Tilbake til ansatte
NO EN

Paul Eric Aspholm

Forsker

Publikasjoner for NIBIO
Prosjekter for NIBIO

Divisjon for miljø og naturressurser

Økosystemer i Barentsregionen

(+47) 932 20 452
paul.eric.aspholm@nibio.no

Sted
Svanhovd

Besøksadresse
Svanhovd 23, NO-9925 Svanvik

Forfattere

Paul Eric Aspholm David Kniha Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløistad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Simo Maduna Cornelya Klutsch Finn-Arne Haugen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

kommune (Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet i Karasjok var likt som de fire siste årene. Gjennom de 16 rutene ble det samlet inn 109 hårprøver (i tillegg til 14 ekstra hårprøver som ble samlet inn utenfor disse rutene), og 88 av disse prøvene (81 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 10 ulike bjørner (2 hannbjørner og 8 hunnbjørner), og av disse var 2 bjørner (1 hannbjørn og 1 hunnbjørn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 11 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for de 2 nye bjørnene. Resultatene for årets hårfelleprosjekt viser at det ble påvist færre bjørner (10 ind./0,25 bjørn/10km2) enn i samme område og tidsrom i 2022 (12 ind.), men flere enn i 2019, 2020 og 2021 (hhv. 9, 8 og 6 ind.). Det ble påvist færre bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet (hhv. 6 og 10 bjørner). Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Erling Fjelldal Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

David Kniha Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Sari Magga Rolf Randa Lisbet H. Baklid Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Since 2005, the population of the trans-border brown bear (Ursus arctos) in Trilateral Park Pasvik-Inari (Norway-Finland-Russia) has been monitored by using genetic analyses of hair and faeces collected randomly in the field. A more systematic method using hair traps every fourth year was initiated in 2007 to collect brown bear hairs for genetic analysis. The method consisted of 56 hair traps in Norway, Finland and Russia in a 5 x 5 km2 grid cell system (ca 1400 km2). The project was repeated in 2011, 2015, 2019 and now in 2023. This season’s sampling was carried out in Pasvik (Norway) - Inari (Finland) area (43 squares, 1075 km2), using the same methodology as in the previous studies. A total of 97 samples were collected, where 45 samples came from Finland and 52 samples from Norway. In the bear specific analysis, 71 (73 %) of the 97 hair samples were positive. A complete DNA profile could be determined for 63 of the positive samples. In total, 22 different bear individuals were detected (10 females and 12 males). Of these 22 bears, 12 bears were detected in previous years, while 10 were previously unknown bears. In total, 13 bears were detected in Finland and 11 bears in Norway. This year’s sampling has the 2nd highest success rate in number of individuals detected per grid square, with 0,51 individual per grid square compared to 0,81 individuals in 2019 (highest success rate), 0,49 in 2015, 0,35 in 2011 and 0,42 in 2009. Our results showed that even with a smaller study area, the hair trap project every 4th year provides valuable information on the brown bear individuals in addition to a random sampling in the field (The National Monitoring Program for brown bears in Norway).

Forfattere

Victoria Gonzalez Cornelya Klutsch Runa Gulliksen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Leif Erik Varsi Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 20 hårfeller med luktstoff i et 500 km2 stort område i Tana kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsbestemt markør. Totalt ble det samlet inn 48 hårprøver (i tillegg til 3 ekskrementprøver). Av de innsamlede hårprøvene var 27 (56 %) positive for brunbjørn. Ingen av ekskrementprøvene ga treff på DNA fra brunbjørn. Det ble påvist 4 ulike bjørner (2 hannbjørner og 2 hunnbjørner). Av disse 4 bjørnene var alle tidligere identifiserte individer, og gir en bjørnetetthet på 0,08 bjørn/10km2. Det ble påvist flere bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.

Forfattere

Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Birk Schulze Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Birk Schulze Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Birk Schulze Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hege Persen Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Birk Schulze Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Benedicte Beddari Ingrid Søvik Ida Marie Bardalen Fløistad Monika Strasser Englund Ellen Katrin Enge Marit Vadset Eldbjørg Sofie Heimstad Snorre Hagen

Sammendrag

Under høstjakta på elg (Alces alces) i 2020 ble det tatt vevsprøver til analyser av tungmetaller og PCB. Tungmetallprøver ble tatt av 24 individer; 4 hunnkalver, 4 hannkalver, 3 hanner av åringer og 13 okser (voksne hanner). PCB analyser ble gjort av vevsprøver som ble tatt av 2 hunnkalver, 3 hannkalver, 2 hann-åringer og 9 okser (totalt 16 dyr). De felte dyrene har god geografisk spredning fra sør til nord og nord-øst i kommunen. Tungmetallene som ble analysert var krom (Cr), nikkel (Ni), kobber (Cu), sink (Zn), arsen (As), sølv (Ag), kadmium (Cd), tinn (Sn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg). PCB ble analysert for 34 kongenere pluss sumPCB6 og sumPCB7. De fleste konsentrasjonene av tungmetallene var svært lave og flere var under deteksjonsgrensene. Ellers var det bare sporadiske lave forekomster av de 32 PCBene som ble funnet i noen av de undersøkte elgene. Det var bare heksaklorbensen som ble detektert i alle prøvene fra elgene).

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tomáš Kolář Michal Rybníček Paul Eric Aspholm Petr Čermák Ólafur Eggertsson Vladimír Gryc Tomáš Žid Ulf Büntgen

Sammendrag

The Arctic is one of the regions most sensitive to global warming, for which climate and environmental proxy archives are largely insufficient. Arctic driftwood provides a unique resource for research into the circumpolar entanglements of terrestrial, coastal and marine factors and processes – past, present, future. Here, first dendrochronological and wood anatomical insights into 639 Arctic driftwood samples are presented. Samples were collected across northern Norway (n =430) and north-western Iceland (n =209) in 2022. The overall potentials and limitations of Arctic driftwood to improve tree-ring chronologies from the boreal forest, and to reconstruct changes in sea ice extent and ocean current dynamics are discussed. Finally, the role driftwood has possibly played for Arctic settlements in the past hundreds of years is examined.

Forfattere

Christo Nikolov Bjørn Økland Jozef Vakula Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Maria Papale Carmen Rizzo Stefania Giannarelli Gabriella Caruso Stefano Amalfitano Paul Eric Aspholm Giovanna Maimone Stefano Miserocchi Alessandro Ciro Rappazzo Angelina Lo Giudice Maurizio Azzaro

Sammendrag

The Pasvik River experiences chemical, physical, and biological stressors due to the direct discharges of domestic sewage from settlements located within the catchment and runoff from smelter and mine wastes. Sediments, as a natural repository of organic matter and associated contaminants, are of global concern for the possible release of pollutants in the water column, with detrimental effects on aquatic organisms. The present study was aimed at characterizing the riverine benthic microbial community and evaluating its ecological role in relation to the contamination level. Sediments were sampled along the river during two contrasting environmental periods (i.e., beginning and ongoing phases of ice melting). Microbial enzymatic activities, cell abundance, and morphological traits were evaluated, along with the phylogenetic community composition. Amplified 16S rRNA genes from bacteria were sequenced using a next-generation approach. Sediments were also analyzed for a variety of chemical features, namely particulate material characteristics and concentration of polychlorobiphenyls, polycyclic aromatic hydrocarbons, and pesticides. Riverine and brackish sites did not affect the microbial community in terms of main phylogenetic diversity (at phylum level), morphometry, enzymatic activities, and abundance. Instead, bacterial diversity in the river sediments appeared to be influenced by the micro-niche conditions, with differences in the relative abundance of selected taxa. In particular, our results highlighted the occurrence of bacterial taxa directly involved in the C, Fe, and N cycles, as well as in the degradation of organic pollutants and toxic compounds.

Til dokument

Forfattere

Hilde Karine Wam Agata Goździk Paul Eric Aspholm Tomasz Juńczyk

Sammendrag

Democratizing learning is essential for environmental sustainability. Less privileged areas are crucial in this regard. Informal education has great such potential, but often fails to reach the less privileged, and to document learning. With the objective to identify and counter these issues, we here report on EDU-ARCTIC, an informal open schooling course in environmental science, aimed at European teachers with teenage pupils. Of the 1,181 teachers who enrolled, 73% were females and 43% were from less privileged nations (according to UN Human Development Index). This is a higher share of less privileged (females) than is the case for the general population of Europe. Teachers from less privileged nations also participated in more project activities than did those from more privileged nations, apart from in urban areas. For the project period, the teachers reported a significant increase in all the three categories of aspired learning outcomes for their pupils. We conclude that courses like ours can increase teenagers’ literacy and engagement in science and environmental issues, not the least in less privileged areas. Deliberate efforts are required to reach these target groups, who may be less inclined to join on their own.

