the quarantine zone. Despite of these regulations, the disease spread rapidly along the western coast in the period between 2009 and 2013, and currently only the ash stands in Central Norway are free of the disease. The rapid spread of the disease in Norway is obviously due to airborne dispersal of pathogen ascospores. In our experimental stand in SE Norway the number of pathogen fruit bodies can be as high as 10,000 per m2 in the peak season, mid-July to mid-August. During the early morning hours the amount of pathogen ascospores at a diseased stand can exceed 100,000 ascospores per m3 air. The first symptoms of the disease, necrotic lesions on leaf blade and petiole, appear typically during the first two weeks of August in SE Norway. To observe long-term impacts of ADB, eight monitoring plots have been established in continental and North Atlantic climate zones. In SE Norway with the oldest disease history, above 60 % of the trees with a breast height diameter (BHD) below 12.5 cm have so far died or suffer from severe defoliation, 1/3 of the larger trees being affected to a similar degree. The proportions of healthy (no signs of defoliation) small and larger trees are 20% and 37%, respectively. In SW Norway with more recent disease history a similar trend is observed but the proportion of dead trees is still small. As a consequence of ADB, the Norwegian nurseries no longer grow ash seedlings. There are currently no practical control options for the disease in forestland. Several European countries have reported that even at heavily diseased ash stands there are often some ash trees that show little symptoms. This may be due to genetic variation between trees in disease resistance, a hypothesis that is currently being investigated in several European projects. Thus implementation of forest management practices that eliminate ash could have a negative effect as survival of the tree ultimately depends on selection of trees with increased disease resistance. Bibliography for Ari M. Hietala Ari M. Hietala is a Senior Forest Pathologist at the Norwegian Forest and Landscape Institute, which is a primarily government funded organisation providing scientific research and services to government, non-governmental and commercial organisations. He has worked with a range of fungal root and shoot diseases occurring on broadleaved trees and conifers indigenous to the Nordic countries. Ari and the rest of the group participate currently in several European consortia engaged in ash dieback research.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset O. Janne Kjønaas Tonje Ingeborg Økland Kjersti Holt Hanssen Wenche Aas Trine Aulstad Sogn Kjell Andreassen Susanne Eich-Greatorex Helja-Sisko Helmisaari Ari Hietala Erik Eid Hohle Staffan Jacobson Holger Lange Jørn Frode Nordbakken Karsten Raulund-Rasmussen Ingvald Røsberg Silje Skår Volkmar Timmermann Andreas TutturenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Knut Bjørkelo Arnt Kristian Gjertsen Johannes May Marek Pierzchala Volkmar Timmermann Halvor SolheimSammendrag
Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogens helsetilstand i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet har det vært en varierende utvikling i kronetetthet og misfarging av blader og nåler. Den pågående grantørken på Sør-Østlandet var observert allerede i 2004, og rammer særlig gran i hogstklasse 3–4. Askeskuddsjuke, som først ble oppdaget i Norge i 2008, er allerede spredd over store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Når det gjelder insektskader var 7 prosent av bjørketrærne skadet av målere, først og fremst fjellbjørkemåler og høstmåler.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthieu Jonard Alfred Fürst Arne Verstraeten Anne Thimonier Volkmar Timmermann Nenad Potocic Peter Waldner Sue Benham Karin Hansen Päivi Merilä Quentin Ponette Ana C. de la Cruz Peter Roskams Manuel Nikolas Luc Croisé Morten Ingerslev Giorgio Matteucci Bruno Decinti Marco Bascietto Pasi RautioSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset O. Janne Kjønaas Tonje Ingeborg Økland Kjersti Holt Hanssen Wenche Aas Trine Aulstad Sogn Kjell Andreassen Susanne Eich-Greatorex Helja-Sisko Helmisaari Ari Hietala Erik Eid Hohle Staffan Jacobson Holger Lange Jørn Frode Nordbakken Karsten Raulund-Rasmussen Ingvald Røsberg Silje Skår Volkmar Timmermann Andreas TutturenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer har vært sterkt i fokus den siste tiden, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor økende interesse for fornybare energikilder fra forskjellige hold. Økt høsting av biomasse til industri- og energiformål fører til økt energiforbruk og dermed økte CO2-utslipp. Ved hjelp av en livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment - LCA) kan man beregne klimagassutslipp fra skogbruket. Enkeltfaktorer som bidrar mest til klimagassutslippene kan identifiseres i analysen og forhåpentligvis forbedres. Prosjektet KlimaTre har som hovedmål å dokumentere de skogbaserte verdikjedenes betydning for klima og verdiskaping i Norge. Denne rapporten er en leveranse i delprosjekt KlimaVerdi og presenterer resultatene fra en livsløpsanalyse (LCA) av de prosessene som inngår i skogbrukets forsyningskjede fra frø til industriport (fra vugge til port). Det presenteres beregninger for årlige klimagassutslipp (klimaregnskap) og annen miljøpåvirkning fra frøproduksjon via ulike skogkulturprosesser til avvirkning og tømmertransport. Klimagassutslipp er beregnet som CO2-ekvivalenter per kubikkmeter tømmer som ble avvirket i 2010. Det samlede klimagassutslippet fra produksjonen av 8,4 millioner m3 tømmer til industrielle formål var på 150 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2010, eller 17,85 kg CO2-ekvivalenter per produsert kubikkmeter tømmer levert ved sagbruk/fabrikk. Dette utgjør 2,4 % av det CO2 som bindes av 1 m3 tømmer. Transport med lastebil bidro mest til det samlede klimagassutslippet (nesten 50 %), fulgt av sluttavvirkning (32 %) og tynning (9 %). Leveranse til lokale sagbruk reduserer transportavstandene og dermed CO2-utslippet, mens økende sentralisering og nedleggelse av treforedlingsindustrien fører til større transportavstander og dermed CO2-utslipp. Utvidet transport av tømmer på jernbanen vil kunne bidra til å redusere CO2-utslippene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronetilstanden hos gran, furu og bjørk som inngår i den landsrepresentative skogovervåkingen har vært stabil i 2012, og det ble observert færre biotiske og abiotiske skader enn året før. Avsetningen av svoveldioksid og sulfat har blitt redusert siden 1980 på fastlands-Norge. Derimot er det ingen tydelig trend i avsetning av uorganisk nitrogen gjennom nedbøren de siste årene. Askeskuddsyke er stadig på frammarsj i Norge, og har i 2012 spredd seg videre nordover i Sogn og Fjordane. 2012 var et gunstig år også for mange andre soppsykdommer, som einertørke, rødbandsyke på furu og toppskader på gran....
Sammendrag
Shoot dieback disease of European ash caused by the ascomycete Hymenoscyphus pseudoalbidus threatens ash on a continental scale. A spore sampler placed in a diseased ash forest in Southern Norway, coupled with microscopy and DNA-based fungal species-specific real-time PCR assays, was employed to profile diurnal and within-season variation in infection pressure by ascospores of H. pseudoalbidus and the potentially co-existing non-pathogenic Hymenoscyphusalbidus. Hymenoscyphus pseudoalbidus was found to be predominant in the stand. Massive simultaneous liberation, by active discharge of pathogen ascospores in the morning, peaked in mid-Jul. to mid-Aug. Accumulation of pathogen DNA on leaflets of current-year leaves reached a high level plateau phase before appearance of autumn coloration, suggesting that pathogen establishment in leaves is terminated before the onset of leaf senescence.
Sammendrag
Winter damage caused by frost is frequently observed on common ash (Fraxinus excelsior) in Norway. In spring 2007, extensive winter damage most likely camouflaged ash dieback caused by Chalara fraxinea. In 2008, ash dieback caused by C. fraxinea had spread to large areas in the southern part of Norway. The disease was widespread in forests and nurseries, but also on roadside trees, and in gardens and parks. In 2009, the disease had spread to new areas; about 30 km into Rogaland county in southwestern Norway and also further into some valleys in southeastern Norway.
Sammendrag
Askeskuddbeger, årsak til askeskuddsjuke, er i rask spredning. Store deler av Europas askeskoger er nå infisert og i år kom den til England. I Norge har soppen, som er av asiatisk opprinnelse, snart erobret hele Vestlandet. På Østlandet og Sørlandet er mange unge trær drept. Mange store trær har lite kronemasse, men foreløpig er få av disse drept.
