Bjørn Økland
Seniorforsker
Lenker
Visit my home pageBiografi
- Population dynamics of bark beetles
- Determinants of insect diversity in forests
- Climate change and insects
- Invasive species
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Hvordan dreper granbarkbillen trær?
Jostein Gohli, Paal Krokene, Bjørn Økland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Philipp Lehmann Tea Ammunet Madeleine Barton Andrea Battisti Sanford D. Eigenbrode Jane Uhd Jepsen Gregor Kalinkat Seppo Neuvonen Pekka Niemelä John s. Terblanche Bjørn Økland Christer BjörkmanSammendrag
Although it is well known that insects are sensitive to temperature, how they will be affected by ongoing global warming remains uncertain because these responses are multifaceted and ecologically complex. We reviewed the effects of climate warming on 31 globally important phytophagous insect pests to determine whether general trends in their responses to warming were detectable. We included four response categories (range expansion, life history, population dynamics, and trophic interactions) in this assessment (Figure 1). For the majority of these species, we identified at least one response to warming that affects the severity of the threat they pose as pests. Among these insect species, 41% showed responses expected to lead to increased pest damage, whereas only 4% exhibited responses consistent with reduced effects; notably, most of these species (55%) demonstrated mixed responses. This means that the severity of a given insect pest may both increase and decrease with ongoing climate warming. Overall, our analysis indicated that anticipating the effects of climate warming on phytophagous insect pests is far from straightforward. Rather, efforts to mitigate the undesirable effects of warming on insect pests must include a better understanding of how individual species will respond, and the complex ecological mechanisms underlying their responses. Although not the focus of our review, the main conclusions we reach also should hold true for biological control agents and there is indeed evidence for phenological mismatch and other climate-change-related effects on biological control of varying magnitude among systems. At least some natural control agents seem to respond more positively to climate warming than their herbivore prey, and as such, one might expect better biological control in certain systems. One potential reason for these differences is that while both control agents and herbivores are affected physiologically by changing climate drivers, by for instance increasing development rate, the control agents in addition are affected behaviourally and, for instance, can increase foraging or searching rate. In addition, and specifically in relation to biological control, it is often crucial to achieve high synchronization between control agent and prey, which can be complicated by different response rates to winter temperature. This is something that has been observed with the chestnut gall wasp Dryocosmus kuriphilus (Hymenoptera: Cynipidae) and its parasitoid Proceedings of ISBCA 6 – D.C. Weber, T.D. Gariepy, and W.R. Morrison III, eds. (2022) page 3.19 Torymus sinensis (Hymenoptera: Torymidae) over the last years, as the gall wasp depends largely on the budbreak of the host plant while the parasitoid relies mainly on the air temperature for spring emergence. Figure 1. Four major categories of responses to climate warming. (a) Range changes include range expansions or shifts (latitudinal and/or altitudinal). (b) Life-history changes primarily consist of alterations to biological timing events or the number of annual generations. (c) Population dynamics reflect population size, and damage is expected to increase whenever temperature limits performance, but if threshold temperatures are reached, control and related feedback mechanisms may be triggered. Tpresent reflects current temperatures over a time period (e.g., a year or a day), whereas Tfuture reflects future temperatures over the same period. (d) Trophic interactions reflect temperature responses of organisms and trophic groups (plants = dashed green line, herbivores = solid red line, predators = dashed blue line). Because vital rates (i.e. rates of important life-history traits, such as growth, dispersal, and reproduction) may vary, climate warming could strongly affect trophic relationships. This is of direct consequence for the planning and efficiency of biological control programs.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Invasive species are leading causes of biodiversity loss and economic damage. Prevention and management of invasions requires risk assessments based on ecological knowledge for species of potential concern. Interactions between introduced species and heterospecifics in the recipient community may affect the likelihood of establishment through biotic resistance and facilitation and are therefore important predictors of invasion risk. Experimentally exposing one species to another to observe their interactions is not always safe or practical, and containment facilities offer artificial environments which may limit the number of species and the types of interactions that may be tested. To predict biotic resistance and facilitation in a more natural setting, we deployed traps with pheromone lures in the field to mimic the presence of two potentially invasive spruce bark beetles, the European Ips typographus (tested in eastern Canada), and the North American Dendroctonus rufipennis (tested in Norway). We identified and counted possible predators, competitors, and facilitators that were captured in the traps. In eastern Canada, possible predators and competitors responded strongly to I. typographus lures, suggesting the potential for considerable biotic resistance. In Norway, D. rufipennis lures prompted little response by predators or competitors, suggesting that D. rufipennis may experience reduced biotic resistance in Europe. Dendroctonus rufipennis was also attracted to I. typographus pheromone, which may encourage facilitation between these species through cooperative mass attack on trees. Our findings will inform invasive-species risk assessments for I. typographus and D. rufipennis and highlight useful methods for predicting interactions between species that rely heavily on semiochemical communication.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og en utviklingsmodell for stor granbarkbille basert på temperatursummer viser økt hyppighet av to fullførte generasjoner i de varmeste lokalitetene de siste tiårene. Mens feltstudier og utviklingsmodellen fra Sør-Norge i den varme sommeren 1975 viste at granbarkbillen ikke rakk å fullføre en påbegynt andre generasjon, viste utviklingsmodellen full gjennomføring av to generasjoner for flere barkbilleangrepne lokaliteter i Vestfold i 2020. I disse lokalitetene observerte vi også fullt utviklete granbarkbiller under barken i november...
Sammendrag
Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Philipp Lehmann Tea Ammunet Madeleine Barton Andrea Battisti Sanford D. Eigenbrode Jane Uhd Jepsen Gregor Kalinkat Seppo Neuvonen Pekka Niemelä John S. Terblanche Bjørn Økland Christer BjörkmanSammendrag
Although it is well known that insects are sensitive to temperature, how they will be affected by ongoing global warming remains uncertain because these responses are multifaceted and ecologically complex. We reviewed the effects of climate warming on 31 globally important phytophagous (plant‐eating) insect pests to determine whether general trends in their responses to warming were detectable. We included four response categories (range expansion, life history, population dynamics, and trophic interactions) in this assessment. For the majority of these species, we identified at least one response to warming that affects the severity of the threat they pose as pests. Among these insect species, 41% showed responses expected to lead to increased pest damage, whereas only 4% exhibited responses consistent with reduced effects; notably, most of these species (55%) demonstrated mixed responses. This means that the severity of a given insect pest may both increase and decrease with ongoing climate warming. Overall, our analysis indicated that anticipating the effects of climate warming on phytophagous insect pests is far from straightforward. Rather, efforts to mitigate the undesirable effects of warming on insect pests must include a better understanding of how individual species will respond, and the complex ecological mechanisms underlying their responses.
Sammendrag
Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020.
Forfattere
Michail Y. 140. Mandelshtam Dmitry L. Musolin Bjørn Økland Daniel Flø Martin Schroeder Peter Zach Dragos Cocos Petri Martikainen Juha Siitonen Seppo Neuvonen Jozef Vakula Christo Nikolov Åke Lindelöw Kaljo Voolma S. A. Krivets Ivan A. KerchevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Maria Vettraino Alberto Santini Christo Nikolov Jean-Claude Grégoire Rumen Tomov Andrei Orlinski Tiit Maaten Halldor Sverrisson Bjørn Økland René EschenSammendrag
Sentinel plants, plants in exporting countries that are inspected at regular intervals for signs and symptoms of invertebrate pests and microbial pathogens, are a promising tool for detecting and identifying harmful organisms of woody plants prior to their introduction into importing countries. Monitoring of sentinel plants reveals crucial information for pest risk analyses and the development of mitigation measures. The establishment of sentinel plants requires the import and plantation of non-native plants, which may be affected by the laws, regulations and administrative procedures in the individual countries. To evaluate the feasibility of sentinel plants as a global approach, this study aimed to summarise regulations and administrative procedures that affect the establishment of sentinel plants using non-native plants in countries worldwide. Information about national regulations of import and planting of non-native plant species was collected through a questionnaire survey, conducted among national representatives to the International Plant Protection Convention. Over 40 countries responded. The results show that legislations and regulations should not be major obstacles for a global use of the sentinel plants approach. However, the few existing experiences show that it can be complicated in practice. Here we describe the current state of art of the procedures that should be adopted to establish sentinel plants and we propose a strategy to circumvent the shortcomings resulting from the lack of a specific regulation.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
The populations sizes of Ips typographus in Norway have been monitored since the last big outbreak period in the 1970s. By now the monitoring programme includes about 500 pheromone-baited trap records for each of the last 40 years. Normally, Ips typographus has been the only species of major concern in northern bark beetle outbreaks, and trapping records have served as a warning when the over-wintering population sizes are large. In contrast to Central Europe, the regional trend in northwest is that rainy weather tend to slow down the bark beetle populations in many years, whereas stormfelling episodes of spruces, snowbreaks and warm and dry seasons in certain years favour Ips typographus and other bark beetle species. Recent observations indicate that other less aggressive bark beetle species may play a more important role during severe drought periods that follow rainful seasons with low production of Ips typographus. It is likely that an increased frequency of extreme weather events may have unexpected effects on what bark beetles become abundant during the course of the outbreaks. Furthermore, the warm years seem to be especially favourable for the Ips typographus at the northernmost latitudes. In addition, a new bark beetle species for Scandinavia, Ips amitinus, is expanding its range and may become a participant in future bark beetle outbreaks in this region.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Økland Daniel Flø Martin Schroeder Peter Zach Dragos Cocos Petri Martikainen Juha Siitonen Michail Y. Mandelshtam Dmitry L. Musolin Seppo Neuvonen Jozef Vakula Christo Nikolov Åke Lindelöw Kaljo VoolmaSammendrag
1 Ips amitinus arrived in Northern Europe at the beginning of 1900s, although its recent expansions to the northernmost conifers have been rapid. 2 Analyses of recent records, MaxEnt models and regional population size estimates are used to discuss its peculiar range shifts and potential as a forest pest in Northern Europe. 3 Ips amitinus was probably absent in northern glacial refugia for Norway spruce in the Russian plain and northward expansions from its glacial refugia in the Central European mountains may have been slowed down by: (i) ecological barriers of post-glacial dry plains and bogs in Central Europe; (ii) heavy utilization of conifers; and (iii) Allee effects as a result of fragmented forests and an unfavourable climate for a cold-adapted species in the continental lowlands. 4 MaxEnt models predict that I. amitinus may become widespread in the Northern European forests, whereas its populations in the southernmost mountain ranges of Europe may decline in the future. 5 The population levels of I. amitinus in recently invaded northern areas are still lower than those in core areas of Central Europe, although the population development in Central Europe indicates that future bark beetle outbreak periods may boost the I. amitinus populations in Northern Europe as well.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvert år importeres det store mengder av tømmer og treprodukter til Norge fra ulike land og verdensdeler. Uten tilstrekkelig årvåkenhet kan import av noen trevarer resultere i at det innføres fremmede arter av insekter, sopp, nematoder eller planter med svært uheldige virkninger i norske skoger. Import av tømmer og treprodukter kan dessuten i noen tilfeller medføre at Norge bidrar til handel med tømmer og treprodukter basert på tropiske treslag og hogst som på annen måte er ulovlig, og som kan bidra negativt for bærekraftig skogforvaltning og økonomi, fattigdomsreduksjon, beskyttelse av biomangfold og skogdekning for å redusere CO2-utslipp. Norge er del av tømmerforordningen som skal bidra til at import fra slik hogst ikke skal skje. I denne rapporten benytter vi tollstatistikk for å vurdere omfanget og variasjonen i import av tømmer og andre treprodukter som er relevant både for import av fremmede arter og for tømmerforordningen.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Forfattere
Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Europa er det registrert økende omfang av skogskader de siste hundre år, og klimaendringer er identifisert som en viktig driver bak økningene i for eksempel vindskader, barkbilleangrep og skogbranner. Det er likevel store regionale forskjeller i Europa, med en tendens til økt vekst og produktivitet i nordlige og høyereliggende skogområder, og mer tørkestress og mortalitet i sør. Ikke are endringer i klima, men også endringer i skogskjøtsel og skogstruktur påvirker forekomsten av skader i skog...