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Ann Maret Eira Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Trond-Erik Markussen Geir-Arne Evanger Tor-Einar Bones Torfinn Strømseth Christina Martin Stig Ronald Sletten Gina Uthus Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie B. Hansen Oda Rustad Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i hårfeller med luktstoff i et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og i et 525 km2 stort område i indre Troms (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2021. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører. I Karasjok var området utvidet med studieområdet i Valjohka til totalt 43 hårfeller i år mot 16 feller i tidligere år. Her ble det samlet inn 178 hårprøver (i tillegg til 5 ekskrementprøver), og 106 (60%) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 11 ulike bjørner (6 hannbjørn og 5 hunnbjørn) i det sammenhengende området Karasjok/Valjohka. Av disse 11 bjørnene var kun 2 bjørner (en hann og en hunn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 (9 ind.) og 2020 (8 ind.), og viser i år en liten nedgang i antallet bjørn (6 ind.) og bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 mot hhv 0.23 og 0.20 bjørn/10km2). Tidsmessig informasjon viste at flest bjørner ble påvist i begynnelsen av august, mens kun én bjørn ble påvist i juni. For første gang ble det satt ut hårfeller for brunbjørn i indre Troms, med 21 hårfeller i 3 mindre områder. DNA- analysen viste at 2 av de 16 innsamlede hårprøvene (13 %) og 2 av de 4 ekrementprøvene var positive for brunbjørn, og det ble påvist 2 ulike bjørner (bjørnetetthet på 0,04 bjørn/10 km2). Begge var tidligere kjente bjørner som kun er påvist i dette området i indre Troms. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.

Til dokument

Forfattere

Morten Günther Tor-Arne Bjørn Bjørn Frantzen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra 25 år med faste vannfugltellinger i Øvre Pasvik. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat – et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen i området har blitt kartlagt etter stort sett samme metode siden 1996. Som vedlegg til rapporten har vi laget en oppdatert statusoversikt for alle vannfugler som er påtruffet på norsk side i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Her presenteres også ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Katja Häkli Per John Aslaksen Anti Per Anders Eira Ann Maret Eira Johan Henrik Gaup Nikolai Pedersen Ingrid Helle Søvik Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

DNA-overvåking av brunbjørn i et totalt 650 km2 stort område i Karasjok kommune i Troms og Finnmark ble utført med hårfeller med luktstoff i 2 måneder fra juni til august i 2020. Overvåkingen ble utført i tre deler; et hårfelleprosjekt sentralt i Karasjok, et hårfelleprosjekt i Anàrjohka og et hårfelleprosjekt utført av et elgjaktlag i jaktfelt 28. Vi brukte et 5 x 5 km rutesystem med totalt 26 ruter med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter en måned til en annen lokalitet i samme rute. I tillegg var to hårfeller plassert på geografiske punkt av elgjaktlag i 2 uker. Det ble samlet inn til sammen 58 hårprøver fra hårfellene (i tillegg til 9 ekskrementprøver). For de 16 hårfellene sentralt plassert i Karasjok var 24 av de 48 innsamlede prøvene (50 %) positive for brunbjørn i DNA-analysen ved laboratoriet på NIBIO Svanhovd. Fra disse prøvene ga 22 prøver en fullstendig identifiserende DNA-profil som viste 8 ulike bjørner (3 hannbjørn og 5 hunnbjørn). Bjørnetettheten ble estimert til 0,20 bjørn/10km2 som er i samsvar med forrige år. Totalt ble det funnet 11 ulike bjørneindivider (5 hannbjørn og 6 hunnbjørn) for de 3 hårfelleprosjektene. Av disse 11 var 9 bjørner tidligere påvist, mens 2 av bjørnene (2 hannbjørner) var nye. Hårfelleprosjektetene bidrar med unik geografisk og tidsmessig informasjon om bjørneaktivitenen i området, og 4 av de 11 påviste bjørnene var i 2020 kun påvist igjennom hårfelleprosjektene.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tore Flatlandsmo Berglen Paul Eric Aspholm Erik Andreassen Kristina Kalinina

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Simo Maduna Natalia Polikarpova Kristin Forfang Benedicte Beddari Karl Øystein Gjelland Paul Eric Aspholm Per-Arne Amundsen Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Maria Papale Carmen Rizzo Gabriella Caruso Stefano Amalfitano Giovanna Maimone Stefano Miserocchi Rosabruna La Ferla Paul Eric Aspholm Franco Decembrini Filippo Azzaro Antonella Conte Marco Graziano Alessandro Ciro Rappazzo Angelina Lo Giudice Maurizio Azzaro

Sammendrag

The effects of climate change-induced ice melting on the microbial communities in different glacial-fed aquatic systems have been reported, but seasonal dynamics remain poorly investigated. In this study, the structural and functional traits of the aquatic microbial community were assessed along with the hydrological and biogeochemical variation patterns of the Arctic Pasvik River under riverine and brackish conditions at the beginning (May = Ice-melt (−)) and during the ice-melting season (July = Ice-melt (+)). The microbial abundance and morphometric analysis showed a spatial diversification between the riverine and brackish stations. Results highlighted different levels of microbial respiration and activities with different carbon and phosphorous utilization pathways, thus suggesting an active biogeochemical cycling along the river especially at the beginning of the ice-melting period. At Ice-melt (−), Gammaproteobacteria and Alphaproteobacteria were dominant in riverine and brackish stations, respectively. Conversely, at Ice-melt (+), the microbial community composition was more homogeneously distributed along the river (Gammaproteobacteria > Alphaproteobacteria > Bacteroidetes). Our findings provide evidence on how riverine microbial communities adapt and respond to seasonal ice melting in glacial-fed aquatic ecosystems.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Monica Fongen Tor Myking

Sammendrag

Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Monica Fongen Tor Myking

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Juho Vuolteenaho Hallvard Jensen Cornelya Klutsch Helena Klöckener

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Cornelya Klutsch Simo Maduna Natalia Polikarpova Kristin Forfang Benedicte Lissner Beddari Karl Øystein Gjelland Paul Eric Aspholm Per-Arne Amundsen Snorre Hagen

Sammendrag

Maintaining standing genetic variation is a challenge in human-dominated landscapes. We used genetic (i.e., 16 short tandem repeats) and morphological (i.e., length and weight) measurements of 593 contemporary and historical brown trout (Salmo trutta) samples to study fine-scale and short-term impacts of different management practices. These had changed from traditional breeding practices, using the same broodstock for several years, to modern breeding practices, including annual broodstock replacement, in the transnational subarctic Pasvik River. Using population genetic structure analyses (i.e., Bayesian assignment tests, DAPCs, and PCAs), four historical genetic clusters (E2001A-D), likely representing family lineages resulting from different crosses, were found in zone E. These groups were characterized by consistently lower genetic diversity, higher within-group relatedness, lower effective population size, and significantly smaller body size than contemporary stocked (E2001E) and wild fish (E2001F). However, even current breeding practices are insufficient to prevent genetic diversity loss and morphological changes as demonstrated by on average smaller body sizes and recent genetic bottleneck signatures in the modern breeding stock compared to wild fish. Conservation management must evaluate breeding protocols for stocking programs and assess if these can preserve remaining natural genetic diversity and morphology in brown trout for long-term preservation of freshwater fauna.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Per Anders Eira Ann Maret Eira Beate Banken Bakke Inger Søvik Vilde Rushfeldt, Beddari Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

DNA-overvåkning av brunbjørn i et 400 km2 stort område nær Karasjok i Finnmark ble utført med hårfeller med luktstoff i 2 måneder fra juni til august i 2019. Vi brukte et 5 x 5 km rutesystem med 16 ruter med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter en måned til en annen lokalitet i samme rute. Det ble samlet inn 72 hårprøver fra hårfellene, og DNA-analysen i laboratoriet på Svanhovd viste at 54 av hårprøvene var positive (75 %) for brunbjørn. Av disse prøvene var det 45 prøver med en fullstendig identifiserende DNA-profil som viste totalt 9 ulike bjørner (0,23 bjørn/10 km2). Kjønnsfordelingen blant de 9 bjørneindividene viste 7 hannbjørner og 2 hunnbjørner. Av disse 9 bjørnene var 8 bjørner tidligere påvist, og en av de to hunnbjørnene var ny. Utvidet DNA-analyse med flere genetiske markører viste at 7 av bjørnene er nært beslektet, og der hunnbjørnen FI57 (påvist første gang i 2005) kan være mor til 5 hannbjørner med to ulike fedre. Bjørnene påvist i dette hårfelleprosjektet kan være viktig informasjon for lokalsammfunnet i Karasjok, da 7 av disse 9 bjørnene ikke ble påvist samme år igjennom det nasjonale vervåkningsprosjektet for brunbjørn i Norge.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tor-Arne Bjørn Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO sammen med de russiske statlige naturreservatene «Kandalaksha» og «Pasvik». Hovedmål-setningen i prosjektet er å øke kompetansen og interessen for naturfag i skolen, samt å stimulere til kontakt mellom norske og russiske lærere og elever.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Kristin Forfang Cornelya Klutsch Ida Marie Bardalen Fløystad Vilde Rushfeldt Beddari Inger Søvik Beate Banken Bakke Tommi Nyman Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Hallvard Jensen Juho Vuolteenaho Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Kristin Forfang Benedicte Lissner Beddari Paul Eric Aspholm Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Monica Fongen Tor Myking

