Erik Lysøe
Forsker
Forfattere
May Bente Brurberg Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Paulina Paluchowska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Marta Janiszewska Zhimin Yin Jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Marta Janiszewska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Jadwiga Sliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten sammenstiller feltundersøkelser, ultralydmålinger, materialprøver og DNA-analyser for å vurdere korrosjon på stålkonstruksjoner i Mjøsa, med særlig relevans for Tangenvika bru og MIC. Mengshol fergeleie er brukt som referanse fordi spuntveggen har lang eksponering i Mjøsa. Arkivdata viser prosjektering i 1963 og drift senest 1964–65. Rapporten legger 1965 til grunn som konservativt startpunkt (ca. 61,4 år til 2026). Undersøkelsene dokumenterer rusttuberkler, gropkorrosjon, variasjoner i resttykkelse, materialtap og enkelte gjennomrustinger, også under sedimentoverflaten. Med 12 mm opprinnelig godstykkelse gir prøvene korrosjonsrater på ca. 6,1–7,8 mm per 100 år, mens kritiske UT-observasjoner nærmer seg 10 mm per 100 år. Funnene gir ikke grunnlag for å forkaste dimensjonerende korrosjonsmargin på 10 mm per 100 år for Tangenvika bru ved jevn, ensidig korrosjon. Samtidig viser Mengshol at gropkorrosjon, gjennomrusting, biofilm, rusttuberkler og sedimentkontakt kan gi skader som ikke fanges av gjennomsnittlige rater. DNA-analysene påviser jernoksiderende og jernreduserende bakterier på ståloverflater. Funnene er forenlige med miljøer der MIC kan bidra til korrosjon, men dokumenterer ikke aktivitet, korrosjonshastighet eller årsakssammenheng. Videre overvåking bør omfatte testplater, repeterte UT-målinger, fotodokumentasjon og bakterieanalyser, særlig i overgangssoner, nær bunn og ved sedimentkontakt, biofilm, rusttuberkler eller gropdannelse.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Can regenerative cultivation methods contribute to reduce the risk of fungal diseases in cereals?
Regenerative agriculture is referred to as a bridge between organic and conventional agriculture and has received increased attention in recent years. Regenerative agriculture focuses on soil health and cultivation measures that can stimulate soil life and plant growth. An improvement in soil health is visualized, among other things, in increased carbon storage in the soil, limited soil compaction and increased microbiological diversity. The methods used to improve soil health within cereal cultivation may include crop rotation, reduced tillage, intercropping, use of catch crops and surface composting where plant residues are mixed into the top-soil layer.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Strategies and methods to manage major pests and diseases of onion (‘QualityOnion’)
Onion fly and Fusarium basal rot represent major threats for sustainable Norwegian onion production. There are substantial gaps in our knowledge regarding these pests such as which Fusarium species infect onions in Norway, what are the main sources of Fusarium inoculum, and how onion fly prevalence is changing through the growing season.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Kan regenerative dyrkingsmetoder bidra til å redusere risiko for soppsjukdommer i korn?
I prosjektet «REKORN» ønsker vi å sammenlikne plantehelsa i korn fra skifter dyrket med ulike dyrkingsmetoder som benyttes innen regenerativt landbruk. Gjennom REKORN ønsker vi å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom jordhelse og plantehelse.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av sopp og soppgifter
Prosjektet skal identifisere faktorer som påvirker innhold av soppgifter eller andre naturlig dannede uønskede stoffer i planter, og utvikle kunnskap som kan bidra til å redusere forekomsten av slike gifter.