Sammendrag
Askeskuddsjuke utvikler seg stadig til det verre og nå er store deler av Vestlandet også angrepet. Foreløpig har det gått verst utover de små trærne og mange er drept. De store trærne klarer seg bedre, men noen av dem har lite kronemasse igjen.
Forfattere
Bjørn Økland Isabella Børja Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari M. Hietala Paal Krokene Daniel FløSammendrag
Arter av sopp og insekter som introduseres til nye områder kan forårsake omfattende tredød og store endringer i skogøkosystemer. Introduksjoner i andre deler av verden viser tydelig hvilket skadepotensial slike arter har. Skog og landskap søker å være i forkant med forskning som kan møte utfordringen fra nye arter i norske skoger.
Sammendrag
Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2011 registrert en nedgang i kronetetthet i forhold til året før. Dette er første året med synkende kronetetthet etter tre sesonger på rad med en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene. Tilsvarende ble det observert økt misfarging hos alle treslagene. Det ble registrert relativt få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2011, mens nesten en tredjedel av bjørketrærne var skadet, for det meste av målere eller bjørkerustsopp. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2011. Resultatene er gitt for skoghelseparametere som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk. I 2011 ble 1774 flater fordelt over hele landet oppsøkt. Kronetilstanden ble bedømt på totalt 9968 trær, hvorav 4488 grantrær, 3103 furutrær og 2377 bjørketrær....
Sammendrag
I 2011 inngikk seks flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale ”Overvåkingsprogram for skogskader”, og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 39 europeiske land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2011 og utviklingen siden 1986 presenteres i denne rapporten....
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Erik Framstad Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Inga E. Bruteig Marianne Evju John Atle Kålås Torgeir NygårdSammendrag
The report presents results for 2011 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution.
Sammendrag
I 2011 var det en nedgang i helsetilstanden hos bartrær, og hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 1 % av trærne var angrepet, mens 1,2 % av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall abiotiske skader (stort sett snø- og vindrelaterte) hos bartrærne var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden (1,7 og 1,2 % for hhv. gran og furu). Av treslagene gran, furu og bjørk er det fortsatt bjørk som er mest utsatt for skader: 10,6 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter, hovedsakelig av fjellbjørkemåleren, mens 14,2 % av bjørketrærne var angrepet av bjørkerustsopp eller andre sopper og 3,5 % hadde skader med abiotiske årsaker....
Sammendrag
Dieback of European ash (Fraxinus excelsior), caused by the ascomycete Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea), started around 1992 in Poland and has since then spread over large geographical areas. By November 2010, the disease had been recorded in 22 European countries. The gradual expansion and high intensity of the ash dieback epidemic in Europe may suggest that H. pseudoalbidus is an invasive alien organism. In Norway, ash dieback was first reported in spring 2008, and a survey in early summer of the same year revealed that the disease had spread over large parts of the southern and eastern regions of the country. The distance from the southernmost to the northernmost infected stands was, at that time, about 400 km. Some old necrotic lesions were also observed, indicating that the ash dieback pathogen is likely to have been present in Norway since at least 2006. In 2009, a spore sampler was installed in a diseased ash stand at Ås, South-Eastern Norway. Sampling started in late July and continued until late September. Large numbers of ascospores resembling those of H. pseudoalbidus were observed, with the maximum number of spores occurring from the end of July to mid-August. The deposition of ascospores occurred mainly between 6 and 8 a.m. Ascospores are most likely to be the primary source initiating host infections and responsible for the rapid recent spread of H. pseudoalbidus in Europe.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2010 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale ”Overvåkingsprogram for skogskader”, og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 39 europeiske land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2010 og utviklingen fra 1986 presenteres i denne rapporten....
Sammendrag
Askeskuddsjuke er på frammarsj i Norge og i Europa. I 2010 var det imidlertid ikke så dramatisk som året før, men på våre overvåkingsflater har vi registrert en liten nedgang i kronetetthet. Så det er all grunn til fortsatt bekymring. Det er stor forskningsaktivitet i mange land, og nå vet vi også hvilken sopp som er årsaken. I tillegg begynner det å komme rapporter om andre askearter som er mottakelige for sjukdommen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Nicholas Clarke Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Volkmar Timmermann Tonje ØklandSammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2010 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2010 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4 % av trærne var skadet, mens 1,7 % av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader hos bartrærne var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden (hhv. 1,2 og 1,4 % for gran og furu). Av treslagene gran, furu og bjørk er det fortsatt bjørk som er mest utsatt, der 9,4 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter, hovedsakelig av fjellbjørkemåleren, mens 9,2 % av bjørketrærne var angrepet av bjørkerustsopp og 3 % hadde skader med abiotiske årsaker.....