Sammendrag

Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tuomas Kankaanpää Eero Vesterinen Bess Hardwick Niels M. Schmidt Tommi Andersson Paul Eric Aspholm Isabel C. Barrio Niklas Beckers Joël Bêty Tone Birkemoe Melissa DeSiervo Katherine H. I. Drotos Dorothee Ehrich Olivier Gilg Vladimir Gilg Nils Hein Toke T. Høye Kristian M. Jakobsen Camille Jodouin Jesse Jorna Mikhail V. Kozlov Jean-Claude Kresse Don-Jean Leandri-Breton Nicolas Lecomte Maarten Loonen Philipp Marr Spencer K. Monckton Maia Olsen Josée-Anne Otis Michelle Pyle Ruben Erik Roos Katrine Raundrup Daria Rozhkova Brigitte Sabard Aleksandr Sokolov Natalia Sokolova Anna M. Solecki Christine Urbanowicz Catherine Villeneuve Evgenya Vyguzova Vitali Zverev Tomas Roslin

Sammendrag

Climatic impacts are especially pronounced in the Arctic, which as a region is warming twice as fast as the rest of the globe. Here, we investigate how mean climatic conditions and rates of climatic change impact parasitoid insect communities in 16 localities across the Arctic. We focus on parasitoids in a widespread habitat, Dryas heathlands, and describe parasitoid community composition in terms of larval host use (i.e., parasitoid use of herbivorous Lepidoptera vs. pollinating Diptera) and functional groups differing in their closeness of host associations (koinobionts vs. idiobionts). Of the latter, we expect idiobionts—as being less fine‐tuned to host development—to be generally less tolerant to cold temperatures, since they are confined to attacking hosts pupating and overwintering in relatively exposed locations. To further test our findings, we assess whether similar climatic variables are associated with host abundances in a 22 year time series from Northeast Greenland. We find sites which have experienced a temperature rise in summer while retaining cold winters to be dominated by parasitoids of Lepidoptera, with the reverse being true for the parasitoids of Diptera. The rate of summer temperature rise is further associated with higher levels of herbivory, suggesting higher availability of lepidopteran hosts and changes in ecosystem functioning. We also detect a matching signal over time, as higher summer temperatures, coupled with cold early winter soils, are related to high herbivory by lepidopteran larvae, and to declines in the abundance of dipteran pollinators. Collectively, our results suggest that in parts of the warming Arctic, Dryas is being simultaneously exposed to increased herbivory and reduced pollination. Our findings point to potential drastic and rapid consequences of climate change on multitrophic‐level community structure and on ecosystem functioning and highlight the value of collaborative, systematic sampling effort.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Juho Vuolteenaho Hallvard Jensen Cornelya Klutsch Helena Klöckener Helena Klöckener Birk Schulze Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Natalia Polikarpova Olga Veisblium Tor-Arne Bjørn Anne Wikan Victoria Gonzalez Snorre Hagen

Sammendrag

Citizen science can facilitate in‐depth learning for pupils and students, contribute to scientific research, and permit civic participation. Here, we describe the development of the transnational school‐based citizen science project Phenology of the North Calotte. Its primary goal is to introduce pupils (age 12–15; grades 7–10) in northern Norway, Russia, and Finland to the local and global challenges of climate change resulting in life cycle changes at different trophic and ecosystem levels in their backyards. Partnerships between regional scientists and staff from NIBIO Svanhovd, State nature reserves, national parks, and teachers and pupils from regional schools aim to engage pupils in project‐based learning. The project uses standardized protocols, translated into the different languages of participating schools. The phenological observations are centered around documenting clearly defined life cycle phases (e.g., first appearance of species, flowering, ripening, leaf yellowing, snow fall, and melt). The observations are collected either on paper and are subsequently submitted manually to an open‐source online database or submitted directly via a newly developed mobile app. In the long term, the database is anticipated to contribute to research studying changes in phenology at different trophic levels. In principle, guided school‐based citizen science projects have the potential to contribute to increased environmental awareness and education and thereby to transformative learning at the societal level while contributing to scientific progress of understudied biomes, like the northern taiga and (sub)arctic tundra. However, differences in school systems and funding insecurity for some schools have been major prohibiting factors for long‐term retention of pupils/schools in the program. Project‐based and multidisciplinary learning, although pedagogically desired, has been partially difficult to implement in participating schools, pointing to the need of structural changes in national school curricula and funding schemes as well as continuous offers for training and networking for teachers.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tore Flatlandsmo Berglen Paul Eric Aspholm Erik Andreassen Kristina Kalinina

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hallvard Jensen Helena Klöckener Birk Schulze Cornelya Klutsch

Sammendrag

Grense Jakobselv ble undersøkt fra Lasarudskulpen og oppstrøms til grensemerke 312 høsten 2020 for forekomster av elvemusling. Det ble registrert 470 elvemusling like ovenfor Larauskulpen på et begrenset område. Ingen elvemuslinger ble funnet videre oppover elva. Tellingen er ikke utfyldende for bestanden på norsk side, til det er det nødvendig at grensen åpnes i området. Gjennom vannet ble det også observert mange muslinger på russisk territorium. Det ble også påvist små muslinger som ble påvist, imidlertid utgjør andelen fra 50 mm og mindre omtrent 10 % av bestanden, så reproduksjonen er svak. Det ble observert svært få vertsfisk under undersøkelsen.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Hallvard Jensen Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Snorre Hagen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Agata Gozdzik Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam Tomasz Wawrzyniak Anna Wielgopolan

Sammendrag

Citizen science is sometimes described as "public participation in scientific research," or participatory monitoring. Such initiatives help to bring research into, for example, the classroom and engage pupils in well-structured observations of nature in their vicinity. The learning and practising of observation may increase the understanding of complex conditions occurring in nature, related to biology, ecology, ecosystems functioning, physics, atmospheric chemistry etc. For school curricula and motivation of pupils, practical hands-on activities performed by school pupils themselves by using their own senses stimulate faster learning and cognition. For this, the EDU-ARCTIC project developed the monitoring system. All schools in Europe are invited to participate in a meteorological and phenological observation system in the schools’ surroundings, to report these observations on the web-portal and to have access to all the accumulated data. The schools and pupils become part of a larger citizen effort to gain a holistic understanding of global environmental issues. The students may learn to act as scientific eyes and ears in the field. No special equipment is needed. Reporting of observations should be made once a week in the monitoring system through the EDU–ARCTIC web-portal or the accompanying mobile app. A manual and a field guide on how to conduct observations and report are available through the web. Teachers may download reports containing gathered information and use them for a wide variety of subjects, including biology, chemistry, physics and mathematics. Meteorological parameters are reported as actual values: air temperature, cloud cover, precipitation, visibility reduction and wind force, in all 19 parameters. There are also reports on meteorological and hydrological phenomena, which occurred within the previous week: like lightning, extreme and other atmospheric phenomena, ice on lakes and rivers and snow cover, in all 23 parameters. The monitoring system also includes biological field observations of phenological phases of plants: birch, black adler, lilac, rowan, bilberry, rosebay willwherb and denadelion, in all 26 parameters. The occurrence of the first individual of five species of insects: bumblebee, mosquito, ant and 2 butterflies: common brimstone and European peacook, and the registration of the first appearance of the bird species: arctic tern, common cuckoo, white wagtail and crane. An app for the monitoring system has been developed in order to engage pupils more by making it more comprehensive to register the meteorology and the phenophases. Further, special webinars and Polarpedia (the project’s own online encyclopedia) entries are developed to strengthen the monitoring system. The EDU-ARCTIC monitoring system gathered more than 2000 reports from schools, with an average monthly number of more than 80 observations. They are freely available via the web-portal, but password access is needed in order to enter registrations and data.