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Maria Vettraino Alberto Santini Christo Nikolov Jean-Claude Grégoire Rumen Tomov Andrei Orlinski Tiit Maaten Halldors Sverrisson Bjørn Økland René EschenSammendrag
The sentinel plants concept responds to the need for new strategies to identify and study potential plant pests (including pathogens) and assess associated risks before their introduction to other continents. However, even if very promising, this tool is not yet implemented on a large scale, partially because it requires adequate planning, long-term funding, strong local links and reliable collaborators. In addition, a wider implementation of sentinel plantations and sentinel nurseries requires knowledge of regulations and procedures regarding the possibilities for their establishment in different countries. In order to achieve this objective, a questionnaire survey was conducted in 2016, to which more than 40 countries around the world responded. The results reveal that many countries have few regulations specifically concerning the import of propagation material, making import of this relatively low-risk material easier than the import of larger living plants that may have been more exposed to pests in the exporting country. The planting of alien woody plants in the environment is possible for scientific purposes in most countries as exemption from general phytosanitary import requirements, but the import and planting of alien plant species may be regulated by different government departments. We will present the outcomes of this study, which will be useful to facilitate the selection of locations for future sentinel plants and may provide guidance on the rules for import of plant propagation material for the establishment of sentinel plants and sentinel nurseries in different countries.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gregor Kalinkat, Tea Ammunet Madeleine Barton Andrea Battisti Sanford D. Eigenbrode Jane Uhd Jepsen Philipp Lehmann Seppo Neuvonen Pekka Niemelä Bjørn Økland John s. Terblanche Christer BjörkmanSammendrag
Recently, Deutsch and colleagues(1) projected future increases in yield losses to insect pests of the three globally most important staple crops under different climate change scenarios. Their results are based on model simulations parameterized with thermal sensitivity analyses of population growth and metabolic rates from a geographically and functionally diverse set of insect species taken from an earlier study(2). A subset of the original data compilation was then used to estimate the direct impact of warming on insect fitness across latitudes(3). More precisely, the derived thermal-dependence of fitness for globally distributed terrestrial insect species was integrated with projected geographic distribution of climate change for the next century (3). These models were then deployed in the new study investigating potential yield losses in three specific crops(1). We submit that Deutsch and colleagues rely on inadequate empirical data for their model parameterization to estimate pest-related crop losses. Strikingly, their source data did not include major pest taxa of the focal staple crops and were not restricted to herbivores despite that temperature-dependence of metabolic and performance responses are known to vary substantially among trophic levels and functional groups(4,5). Hence, the inferences drawn by Deutsch and colleagues(1) may be unreliable. Mitigating potential climate change responses of pest organisms jeopardizing future food security can only be successful if they are based on high-quality information relevant to the crop system in question(6). References 1. C. A. Deutsch et al., Science. 361, 916–919 (2018). 2. M. R. Frazier, R. B. Huey, D. Berrigan, Am. Nat. 168, 512–520 (2006). 3. C. A. Deutsch et al., Proc. Natl. Acad. Sci. 105, 6668–6672 (2008). 4. A. I. Dell, S. Pawar, V. M. Savage, Proc. Natl. Acad. Sci. 108, 10591–10596 (2011). 5. A. I. Dell, S. Pawar, V. M. Savage, J. Anim. Ecol. 83, 70–84 (2014). 6. P. Lehmann et al., bioRxiv (2018), doi:10.1101/425488.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
1 The European spruce bark beetle Ips typographus is a damaging pest on spruce in Europe. Beetle interactions with tree species originating outside the natural range of the beetle are largely unknown and may be unpredictable because trees without a co-evolutionary history with the beetle may lack effective defences. 2 The terpenoid composition and breeding suitability for I. typographus of the historic host Norway spruce Picea abies were compared with two evolutionary naïve spruces of North American origin that are extensively planted in North-West Europe: Sitka spruce Picea sitchensis and Lutz spruce Picea glauca x lutzii. 3 The bark of all three species had a similar chemical composition and similar levels of total constitutive terpenoids, although Norway spruce had higher total induced terpenoid levels. 4 Beetles tunnelling in the three spruce species produced similar amounts of aggregation pheromone. Controlled breeding experiments showed that I. typographus could produce offspring in all three species, with a similar offspring length and weight across species. However, total offspring production was much lower in Sitka and Lutz spruce. 5 Overall, the results of the present study suggest that I. typographus will be able to colonize Sitka and Lutz spruce in European plantations and in native spruce forests in North America if introduced there.
Forfattere
Juraj Galko Bjørn Økland Troy Kimoto Slavomír Rell Milan Zúbrik Andrej Kunca Jozef Vakula Andrej Gubka Christo NikolovSammendrag
A warmer climate may potentially have a strong effect on the health status of European oak forests by weakening oak trees and facilitating mass reproduction of wood boring insects. We did a laboratory experiment in Slovakia to study the response of major pest beetles of oak and their parasitoids to different temperature regimes as background for predicting climatic effects and improving management tools of European oak forests. With higher temperatures the most important oak pest Scolytus intricatus emerged much earlier, which indicate that completion of a second generation and increased damage further north in European oak forests may be possible. Lower temperatures gave longer larval galleries and more offspring per parents but still lower beetle production due to semivoltine life cycle. For buprestids and longhorn beetles warmer temperatures resulted in more emerging offspring and a shift towards earlier emergence in the same season, but no emergence in the first season indicated that a change to univoltine populations is not likely. Reduced development success of parasitoids at the highest temperatures (25/30 °C) indicates a loss of population regulation for pest beetle populations. A warmer climate may lead to invasion of other population-regulating parasitoids, but also new serious pest may invade. With expected temperature increases it is recommended to use trap trees both in April and in June, and trap trees should be removed within 2 months instead 1 year as described in the current standard.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rumen Tomov René Eschen Jean-Claude Grégoire Christo Nikolov Andrei Orlinski Alberto Santini Tiit Maaten Halldors Sverrisson Bjørn Økland Anna Maria VettrainoSammendrag
Sentinel plantings are a powerful tool to identify harmful organisms before they arrive in a country, but the use of this novel tool is limited by reduced awareness. Another limitation for the establishment of sentinel nurseries are plant health regulations that affect the import of planting material of alien species for use in sentinel plantings. However, import of propagation material is often considered low risk compared to rooted plants and more relaxed regulations may apply. Import regulations may vary among countries and special conditions for import for scientific purposes may apply. We aimed to make an overview of regulations for import and planting of propagation material for use in sentinel plantings in countries around the world. During 2016 a questionnaire survey was conducted in more than 40 countries around the world to identify national legislation on the import of seeds of exotic tree species and their use for scientific purposes in open-field situations. This study will provide an overview on regulations that need to be observed while sentinel nurseries are settled both using seeds for planting and trees grown from these seeds. The results will be a useful tool to facilitate the selection of locations for future sentinel nurseries.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large-scale bark beetle outbreaks in northern conifer forests have already demonstrated huge impacts on forest economy, ecosystems and carbon dynamics. In North America, a historically unprecedented outbreak of the mountain pine beetle has expanded north- and eastwards beyond its historical range, and has reached epidemic levels in areas of northern British Columbia previously thought to be unsuitable for beetle survival. In Europe, the vast northern spruce forests have been spared from bark beetle outbreaks in the past, but here we review some recent observations and research results indicating that this may be undergoing change. For example, monitoring data of the most serious tree-killing bark beetle in Europe, Ips typographus, show a several-fold increase of the populations in its northern range during warm years. In the extensive spruce forests of northern Fennoscandia and Russia, a new phenomenon of tree-killing episodes by I. typographus has occurred in the last decade. Northern localities with one beetle generation per year in the past are now having more often two. Also other bark beetle species in the genus Ips have demonstrated a fast northward expansion in Europe, including one species contributing in bark beetle outbreaks of I. typographus in Central and Southern Europe.
