NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 og 2025 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 131 km². Kartlegginga er utført etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Rapporten beskriver metode for kartlegging og beiteberegninger, registrerte vegetasjonstyper, beregnet beiteverdi og beite-kapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. Denne rapporten bygger på NIBIO rapport 10(68) 2024, som omhandler kartleggingen som ble utført i 2023.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2024 var det totalt 932 bruk, der 105 var frå Rogaland og 52 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2024 var det totalt 932 bruk, der 182 var frå Vestlandet, 123 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, auka både på Vestlandet og på Landsbasis frå 2023 til 2024. Husdyrproduksjonane hadde positiv inntektsutvikling, med størst auke for mjølkeproduksjon, medan frukt- og bærprodusentane hadde ein liten inntektsnedgang frå 2023 til 2024.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Sunniva Løwø Frøydis Gillund Kristin Sørensen Anita Sønsteby Tina SchmaucksSammendrag
Bringebærproduksjonen i Nord-Norge er i dag relativt liten og drives hovedsakelig som en supplerende inntektskilde, men et økende marked for bær med lokal opprinnelse gir et betydelig utviklingspotensial. Denne rapporten er utarbeidet innenfor prosjektet Arktisk bær og frukt og beskriver status for bringebærdyrking i Nord-Norge, med vekt på økonomi, dyrkingssystemer og produsentenes erfaringer. Rapporten bygger på kunnskap og erfaring fra forskere og rådgivere, samt på utarbeidede økonomiske kalkyler og intervjuer med produsenter som representerer frilandsdyrking, tunnelproduksjon i bakken og pottebasert langskuddsproduksjon. Resultatene indikerer at alle produksjonssystemene kan gi positivt økonomisk resultat under gitte forutsetninger, men de varierer med hensyn til investeringsbehov, kostnadsstruktur og risikonivå. Produsentene rapporterer om god etterspørsel og god betalingsvilje for nordnorske bringebær, samtidig som utfordringer knyttet til klima, arbeidskraft og faglig oppfølging begrenser utviklingen. Rapporten understreker behovet for realistiske avlingsanslag, riktige salgsstrategier og god veiledning for å sikre økonomisk bærekraftig produksjon.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2025. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter to brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2025 målt til 30 379 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (768 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 97% for jern, 25% for KOF, 56% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller i utløpsvannet er under nivåer som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3,5 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2026. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2026 ligger på samme nivå som 2025.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2025 og årets resultater har blitt sammenlignet med tidligere års resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2024, hvor det fortsatt er fokus på uran- og sulfatkonsentrasjoner. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er dokumentert, men langtidseffektene av kronisk eksponering av uran og sulfat usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern, hvor det er dokumentert svært dårlig tilstand i 2025. Prøvetakingsstasjoner i Ski-Langhus har vist trender over flere år hvor den økologiske tilstanden er tilbake til det som antas å være tidligere tilstand før utslipp.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) gjennomført en utredning som undersøker lønnsomheten i ulike økologiske jordbruksproduksjoner. Fokuset har vært på primærproduksjon og det er gjennomført en analyse av lønnsomhet i ulike økologiske produksjoner basert driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Vi har undersøkt suksessfaktorer for god lønnsomhet, blant annet gjennom intervjuer med produsenter og andre relevante aktører. De produsentene som oppnår best lønnsomhet kjennetegnes av høy agronomisk kompetanse, god tilgang på husdyrgjødsel og vekstskifteareal, diversifiserte produksjoner, og solide rutiner for arbeidsflyt. Mange har også funnet løsninger i direkte omsetning, merkevarebygging og samarbeid—særlig i områder som allerede fungerer som produksjonsklynger.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.