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam Fanny Ingvadottir Agata Gozdzik

Sammendrag

EDU-ARCTIC is an open-schooling project, funded by the EU for the years 2016-2019. The main aim is to attract young people (13-20 years old) to the natural sciences. The project is using Arctic to illustrate how research are carried out and put together in order to reveal what is happening in Arctic and how Europe ins influencing Arctic and how Arctic is influencing Europe. To achieve these goals, EDU-ARCTIC uses innovative online tools like webinars provided by scientists, Polarpedia (an online encyclopaedia) of scientific terms used in the EDU ARCTIC, as well as the monitoring system that is an open-access database including app for motivation on field registration. In addition, the EDU-ARCTIC offers Arctic Competitions, where pupils submit their idea for a science project as an essay, a poster or a video. During a three-step evaluation, a few lucky winners get the possibility to join scientists on expeditions to polar research stations during the summer. For school curricula and motivation of pupils, practical hands-on activities performed by school pupils themselves by using own senses stimulate to faster learning and cognition. The learning and practicing of observation increase the understanding of complex conditions occurring in nature, related to biology, ecology, ecosystems functioning, physics, atmospheric chemistry etc. For this, the EDU-ARCTIC project developed the monitoring system. All schools in Europe are invited to participate in a meteorological and phenological observation system in the schools’ surroundings, to report these observations on the web-portal and to have access to interesting accumulated data. The schools and pupils become a part of a larger effort to gain a holistic understanding of global environmental issues. The students may learn to act as scientific eyes and ears in the field. No special equipment is needed. Reporting of observations should be made once a week in the monitoring system at the EDU–ARCTIC web-portal. A manual and a field guide on how to conduct observations and report are available through the web. Teachers may download reports containing gathered information and use them for a wide variety of subjects, including biology, chemistry, physics and mathematics. Meteorological parameters are requested reported as actual values: air temperature, cloud cover, precipitation, visibility reduction and wind force, in all 19 parameters. It is also asking for reports on meteorological and hydrological phenomena, which occurred within the previous week: like lightning, extreme and other atmospheric phenomena, ice on lakes and rivers and snow cover, in all 23 parameters. The monitoring system is also include biological field observations, including plants, like Birch, Lilac, Bilberry in all 26 parameters. Then occurrence of first individual of five species of insects like Bumble bee, Mosquito, Ant and butterfly, and then registration of first appearance of the bird species Arctic tern, Common Cuckoo, White wagtail and Crane. An app for the monitoring system has been developed in order to engage pupils more by making it more comprehensive to register the meteorology and the phenophases. Further, special webinars and polarpedia entries are developed to strengthen the monitoring system. The web-portal is open source but password access is needed in order to enter registrations. keywords: observation system, natural science, interdisciplinary, stem.

Forfattere

Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Vegard Gundersen Lise Grøva Gabriela Wagner

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Cornelya Klutsch Simo Maduna Natalia Polikarpova Kristin Forfang Paul Eric Aspholm Tommi Nyman Hans Geir Eiken Per-Arne Amundsen Snorre Hagen

Sammendrag

Habitat discontinuity, anthropogenic disturbance, and overharvesting have led to population fragmentation and decline worldwide. Preservation of remaining natural genetic diversity is crucial to avoid continued genetic erosion. Brown trout (Salmo trutta L.) is an ideal model species for studying anthropogenic influences on genetic integrity, as it has experienced significant genetic alterations throughout its natural distribution range due to habitat fragmentation, overexploitation, translocations, and stocking. The Pasvik River is a subarctic riverine system shared between Norway, Russia, and Finland, subdivided by seven hydroelectric power dams that destroyed about 70% of natural spawning and nursing areas. Stocking is applied in certain river parts to support the natural brown trout population. Adjacent river segments with different management strategies (stocked vs. not stocked) facilitated the simultaneous assessment of genetic impacts of dams and stocking based on analyses of 16 short tandem repeat loci. Dams were expected to increase genetic differentiation between and reduce genetic diversity within river sections. Contrastingly, stocking was predicted to promote genetic homogenization and diversity, but also potentially lead to loss of private alleles and to genetic erosion. Our results showed comparatively low heterozygosity and clear genetic differentiation between adjacent sections in nonstocked river parts, indicating that dams prevent migration and contribute to genetic isolation and loss of genetic diversity. Furthermore, genetic differentiation was low and heterozygosity relatively high across stocked sections. However, in stocked river sections, we found signatures of recent bottlenecks and reductions in private alleles, indicating that only a subset of individuals contributes to reproduction, potentially leading to divergence away from the natural genetic state. Taken together, these results indicate that stocking counteracts the negative fragmentation effects of dams, but also that stocking practices should be planned carefully in order to ensure long‐term preservation of natural genetic diversity and integrity in brown trout and other species in regulated river systems.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Victoria Gonzalez Julia Schregel Siv Grethe Aarnes Cornelya Klutsch Anne Wikan

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Vetle Schwensen Lindgren Simo Maduna Natalia Polikarpova Tommi Nyman Paul Eric Aspholm Kristin Forfang Per-Arne Amundsen Thrond Oddvar Haugen Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Simona Caputo Maria Papale Carmen Rizzo Stefania Giannarelli Antonella Conte Federica Moscheo Marco Graziano Paul Eric Aspholm Massimo Onor Emilio De Domenico Stefano Miserocchi Luigi Michaud Maurizio Azzaro Angelina Lo Giudice

Sammendrag

Anthropogenic impact over the Pasvik River (Arctic Norway) is mainly caused by emissions from runoff from smelter and mine wastes, as well as by domestic sewage from the Russian, Norwegian, and Finnish settlements situated on its catchment area. In this study, sediment samples from sites within the Pasvik River area with different histories of metal input were analyzed for metal contamination and occurrence of metal-resistant bacteria in late spring and summer of 2014. The major differences in microbial and chemical parameters were mostly dependent on local inputs than seasonality. Higher concentrations of metals were generally detected in July rather than May, with inner stations that became particularly enriched in Cr, Ni, Cu, and Zn, but without significant differences. Bacterial resistance to metals, which resulted from viable counts on amended agar plates, was in the order Ni2+>Pb2+>Co2+>Zn2+>Cu2+>Cd2+>Hg2+, with higher values that were generally determined at inner stations. Among a total of 286 bacterial isolates (mainly achieved from Ni- and Pb-amended plates), the 7.2% showed multiresistance at increasing metal concentration (up to 10,000 ppm). Selected multiresistant isolates belonged to the genera Stenotrophomonas, Arthrobacter, and Serratia. Results highlighted that bacteria, rapidly responding to changing conditions, could be considered as true indicators of the harmful effect caused by contaminants on human health and environment and suggested their potential application in bioremediation processes of metal-polluted cold sites.

Forfattere

Cornelya Klutsch Vetle Schwensen Lindgren Thrond Oddvar Haugen Natalia Polikarpova Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Kristin Forfang Simo Maduna Tommi Nyman Hans Geir Eiken Per-Arne Amundsen Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Cornelya Klutsch Vetle Schwensen Lindgren Simo Maduna Natalia Polikarpova Tommi Nyman Kristin Forfang Paul Eric Aspholm Per-Arne Amundsen Thrond Oddvar Haugen Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm F.J. Gomez Senent Hilde Karine Wam Agata Gozdzik

Sammendrag

EDU-ARCTIC is an open-schooling project, funded by the EU for the years 2016-2019 and managed by scientists, nature educators and IT technicians. The main aim is to attract young people (13-20 years old) to the natural sciences. Further, to raise awareness of how everything in nature is connected, and that STEM education therefore in part must be interdisciplinary across normal school curricula. To achieve these goals, EDU-ARCTIC uses innovative online tools with open-access, combined with nature expeditions. Four main modules complement each other, but can also be used independently: 1) Webinars, where scientists conduct online lessons about their own field of expertise. The lessons comes as packages with worksheets and online games. The lessons brings youth close to scientists. They can ask questions what it means to work with science. It is also a valuable tool for teachers to brush up their STEM knowledge and get inspiration for their own teaching. 2) Polarpedia, which is an online encyclopaedia of scientific terms used in the webinars. The science is kept easy-to-grasp, with the aim to stimulate the pupils’ curiosity to look for more information. 3) Monitoring system, which uses citizen science and the project’s own app to record observations of meteorology and phenology. Observations are open for everybody to use in their own teachings. 4) Arctic Competitions, which is the module that has engaged the pupils the most. They submit their idea for a science project in late autumn, work with the project over the winter and present it in spring as an essay, a poster or a video. Teachers come up with innovative ways to fit this work into the normal curricula. A few lucky winners get to join scientists on expeditions to polar research stations. After 2.5 years, EDU-ARCTIC has engaged at least 1093 teachers from 58 countries. There is a language barrier for some teachers, and it is difficult to fit webinars into the school timetable. However, the challenges are minor compared to the interdisciplinary success of having teachers meet across countries and curricula. Here we illustrate this in detail by presenting a way of interdisciplinary teaching (“the beauty of poetry and maths”) developed by one of the teachers in the project, Mr. Francisco José Gómez Senent. Starting from a single poem published in Nature, it innovatively combines mathematics, literature, history and linguistic competence. The teacher originally used it to stimulate curiosity about the aesthetic criterion in science. Science is not only about facts! The approach can be generalized to cover a wide range of curricula, and different teachers can use it in a team effort across classes. Conclusion: The EDU-ARCTIC project has demonstrated that letting teachers meet across countries and teaching fields facilitates inspiring and innovative cross-overs in the normal school curricula. When teachers are inspired we believe it creates a happy teacher – happy teaching effect. keywords: interdisciplinary, natural science, open schooling, research, transdisciplinary.