Forfattere
Lorenzo Marini Bjørn Økland Anna Maria Jönsson Barbara Bentz Allan Carroll Beat Forster Jean-Claude Grégoire Rainer Hurling Louis Michel Nageleisen Sigrid Netherer Hans Peter Ravn Aaron Weed Martin SchroederSammendrag
Bark beetles are among the most devastating biotic agents affecting forests globally and several species are expected to be favored by climate change. Given the potential interactions of insect outbreaks with other biotic and abiotic disturbances, and the potentially strong impact of changing disturbance regimes on forest resources, investigating climatic drivers of destructive bark beetle outbreaks is of paramount importance. We analyzed 17 time-series of the amount of wood damaged by Ips typographus, the most destructive pest of Norway spruce forests, collected across 8 European countries in the last three decades. We aimed to quantify the relative importance of key climate drivers in explaining timber loss dynamics, also testing for possible synergistic effects. Local outbreaks shared the same drivers, including increasing summer rainfall deficit and warm temperatures. Large availability of storm-felled trees in the previous year was also strongly related to an increase in timber loss, likely by providing an alternative source of breeding material. We did not find any positive synergy among outbreak drivers. On the contrary, the occurrence of large storms reduced the positive effect of warming temperatures and rainfall deficit. The large surplus of breeding material likely boosted I. typographus population size above the density threshold required to colonize and kill healthy trees irrespective of other climate triggers. Importantly, we found strong negative density dependence in I. typographus that may provide a mechanism for population decline after population eruptions. Generality in the effects of complex climatic events across different geographical areas suggests that the large-scale drivers can be used as early warning indicators of increasing local outbreak probability.
Sammendrag
Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende barkbiller og ettervirkninger av billeproduksjon etter tidligere stormfellinger. En svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende områdene av Oppland ga økning i billefangstene her, mens billefangstene gikk ned i det våte og kjølige været i det øvrige av Østlandet og Sørlandet. Nivået av barkbiller er imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre i tiden som kommer. Fellefangster fra nye lokaliteter i barkbilleovervåkingen indikerer at granbarkbillen er til stede lenger vest og nord i landet enn tidligere kjent.
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Micael Wendell Guro Brodal Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
Sammendrag
Den årlige skogovervåkingen viser at granas kronetilstand har bedret seg betraktelig på Vestlandet og i Midt-Norge etter de omfattende frosttørkeskadene der i 2013 og 2014. Furu hadde generelt lite skader. Det var mer skader på bjørk i 2016 enn i 2015, og både måler- og bjørkerustangrep økte i frekvens, men også abiotiske faktorer hadde stor betydning for bjørkas helsetilstand. Skadeomfanget var størst i Nord-Norge, der særlig gjentatte målerangrep over mange år utgjør et problem for bjørkeskogen. Askeskuddsjuke har i løpet av drøyt 10 år spredt seg gradvis gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge. Overvåkingen viser at skadeutviklingen skjer fort, og særlig de yngste trærne har høy mortalitet. I Nord-Trøndelag og Oppland ble det registrert en økning i fangstverdiene av granbarkbiller i 2017, mens de øvrige fylkene opplevde en liten til moderat nedgang, mye på grunn av en kjølig og nedbørrik sommer.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Christer Magnusson Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Karl Thunes Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Åshild Ergon Christer Magnusson Jan Netland Egil Prestløkken Arild Sletten May Sæthre Elin Thingnæs Lid Tron Øystein Gifstad Micael Wendell Guro Brodal Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Eurasian spruce bark beetle Ips typographus is a major forest pest in Europe, capable of mass-attacking and killing mature Norway spruces over extensive areas during outbreaks. Recurring outbreaks over the last few centuries have affected Central and Northern Europe. Outbreaks tend to be periodic and are in many cases triggered by large wind-felling events. For example in Scandinavia several large outbreaks have been triggered by storm disturbances in the last 50 years. In Europe I. typographus is widespread where spruce hosts are found except for in the British Isles. Here we review the identification and biology of this insect and present information about its invasiveness and the potential of success in early detection and control of outbreaks. There are indications that a warmer climate will increase the risk for outbreaks in the northern range of spruce in Europe, where outbreaks so far have been rare. More outbreaks are also expected at the southern margin of the spruce distribution in Europe, where lower than average precipitation seems to generally favor infestations. Establishments outside Eurasia have not been found despite frequent interceptions at ports of entry. Our experiments showed that North American spruce species may be suitable hosts and we conclude that it cannot be ruled out that future establishment can result from repeated imports. The most efficient control option of storm-triggered outbreaks is removal of wind-felled trees before the new generation beetles emerge.
Sammendrag
Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.
Forfattere
Svein Solberg Ari Hietala Arne Steffenrem Harald Kvaalen Carl Gunnar Fossdal Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro Brodal Jan Netland Elin Thingnæs Lid Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Leif Sundheim May Sæthre Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The purpose of this study is to increase the basic understanding of outbreak dynamics in order to improve the management of bark beetle outbreaks. The spruce bark beetle Ips typographus is a major disturbance agent of European forests and is the continent’s most economically and environmentally damaging bark beetle. Outbreaks of the spruce bark beetle are often triggered by large windfall episodes, and we have utilized a unique opportunity to study a Slovakian outbreak where little salvage logging was performed in some areas after a 2.5 million m3 storm-felling in 2004. Our analyses focused on the first five years after the windfall, and we used a combination of empirical data and simulation models to understand the spatial patterns of beetle-killed forest patches developing during the outbreak. The univoltine beetle population used an increasing proportion of the windfelled trees during the two first seasons after the storm, but from the third season onwards our comparisons of inter-patch distance distributions indicated a transition from beetle production largely in windfall areas to a self-sustaining outbreak with infestation patches developing independently of the windthrows. The size of new infestation patches formed after this transition was modeled as a function of beetle pressure, estimated by the proportion of a circle area surrounding new patches that was covered by infestation patches the previous year. Our model results of patch size distribution did not correspond well with the empirical data if patch formation was modeled as a pure dispersal–diffusion process. However, beetle aggregation on individual trees appears to be important for patch development, since good correspondence with empirical data was found when beetle aggregation was incorporated in the modeled dispersal process. The strength of correspondence between the beetle aggregation model and the empirical data varied with the density of aggregation trees in the modeled landscape, and reached a maximum of 83% for a density of three aggregation trees per infestation patch. Our results suggest that efficient removal of windfelled trees up until the start of the second summer after a major windfall is important to avoid a transition into a patch-driven bark beetle outbreak that is very difficult to manage. Our results also indicate that the outcome of a patch-driven outbreak is difficult to predict, since the development of new infestation patches is not a simple function of beetle pressure but is also affected by beetle behavior and local forest conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
François Mayer Frédéric B. Piel Anna Cassel-Lundhagen Natalia Kirichenko Laurent Grumiau Bjørn Økland Coralie Bertheau Jean-Claude Grégoire Patrick MardulynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Gunnar Sundstøl Eriksen Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Siv Fagertun Remberg Anne Kjersti Uhlen Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Knut Egil Bøe Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Jørgen Fredrik Lassen Bjørn Næss Trond Rafoss Janneche Utne Skåre Arild Sletten Halvor Solheim Inger-Lise Steffensen Ole Torrissen Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Fjellbjørkmåler, den viktigste skadegjøreren på bjørk i Nord-Norge og i fjellet, er på vei nordover. Studier over de siste 15-20 år viser at utbrudd nå også forekommer i de kaldeste og mest kontinentale områdene lengst nord i Norge. Årsaken er trolig at et midlere klima har åpnet opp disse ugjestmilde områdene for fjellbjørkmåleren.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Furubukk er relativt ubetydelig fra et skogbruksperspektiv, men med klimaendringer kan arten bli bærer av en mikroskopisk skapning med et enormt destruktivt potensial.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Furuspinneren, som har hatt alvorlige men sporadiske utbrudd i Norge, kan komme til å gi langt hyppigere skader i et endret klima. Spesielt kan lange tørkeperioder utløse utbrudd av denne arten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter flere år med en nedadgående trend ser vi en generell økning i barkbillefangstene i 2014. Denne økningen settes i sammenheng med at denne sommeren har vært tørr og varm, fordi høy temperatur og lite nedbør på forsommeren som regel har en positiv effekt på granbarkbillenes flukt og formering. En varm og tørr sommer kan også føre til mer billeangrep på stående trær. Da det likevel har vært lite angrep i denne sesongen skyldes dette trolig at populasjonene av biller har vært lave i utgangspunktet, fordi de fuktige og kjølige somrene i de foregående årene har bidratt til en nedgang i billepopulasjonene. Denne situasjonen kan endre seg raskt dersom vi får nye vindfellinger fulgt av varme og tørre somre, slik at billepopulasjonene blir store nok til å gjøre masseangrep som overvinner forsvaret hos levende grantrær. Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder hvor det oppstår nye store vindfellinger og lokaliteter med store billefangster i de siste årene.