Sammendrag
Enkelte mener å ha observert at det var mindre skader på asketrær i 2010 enn året før og tror at bekymringen for askens framtid er betydelig overdreven. På våre overvåkingsflater har vi i 2010 registrert en liten nedgang i kronetetthet, og vi ser også at askeskuddsjuken er på stadig frammarsj både i Norge og i Europa ellers. Så det er all grunn til fortsatt bekymring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene etter flere år med synkende kronetetthet. Kronefarge forbedret seg noe hos gran og furu, mens det hos bjørk ble observert noe økt misfarging. Det ble registrert få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2009, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet, hvorav ca halvparten av målere. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2009. Resultatene er gitt som beskrivende statistikk for vitalitetsparametre som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk....
Sammendrag
I 2009 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale "Overvåkingsprogram for skogskader", og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 37 land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2009 presenteres i denne rapporten.....
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4% av trærne var skadet, mens 1,5% av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden. Kronetettheten utviklet seg positivt for treslagene gran, furu og bjørk i 2009, selv om bjørk fortsatt har lav gjennomsnittelig kronetetthet. Kronefargen utviklet seg også positivt for bartrærne med 1,6% flere gran- og 5,5% flere furutrær med frisk kronefarge i 2009 enn i 2008. For bjørk ble det derimot registrert 1% færre trær med frisk grønn farge. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for kroneutglisning og misfarging. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og skader, påvirkes i stor grad direkte av værforhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at været påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....
Forfattere
Holger Lange Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hansen Tonje Ingeborg Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Holger Lange Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannSammendrag
In Norway, it is planned to double the stationary use of bioenergy from all sources by up to 14 TWh before 2020, with much of this increase coming from forest resources, including residues like branches and tops (which are not much used today) being removed after tree harvest. This removal will reduce the supply of nutrients and organic matter to the forest soil, and may in the longer term increase the risk for future nutrient imbalance, reduced forest production, and changes in biodiversity and ground vegetation species composition. However, field experiments have found contrasting results (e.g. Johnson and Curtis 2001; Olsson et al. 1996). Soil effects of increased biomass removal will be closely related to soil organic matter (SOM) dynamics, litter quality, and turnover rates. The SOM pool is derived from a balance between above- and below-ground input of plant material and decomposition of both plants and SOM. Harvest intensity may affect the decomposition of existing SOM as well as the build-up of new SOM from litter and forest residues, by changing factors like soil temperature and moisture as well as amount and type of litter input. Changes in input of litter with different nutrient concentrations and decomposition patterns along with changes in SOM decomposition will affect the total storage of carbon, nitrogen and other vital nutrients in the soil. To quantify how different harvesting regimes lead to different C addition to soil, and to determine which factors have the greatest effect on decomposition of SOM under different environmental conditions, two Norway spruce forest systems will be investigated in the context of a research project starting in 2008/2009, one in eastern and one in western Norway, representing different climatic and landscape types. At each location, two treatment regimes will be tested: Conventional harvesting, with residues left on-site (CH) Aboveground whole-tree harvest, with branches, needles, and tops removed (WTH). Input of different forest residues will be quantified post harvest. Soil water at 30 cm soil depth will be analysed for nutrients and element fluxes will be estimated to provide information about nutrient leaching. Soil respiration will be measured, along with lab decomposition studies under different temperature and moisture regimes. Long term in situ decomposition studies will be carried out in the WTH plots using three different tree compartments (needles, coarse twigs, fine roots) decomposing in litter bags, in order to determine their limit value. The structure of the fungal community will be determined by soil core sampling and use of molecular techniques allowing qualitative and quantitative estimation. Understorey vegetation will be sampled to determine the biomass, and the frequency of all vascular plants, bryophytes and lichens will be estimated. After harvesting, replanting will be carried out. Seedling survival, causes of mortality and potential damage, growth, and needle nutrients will be monitored. Results from these studies will be used to identify key processes explaining trends observed in two series of ongoing long-term whole-tree thinning trials. We shall combine knowledge obtained using field experiments with results of modelling and data from the Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage and National Forest Inventory. This will help us to predict and map the ecologically most suitable areas for increased harvesting of branches and tops on a regional scale based on current knowledge, and to identify uncertainties and additional knowledge needed to improve current predictions.