Forfattere

Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Eva Narten Høberg Thomas Holm Carlsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Ivan N. Bolotov Alexander A. Makhrov Mikhail Yu. Gofarov Olga V. Aksenova Paul Eric Aspholm Yulia V. Bespalaya Mikhail B. Kabakov Yulia S. Kolosova Alexander V. Kondakov Thomas Ofenböck Andrew N. Ostrovsky Igor Yu. Popov Ted von Proschwitz Mudite Rudzite Maris Rudzitis Svetlana E. Sokolova Ilmari Valovirta Ilya V. Vikhrev Maxim V. Vinarski Alexey A. Zotin

Sammendrag

The effects of climate change on oligotrophic rivers and their communities are almost unknown, albeit these ecosystems are the primary habitat of the critically endangered freshwater pearl mussel and its host fishes, salmonids. The distribution and abundance of pearl mussels have drastically decreased throughout Europe over the last century, particularly within the southern part of the range, but causes of this wide-scale extinction process are unclear. Here we estimate the effects of climate change on pearl mussels based on historical and recent samples from 50 rivers and 6 countries across Europe. We found that the shell convexity may be considered an indicator of the thermal effects on pearl mussel populations under warming climate because it reflects shifts in summer temperatures and is significantly different in viable and declining populations. Spatial and temporal modeling of the relationship between shell convexity and population status show that global climate change could have accelerated the population decline of pearl mussels over the last 100 years through rapidly decreasing suitable distribution areas. Simulation predicts future warming-induced range reduction, particularly in southern regions. These results highlight the importance of large-scale studies of keystone species, which can underscore the hidden effects of climate warming on freshwater ecosystems.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard Gundersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Morten Günther

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Lars Sandved Dalen

Sammendrag

Elvemuslingen sliter på grunn av overfiske og urbanisering. Nå viser en ny studie at klimaendringer også kan skape trøbbel for muslingene.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

De kan bli 280 år gamle, men har stort sett ikke formert seg de siste 30–50 årene. Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling over hele Europa.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard Gundersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard Gundersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Lars Sandved Dalen

Sammendrag

Elvemuslingen har de siste 30–50 årene vært i kraftig tilbakegang i Norge og i resten av Europa.

Til dokument

Forfattere

Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.

Til dokument

Forfattere

Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Lars Ola Nilsson

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Til dokument

Forfattere

Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Thomas Holm Carlsen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Vakker, søt og morsom, nysgjerrig og lite folkesky. Mye ligger til rette for at fjellreven – eller polarrev – på samme måte som isbjørn, hvalross og grønlandshval - blir en viktig turistattraksjon på Svalbard. Hva skal til for å gi polarreven status som superattraksjon?

Til dokument

Forfattere

Ingrid Tenge Eva Solbjørg Flo Heggem Paul Eric Aspholm Henrik Forsberg Mathiesen Finn-Arne Haugen Erlend Winje Geir-Harald Strand

Sammendrag

Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.

Forfattere

Hilde Karine Wam Even Bergseng Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Natural and rural land provides resources for the majority of ecosystem services we need. Typical provisioning services from these resources are timber logging, collection of berries, mushrooms and hunting. Typical regulating services are carbon storage, regulation of flooding and temperature, and typical cultural services are education, science and nature based tourism. The use of one ecosystem service always affects the other services. How can we evaluate how the various use of services affect each other? In our research group, we work innovatively with multi-criteria analyses to find ways of trading-off contradicting interests in ecosystem services. The red tread is to consider «all» sides of multiuse and thereby reduce conflicts between stakeholders. To achieve this, it is necessary to combine conventional valuation methods (market-oriented recourse-economy) and new socioecological approaches.

Forfattere

Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Lars Ola Nilsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Hana Šillerová Vladislav Chrastný Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Marissa R. Gutsch Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael Komárek

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Christopher Brodersen Even Nilsen Nikolai Terentjev Nikolai Kashulin Natalia Polykarpova

Sammendrag

Sensommeren 2014 ble det midtre partiet av Grense Jakobselv fra Elvheim til sørenden av Lasaruskulpen undersøkt for forekomst av elvemusling. De nedre delene av Grense Jakobselv og sideelver har vært undersøkt tidligere (2003 og 2005). I disse tidligere undersøkelsene har det ikke blitt påvist elvemusling eller skall av døde muslinger. Under undersøkelsen i 22. – 23. juli 2014 ble de første elvemuslingene funnet like oppstrøms Sandvasselva. Denne undersøkelsen omfattet i alt 12 forhåndsutvalgte transekter. Disse transektene utgjorde ca. 1330 m elveløp som ble sjekket med snorkling motstrøms. I gjennomsnitt var det 5,5 meter bredde som var habitat for elvemusling disse områdene på norsk side av elva. Estimatet for undersøkt areal er 7.360 m2. I alt (inkludert Lasaruskulpen) ble det påvist 25 levende elvemusling i undersøkelsen i 2014, samt funn av 3 skall av døde elvemusling. Gjennomsnittlig tetthet er ca. 0,0034 elvemusling pr m2. Estimatet for den norske siden av denne delen blir på 72 individer nedstrøms Lasaruskulpen. Under arbeidet på norsk side ble observert noen få (6) individer over på den russiske siden av elva. Elvemuslingene er fordelt som enkelt stående individer unntatt ved sørenden av Lasaruskulpen hvor individene var konsentrert på om lag 5 m2......

Til dokument

Forfattere

Vladislav Chrastný Hana Šillerová Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael Komárek

Sammendrag

After the phasing out of leaded gasoline, Pb emissions to the atmosphere dramatically decreased, and other sources became more significant. The contribution of unleaded gasoline has not been sufficiently recognized; therefore, we evaluated the impact of Pb from unleaded gasoline in a relatively pristine area in Subarctic NE Norway. The influence of different endmembers (Ni slag and concentrate from the Nikel smelter in Russia, PM10 filters, and traffic) on the overall Pb emissions was determined using various environmental samples (snow, lichens, and topsoils) and Pb isotope tracing. We found a strong relationship between Pb in snow and the Ni smelter. However, lichen samples and most of the topsoils were contaminated by Pb originating from the current use of unleaded gasoline originating from Russia. Historical leaded and recent unleaded gasoline are fully distinguishable using Pb isotopes, as unleaded gasoline is characterized by a low radiogenic composition (206Pb/207Pb = 1.098 and 208Pb/206Pb = 2.060) and remains an unneglectable source of Pb in the region.

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Neptunelva har vært sterkt regulert i omtrent 20 år. Demningen fanger alt vann i elva, så ved sterk tapping og frost-tapping vil man kunne tørrlegge elva i lavvannsperiodene på senvinter og sommer. Elva fra demningen og ned mot sjøen indikerer at det ikke er fisk i elva nedenfor demningen. Dagens biologiske samfunn i elva er tilpasset marginal vannføring og delvis ingen vannføring i deler av året. Det er dog interessante forekomster av ulike insekter i lokaliteten. Fortsatt tapping i samme regimer som i dag vurderes til å ha ikke særlige negative konsekvenser. Ved lengre fullstendig tørrlegginger sommerstid vil det ha negative konsekvenser for biologisk mangfold.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hallvard Jensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Per-Arne Amundsen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Hallvard Jensen Lars Ola Nilsson Eva Narten Høberg

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Rolf Randa Egon Sotkajærvi Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Julia Schregel Siv Aarnes Snorre Hagen

Sammendrag

Brunbjørn bestanden I Pasvikdalen I Sør Varanger I Finnmark har vært overvåket med feltinnsamling av ekskrementer og hår til DNA analyse siden 2005. I 2007, 2011 og 1015 ble hårfeller systematisk plassert i det trilaterale grenseområdet i Pasvik (Norge), Enare (Finland) og Pechenga (Russland) for å bestemme mer presist et minimum antall bjørner. Vi har i 2016 brukt nøyaktig den samme metodologien med 20 hårfeller i et 5 km x km rutenett i de nordlige delene av Pasvikdalen. Dette området har ikke før vært undersøkt systematisk med hårfeller. I løpet av 2 måneder (juniaugust) samlet vi inn 77 hårprøver og identifiserte 10 ulike brunbjørner (6 hoer og 4 hanner). Av disse var det 5 bjørner som var påvist i tidligere års DNA overvåkning, mens 5 bjørner (4 hoer og 1 hann) ble påvist for første gang i dette prosjektet.