Populærvitenskapelig – Gul frostmåler: Sommerfugl med byks mot nord
Bjørn Økland, Arne Claus Nilssen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Increasing inter-continental trade with wood chips represents a challenge for phytosanitary authorities, as such trade may lead to pest introductions and invasions with huge impacts on forest ecosystems and economy. Predicting species invasions and their impacts in advance may be difficult, but improved information about potential invasive species ahead of any interceptions is an important precautionary step to reduce the probability of invasions. Here we identify bark- and wood-boring insects that have a potential to become invasive in northern Europe, and that may be introduced by import of deciduous wood chips from North America. The potentially most damaging species belong to the beetle genus Agrilus (Buprestidae), which includes the highly damaging emerald ash borer A. planipennis. We give a brief presentation of this and seven other Agrilus species or subspecies, and review factors of importance for the risk of establishment and potential economic and ecological impacts of these species. We also discuss one Scolytinae, Hylurgopinus rufipes. There are strong indications in the literature that some north European trees are highly susceptible to attack from the selected beetle species. We therefore conclude that because north European trees have not coevolved with these herbivores and thus may lack adequate defenses, most of the identified beetle species are likely to spread in “defense- and enemy-free space” if they are introduced to northern Europe, with considerable economic and ecological consequences.
Populærvitenskapelig – Kongleinsekter – nye trusler for skogens arvesølv?
Paal Krokene, Bjørn Økland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Rafoss Guro Brodal Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim May Sæthre Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Six trap models were compared with respect to their ability to capture European spruce bark beetles and technical details in handling and use. All trap models proved to be efficient and gave high captures of beetles during operation for one summer season (2013). Ranking the trap models in descending order of total capture of beetles gave this list: Lindgren trap, Theysohn, prototype-P, Ecotrap, BEKA, and prototype-K. However, there was much variation in trapping results between localities for all trap models, and the estimated means did in most cases not differ significantly between models. The estimated mean capture of the Lindgren trap was significantly higher than for prototype-K and BEKA, but their confidence intervals were wide and they were close to being insignificantly different. The retail price of the traps vary from about 10 € (Ecotrap) to 50-55 € (Lindgren), while prices are not available for the two prototypes, which are not in regular production. Advantages and disadvantages concerning weight, size, robustness, draining of rain water, ease of handling and mounting are commented on in the discussion, and technical details of the traps are presented in a separate appendix (6).
Sammendrag
Sesongen 2013 viser en nedgang i billefangstene sammenlignet med forrige år. Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men også at en ugunstig fjorårssesong har gitt færre overvintrende biller. Desuten kan langvarig frost med dype tele ha økt billedødeligheten i løpet av vinteren 2012/2013. Lokale forekomster av vindfellinger høsten 2013 tilsier at det er grunn til å være på vakt i 2014. Situasjonen kan raskt endre seg dersom billene får anledning til å formere seg i vindfall i løpet av en tørr og varm sommer. Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.
Forfattere
Leif Sundheim Christer Magnusson Trond Rafoss Halvor Solheim Bjørn Økland Trond Hofsvang Arild Sletten Anne Marte Tronsmo Daniel FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Bernhoft Gunnar Sundstøl Eriksen Leif Sundheim Marc Berntssen Anne Lise Brantsæter Guro Brodal Christiane Kruse Fæste Ingerd Skow Hofgaard Trond Rafoss Tore Sivertsen Anne Marte Tronsmo Heidi Amlund Augustine Arukwe Marit Aursand Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Trond Hofsvang Helle Katrine Knutsen Åshild Krogdahl Jørgen Fredrik Lassen Christer Magnusson Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Bjørn Næss Einar Ringø Anders Ruus Janneche Utne Skåre Halvor Solheim Arild Sletten Inger-Lise Steffensen Line Charlotte Sverdrup Birger Svihus Ole Torrissen Bente Elisabeth Torstensen Cathrine Thomsen Robin Ørnsrud Bjørn Økland Olav Østerås Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Trond Rafoss Trond Hofsvang Christer Magnusson Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stormen Dagmar som rammet Sør-Norge i romjula blåste ned mye skog. Dersom de vindfelte trærne blir liggende i skogen gjennom sommeren er det stor fare for at barkbillene vil oppformere seg i vindfallet. I granskog kan dette føre til omfattende angrep på den skogen som i dag er frisk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078–0.157 million NOK (0.01–0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7–2.2 billion NOK (0.2–0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway.
Sammendrag
Increasing inter-continental trade of wood chips for biofuel represents a significant risk of introducing invasive pest species that can cause biome-scale impacts on forest ecosystems. Some potentially invasive species have the capacity to cause high tree mortality on the Eurasian continent and could cause significant impacts on biodiversity and ecosystem functions. Because eradication of established species is difficult, there is a need for scientific studies that can evaluate the reliability of current import control practices to ensure lowest possible risk of establishment of potentially harmful species. We used a stochastic simulation model and sensitivity analyses to evaluate the chance of detecting harmful pests in imported wood chips by sampling according to the current use of internationally accepted standards. As an example, we focused on the North American beetle Agrilus anxius (bronze birch borer) that can cause 100% mortality of European and Asian birch species in North America. We simulated the process from logging in North America to sampling the wood chips upon arrival in Europe. The probability of pest detection for current sampling protocols used by port inspectors was very low (<0.00005), while a 90% chance of detection may require sampling 27 million litres of wood chips per shipload.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Økland Isabella Børja Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari M. Hietala Paal Krokene Daniel FløSammendrag
Arter av sopp og insekter som introduseres til nye områder kan forårsake omfattende tredød og store endringer i skogøkosystemer. Introduksjoner i andre deler av verden viser tydelig hvilket skadepotensial slike arter har. Skog og landskap søker å være i forkant med forskning som kan møte utfordringen fra nye arter i norske skoger.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De fleste fylkene i Norge har hatt synkende barkbillenivå i de siste årene og viser også en nedgang i 2012. Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også at populasjonen av overvintrende biller har vært lavere etter ugunstige betingelser i foregående sesong. Sør-Trøndelag viser imidlertid en gjennomgående økning i billefangstene i de siste 2 årene. Nivået er middels høyt i flere fylker, og situasjonen kan raskt endre seg i retning av mer skogskader dersom vi skulle få store vindfellinger og tørkeperioder i tiden som kommer.
Sammendrag
Import av tømmer og andre treprodukter kan bringe fremmede arter av insekter, sopp og planter som kan gi store skadeeffekter om de etableres i Norge. I verden kan det vises til flere eksempler på at import av nye arter med slike varer har ført til betydelig effekter på skogøkosystem og biomangfold og store kostnader for skogbruk og forvaltning. Det finnes knapt noe eksempel på at forsøk på å utrydde innførte insekter og sopp etter etablering har vært vellykket, selv når ressursinnsatsen har vært svært stor. Mange arter er vanskelig å oppdage før de allerede er godt etablert og under god spredning, og for noen arter med alvorlige effekter på skogøkosystemer har det ikke lykkes å finne gode metoder for rask påvisning til tross for omfattende innsats både i forskning og overvåking. Overvåking av tømmer og andre tre-produkter ved importsteder synes ikke å være et tilstrekkelig effektivt virkemiddel for å stoppe og utrydde fremmede arter. Dette skyldes at prøvene oftest blir for små i forhold til importvolumene og at eventuell påvisning skjer for sent til å kunne hindre etablering og videre spredning. Denne rapporten analyserer importstatistikk for siste 20 år fra ulike regioner og drøfter hvilke trender som gjør seg gjeldende for volumer av tømmer og treprodukter som potensielt kan føre med aktuelle arter av insekter, sopp og planter som en vil unngå å importere til Norge. [...]
Forfattere
Arild Sletten Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kyrre Linné Kausrud Bjørn Økland Olav Skarpaas Jean-Claude Grégoire Nadir Erbilgin Nils Christian StensethSammendrag
In recent decades we have seen rapid and co-occurring changes in landscape structure, species distributions and even climate as consequences of human activity. Such changes affect the dynamics of the interaction between major forest pest species, such as bark beetles (Coleoptera: Curculionidae, Scolytinae), and their host trees. Normally breeding mostly in broken or severely stressed spruce; at high population densities some bark beetle species can colonise and kill healthy trees on scales ranging from single trees in a stand to multi-annual landscape-wide outbreaks. In Eurasia, the largest outbreaks are caused by the spruce bark beetle, Ips typographus (Linnaeus), which is common and shares a wide distribution with its main host, Norway spruce (Picea abies Karst.). A large literature is now available, from which this review aims to synthesize research relevant for the population dynamics of I. typographus and co-occurring species under changing conditions. We find that spruce bark beetle population dynamics tend to be metastable, but that mixed-species and age-heterogeneous forests with good site-matching tend to be less susceptible to large-scale outbreaks. While large accumulations of logs should be removed and/or debarked before the next swarming period, intensive removal of all coarse dead wood may be counterproductive, as it reduces the diversity of predators that in some areas may play a role in keeping I. typographus populations below the outbreak threshold, and sanitary logging frequently causes edge effects and root damage, reducing the resistance of remaining trees. It is very hard to predict the outcome of interspecific interactions due to invading beetle species or I. typographus establishing outside its current range, as they can be of varying sign and strength and may fluctuate depending on environmental factors and population phase. Most research indicates that beetle outbreaks will increase in frequency and magnitude as temperature, wind speed and precipitation variability increases, and that mitigating forestry practices should be adopted as soon as possible considering the time lags involved.