Sammendrag
For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. For bjørk ble det registrert en svak økning i kronetetthet for første gang siden 2005. Når det gjelder misfarging, var det i 2008 et mer nyansert bilde. Gran hadde en nedgang i andelen trær med frisk, grønn kronefarge, mens kronefarge hos furu var uforandret. Hos bjørk ble det registrert en betydelig økning i andelen trær med frisk, grønn kronefarge. Det ble registrert få skader på gran og furu i 2008, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet av målere og andre insekter. Avdøingen var som i tidligere år lav for bartrærne, mens den var høy for bjørketrærne.
Sammendrag
Intensive forest monitoring in 2008. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norway
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne trærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn. Askeskuddsoppen, Chalara fraxinea, ble for første gang påvist i Norge. Den hadde spredd seg med rekordfart og ble funnet over store deler av Sørlandet og Østlandet hvor ask finnes. Mattilsynet forbød derfor i en forskrift i 2008 flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av denne sonen for å hindre spredning av askeskuddsopp til Vestlandet og Trøndelag....
Sammendrag
I Norge inngår åtte intensivt overvåkede flater i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2007 presenteres i denne rapporten.....
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater har inngått i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på de regionale flatene har pågått fra 1988 til 2007 med skogbrukssjefene i kommunene som observatører. Året 2007 var den siste feltsesongen etter 20 år med kronetilstandsregistreringer på disse flatene. I 2007 ble det utført registreringer på 499 flater med 26 582 trær, og av disse har nå 12 453 trær på 298 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 20 år lange overvåkingsperioden. Flatene ble subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstrem flatetype i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. .....
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2007 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” og “Program for terrestrisk naturovervåking”.
Sammendrag
I 2007 var hele 20 % av alle bjørketrær angrepet og skadet av insekter der fjellbjørkemåleren alene sto for 16 %. Hos furu var det færre insektangrep sammenlignet med fjoråret, men fortsatt var vel 2% av furutrærne angrepet av furubarveps. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i overvåkingsperioden. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad direkte av klimatiske forhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klima påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Kronetettheten utviklet seg negativt på de landsrepresentative flatene for treslagene gran, furu og bjørk. Det var likevel store regionale forskjeller, og som kom tydeligst frem på de regionale flatene. Også i 2007 ble det registrert størst nedgang i kronetetthet for gran i Oppland, Hedmark og i Agderfylkene...
Forfattere
Svein Solberg Knut Harstveit Kristina Blennow Erika Olofsson Eva Solbjørg Flo Heggem Volkmar TimmermannSammendrag
Dette er resultatet av et forprosjekt innen temaet vind og skogskader, hvor målet har vært å legge et grunnlag for en eventuell videre forskning innen dette temaet. Vi har bygget opp et modell-datasett for skog og vinddata på Østlandet, og estimert at omkring 18 mill m3 virke ville blåst ned i denne landsdelen ved en 100- års storm. Dette utgjør omkring 4,4% av den stående kubikkmassen. Skogbehandlingen kan ha stor innvirkning på omfanget av vindskader på skog. Dette er demonstrert ved å beregne hvor stort volum vindfall vi ville fått med tre alternativer for skogbehandling, dvs. ved å variere bestandsstørrelse og trærnes diameter/ høyde-forhold i modell-datasettet. En strategi for å avveie hensynet til stabilitet opp mot andre hensyn i skogbehandlingen er å differensiere skogbehandlingen etter risikoen for vindskader, dvs. å fokusere på stabilitet der risikoen for vindskader er høy. Vi har prøvet modellen WINDA, som beregner risiko for vindskader for hvert bestand i en skogbruksplan, og slike modeller kan være et hjelpemiddel for skogeiere til å differensiere skogbehandlingen. Det viktigste utbyttet av dette er at vi har fått innblikk i hvordan slik modellering kan gjøres, og hvilke resultater man kan forvente å få. Det har blitt klart at hvis det skal gjøres slik modellering i Norge, må metoden videreutvikles for norske forhold, bl.a. for å håndtere det bratte norske terrenget. For øvrig synes WINDA-modelleringen å være godt faglig fundert og gi gode prediksjoner for risiko for vindskader, selv om vi i dette prosjektet ikke har hatt ressurser til å gjøre en fullstendig utprøving og validering av modellen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage (OPS) has since its start registered damage to selected trees. The aim of the registrations has been to explain variations in crown density and crown colour. In answer to international requests, the Norwegian Forest and Landscape Institute has prepared a short guide to the determination of the most common forms of damage found in Norwegian forests...