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Tom Sotkajærvi Siv Aarnes Julia Schregel Camilla Tobiassen Ida Marie Bardalen Fløystad Arnstein Solem Terje Ryeng Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Hilde Karine Wam Even Bergseng

Sammendrag

Finding new ways to simultaneously account for monetary and non-monetary goals in ecosystem services is needed in order to establish a new modelling framework for the facilitation of trade-offs between competing stakeholder interests. The socioecological sustainability of an ecosystem service is dependent on the consent of the people in the area of the ESS. An important reason is that a given ecosystem service may have highly different value in different stakeholder cultures. In this aspect is also the understanding of disservices and hidden services. The kind and level of conflict tend to differ with location and the operational level of decision-making. It is crucial work to identify all linked subservices and organise them into a common framework for evaluation. In our research group (MULTIESS) we try to develop multi-criteria tools to assess the implications of prioritizing different interests on ecological, sociological and economic output. Similarly, changes in the human population and environment will interact and influence on the services and their values, demanding such parameters to be evaluated for the whole range of potential scenarios. We maintain that in order to make multi-criteria analyses (MCA) successful, service outputs and externalities must and can be measured in familiar terms (e.g. money, biomass) without the use of direct or stated pricing of non-commodities such as welfare, recreation or biodiversity.

Til dokument

Forfattere

Roland Jansson Christer Nilsson E. Carina H. Keskitalo Tatiana Viasova Marja-Liisa Sutinen Jon Moen Stuart Chapin Kari Anne Bråthen Mar Cabeza Terry V. Callaghan Bob van Oort Halvor Dannevig Ingrid Agathe Bay-Larsen Rolf Anker Ims Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Siv Aarnes Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Julia Schregel Paul Eric Aspholm Tuomo Ollila Olga Makarova Natalia Polikarpova Vladimir Chizhov Sergey Ogurtcov Snorre Hagen

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition, in 2007 and 2011, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears in the area. In 2015, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007 and 2011, to make a direct comparison of the results from all the 3 study years. Brown bear DNA was detected in 158 of 209 hair samples (76%) obtained from hair traps in 2015 and for 136 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 26 different bears in 2015, 17 females and 9 males. We detected 16 bears in Norway, 5 bears in Finland and 9 bears in Russia. Thirteen of these 26 bears were previously unknown, 7 were detected in Norway, 2 in Finland and 4 in Russia. A comparison to the results from 2007 and 2011 showed that we detected more bears in hair traps in 2015 (26 bears) than in 2007 (24 bears) and 2011 (20 bears). We observed an increase in the total yield of hair samples in the traps in 2015 (209 samples) compared to 2007 (196 samples) and 2011 (88 samples). Four (16%) and seven (35%) of the bears caught in hair traps in 2007 and in 2011, respectively, were also recaptured in 2015. Additional samples (scats and hair) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2015 detected 4 male bears and 1 female bear in the Russian part leading to a total of 14 bears identified in Russia, of which 8 bears were detected for the first time. Additional scat and hair samples from the field in Norway were not included in our study and comparisons between the systematic hair-trapping and opportunistic sampling in the field were not performed. However, the results indicate that both methods combined are currently the optimal approach to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Forfattere

Siv Aarnes Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Julia Schregel Arnstein Solem Tom Sotkajærvi Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

Ved bruk av 10 hårfeller ble det påvist 5 ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C fra 15 april til slutten av juni 2015. Det ble også observert individer og sportegn av jerv, gaupe og kongeørn i kalvingslandet. Dataene fra radio-bjeller (Telespor) og e-bjeller (Findmysheep) som ble båret av henholdsvis 20 og 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området og det er også at det er mulig å tolke bevegelsesmønstre og bevegelseshastigheter hos simlene i relasjon til rovdyrene. Ingen av de fem bjørnene var kjent fra området tidligere år og på den andre siden ble det ikke påvist noen av bjørnene som var kjent fra området i 2013 og 2014.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirkko-Liisa Luhta Eero Moilanen Patrik Olofsson Jouni Salonen Aune Veersalu Jouni Taskinen Santtu Välilä

Redaktører

Panu Oulasvirt

Sammendrag

Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en utryddingstruet art og er beskyttet av habitatdirektivet tillegg II og V, samt av naturvernloven. Dette er en indikatorart. En art som forteller oss om forholdene i elvens økosystem. Det er også paraplyart som gir et gunstig og rent habitat for en rekke andre arter, blant annet laks og ørret. Disse fiskeartene fungerer som verter for larvene, som kalles glochidier. Antall elvemuslinger i Fennoskandia er undersøkt i to tidligere EU-finansierte Interreg-prosjekter på 2000-tallet. Dette finsk-norsk-svenske prosjektet ble til et utvidet og dypere samarbeidsnettverk for eksperter opprettet i tidligere prosjekter, ved å utvide arbeidet til ikke bare kartlegging, men til konkrete tiltak for å beskytte bestanden. Dette ble gjennomført ved å utarbeide oppdatert informasjon om statusen og den genetiske strukturen til elvemuslingen, og ved å kartlegge årsakene til reduksjonen av bestanden, samt måter og metoder for å opprettholde og gjenopplive sterile populasjoner, og på den andre hånd utvikle kostnadseffektive metoder for å finne tidligere ukjente bestander av elvemuslinger. Prosjektet skulle formidle informasjon om hvordan det må tas hensyn til elvemuslingen ved f.eks. skogsdrift eller andre aktiviteter som påvirker miljøet i elvene. Feltarbeidet foregikk i til sammen 187 ulike elver i 15 større vassdrag. I løpet av prosjektet ble det oppdaget 12 nye bestander av elvemusling. I tillegg viste det seg at elvemusling-glochidier kan oppdages med det blotte øye hos yngre ørret i forbindelse med fisking med elektriske pulser. Denne metoden var et nytt søkeverktøy i disse elvene. Det ble utarbeidet ny informasjon om bestandenes tilstand fra 30 elver, 21 i Finland, 4 i Sverige og 5 i Norge. Dessverre viste det seg at tilstanden til bestandene var verre enn fryktet: Reproduksjonen til muslingene ble vurdert som bærekraftig hos bare 1–3 bestander på lang sikt. Den genetiske strukturen til bestandene ble undersøkt i 21 elver. Basert på resultatet ble bestandene klassifisert i henhold til levedyktighet og beskyttelsesstatus, og et forslag som omhandlet elver som bør inkluderes i overvåkingsprogrammet for elver med elvemusling i Finland ble lagt fram. Testing av vertsfisk avslørte et skille mellom elvemuslingsbestander som var avhengige av laks og ørret i frittløpende lakseelver og de i ørretbekker. Forplantningstester viste at det er mulig å dyrke elvemusling-glochidier i laboratorier, og samarbeid med et fiskeoppdrettsanlegg viste at det er mulig å overføre glochidier til et stort antall vertsfisk for potensielle transplantasjonsformål. I tillegg til denne rapporten, utarbeidet prosjektet et hefte om vern av vassdrag som er voksesteder for elvemuslingen. Dette heftet er spesielt beregnet på skogbruksarbeidere, men er et nyttig verktøy for myndigheter med ansvar for å beskytte elvemuslingen, Nature Inventory Officers og fotturister. elvemusling, Margaritifera margaritifera, glochidier, elvemiljø, status til vassdrag, laks, ørret, vertsfisk, genetisk mangfold, forskningsfiske med strøm, skogbruk, fangstområder, vassdrag

Til dokument

Forfattere

Ivan N. Bolotov Yulia V. Bespalaya Ilya V. Vikhrev Olga V. Aksenova Paul Eric Aspholm Mikhail Y. Gofarov Olga K. Klishko Yulia S. Kolosova Alexander V. Kondakov Artyom A. Lyubas Inga S. Paltser Ekaterina S. Konopleva Sakboworn Tumpeesuwan Nikita I. Bolotov Irina S. Voroshilova

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Aune Veersalu Lars Ola Nilsson Bjørn Mejdell Larsen Guttorm Christensen Patrik Olofsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Panu Oulasvirta Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirkko-Liisa Luhta Eero Moilanen Patrik Olofsson Jouni Salonen Jouni Taskinen Aune Veersalu Santtu Välilä

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Aune Veersalu Bjørn Mejdell Larsen Guttorm Christensen Patrik Olofsson Panu Oulasvirta Vesa Mikkonen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Sven-Gunnar Lunneryd Maria Kristina Boström Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Anja Rudolph Hans Geir Eiken Julia Schregel Siv Aarnes Camilla Tobiassen Snorre Hagen

Sammendrag

Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.