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Rafoss Trond Hofsvang Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Frequent bark beetle outbreaks cause biome-scale impacts in boreal and temperate forests worldwide. Despite frequent interceptions at ports of entry, the most aggressive bark beetle species of Ips and Dendroctonus in North America and Eurasia have failed to establish outside their original home continents. Our experiments showed that Ips typographus can breed in six North American spruce species: Engelmann spruce, white spruce¸ Sitka spruce, Lutz spruce, black spruce and red spruce. This suggests that differences between the Eurasian historical host and North American spruce species are not an insurmountable barrier to establishment of this tree-killing species in North America. However, slightly diminished quality of offspring beetles emerged from the North American spruces could reduce the chance of establishment through an Allee effect. The probabilistic nature of invasion dynamics suggests that successful establishments can occur when the import practice allows frequent arrivals of non-indigenous bark beetles (increased propagule load). Model simulations of hypothetical interactions of Dendroctonus rufipennis and I. typographus indicated that inter-species facilitations could result in more frequent and severe outbreaks than those caused by I. typographus alone. The potential effects of such new dynamics on coniferous ecosystems may be dramatic and extensive, including major shifts in forest structure and species composition, increased carbon emissions and stream flow, direct and indirect impacts on wildlife and invertebrate communities, and loss of biodiversity.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
En analyse av barkbilledata for kommunene i Sør-Trøndelag viser at det er vanskelig å påvise signifikante trender, bortsett fra at fangstene fra Selbu var noe høyere enn i de øvrige kommunene. Den store variasjonen tyder på at mange andre faktorer enn den reelle billepopulasjonen gjør seg gjeldende på lokalt nivå. Således blir det vanskelig å skille mellom reelt høye billepopulasjoner og effekter av f.eks. felleplassering og lokale forhold som påvirker fangbarheten. En bør derfor være forsiktig med å tillegge enkelte lokale fangster for stor vekt i tolkningen. Denne variasjonen jevner seg imidlertid ut og gir et bedre utgangspunkt for tolkning når vi benytter en større geografisk skala (fylke eller landsdel).
Forfattere
Anna Maria Jönsson Susanne Harding Paal Krokene Holger Lange Åke Lindelöw Bjørn Økland Hans Peter Ravn Leif Martin SchroederSammendrag
The Eurasian spruce bark beetle, Ips typographus, is one of the major forest insect pests in Europe, capable of mass-attacking and killing mature Norway spruce trees. The initiation and development of a new generation are strongly controlled by temperature and a warmer climate may affect the number of generations that is produced per year and hence the outbreak dynamics. Experimental knowledge regarding reproductive diapause adaptations is, however, too sparse for largescale assessments of future trends. We developed a model description of diapause induction, and used gridded observational temperature data to evaluate multiple combinations of day length and temperature thresholds to find the model parameterisation most coherent with I. typographus monitoring data from Scandinavia. The selected model parameterisation is supported by European literature data, though further experimental studies are required to analyse population specific adaptations and capacity for adjustments to changing climate conditions. Implementing the model description of reproductive diapause in a temperature driven model of bark beetle phenology (swarming activity and development from egg to mature bark beetle), enabled us to assess the length of the late summer swarming period that is a critical determinant of the risk of forest damage. By using regional climate model data we show that higher temperatures can result in increased frequency and length of late summer swarming events, producing a second generation in southern Scandinavia and a third generation in lowland parts of central Europe. Reproductive diapause will not prevent the occurrence of an additional generation per year, but the day length cues may restrict the length of the late summer swarming period.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Alvorlige skadegjørere kan bli innført med handel og etablere seg i norsk skog. Ved Norsk institutt for skog og landskap benyttes spredningsmodeller for å prøve ut foreslåtte beskyttelsestiltak. Beredskapsplanen mot furuvednematoden foreskrev flatehogster på 28 kvadratkilometer dersom denne arten skulle bli påvist i Norge. Simuleringene viste at selv slike drastiske tiltak har liten sannsynlighet for å lykkes.
Forfattere
Kyrre Linné Kausrud Jean-Claude Grégoire Olav Skarpaas Nadir Erbilgin Marius Gilbert Bjørn Økland Nils Christian StensethSammendrag
Bark beetles (Coleoptera: Curculionidae, Scolytinae) feed and breed in dead or severely weakened host trees. When their population densities are high, some species aggregate on healthy host trees so that their defences may be exhausted and the inner bark successfully colonized, killing the tree in the process. Here we investigate under what conditions participating with unrelated conspecifics in risky mass attacks on living trees is an adaptive strategy, and what this can tell us about bark beetle outbreak dynamics. We find that the outcome of individual host selection may deviate from the ideal free distribution in a way that facilitates the emergence of tree-killing (aggressive) behavior, and that any heritability on traits governing aggressiveness seems likely to exist in a state of flux or cycles consistent with variability observed in natural populations. This may have implications for how economically and ecologically important species respond to environmental changes in climate and landscape (forest) structure. The population dynamics emerging from individual behavior are complex, capable of switching between “endemic” and “epidemic” regimes spontaneously or following changes in host availability or resistance. Model predictions are compared to empirical observations, and we identify some factors determining the occurrence and self-limitation of epidemics.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Today the spruce bark beetle Ips typographus is always univoltine in Northern Europe including Norway and completes development from egg to adult between May and August. Further south in Europe, development is bivoltine with the completion of two generations in most years. A temperature-driven developmental model suggests that by 2070-2100 the voltinism of I. typographus will change dramatically in Norway. If summers become only 2.5°C warmer than today bivoltinism can be expected every single year in the major spruce growing areas in S-Norway. This is likely to have dramatic effects on forestry since two generations per year will give two, instead of one, attack periods each summer. In addition to increasing the number of attacked trees the effect of the attacks may also be more severe, as Norway spruce is more susceptible to beetle attacks later in the summer. However, climate change will probably also change the phenology of Norway spruce and thus its susceptibility to attack by I. typographus and its phytopathogenic fungal associates. We are currently modelling how tree resistance varies with temperature and tree phenology in order to provide more well-founded advice to forest managers on the interaction between bark beetles and tree in a future climate.
Sammendrag
Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. Den viktigste perioden for flukt og formering av billene har hatt lavere temperatur og høyere nedbør enn normalen i store deler av områdene som dekkes av barkbilleovervåkingen. I Hedmark ser vi likevel noe økning av abarkbillenivået og flyregistreringer viser forekomst av drepte trær i noen kommuner både i 2009 og 2010. I nordlige lokaliteter med en del drepte trær i 2009 (Tydal) ser vi nå en markert nedgang i barkbillenivået.
Sammendrag
The pinewood nematode (PWN) is one of the worst tree-killing exotic pests in East-Asian countries. The first European record of establishment in Portugal in 1999 triggered extensive surveys and contingency plans for eradication in European countries, including immediate removal of large areas of conifer host trees. Using Norway as an example, we applied a simulation model to evaluate the chance of successful eradication of a hypothetical introduction by the current contingency plan in a northern area where wilting symptoms are not expected to occur. Despite a highly variable spread of nematode infestations in space and time, the probability of successful eradication in 20 years was consistently low (mean 0.035, SE 0.02). The low success did not change significantly by varying the biological parameters in sensitivity analyses (SA), probably due to the late detection of infestations by the survey (mean 14.3 years). SA revealed a strong influence of management parameters. However, a high probability of eradication required unrealistic measures: achieving an eradication probability of 0.99 in 20 years required 10,000 survey samples per year and a host tree removal radius of 8,000 m around each detection point.
Sammendrag
Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan få store praktiske konsekvenser for skogbruket.
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Arne Stensvand Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Andersen Trond Hofsvang May Bente Brurberg Christer Magnusson Trond Rafoss Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Birger Solberg Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
VKM"s Panel 9 gives the following main conclusions of part 2 of the risk assessment: 1) Under the present climatic conditions, and if no control measures are taken, an introduction of PWN to the PRA area will not cause increased pine tree mortality. The level of uncertainty of this assessment is low. 2) Assuming the IS92a climate change scenario for the period 2000-2049 (RegClim), which involves a ~2 ºC temperature increase by the end of the period, an introduction of PWN to the PRA area will, if no control measures are taken, cause a minor increase in pine tree mortality (300 trees per year on average). The mortality can become larger if the temperature increases more than 2 ºC, and will gradually increase with time after 2049 due to spread of PWN. The level of uncertainty of these assessments is medium to high. 3) Any effects of PWN presence in the PRA area on export of wood and wood products will be of little importance. The level uncertainty of this assessment is low. 4) It will be almost impossible to eradicate PWN once it has been introduced to the PRA area. The level of uncertainty of this assessment is low. 5) The cost of a single eradication event as described in the preliminary contingency plan for the PRA area is approximately 700 mill. NOK. Due to expected spread, the total cost of eradication attempts following one introduction event will be approximately 2000 mill. NOK for the first 50 years. The level of uncertainty of these assessments is medium. 6) The negative effects of the control measures on the environment will be major. The level of uncertainty of this assessment is low.
