Arvid Svensson
Rådgiver
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over tilstanden i skog som var vernet per. 1.1.2021. Datamaterialet som er utgangspunktet for rapporten er registreringer gjennomført av Landsskogtakseringen, gjennom «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder». Registreringene er utført i løpet av femårsperioden 2017-2021. Utvalgte resultater: • Vernet skog omfattet per 1.1. 2021 totalt 592 481 ha, tilsvarende 4,9 prosent av det totale skogarealet. • 3,7 prosent av den produktive skogen, og 7,9 prosent av den uproduktive skogen i landet finnes i vernet skog, der skogbruk ikke er tillatt. • I produktiv skog er andelen skogareal i klassene middels og høy+ svært høy bonitet underrepresentert samlignet med skogen generelt. • Skogen i verneområder er generelt eldre og har en større andel skog i senere utviklingstrinn. Biologisk gammel skog etter Landsskogtakseringens definisjon utgjør nærmere tre ganger så høy andel i den produktive delen av vernet skogareal som i produktiv skog totalt. • Det stående volumet i verneområdene utgjør 4,1 prosent av totalt stående volum. • Gjennomsnittlig tilvekst i skog som var vernet per 1.1.2016 er lavere enn gjennomsnittet for skog generelt. • Vernet skog inneholder mer volum død ved per hektar i gjennomsnitt enn øvrig skog. • I produktiv skog er MiS-livsmiljøene “liggende dødved” og “stående dødved”, samt “gamle trær” vanligere i verneområdene. For uproduktiv skog er “gamle trær” vanligere. I tillegg presenteres resultater som viser hvordan den vernede skogen har utviklet seg siden forrige taksering, som ble gjennomført 2012-2016.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.
Forfattere
Pekka E. Kauppi Gustav Stål Lina Arnesson-Ceder Isabella Hallberg Sramek Hans Fredrik Hoen Arvid Svensson Iddo K. Wernick Peter Högberg Tomas Lundmark Annika NordinSammendrag
Planting new forests has received scientific and political attention as a measure to mitigate climate change. Large, new forests have been planted in places like China and Ethiopia and, over time, a billion hectares could become available globally for planting new forests. Sustainable management of forests, which are available to wood production, has received less attention despite these forests covering at least two billion hectares globally. Better management of existing forests would improve forest growth and help mitigate climate change by increasing the forest carbon (C) stock, by storing C in forest products, and by generating wood-based materials substituting fossil C based materials or other CO2-emission-intensive materials. Some published research assumes a trade-off between the timber harvested from existing forests and the stock of C in those forest ecosystems, asserting that both cannot increase simultaneously. We tested this assumption using the uniquely detailed forest inventory data available from Finland, Norway and Sweden, hereafter denoted northern Europe. We focused on the period 1960 – 2017, that saw little change in the total area covered by forests in northern Europe. At the start of the period, rotational forestry practices began to diffuse, eventually replacing selective felling management systems as the most common management practice. Looking at data over the period we find that despite significant increases in timber and pulp wood harvests, the growth of the forest C stock accelerated. Over the study period, the C stock of the forest ecosystems in northern Europe increased by nearly 70%, while annual timber harvests increased at the about 40% over the same period. This increase in the forest C stock was close to on par with the CO2-emissions from the region (other greenhouse gases not included). Our results suggest that the important effects of management on forest growth allows the forest C stock and timber harvests to increase simultaneously. The development in northern Europe raises the question of how better forest management can improve forest growth elsewhere around the globe while at the same time protecting biodiversity and preserving landscapes.
Sammendrag
Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.
Sammendrag
Om lag 5 % av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 % er utmark. Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk. Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Rapporten tar også for seg arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå når utmarka tas i bruk.