Til dokument

Forfattere

Alexander Kopatz Snorre Hagen Martin Smith Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm Hans Geir Eiken

Sammendrag

Human–bear conflicts occur frequently in the Pasvik Valley, Norway. We used a variantof the hair-trapping method with higher densities of traps (2.5 x 2.5 km grid) todetect brown bears moving near human settlements and livestock. We distributed 20hair traps for one month close to a farm with frequent observations of grazing bears.The study area consisted of one area close to the farm, and one adjacent area withoutsettlements. We collected 85 hair samples and identified 13 different individuals bySTR analysis. In the farm area, we detected 4 different males once, and a female thatwas detected in both areas. In comparison, nine bears (2 males and 7 females) weredetected for more than one week in the area without settlements, suggesting lowerroaming activity. Conclusively, hair trapping has the potential to survey bears at specificlocations of importance to the wildlife management.

Til dokument

Forfattere

Zsusanna György Erling Fjelldal Anna Szabo Paul Eric Aspholm Andrezej Pedryc

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Zsusanna György Erling Fjelldal Marta Ladàny Paul Eric Aspholm Andrezej Pedryc

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Ved sammenstilling av historiske informasjoner i form av skriftlige og muntlige former og undersøkelser etter elvemuslingbestander i Finnmark, viser det seg at det er historisk informasjon om alle de seks vassdragene som i dag har bekreftet forekomst av elvemusling. Alle sideelver og bekker i Øst-Finnmark med forekomster av elvemusling er historisk kjent. Det finnes ulike historiske informasjoner for ytterligere 22 vassdrag med hvor det ikke er påvist elvemusling i dag. I tillegg er det også en lang rekke sideelver og bekker med ulike historiske informasjoner som ikke har elvemusling i dag. Grunnen til at det ikke er muslinger i disse elvene og bekkene kan være mange, men noe kan muligens være feilaktig informasjon eller andre forklaringer. Situasjonen for elvemuslingene har forandret seg gjennom tiden, både av naturlige årsaker og eller av menneskelig påvirkning. Selvsagt er det også mulig at det ikke ble undersøkt langt nok opp i de øverste delene av elvene. Innsamling av historisk informasjon er viktig for å forsøke å klarlegge fravær av elvemusling og for å få et helhetlig bilde av situasjonen per i dag og bakgrunnen til denne.

Til dokument

Forfattere

I.N Bolotov A.A Makhrov Yu. V. Bespalaya I.V. Vikhrev O.V. Aksenova Paul Eric Aspholm M. Yu Gofarov A.N: Ostrovskii I. Yu. Popov I. S. Pal'tser M. Rudzite M. Rudzitis I. S. Voroshilova S.E. Sokolova

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Panu Oulasvirta Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirko-Lisa Luhta P. Olofsson J. Taskinen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Snorre Hagen Minna Ruokonen Rodrigo Esparza-Salas Julia Schregel Ilpo Kojala Martin Smith Ingvild Wartiainen Paul Eric Aspholm Steinar Wikan Alexander M. Rykov Olga Makarova Natalia Polikarpova Konstantin F. Tirronen Pjotr I. Danilov Jouni Aspi

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Julia Bespalaja Ivan Bolotov Alexander Makhrov Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

I.N Bolotov Yu. V. Bespalaya A.A Makhrov Paul Eric Aspholm A.S Aksenov M. Yu Gofarov G.A. Dvoryankin O.V. Usacheva I.V. Vikhrev S.E. Sokolova A.A. Pashinin A. Davydov

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Julia Schregel Alexander Kopatz Snorre Hagen Henrik Brøseth Martin Smith Steinar Wikan Ingvild Wartiainen Paul Eric Aspholm Jouni Aspi Jon Swenson O. Makarova Natalia Polikarpova Michael Schneider Per Knappskog Minna Ruokonen Ilpo Kojola Konstantin F. Tirronen Pjotr I. Danilov Hans Geir Eiken

Sammendrag

Noninvasively collected genetic data can be used to analyse large-scale connectivity patterns among populations of large predators without disturbing them, which may contribute to unravel the species’ roles in natural ecosystems and their requirements for long-term survival. The demographic history of brown bears (Ursus arctos) in Northern Europe indicates several extinction and recolonization events, but little is known about present gene flow between populations of the east and west. We used 12 validated microsatellite markers to analyse 1580 hair and faecal samples collected during six consecutive years (2005–2010) in the Pasvik Valley at 70_N on the border of Norway, Finland and Russia. Our results showed an overall high correlation between the annual estimates of population size (Nc), density (D), effective size (Ne) and Ne ⁄Nc ratio. Furthermore, we observed a genetic heterogeneity of _0.8 and high Ne ⁄Nc ratios of _0.6, which suggests gene flow from the east. Thus, we expanded the population genetic study to include Karelia (Russia, Finland), Va¨sterbotten (Sweden) and Troms (Norway) (477 individuals in total) and detected four distinct genetic clusters with low migration rates among the regions. More specifically, we found that differentiation was relatively low from the Pasvik Valley towards the south and east, whereas, in contrast, moderately high pairwise FST values (0.91–0.12) were detected between the east and the west. Our results indicate ongoing limits to gene flow towards the west, and the existence of barriers to migration between eastern and western brown bear populations in Northern Europe.

Forfattere

Bjørn Frantzen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Panu Oulasvirta Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirko-Lisa Luhta Patric Olofsson Jouni Taskinen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Paul Eric Aspholm Olga Makarova Natalia Polikarpova Ivan Zatsarinny

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Morten Günther Paul Eric Aspholm O. Makarova

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Paul Eric Aspholm Camilla Tobiassen Beate Banken Bakke Julia Schregel Tuomo Ollila Olga Makarova Natalia Polikarpova Vladimir Chizhov Snorre Hagen

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition in 2007, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears. In 2011, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007, to make a direct comparison of the results from the two years. Brown bear DNA was detected in 68 of 88 hair samples (77%) obtained from hair traps in 2011 and for 56 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 20 different bears in 2011, 12 females and 8 males. Only one bear was found in more than one country (Norway and Russia). We detected 11 bears in Norway, 7 bears in Finland and 3 bears in Russia in 2011. Four of these 20 bears were previously unknown, all four from Finland. A comparison of the results from 2007 and 2011 showed that we detected fewer bears in hair traps in 2011 (20 bears) than in 2007 (24 bears), but this modest difference may be coincidental. However, we observed a large drop in the yield of hair samples in the traps in 2011 compared to 2007 (88 versus 196 samples). This observation may be suggestive of some reduced activity of bears within the study area in 2011. In addition, only five (21%) of the bears caught in hair traps in 2007 were recaptured in 2011, which indicates a substantial turnover of individuals and may indicate that more frequent hair trapping monitoring would be beneficial to reliably track changes in the population. Additional samples (mainly scats) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2011 detected four male bears in the Finnish part that had not been detected by hair traps. No additional samples from Norway were included to this study and any comparisons between the hair-trapping and opportunistic sampling at this point remains difficult. However, the results indicate that both methods combined are currently the most feasible methods to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Forfattere