Forfattere
Arild Andersen Trond Hofsvang May Bente Brurberg Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Andersen Trond Hofsvang May Bente Brurberg Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Forskning ut til folket, skriver Anne Hafstad på kommentarplass tirsdag. Hun mener at for mange forskere foretrekker å sitte på eget kontor, publisere i vitenskapelige tidsskrifter og diskutere med likemenn. Men det er nok bare en myte. Egentlig finnes det mange forskere som gjerne vil formidle forskning, og som snakker både tydelig og i store linjer. Det er ikke et spørsmål om å komme ut av sneglehusene, som Hafstad skriver, men snarere at avisene tilbyr fast plass og bedre betingelser for slik formidling. Men den plassen er kanskje allerede opptatt av journalister som skal breie seg med helsides kommentarer og synsing hver eneste dag?
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å åpne muligheten for utbrudd i en region med store skogressurser. I Sør-Norge er nivået rundt det samme som i fjor. Sen fluktsesong med mye biller i en varmeperiode rundt midtsommer kan ha bidratt til lokalt høye fangster. En konsentrert flukt på denne tiden har trolig gjort at billene drepte både enkelttrær og mindre tregrupper, men det foreligger ikke rapporter om angrep på levende skog. Flere steder er billebestanden likevel så høy at masseangrep på stående skog kan ventes dersom vi får omfattende stormfellinger og langvarig tørke. Det anbefales å overvåke skogen lokalt på forsommeren 2010 for å oppdage nye angrep. På et overordnet nivå bør det lages en plan for rask opprydding dersom noen områder skulle rammes av store vindfellinger.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer.Utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen, men klimaet påvirker insektene på ulike måter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Insektene som forsyner seg av granas kongler og frø har tradisjonelt ikke vært regnet som noe stort problem i norske skoger. Men nå som stadig flere av granplantene som skal danne framtidas skog stammer fra frøplantasjer er dette bildet i ferd med å endre seg. Trusselbildet kan også være i endring, siden klimaet ser ut til å påvirke forekomsten av to viktige kongleinsekter, granfrøgallmygg og kongleglansvikler.
Sammendrag
Vanlig høstmåler er tradisjonelt en sørlig art i Skandinavia, men den viser nå en voldsom ekspansjon nordover....
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frank Götmark Björn Nordén Niklas Franc Heidi Paltto Ted von Proschwitz Bjørn Økland Monrad JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Maria Herrero Trond Rafoss Brita Toppe May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Phytophthora ramorum S. Werres, A.W.A.M. de Cook & W.A. Man in‘t Veld is a newly described Phytophthora-species which is considered to be relatively recently introduced to both USA and Europe from an unknown area, or areas, of origin. The pathogen has a wide host range and causes a complexity of disease symptoms generally grouped into three categories: canker, foliage lesion, and dieback. In Europe the pathogen has been reported in 21 countries, Norway included; predominantly on ornamental plants in nurseries, but also outside nurseries in gardens and semi-natural environment, most often on rhododendrons. The Norwegian Food Safety Authority needs a risk assessment of the pest as basis for an evaluation of a future phytosanitary risk management of P. ramorum, including whether the organism should be regulated as a quarantine pest in Norway. On this background the Norwegian Food Safety Authority, in a letter of 22nd August 2008, requested a pest risk assessment of P. ramorum from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM). The pest risk assessment was adopted by VKM"s Panel on plant health (Panel 9) on a meeting 24th June 2009. VKM"s Panel 9 gives the following main conclusions of the risk assessment: 1) P. ramorum is present but not widely distributed in Norway, and the pest is under official control. The outdoors surveys of P. ramorum in Norway have not been conducted systematically over the whole country, and some uncertainty therefore still remains regarding the current distribution of P. ramorum in the PRA area. 2) The overall probability of entry of P. ramorum into Norway and the overall probability of establishment of P. ramorum in Norway are both rated as high with low levels of uncertainty; 3) In the absence of statutory control the probability for P. ramorum to be spread quickly in the PRA area by trade of host plants for planting is rated as high. The uncertainty of this assessment is low; 4) The part of the PRA area where presence of P. ramorum might result in economically important losses (the endangered area) is assessed to be most of the country of Norway, except where the climate is predicted to be unfavourable for the pest. However, this area must be regarded as a maximum estimate for the endangered area. On the other hand, a narrow and very conservative estimate for the endangered area can be defined based on the geographical distribution of highly susceptible host plants in Norway. This area is gardens and parks with Rhododendron spp., Viburnum spp. and F. sylvatica and areas in the wild into which Rhododendron spp. has spread and woods with F. sylvatica. Woods with F. sylvatica is limited to the county of Vestfold and some small areas in the counties of Aust-Agder and Hordaland; 5) P. ramorum is likely to have moderate economic impact on the nurseries in the PRA area with current phytosanitary measures. Without any such regulations P. ramorum is likely to have major economic impact on the nursery industry of the PRA area. The levels of uncertainties of these assessments are low; 6) With current phytosanitary measures P. ramorum is likely to have moderate economic impact on parks and private gardens in parts of the PRA area. Without any such regulations P. ramorum is likely to have major economic impact in the best climatic zones of the PRA area. The levels of uncertainties of these assessments are low; 7) The impact of P. ramorum in coniferous and mixed forests of the PRA area is likely to be minor. The level of uncertainty of this assessment is medium. The impact of P. ramorum in natural and planted deciduous broadleaf forests of the PRA area is likely to be minor due to the scattered and limited distribution of the most susceptible species. The level of uncertainty of this assessment is medium; 8) The non-commercial and environmental consequences to natural environments in the PRA area are likely to be moderate. The level of uncertainty ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i millardklassen. En ny undersøkelse tar for seg effektene dersom en nordamerikansk tredrepende barkbille skulle introduseres i matfatet til granbarkbillen.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
The main Avena species that are important weeds of cereal and arable crops include A. fatua L., A. sterilis and A. barbata Pott. All three species have an abscission scar on the grains. A risk assessment of A. fatua L. as an indirect pest in Norway is given in a separate document. For both A. sterilis ssp. macrocarpa and ssp. maxima, and for A. barbata Pott, the potential for entry and establishment in Norway is considered as very low. A. sterilis ssp. ludoviciana (winter wild oats) has a moderate potential for establishment in Norway. The suitability of the environment for A. sterilis ssp. ludoviciana was therefore investigated: Our assessment of the probability of establishment indicates that the climate is not favourable for establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is a problem in southern Europe and central southern England and is mainly a weed in winter cereals. While it is highly likely that the probability of establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana has increased in Norway in recent years due to climate change and consequent changes in cultural practices, its probability of establishment in Norway is still low and it is therefore not likely that it will become a weed in Norway under current conditions. However, if the future climate of the PRA area changes, so that winter conditions become similar to conditions in southern England, while the acreage of winter cereal continues to grow, A. sterilis ssp. ludoviciana could become a weed in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is not present in Denmark where winter cereals are much more widely cultivated, and the climate is more favourable than in Norway. One would therefore expect the weed to establish in Denmark before it will become a problem in Norway
Sammendrag
Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert årr fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.
Sammendrag
Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert år fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
In recent years several forest insects have been recorded as newcomers or as more abundant than before towards northern latitudes and higher elevations in Norway. Such observations are from different groups of forest insect, including herbivorous geometrids, phloeophagous bark beetles and insects in cone seed .......
Sammendrag
The current report is a background for a Pest Risk Assessment (PRA) of the bark beetle species Ips amitinus in the PRA area of Norway, following the International Standards for Phytosanitary Measures ISPM 11 (FAO 2004). The report is based on updated information about distribution, pathogenicity and ecological information, which add to a previous PRA for this species. It is concluded that the risk of establishment is high with the current import and management practices. I. amitinus may potentially cause significant tree damage alone or in interaction with Ips typographus; however, the outcome is very much dependent on scenarios of climate development and population dynamics.
Sammendrag
Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor spesielt fluktsesongen i 2008 har hatt gitt gode betingelser for barkbillebestandene. På Østlandet var fellefangstene flere steder så høye at masseangrep på stående skog kunne ha funnet sted om det samtidig hadde vært langvarig tørke og omfattende vindfellinger. I Trøndelag og Nordland, som aldri har hatt barkbilleutbrudd, har det vært en betydelig økning siden 2002. Bestandene er fortsatt for lave for masseutbrudd i denne landsdelen, men mulighetene for utbrudd øker om klimaendringer gir vesentlig høyere temperatur i fremtiden. Det anbefales å overvåke skogen for nye angrep og å vurdere om driftsapparatet er tilstrekkelig til å raskt få ut angrepne trær ved en eventuell masseformering av granbarkbillene i fremtiden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Hofsvang Leif Sundheim May Bente Brurberg Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Commercial products sold as "Jumping beans" are seed capsules of the scrubs Sebastiana paovniana, S. palmeri or S. bolcularis containing larvae of Cydia deshaisiana. The larva makes the capsule move when heated. The risk assessment concluded that the larvae depend on a host not present in Norway to complete its life cycle. As the host plants only grow under extreme hot, desert conditions the expected climatic changes in the foreseable future will not lead to establishment and spread of the pest.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
In 2007, after many years of absence, Cucumber Green Mottle Mosaic Virus (CGMMV) reoccurred in Norwegian cucumber production. The Norwegian Food Safety Authority is considering to regulate CGMMV as a quarantine pest and commissioned a Pest Risk Analysis (PRA) of the virus. The Panel of Plant Health gives the following conclusions: Both recent and previous presence of CGMMV indicate that the pest is able to establish in the PRA area. The most probable pathway for long distance spread into the PRA area is seed transmission. Infected seedlings, people, water and soil are probable pathways for short distance spread. The probability of further spread is from location to location is high. Dry heat treatment has probably been the most effective measure to prevent the spread of CGMMV. There is a moderate level of uncertainty regarding the pathway for entry of CGMMV into the PRA area. There is a low degree of uncertainty regarding the pathogen survival and possibilty for transmission, establishment and spread in Norwegian greenhouse cucumber production.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bursaphelenchus xyliphilus, the Pine Wood Nematode (PWN) is not known to occur in Norway. With the present trade pattern the probability of entry of PWN into Norway is high. The most probable pathway is wood packing material. The probability that PWN will establish and spread in Norway is high. The beetle Monochamus sutor is regarded as a potential vector, but this has not been established in nature. The currently low density may retard PWN, but it will probably not stop establishement in a longer perspective.
