Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.

Til dokument

Sammendrag

Background: Campylobacter is an important water- and food-borne pathogen with notable genetic similarity among strains isolated from humans, animals, and environmental sources. This systematic review and meta- analysis synthesized available evidence on the prevalence, antimicrobial resistance, and associated risk factors of Campylobacter in humans, animals, and the environment in Ethiopia. Methods: Articles published from 1997 to 2024 were systematically searched and retrieved from PubMed, Science Direct, Web of Science, and Google Scholar. The review was conducted in accordance with the PRISMA guidelines, and data from eligible articles were extracted using a standardized data extraction template. Heterogeneity was evaluated using Cochran’s Q statistic, the I² statistic, and Egger’s test for small-study effects. Data extraction and analysis were conducted using Microsoft Excel and Stata 14. Results: Of the 11,573 samples analyzed across 26 studies, 3204 were positive for Campylobacter, yielding a pooled prevalence of 19.9 %. The highest prevalence was observed in environmental samples (33.4 %), followed by humans (31.4 %) and animals (24 %). Regionally, Oromia showed the highest prevalence (30.4 %), while Addis Ababa and Tigray reported the lowest (11.0 %). Cephalothin and ampicillin exhibited the highest antimicrobial resistance (100 %), whereas gentamicin showed the lowest (7.1 %). Campylobacter jejuni and Campylobacter coli were the most frequently identified species and demonstrated the highest resistance levels. Major risk factors for campylobacteriosis included frequent animal contact, consumption of undercooked or contaminated food and water, and low parental education levels among affected children. Conclusion: This study highlights the distribution and increasing prevalence of Campylobacter and associated antimicrobial resistance within a One Health framework. Future research should encompass wider geographic coverage and include diverse sources such as poultry, companion animals, vegetables, and wastewater to generate more comprehensive epidemiological data. Such efforts will help address existing knowledge gaps and support the development of targeted interventions to reduce foodborne infections and mitigate antimicrobial resistance.

Sammendrag

Hovedmålet i MiReKo var å evaluere bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogass- og komposteringsprosesser, med spesielt fokus på å kartlegge eventuelle rester av mikroplast i sluttproduktet. Seks ulike posetyper fra tre leverandører ble evaluert i prosjektet. Alle poser var sertifisert som komposterbare etter EU 13432:2000, noe som betyr at over 90% av posenes materiale skal være borte (omdannet til CO2, vann og ny mikrobiell biomasse) etter 6 måneder under industrielle komposteringsforhold ved 60°C. Fem av seks poser var i tillegg sertifisert som hjemmekomposterbare, noe som innebærer at de skal være borte etter ett år under hjemmekomposteringsforhold ved 20-30°C. Med tanke på sertifisering og prosjektets tidsramme ble innsats rettet mot biogassprosesser, med testing ved det største biogasslaboratoriet i Norge, Biogasslaboratoriet i Ås, utført av NIBIO. Produksjon av mikroplast og vekttapet i løpet av termisk hydrolyse (20 min ved 4 bar og 152°C) og anaerob nedbrytning (18 dager under mesofile forhold) ble dokumentert.

Til dokument

Sammendrag

Spillhaug nedlagte avfallsdeponi i Aurskog Høland har årlige kontroller av metangassutslipp fra toppdekke. Det har tidligere år vært påvist metanutslipp, spesielt i kantsonen i øst mot fjell og skog. Utslippene har blitt utbedret med tilførsel av kompostbaserte jordblandinger som gir en oksidasjon av metan ved hjelp av bakterier. Påført kompostjord i tykkere og større området i kantsonen ble utført våren 2024. Området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført i slutten av august 2024 på 65 ulike punkt i områder med og uten vegetasjon. Modellerte utslippsdata viste 7 hotspot hvor det fortsatt var utslipp av metan. I 2025 ble det foretatt to nye emisjonsregistreringer, en i mars (vinterlige forhold) og på sensommeren etter at ekstra jordmasser ble lagt over vegetasjonsfrie områder påvist tidligere. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i det aktuelle området i 2024 og 2025. Reduksjon av metanutslipp fra 20 kg per dag til 10 kg per dag i undersøkt område med og uten effekt av oksidasjonslaget reduserer det totale karbonutslipp (CO2-ekvivalenter) fra ~600 kg/dag til ~300 kg/dag. Denne besparelsen kan økes med et sterkere oksidasjonslag over sone 3 og 4 som både beskytter om vinteren og øker kapasitet året rundt i hele kantsonen. Nye insektarter for området ble også registrert i 2025 i forbindelse med gassmålinger. Deponioverflaten kan være et godt leveområde for en rekke ulike insekter og derved bidra til biologisk mangfold.

Sammendrag

Innlegget oppsummerer våre funn i MiReKO prosjektet om bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogassprosesser: 1) Produksjon av mikroplast under termisk hydrolyse (THP) forbehandling påvist 2) Vekttapet ila hele prosessen (THP + anaerob nedbrytning): Fra 4-5% til 43-45%, avhengig av hvor posene kom fra 3) Begrensede kjemiske og morfologiske endringer under anaerob nedbrytning (AD) 4) AD uten videre behandling av biorest kan være en kilde til bionedbrytbar plast i miljøet 5) Avhengig av hvor ofte biorest spres på landbruksjord kan det være behov for etterbehandling, f.eks. med kompostering, siden alle poser er sertifisert som komposterbare

Til dokument

Sammendrag

This study proposes a new workflow for crop growth evaluation and yield calibration in the Soil and Water Assessment Tool Plus (SWAT+) model and evaluates its impact on simulated hydrological and biogeochemical processes. The workflow was applied for ten small agricultural catchments in Europe. A detailed demonstration is provided for the German catchment, Schwarzer Schöps. The workflow proved effective across all catchments, improving yield calibration from an initial R2 of 0.5–0.84. The results show that evapotranspiration and soil moisture were only moderately affected by crop calibration in three catchments (Belgium, Czech Republic and Norway) and negligibly changed in the remaining ones. Sediment and nutrient balance were affected more strongly: sediment, nitrogen and phosphorus loss change reached 82 % (Norway), 16 % and 20 % (Czech Republic), respectively. The proposed workflow is a valuable tool for improving the accuracy of SWAT + simulations and can be used to support decision-making in environmental management.

Sammendrag

AGRITIL-N er en modell som kan brukes for å estimere årlig nitrogentap ved avrenning fra jordbruksarealer i nedbørfelter til nærmeste resipient. Til utvikling av modellen ble det brukt overvåkingsdata fra Program for Jord- og Vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra AGRITIL-N blir brukt inn i TEOTIL3-modellen fra NIVA, som estimerer total N-tilførsel fra alle kilder til norskekysten.