Bjørn Mejdell Larsen Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Skjellbekken, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2010 undersøkt på nytt. Skjellbekken hører med blant de vassdragene som fortsatt har en god rekruttering og som dermed vil kunne opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. I Skjellbekken finnes elvemusling utbredt fra samløpet med Pasvikelva (Hasetjørna) og opp til et lite tjern nedenfor Skjelvatnet der elvene fra Kiltjørna og Skjelvatnet møtes. Dette er en strekning på ca 9,5 km, og utbredelsen følger i stor grad den marine grensen i området. I tillegg er det påvist elvemusling ca 2 km opp i sidebekken Grakojåkka. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 0,70 indi-vid pr. m² i Skjellbekken i 2010, og bestanden ble beregnet til nær 26.700 synlige individ. Bestan-den av elvemusling har dermed holdt seg relativt stabil i perioden 1997-2010. De yngste elvemuslingene som ble observert i Skjellbekken i 2010 var seks år. Tilveksten var dårlig, og 10 år gamle muslinger var ikke mer enn 17 mm lange i gjennomsnitt. Men likevel var om lag 6 % av individene som ble funnet yngre enn 10 år, og nærmere 20 % av bestanden var yngre enn 20 år i 2010. Dette er karakteristisk for bestander som har opprettholdt populasjons-strukturen i lang tid. Data fra overvåkingen viser imidlertid at rekrutteringen kan være svakere enn normalt i enkelte år. Dette kommer til uttrykk som perioder med sterke og svake årsklas-ser. Det var for eksempel en høyere andel av muslinger mindre enn 20 mm i 2010 sammenlig-net med 2003. Det var imidlertid få muslinger i lengdeintervallet 25-35 mm i 2010. Dette tilsva-rer 12-15 år gamle individer eller årsklassene 1995-1998 som har vært svakere enn normalt. Dette bekrefter også mangelen av muslinger mindre enn 10 mm i 2003. I 2010 ble det igjen funnet flere små muslinger som bare var 6 mm lange. Ørret dominerer fiskesamfunnet i Skjellbekken i de områdene der oppvekstområdene for elve-musling er gunstigst. I andre deler av Skjellbekken kan ørekyt forekomme i tette bestander, og tettheten av ørekyt overstiger tettheten av ørret i disse områdene. Tettheten av ørret er gene-relt lav i Skjellbekken. Tettheten var i 2003 bare litt høyere enn det som er antatt å være mini-mum for å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. I 2010 var det en reduksjon i antall ørretyngel som gjør at mangel på vertsfisk kan være begrensende for rekrutteringen av elvemusling i deler av elva i enkelte år. Skjellbekken har en naturlig lav tilførsel av næringsstoff og organisk materiale, og hører inn under tilstandsklasse ”meget god” med hensyn til næringssalter. Vannkvaliteten forøvrig er også god med hensyn til forsuring, turbiditet og humusinnhold (farge). Det som imidlertid kan tenkes å ha betydning er innholdet av tungmetaller. Det er kobber-verdier som i perioder karak-teriserer vassdraget som markert forurenset, og verdiene av nikkel er også noe forhøyet. Dette kan være en effekt av langtransportert forurenset luft, og nedsatt vekst, lavere fekunditet og redusert overlevelse av unge muslinger kan være sannsynlige effekter i enkelte år. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opp-rettholder naturlig rekruttering i Skjellbekken vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Elveperlemuslingen Margaritifera margaritifera er en av våre fire store ferskvannsmuslinger, og den eneste som er utbredt gjennom hele landet. Norge har om lag halvparten av Europas elveperlemuslinger. Elveperlemusling har en nær sameksistens med laks og ørret. Truslene mot elveperlemuslingen influerer også på disse fiskeartene.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Espen Aarnes

Sammendrag

Med utgangspunkt i det russiske registreringssystemet ”letiopis prirodi” – naturens årbøker har Bioforsk Jord og miljø Svanhovd og de russiske statlige naturreservatene (zapovednikene) i Kandalaksha og Pasvik, utviklet et felles norsk-russisk skoleprosjekt.

Forfattere

Paul Eric Aspholm

Sammendrag

I det faste arbeidet i de russiske zapovednikene (statlige naturreservater) brukes det et felles registreringssystem som kalles ”letopis prirodi” – naturens årbøker. En del av dette systemet består av fenologiske registreringer. Flere av de russiske naturreservatene ble opprettet på midten av 1900 tallet eller tidligere. Tre av de fire verneområdene på Kolahalvøya er mer enn 70 år. De fenologiske registreringene utgjør derved lange tidsserier.

Til dokument

Forfattere

Hans Geir Eiken Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm Tuomo Ollila Mari Bergsvåg Martin E. Smith Alexander Kopatz Sari Magga Pekka Sulkava, Jouni Aspi Ingvild Wartiainen

Sammendrag

There is limited knowledge on the brown bear (Ursus arctos) populations in the neighboring national parks Lemmenjoki in Finland and Øvre Anárjohka in Norway. Lemmenjoki is the largest National Park in Finland with its 2850 km2, while Øvre Anárjohka National Park is about 1390 km2. Studies of the bear population within this area are complicated by the fact that the area is one of the largest roadless and remote areas in Northern Europe. In this study we have applied the hair trap technique to monitor the brown bear populations of Øvre Anárjohka and Lemmenjoki during July and August of 2009.The study was limited to 850 km2 (34 hair traps in a 5 x 5 km grid, 20 % of the total area of the National Parks). The result was a total of 33 hair samples collected in the study period of 8 weeks (4 renewals of scent lure), which is on average 0.5 hair samples per trap/month. DNA from bears was detected in 28 of the samples (85%). We were able to analyze a complete genetic profile for 23 samples. Nine samples from the terrain were also included in the study, and in total we have identified 6 different bears within the study area. The average brown bear density for the study area was found to be 0.07 bears/10 km2, which is 3 times lower than in the neighboring population in Pasvik-Inari-Pechenga. The three bears identified at the Norwegian side of the border (two females and one male) had been previously detected in Øvre Anárjohka in Norway during 2005-2008, while the three males that were solely on the Finnish side had not been registered before. Comparison with previous monitoring data in Norway confirm that Øvre Anárjohka in Norway might be a low-density reproduction site for brown bears, while the study area in Lemmenjoki in Finland is sparsely populated by a few males. We recommend that a larger study should be performed in the area.

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Leif E. Ollila Nils Edvin Erlandsen Erling Fjelldal Tor-Arne Bjørn Ingvild Wartiainen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Leif E. Ollila Nils Edvin Erlandsen Erling Fjelldal Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Registreringen viser et høyere antall grensekryssende elg i trekket i vintersessongen 2006-2007 i forhold til vintersesongen 2005-2006. Totalt ble det observert 91 elg som krysset elva i registreringsperioden, mot 48 forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 61 dyr i forhold til 37 året før. Kalveandelen i både Øvre og Nedre Pasvik var høyere enn foregående år, beregnet til 36 % av elgene på trekk i forhold til 20 % året før.

Til dokument

Forfattere

Hans Geir Eiken Siv Grete Bjervamoen Martin Smith Henrik Brøseth Steinar Wikan Lars Jensen Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Norges fem nordligste fylker ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av ekskrementer og hårprøver. Totalt ble det analysert 750 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 720 prøver samlet inn i 2006, mens resten var fra tidligere år. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens i Trøndelagsfylkene ble det i tillegg samlet inn prøver om høsten av elgjegere. Resultatet fra DNA ekstraksjonen gav 34% fungerende prøver, med stor variasjon for ulike fylker (10-50%). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert to ganger med seks ulike mikrosatellitt markører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) og en kjønnstest. For 2006, gav DNA identifisering 71 ulike individer, med en overvekt av hannbjørner (62 %). Rapporten inneholder også analyse av hårprøver fra Sør-Varanger i 2005, samt noen andre 2005 prøver fra andre områder. En gjentatt analyse av 166 faesprøver fra Øst-Finnmark i 2005 ble også utført. Videre er innsamlingen av prøver i ”Midt-Norge” (Trøndelagsfylkene og Nordland-sør) analysert, og et bestandsestimat for regionen gav et estimat på 35 individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner og feilkilder, og videre arbeid blir diskutert.

Til dokument

Forfattere

Steinar Wikan Gennady Katev Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Steinar Wikan Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Paul Eric Aspholm Leif E. Ollila Nils Edvin Erlandsen Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Hans Geir Eiken Steinar Wikan Martin Smith Lars Jensen Henrik Brøseth Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest.For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.

Forfattere

Paul Eric Aspholm Karl Inne Ugland KA Jødestøl Bjørn Berland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Tore Haug Ari Krøyer Kjell Tormod Nilssen Karl Inne Ugland Paul Eric Aspholm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Utvid NIBIO-publikasjonene mine
20210907_150818

Divisjon for miljø og naturressurser

Interreg-Aurora project: Our Precious Transboundary Waters


The brown trout is a socioeconomically important freshwater fish in both Norway and Finland, where habitat fragmentation, overexploitation, translocations, and stocking have led to nationwide decline especially in populations of large growing, adfluvial brown trout and their genetic integrity. Careful conservation and coordinated, sustainable management of the remaining large growing brown trout populations is crucial. For this purpose, our project focuses on the transboundary Lake Inari-Pasvik River catchment as a bilateral model (reference) system, utilizing and requiring cross-border cooperation between Norway and Finland. We combine information on the genetic status of trout populations in the catchment, introduce new research methods and compare existing stocking programs for providing tools and guidelines to support the knowledge-based conservation and management of adfluvial brown trout populations in Norway and Finland.

Active Updated: 05.02.2024
End: juli 2026
Start: aug 2023
Mine tidligere prosjekter