Sammendrag
I det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» inngår det i Norge 8 intensivt overvåkede flater for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøsystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2006 presenteres i denne rapporten. Vi finner fortsatt de høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60-90% de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra, særlig av NO2. Det ble observert betydelige overskridelser av enkelte grenseverdier for ozoneksponering av vegetasjonen i 2006. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og vi har ikke klart å påvise klare trender for denne eksponeringen i Norge. Graset smyle har økt i mengde på alle fire overvåkingsfelter på Østlandet de siste åra, mens mengden er redusert på overvåkingsflatene på Vestlandet. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Kronetettheten for gran avtok sør og øst i landet, mens de vestligste og nordligste flatene viser en oppgang fra 2005 til 2006. Kronefargen hos gran ble også dårligere i 2006, og dette var gjennomgående på alle flater unntatt i Hurdal. Denne nedgangen i kronetetthet sør og øst i landet ble også observert på de regionale flatene og på de landsrepresentative Level 1 flatene. Tilbakegangen i kronevitalitet på Østlandet kan skyldes meteorologiske forhold eller biotiske skadegjørere som f.eks. granrust, og dette trenger ikke vise samme type negative trend som det vi observerte på 1980-tallet. For furu ble det bare observert minimal endring i kronetetthet, mens kronefargen ble betydelig dårligere.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Året 2006 må regnes som et stort skadeår for furu og bjørk i Norge der vel fire prosent av furutrærne var angrepet av furubarveps, og over ti prosent av bjørketrærne var angrepet av fjellbjørkemåler. Omfanget av trær med nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som i hele overvåkingsperioden. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater (tidligere kalt "Skogoppsynets flater") inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på regionale flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2006 ble det utført registreringer på 509 flater med 28134 trær, og av disse har nå 13563 trær på 316 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 19 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging...
Sammendrag
I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. […]
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.
Forfattere
Dan Aamlid Kjell Andreassen Gro Hylen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
I 2005 ble kronetettheten redusert med 1,1% for gran og 1,6% for furu landet sett under ett, og nedgangen var tydeligst i Agderfylkene og i Oppland. For bjørk økte derimot kronetettheten med 1,3% sammenliknet med året før. Kronefargen forbedret seg for gran og bjørk med færre misfargede trær i Norge. Unntaket var Agder og Østlandet der det var en økning i misfargede grantrær. For furu var andelen gule og misfargede trær uendret. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for misfarging. Avdøingen var omtrent to promille hos furu, mens den var i overkant av tre promille for gran og bjørk. Denne avdøingen må betraktes som normal, og igjen er det de eldste trærne som er mest utsatt og har høyest dødelighet. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også trærnes økte alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Forhøyede nitratkonsentrasjoner ble funnet i jordvann ved Lardal. Det er usikkert hvilken betydning dette har, og vil bli fulgt opp fremover.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2005 ble det utført registreringer på 557 flater med 30277 trær, og av disse har nå 15090 trær på 348 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 18 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. Gjennomsnittelig kronetetthet for gran var i 2005 med 83,6% noe lavere enn året før. Endringene fra 2004 til 2005 var små, men negative i de fleste landsdelene, og uten klare trender i forhold til langtidsserien. Unntaket var Agder, som hadde en tydelig nedgang i kronetetthet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte i 2005 de samme trendene som i 2004 med økende misfarging på Østlandet og i Agder, og en forbedring eller stabilisering av kronefarge i resten av landet. Gjennomsnittelig hadde ni av ti grantrær i Norge normal, grønn farge. […]
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Monitoring on the forest officers\" plots in Norway has been running since 1988, with annual assessments carried out by local forest officers. In 2005 they assessed 30277 trees on 557 plots. For 15090 of these trees on 348 plots, there exist complete records of crown condition over the past 18 years. The plots are subjectively selected, mainly in Norway spruce dominated stands, and divided into four development classes. The results from 2005 show a slight increase in mean defoliation of Norway spruce to 16.4 %. There were small, but mostly negative changes in most regions without clear trends in the long term series. In southern Norway, a strong increase in defoliation was observed. Crown colour was improving in the western and northern regions of the country, whereas discolouration was increasing in south-eastern Norway. The mean discolouration was still very low in 2005, with 90 % of the spruce trees having normal, green colour. The mortality rate was low, on the average 3.4 ‰ for all trees. Only few causal agents of crown damage were reported. Data from 18 years of monitoring on the forest officers’ plots reveal some regional patterns for defoliation of spruce in Norway, with western Norway having the lowest mean defoliation through all years, and Mid-Norway the highest. In the other regions, the trends are not so clear with greater fluctuations in defoliation and discolouration.
