Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det ble under befaring i aug. 2021 observert synlige åpne sprekker noen områder i toppdekket inntil skogen. Svak lukt av sulfid tyder på små lekkasjer, men det ble ikke påvist metangass i disse sprekker. Disse ble påført mer kompost som ble kjørt opp av ROAF. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydelig sammenlignet med 2019 og 2020, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. To nye trær ble observert døde. Disse står fortsatt inne på deponiet og som tyder på at deponigass trykker på under overflaten. Disse skal ROAF sage ned og legge på ekstra med kompostjord. De få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske, men har vokst seg større i 2021. Fortsatt gjenspeiler disse et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Allikevel bør disse observeres videre og sages ned hvis de dør etter å ha vokst seg for store. Det ble tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Rune Eriksen Katharina Therese Hobrak Christian Wilhelm Mohr Aaron SmithSammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (76 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Sammendrag
Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra fem serier med forsøk der rumenske granpopulasjoner er testet sammen med norske og tyske materialer. Noen av populasjonene var med i flere av forsøksseriene. Den ene serien omfatter både planteskole-, korttids- og feltforsøk. Forsøkene ble etablert i perioden 1964 til 1988. Målinger er blitt gjort av vekstrytme, høyde, diameter og kvalitetsegenskaper. I alle seriene hadde gran fra Romania god vekst på plantefelt i lavere høydelag på Østlandet, og veksten var betydelig bedre enn for gran fra lokale norske provenienser. På de fleste lokaliteter hadde den rumenske grana også bedre høydevekst enn gran fra proveniensen Westerhof fra lavere høydelag i Harz, Tyskland. Det var betydelige forskjeller mellom rumenske populasjoner for høyde og diameter, og de fra de nord-østlige området i Karpatene vokste best. Trærne fra de rumenske populasjonene hadde i noen forsøk mer skader og feil enn de fra norske provenienser. Det var godt samsvar med veksten til disse populasjonene når de var testet i flere av seriene, og også mellom høydevekst i kortidsforsøket og feltforsøkene. Innen populasjoner var det store forskjeller mellom familier både for høydevekst, tidlighet, andel trær med høstskudd og skader og feil. Tidspunkter for start og avslutning av skuddstrekningen er de egenskapene som viste de største forskjellene mellom rumensk og norsk gran, med inntil 10 dagers forskjeller. Dette gjør at den rumenske grana vil være mindre utsatt for skader av frost om våren. I noen av disse forsøkene bør det kunne gjøres utvalg av materialer til en ny foredlingssone tenkt etablert for frøproduksjon for et varmere klima.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Rapporten presenterer informasjon om behovet for vanning til jord- og hagebruksvekster i Norge på basis av tidligere forskning. Faktorer som påvirker vanningsbehov er beskrevet, på bakgrunn av både klimaforhold, jordartenes vannlagringsevne og plantenes vekst- og rotutvikling. Det er redegjort for tørkefølsomheten i ulike vekstfaser hos de mest dyrkete vekstene. Det gis en oversikt over utslagene for vanning som er oppnådd i norske feltforsøk, og det presenteres modellberegninger av forventede avlingstap som følge av tørke på jord med ulik vannlagringsevne. Sistnevnte beregninger er utført med værdata fra fire regioner i perioden 1973-2020. Miljøhensyn som økt risiko for utvasking er omtalt, samt ressursbruk i form av nødvendige vannmengder og antall vanninger. Til slutt gis det en vurdering av sannsynlige kostnader og økonomisk gevinst ved vanning til korn og potet i Norge.
Sammendrag
Utredningen av utviklingsmuligheter og samarbeidsløsninger for norske planteskoler viser at planteskolene utgjøre en liten hagebruksnæring med stadig færre produsenter. Vi ser også at kundemarkedet til planteskolene i stor grad er i vekst og viser attraktive utviklingsmuligheter. Dersom planteskoleprodusentene skal dra nytte av dette bør det utvikles gode fellesløsninger. For mer informasjon, se eget sammendrag.
Forfattere
Monica JayesinghaSammendrag
Tag Arkitekter har, i forbindelse med utbygging av nytt boligområde på Skui i Bærum kommune, engasjert NIBIO for å gjøre en jordfaglig utredning av arealer på eiendommene med gårdsnummer/bruksnummer 66/435 og 65/222. Utbyggingen vil skje på områder som ifølge kartdata er dyrka mark og skog. Befaring og undersøkelse av området gjort 04.08.2021 viste at hele området er skogsområder, med edelløvskog og løvskog. Kartdata viser at området trolig ikke har vært dyrket siden 1990-tallet. Arealet er delt, jordflyttingareal (B2 og B4) og tilflyttingsareal (B1, B3 og B5). Alle arealene har svært skrint jordsmonn. Felt B2 er preget av svært mye stein og blokk i overflaten, samt noen større fjellkoller. Felt B4 er svært gjengrodd av kanadagullris. Begge feltene har Ah-sjikt med 5-25 cm dybde som består av lettleire. Det var bare et punkt som hadde jordsmonn dypere enn 25 cm. Her var det siltig lettleire under Ah-sjiktet. Tilflyttingsarealene er delt i tre lenger øst på eiendommene. Felt B1 ogB3 gjengrodd med edelløvskog og felt B5 er svært gjengrodd med kanadagullris. Det foreslås å bruke jorda til grøntanlegg i de nye boligområdene som skal etableres på eiendommene og i så stor grad som mulig bruke jorda innenfor samme felt det kommer fra. Hvis det trengs masser, kan jord fra B2 flyttes til B1 og B3 og jord fra B4 flyttes til B5. Jordflytting til eksterne lokaliteter frarådes da dette ikke vil gi gode resultater. Felt B5 må skjøttes for å bekjempe kanadagullris. Området vil fungere som en kjernespreder hvis tiltak ikke iverksettes og vil føre til spredning av kanadagullris i et stort geografisk område. Det er svært viktig at jorda fra feltene rankes separat og at det gjennomføres skjøtsel i mellomlagringsperioden for å sikre at fremmedarter ikke etablerer og blir oppformert, slik at jorda kan brukes etter anleggsperioden.
Sammendrag
Rapporten utforsker og diskuterer potensialet for økt bruk av Stordata (engelsk: big data) teknologi og metode innenfor instituttets arbeidsområder. I dag benyttes Stordata-tilnærminger til å løse forvaltningsstøtteoppgaver, samt til forskningsformål, særlig i sentrene for presisjonslandbruk og presisjonsjordbruk. Potensialet for økt bruk av Stordata innenfor instituttet er stort. For å realisere potensialet er det behov for god samordning mellom organisasjonsenhetene og utvikling av strategisk kompetanse på fagområdet.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer utvalgte eksempler på bruk av stordata (engelsk: big data) teknologi og metode i NIBIO. Det første eksemplet er knyttet til oppdatering av arealressurskartet AR5, hvor det undersøkes om stordata-tilnærming kan benyttes for å identifisere lokaliteter der kartet må oppdateres. De neste eksemplene er hentet fra fagområdet plantehelse og tar for seg mulighetene for å bruke stordata-metode for å bedre prediksjonsmodeller og gjenkjenning av for skadegjørere.
Sammendrag
Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.