Sammendrag
Pine Wood Nematode (PWN, Bursaphelenchus xylophilus) is the causal organism of Pine Wilt Disease (PWD), the worst forest pest of Japan. In Europe PWN is known to exist in Portugal. The Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet) is concerned about the plant health risks and the consequences to the society if PWN should establish in Norway. Mattilsynet needs a scientific assessment of the proposed measures in a contingency plan for PWN. Mattilsynet also needs the risks connected with recent spread of PWN in Portugal to be evaluated before possible changes can be made in the current phytosanitary policy of Norway. On this background Mattilsynet requested a pest risk assessment of PWN from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM). To answer the request, VKM commissioned a draft pest risk assessment report from the Norwegian Institute for Agricultural Sciences and Environmental Research (Bioforsk). A working group appointed by VKM’s Panel on Plant Health (Panel 9) has been involved during Bioforsk’s work on the report. VKM’s Panel 9 has used the report as a basis for VKM’s opinion. The current document answers Part 1 of Mattilsynet’s request, and was adopted by Panel 9 on a meeting 3rd September 2008. VKM’s Panel 9 gives the following main conclusions of the risk assessment: The PRA area of this assessment is Norway. PWN is not known to occur in Norway. With present trade pattern the probability of entry of PWN into Norway is expected to be high. The most probable pathway for entry of PWN into Norway would be wood packaging material (WPM). The probability that PWN will establish and spread in Norway is considered as high. With regard to the so-called Pest Free Areas (PFAs) of Portugal, the criteria given in ISPM No. 4 (FAO 1995) for establishing and maintaining PFAs have not been met, and the data available is not sufficient to confirm the existence of PFAs. Acceptance of untreated conifer wood from all parts of Portugal will result in a very high probability of entry and a high probability of establishment and spread of PWN and its vector to Norway. Uncertainty factors: To the best of our knowledge PWN is absent from the PRA area. The beetle M. sutor is regarded as a potential vector or PWN, but this has so far not been demonstrated in nature. The currently low vector densities may retard establishment of the PWN and PWD, but it will probably not stop establishment in a longer perspective. Lack of information on the dynamics of PWN populations in cool climates complicates estimates of the spread of the nematode and PWD. Custom routines may fail in their detection of PWN. Import of a seemingly harmless material might therefore pose an unknown risk. WPM follows consignments of all kinds and is a good example of a hazardous material, which often escapes plant health inspections. Detailed assessments of economic consequences of a possible establishment and spread of PWN in Norway, the effects of global warming and other climate changes on the probability for PWD outbreaks, and the effect of possible phytosanitary measures, will be given in Part 2.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Wild oats (A. fatua) is present in 155 out of 431 Norwegian municipalities. It is widely distributed in all municipalities in the main agricultural areas in south-east and central-east Norway, and in the municipalities close to the Trondheim fjord. Otherwise wild oats is present in only a few scattered municipalities not geographically connected to these main areas. Endangered area, not yet infested by A. fatua, is estimated to 228858 ha. This area is spread over the cereal growing part of Norway. The counties of North- and South -Trøndelag have a higher portion of endangered area not yet infested than south and central part of East Norway. The probability of entry of A. fatua from outside the PRA area (Norway) is very low. The probability of spread within Norway is high. In areas with low infestation, like in Trøndelag, the probability of spread is lower than in heavily infested areas. However, in areas with high level of infestation there are few new farms left to be infested. The official wild oats register is a valuable tool in regulations aiming to limit spread. The register also provides a tool to follow up infested farms. The register would be even more useful if inspection for infestation on new farms had been more systematic. Wild oats is no longer devastating even in cereal monocropping, due to cost efficient herbicides. However, in Norway an increasing area is infested with wild oats. The infestation may vary from only a few plants to total coverage of the field. In cereal monocropping chemical treatment with and without hand roguing is the only feasible control methods. Hand roguing alone is expensive and ineffective even on modest infestation. The structural changes in cereal farming result in more farms being managed by entrepreneurs. Field managed by entrepreneurs promotes use of herbicide even on small infestations since this is a cost effective measure to control the weed. Less official control of cereal fields can also be expected. The economical consequences are thus expected to be high. The economical consequences can be even higher in organic farming if the most profitable rotation has to be changed to a less profitable one because of wild oats infestation.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Extensive timber imports represent potential introduction pathways for exotic bark beetles (Col: Scolytidae) that may pose ecological hazards and economical risks to native forests. One such species, Ips amitinus Eichh., has been intercepted several times at Norwegian ports of entry in the years since 2002, the year of the first Scandinavian record. Detection of overwintering individuals of I. amitinus at the timber storage site of import timber and preliminary results of a stepwise import model may suggest a high risk of establishment and spread in Norway spruce forests in Scandinavia.Using various modeling approaches, our goal is to reduce the risk of introduction, establishment, and spread of introduced bark beetles. Our objectives are to:model the processes of dispersal and establishment of arriving bark beetlesexplore to what extent an introduced species interacting with native Ips typographus L., the most dominant species in Norway spruce, will lead to stronger and more frequent outbreaks of I. typographusassess potential patterns of spread of newly established bark beetle species and the spatiotemporal outbreak dynamics resulting from interactions between native and introduced species; andadvise on the implications for forest industry and management.Here we present current efforts to model dispersal (objective 1). Dispersal patterns, and hence rates of establishment and spread, may vary considerably depending on dispersal behaviors of insects, such as directionality of movement and aggregation propensity. To assess underlying assumptions of dispersal models, we are using an individual-based model where traits governing dispersal are inherited with random mutations. Individual reproductive success is determined by resource availability and density-dependence in a simulated landscape governed by external forces (e.g., windfellings) and beetle activity (consumption of resources). Evolvable traits include straight line vs. random-walk flight paths and aggregation propensity.Model simulations show that the chance of successful reproduction is greatest for intermediate to high levels of directionality, and that directionality increases over time up to a certain point determined by the landscape features as well as other traits of the species. Assuming limited (local) information in a stochastic landscape, intermediate to high degree of flight directionality is selected for.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et 4-årig forskningsprosjekt ved Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den andre av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. I forrige artikkel tok vi for oss hvordan utbruddene kan bli både hyppigere og kortere i fremtiden, og at svingningene i bestandsnivået skjer i takt over store områder. Her ser vi på hvordan varmere somre i fremtiden kan øke granbarkbillens utviklingshastighet fra egg til voksent insekt. Resultatet kan bli at vi får to barkbillegenerasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene angriper skog.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den første av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. Hyppigere stormer og tørkeperioder vil gi hyppigere utbrudd, men utbruddene kan komme til å bli mer kortvarige. Bestandsnivået til granbarkbillen svinger ofte i takt i landsdeler som rammes av de samme stormene. En viktig praktisk konsekvens av denne samvariasjonen over store områder er at skogskjøtseltiltak må skje på stor skala for å ha ønsket effekt.
Sammendrag
Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i Nord-Trøndelag må vi tilbake til slutten av 70- tallet for å finne høyere verdier. En regnfull sommer østafjells ga nedgang i barkbillefangstene sammenlignet med fjorårets varme sommer, men sammenlignet med 2005 er det en svak økning. Trøndelag og Nordland har store skogressurser med en høy andel av eldre skog som ikke har vært utsatt for omfattende barkbilleutbrudd i kjent tid. Det er behov for bedre modeller for å kunne forutsi hvordan bestandene av granbarkbiller vil utvikle seg i nordlige skogområder, og for å undersøke hvilke egenskaper ved skoglandskapet som er viktigst for utformingen av et klimatilpasset skogbruk i fremtiden.
Sammendrag
Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.
Sammendrag
Dersom vi får et varmere klima er noen effekter tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og at utviklingen fra egg til voksent insekt vil gå raskere. På et generelt plan er slike direkte klimaeffekter lette å forutsi, men for å kunne si noe presist om hvordan det vil slå ut for den enkelte art trenger vi mer detaljert kunnskap om blant annet temperaturkrav. Skadeinsektene lever i et samspill med sine vertstrær, naturlige fiender og konkurrenter, og klimaendringer vil også påvirke dette samspillet. Slike indirekte klimaeffekter kan få store konsekvenser, men er vanskeligere å forutsi enn de direkte effektene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
This Pest Risk Assessment (PRA) of the fire blight bacterium Erwinia amylovora was initiated by a review or revision of a policy by the Norwegian Food Safety Authority. Fire blight was detected in Norway for the first time in 1986. The focus of infection was in and around the city of Stavanger in Rogaland county on the south west coast of the country. Mainly Cotoneaster bullatus and C. salicifolius were attacked. The disease was contained and finally eradicated from the area in 1992. However, in 2000 fire blight re-emerged, in the same county, on the island Karmøy, separated from the first outbreak by 25 km open sea. A new containment and eradication programme was started. Nevertheless the disease continued to spread to the north, mainly due to the movement of beehives contaminated with E. amylovora, from areas with diseased plants to areas free from fire blight with warm and humid weather conditions, favorable for the development of the disease. Fire blight has been detected in private gardens, around public buildings, in recreation grounds, along roads, and in rural areas in the coastal areas of the counties of Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane. It has not been detected in nurseries, in fruit-growing areas, or in other parts of the country. The main hosts are still C. bullatus and C. salicifolius and some other Cotoneaster spp. Occasionally diseased Sorbus aria, Pyrachanta and apple and pear have been detected. Recently a very limited outbreak on C. bullatus and C. salicifolius was detected in the city of Kristiansand in Vest-Agder county. The endangered area, where presence of fire blight will result in economically important loss is the commercial fruit growing areas of Norway. If E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level. Importation of fruit trees and fruit tree propagation material from countries where fire blight is established is not expected to increase the risk of fire blight in Norway significantly, given that appropriate phytosanitary requirements and quarantine are followed.