Sammendrag
I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosytemet. Resultater fra overvåkingen i 2004 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok noe på flatene på Sørvestlandet mens den økte i Nord-Norge. Gjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for gran er imidlertid blitt noe dårligere over hele landet siden 2003 med en større andel misfargede trær. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantrærne på flatene i Sør-Norge har noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for Østlandet på skogoppsynets flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60– 90 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien for ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har økt i mengde på alle tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste fem åra. På Kårvatn i Møre og Romsdal var det en tilbakegang. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å påvise i Norge. Virkningen av Nitrogen- og Sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker hverandre, slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det er likevel betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de langtransporterte forurensninger.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2004 ble det utført registreringer på 562 flater med 30766 trær, og av disse har nå 15708 trær på 360 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 17 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging i gammel skog. I 2004 hadde Østlandet en nedgang i kronetetthet for gran, og da særlig i Oppland, mens de andre landsdelene hadde en økning eller liten forandring. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte stort sett det samme regionale mønsteret som ble observert for kronetetthet, med økende misfarging på Østlandet og en tydelig forbedring i resten av landet. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP-Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogbrukssjefene som observatører. Registreringer ble i 2003 utført på 566 flater med 33198 trær, og av disse har 16736 trær på 375 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 16 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog. Etter flere år med stabilisering, hadde Sørøst-Norge i 2003 igjen en nedgang i kronetetthet for gran, og da særlig i Vestfold. De andre landsdelene hadde en økning, som var størst i Trøndelag. Her er kronetetthet imidlertid fortsatt klart lavere enn i de andre landsdelene, og noe lavere enn gjennomsnittet for alle europeiske granovervåkingsflater under ICP-Forests. Forskjellene i kronetetthet mellom flatetypene har vært stabile og er omtrent uforandret fra året før. Endringen i kronefarge hos gran fulgte stort sett det regionale mønsteret for endring av kronetetthet, med økende misfarging i hele Sørøst-Norge, og en forbedring eller stabilisering i resten av landet. I Trøndelag økte andelen normalt grønne grantrær, mens Vestlandet og Nord-Norge hadde en liten nedgang. Omfanget av mekaniske skader er omtrent som i tidligere år, mens avdøingen økte noe. Konglemengden var generelt lav over hele landet, på både gran og furu og i alle flatetyper. På furuflatene avtok kronetetthet samlet sett, mens andelen normalt grønne trær økte i alle flatetyper over hele landet med unntak av Finnmark. Finnmark har fortsatt meget lav kronetetthet i alle flatetyper, mens furuflatene i resten av landet har gjennomgående høy kronetetthet, om enn synkende. Misfargingen av gran på Østlandet falt i 2003 sammen med mange observasjoner av granrustsoppangrep, som er en mulig årsak. Granrustangrep har blitt observert i stort omfang siden 1998 på Østlandet. Gjentatte sterke angrep over flere år vil føre til synlig kroneutglisning, som muligens gjenspeiler seg i den registrerte nedgangen i kronetetthet på Østlandet. En annen mulig forklaring er at den økte kroneutglisningen hos gran kan ha blitt utløst av de spesielle klimatiske forholdene høsten 2002. Den økte avdøingen kan muligens også tilskrives klimatiske stressfaktorer. I den øvrige europeiske skogovervåkingen (ICP-Forests) har man ikke kunnet fastslå noen tydelig trend for kronetetthet hos gran og furu de siste årene, etter en generell forbedring i midten av nittitallet, men har sett at den er mest påvirket av klimatiske forhold og insekt- og soppangrep. Dette sammenfaller godt med resultatene fra skogoppsynets overvåkingsflater, hvor klimatiske og biotiske stressfaktorer har hatt en stor og umiddelbar innvirkning på trærnes helsetilstand. Effekten av klimatiske forhold vil kunne spille en større rolle som påvirkningsfaktor for skogens helsetilstand i framtida som følge av klimaendringene.
Sammendrag
Changes in the ectomycorrhizal fungus flora were studied in connection with nitrogen addition and removal experiments in a Norway spruce forest at Gårdsjön, W Sweden during a 5-year period. The above-ground ectomycorrhizal fruit body production was recorded from permanent transect plots, and the below-ground mycorrhizal fine-roots density and morphotype differentiation were studied from soil core samples from the surface root layer. The experiments were performed by adding N-enriched and N-free water, respectively, by means of sprinkling systems. Ammonium nitrate (about 35 kg N ha−1 yr−1) was added to catchment G2 NITREX, whereas at adjacent catchment G1 ROOF ambient N deposition was removed by means of a roof. The addition of N led to a rapid and substantial decrease in species diversity and fruit body production of most species in the NITREX catchment, representing one of very few biological responses to the treatments at Gårdsjön. Stress-intolerant groups such as the initially-dominant genus Cortinarius were almost absent after 5 yr of N addition. Only one dominant species (Cantharellus tubaeformis) increased fruit body production after treatment. In the nitrogen removal (G1 ROOF) experiment, the fruit body production increased strongly the first years, but then declined. No response in the below-ground mycorrhiza and fine-root density and diversity was found. All fine roots had developed ectomycorrhiza. The difference in response above ground and below ground indicates that: (1) the fruit-body producing macrofungi play a minor role below ground, and that (2) there is probably a considerable time-lag in the mycorrhizal fine-root versus fruit body production response to enhanced N levels.
Forfattere
Andries W. Boxman Kai Blanck Tor Erik Brandrud B. A. Emmett Per Gundersen Rene F. Hogervorst O. Janne Kjønaas Hans Persson Volkmar TimmermannSammendrag
Enhancement of the atmospheric N deposition is a serious threat for the structure and function of ecosystems. Here we evaluate the ecological effects of excess N with respect to changes in vegetation and soil biota in a series of experiments along a N gradient across Europe. The aim of this project (NITREX: N saturation EXperiments) is to assess the risk of N saturation and the reversibility of N saturation. At the experimental sites with a low-to-moderate input, N was added (n = 3), while at sites with a high input, N was removed by means of a transparent roof (n = 4). The experiments started between 1989 and 1991. Across the N gradient a positive correlation was found between the N concentration in deposition or soil solution with the N concentration in the needles and in general a negative correlation with the base cations K and Mg. In the N-addition plots there was a tendency towards a decreasing nutrient status of the needles, whereas at one site N-removal led to an improvement. Addition of N hardly affected fine-root biomass production, whereas signs of growth increase were recorded when the input was reduced. Tree growth was accelerated upon input reduction at two of three sites. Manipulation of N input did not alter the decomposition rate, although significant differences between sites were noted. Manipulation of the N input hardly affected the biomass of fungi and bacteria, but a negative relation between the N-addition and part of the soil fauna may be present among sites.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Plant Pest Prevention through technology-guided monitoring and site-specific control (PurPest)
The main objective of PurPest is to control serious plant pests during import and to manage them in the field by developing a unique concept enabling pest detection in a timely and non-invasive manner.
Divisjon for skog og utmark
Framtidsretta skjøtsel og presisjonsrestaurering av trua edellauvsskog (EdelFramtid)