Tilbake til ansatte
NO EN

Bjørn Økland

Seniorforsker

Publikasjoner for NIBIO

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk

(+47) 916 28 225
bjorn.okland@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Lenker

Visit my home page

Biografi

My main research interests are:
  • Population dynamics of bark beetles
  • Determinants of insect diversity in forests
  • Climate change and insects
  • Invasive species

Les mer
Til dokument

Forfattere

Tomáš Hlásny Roman Modlinger Jostein Gohli Rupert Seidl Paal Krokene Iris Bernardinelli Simon Blaser Gediminas Brazaitis Gailenė Brazaitytė Eckehard G. Brockerhoff György Csóka Laura Dobor Maarten de Groot Mihai‐Leonard Duduman Massimo Faccoli Margarita Georgieva Georgi Georgiev Wojciech Grodzki Henrik Hartmann Anikó Hirka Gernot Hoch Tomasz Jabłoński Hervé Jactel Mats Jonsell Marija Kolšek Markus Melin Slobodan Milanović Constantin Nețoiu Mats Nieberg Bjørn Økland Milan Pernek Michaela Perunová Nick Schafstall Martin Schroeder Gottfried Steyrer Jozef Vakula Thomas Wohlgemuth Tiina Ylioja Andrew M. Liebhold

Sammendrag

Ongoing shifts in climate and land use have altered interactions between trees and insect herbivores, changing biotic disturbance regimes. However, as these changes are complex and vary across host species, insect taxa, and feeding guilds, they remain poorly understood. We compiled annual records of forest insect disturbance from 15 countries in temperate and boreal Europe, spanning the period from 2000 to 2022. The dataset comprises 1361 time series characterizing the dynamics of 50 herbivorous insects. We used this dataset to test whether insect disturbance has systematically changed during the 23‐year period across host trees and feeding guilds, whether it varies along latitudinal and climatic gradients, and whether synchrony exists among species in the same guild or among species sharing the same host. Since 2000, borer disturbance was predominantly concentrated on gymnosperms, while defoliators impacted gymnosperms and angiosperms more evenly. While 85.8% of gymnosperm disturbance was inflicted by a single species, Ips typographus , the majority of disturbances to angiosperms were caused by six different species. Borer impact on gymnosperms has increased in the 21st century, while defoliator impact has decreased across both clades. In contrast to diverging temporal trends, disturbance was consistently greater in warmer and drier conditions across feeding guilds and host types. We identified significant synchrony in insect disturbance within host types and feeding guilds but not between these groups, suggesting shared drivers within guilds and host types. Increasing insect disturbance to gymnosperms may catalyze adaptive transformations in Europe's forests, promoting a shift from historical conifer‐dominated management to broadleaved trees, which are less affected by insect herbivores. Our findings reveal a diversity of trends in insect herbivory, underscoring the need to strengthen monitoring and research in order to better understand underlying mechanisms and identify emerging threats that may not be apparent in currently available data.

Til dokument

Forfattere

Joyce Machado Nunes Romeiro Paal Krokene Bjørn Økland Marta Bosque Fajardo

Sammendrag

I Norge har granbarkbille (Ips typographus) blitt overvåket i flere tiår. Ved å følge utviklingen i bille-bestandene kan overvåkingsprogrammet varsle skogeiere og -forvaltere når risikoen for skogskader øker, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak. Dette kan være å prioritere hogst i bestand som er svekket av tørke eller tidligere billeangrep, å hogge granbestand plantet på områder som er bedre egnet for furu, eller å fremskynde sluttavvirkning i høyrisikobestand på god bonitet. Fangstene av granbarkbille i Sør-Norge lå i 2025 på et moderat nivå sammenlignet med gjennomsnittet for alle årene med overvåking. Fangstene gikk ned i fem av de 12 fylkene som inngår i overvåkingsprogrammet for barkbiller (Akershus inkludert Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag) og holdt seg stabile i ett fylke (Buskerud). I de seks fylkene der fangstene økte, var det enten en moderat økning (Oppland og Hedmark) eller en økning fra svært lave nivåer (Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Nordland). Overvåkingssesongen 2025 startet med noe varmere og tørrere vær enn normalt i Sørøst-Norge, og dette la til rette for en tidlig billeflukt i dette området. I Midt- og Nord-Norge førte kjølig og vått vær til forsinket billeflukt og svært lave fangster i de to første fangstperiodene. I juli steg temperaturene over hele landet, samtidig som det var til dels ekstremt tørt i Midt- og Nord-Norge. Dette bidro til at fangstene var høye i den tredje fangstperioden i de tre nordligste fylkene (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland). Fylkene med de høyeste fangstene i 2025 var Telemark, Buskerud og Oppland, der billeantallet fortsatt var høyt sammenlignet med langtidsgjennomsnittet. Flere kommuner i disse fylkene hadde fangster som var høyere enn terskelverdien for moderat risiko for barkbilleskader, og i Sør-Aurdal, Etnedal og Tokke var fangstene også over grensen for høy risiko. Akkurat som i 2023 og 2024 var de høyeste fangstene konsentrert i deler av Sørøst-Norge som ble hardt rammet av et stort vindfall i november 2021. I de to kommunene som ble hardest rammet av 2021-stormen, Sør-Aurdal og Etnedal, økte billefangstene ytterligere i 2025 og nådde svært høye nivåer. En temperaturbasert utviklingsmodell antyder at det innen 30. september var varmt nok til at billene kunne ha fullført to generasjoner langs kysten i Sørøst-Norge og i lavereliggende strøk i innlandet. Modellresultatene betyr likevel ikke at to generasjoner nødvendigvis ble gjennomført i felt.

Forfattere

Bjørn Økland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Utvid NIBIO-publikasjonene mine