Sammendrag
Det mangler per i dag overvåkingssystemer for en rekke viktige insekter som er eller kan bli viktige skadegjørere i norsk skog i fremtiden. Dette behovet har ytterligere blitt aktualisert fordi fremmede arter introduseres, og fordi klimaendringer kan endre artenes utbredelse og tendens til å gi utbrudd. Det anbefales derfor at overvåkingen av granbarkbillen opprettholdes og suppleres med registreringer av skadde trær. I tillegg bør det være en egen overvåking ved importhavnene hvor fremmede arter har størst sannsynlighet for å bli introdusert. Det bør også være en målrettet overvåking og vurdering av behovet for overvåking av andre potensielle skadegjørere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Model simulations show that an increased frequency in storms and drought periods may result in more frequent and shorter outbreaks of bark beetles. Warmer summers can result in two bark beetle generations per summer instead of one, giving bark beetles the opportunity to attack forests twice in a single year.
Sammendrag
Studies of defense mechanisms in Norway spruce Picea abies against the spruce bark beetle Ips typographus show that inducible defenses are triggered by unsuccessful beetle attacks. Moreover, spruce trees can be vaccinated against bark beetle attacks through stem bark inoculation with Ceratocystis polonica, an aggressive fungal associate of Ips typographus. Artificial inoculation with certain other fungi has a similar effect, making treated trees a tougher mach for attacking beetles. A similar enhancement of resistance can be achieved by stem surface treatment with methyl jasmonate. Enhanced resistance is associated with the formation of traumatic resin ducts, and mobilization of phenolic substances in living parenchyma cells. The phenolics appear to mix with the traumatic resin. Similar mechanisms are operating in other conifers. We hypothesize that unsuccessful beetle attacks produce a vaccination effect in the trees, enhancing their resistance to later attack. Adding the effect of induced resistance as a model factor shows an immediate effect on the population dynamics of Ips typographus.
Sammendrag
Detailed analyses of thresholded ecological interactions can improve our understanding of the transition from aperiodic to periodic dynamics. We develop a threshold model of the population dynamics of outbreaking bark beetle populations that alternate between non-epidemic and epidemic behavior. The model involves accumulation of resources during low-density periods and depletion during outbreaks. The transition between the two regimes is caused by disturbance events in the form of major tree felling by wind. The model is analyzed with particular reference to the population dynamics of the spruce bark beetle (Ips typographus) in Scandinavia for which a comprehensive literature allows full parameterization. The fairly constant outbreak lengths and the highly variable waiting time between outbreaks that are seen in the historical records of this species agree well with the predictions of the model. The thresholded resource-depletion dynamics result in substantial variation in the degree of periodicity between stochastic realizations. The completely aperiodic tree colonizations are partly predictable when the timing of the irregular windfall events are known. However, the predictability of inter-outbreak periods is low due to the large variation of cases falling most frequently in the middle between the extremes of purely nonperiodic (erratic) and periodic (cyclic) fluctuations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen. Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger. Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.
Sammendrag
En ny barkbilleart Ips amitinus har vært påvist i importtømmer i 2002. Vi har studert muligheten for at denne arten kan bidra til hyppigere eller forsterkete barkbilleutbrudd i samspill med granbarkbillen. Undersøkelsen har benyttet modellsimuleringer, siden eksperimenter som kan øke risikoen for nyetableering ikke er akseptabelt. Simuleringene viser at denne nye arten under visse betingelser kan bidra til økt forekomst og intensitet av barkbilleutbrudd. Et føre var prinsipp tilsier at en bør søke å unngå at I. amitinus etableres i norske skoger. Funn av overvintrende individer av den nye arten på lagerplasser for importtømmer, samt innledende resultater fra en trinnvis importmodell, indikerer en stor risiko for at Ips amitinus kan spre seg og etablere seg i norsk skog. De innledende modellresultatene viser imidlertid også at det finnes mulige virkemidler for å dempe risikoen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pulpwood has been imported to Norway since the beginning of the 20th century. However, exotic plant species hitchhiking with pulpwood were not observed before c.1985. Prior to this the imported timber was debarked, and the chances that diaspores would have attached to a debarked log (compared to a log with bark) are very small.A greenhouse germination experiment based on 385 dm2 of sifted bark from the holds of nine Estonian pulpwood ships yielded 3187 seeds of 201 species of vascular plants, few of which were typical of coniferous forests. Approximately 39% of the hitchhiking seeds did not germinate until after a period of cold treatment.Most of the species germinated in low densities, and those occurring in greater numbers are common and widespread in Norway. Six species were new to Norway: Agrostis clavata, Androsace filiformis, Bidens radiata, Carex montana, Melica picta, and Ranunculus cassubicus.During the last 20 years, pulpwood has been imported to Norway from many countries around the world, e.g. Russia, Scotland, Canada, and Zaire. While the present data do not indicate any immediate threat from aggressively invasive exotics, in order to avoid the introduction of non-native species and reduce the potential for biological invasion, timber should ideally be debarked prior to importation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Ips typographus is considered the most destructive of the bark beetles in the coniferous forests of the Palaearctic region. At low population densities this species breeds in fresh windfalls or dying trees of Norway spruce. At high densities, in contrast, the beetles may show tree-killing outbreaks at regional scales. Spatio-temporal analyses based on pheromone trap data indicated that large windfall events may be a major instigator and synchronizer of beetle outbreaks in areas subjected to regionalized weather systems. The general dominance of lag 1 density dependence of the time series indicated that the beetle populations are constrained by intraspecific competition for breeding substrates. The time series sequence before the large windfelling of 1987 was however declining without significant density dependence. We suggest this to be a transition period, reflecting a drop in carrying capacity due to depletion of susceptible trees during the preceding outbreak period (1970s) and a drop in beetle number to below the density required to kill trees. A variety of organisms exhibit episodes of explosive population growth, triggered by disturbance events. A new general model is constructed to capture the coupling of disturbance events with resource accumulation / depletion. The model is refined and parameterized using the dynamics of the Ips typographus in Scandinavia as a model system. The waiting times between outbreaks of simulated time series were generally longer and more variable than the outbreak lengths, which agree well with the historical records in the last 250 years. Spectral analysis and logspline density plots of waiting times suggest that the transition from aperiodic to periodic population dynamics should be regarded as a continuum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bland skalbaggarna finner vi en stor grupp (ca 1300 arter) som är beroende av dödved och bland dessa många rödlistade arter (418 arter). Många av arterna trivs i ekskog. Vilka faktorer bestämmer förekomst och artrikedom av dessa arter? Man kan tänka sig att det lokala skogsbeståndets eller nyckelbiotopens utseende är avgörande,men våra resultat pekar på att landskapet i större skala är viktigare för dessa djur, vilket har betydelse för naturvårdsstrategier.
Sammendrag
The spruce bark beetle is the most serious pest of mature spruce trees in Eurasia. At low population densities it breeds in weakened or newly dead trees, but at high densities it becomes a tree killer. The exact factors triggering outbreaks are not fully understood, but climatic variables are important candidates. Populations in SE Norway have been monitored since 1979. Various time series methods are used to explore the role of climate in outbreaks of the spruce bark beetle in space and time, and to estimate the distribution of bivoltism under different scenarios of climate change. Large windfall events appear to be a major synchronizer of beetle outbreaks in areas subjected to regionalized weather systems, and the northern border of bivoltism may be moved towards north as a function of increasing temperature. Preliminary models of the population dynamics emphasize the frequency of large windfall events and phenological changes due to temperature increase. Final aims are to estimate the regional risks of forest damage under different scenarios of climate change, and to describe practices that may reduce the impact for forest managers.
Sammendrag
At least three mechanisms are known to cause synchrony among spatially separated insect populations: 1) dispersal among populations, 2) synchronous stochastic effects, often referred to as the Moran effect, and 3) trophic interactions with other species that are either themselves synchronized or mobile.The present study brings in the role of insect taxa for spatial synchrony. The spatial synchrony observed in several North American and Eurasian epidemic bark beetles was compared with patterns of synchrony in outbreaks of defoliating forest Lepidoptera, revealing a marked difference between these two major insect taxa.The bark beetles exhibited a generally lower degree of spatial synchrony than the Lepidoptera, possibly because bark beetles are synchronized by different weather variables that are acting on a smaller scale than those affecting the Lepidoptera, or because inherent differences in their dynamics leads to more cyclic oscillations and hence more synchronous spatial dynamics in the Lepidoptera. Among the epidemic bark beetles tested, spatial synchrony of outbreaks in the Eurasian spruce bark beetle Ips typographus was significantly higher than for the other species.
Forfattere
Olavi Kurina Alexei Polevoi Frank Götmark Bjørn Økland Niklas Franc Björn Nordén Kjell HedmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag