NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO i samarbeid med Naturplan utført forundersøkelser av fiskebestander i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet i forbindelse med utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum - Skaret. Gjentatt overfiske med elektrisk fiskeapparat ble utført høsten 2018 ved til sammen fem stasjoner i Isielva (ISIF), Brekkedalsbekken (BRE), Rustanbekken (RUS1 og RUS3) og Tømmerdalsbekken (TØM). I tillegg ble det gjennomført enkelt overfiske ved to stasjoner lenger opp i Brekkedalsbekken. Tettheten av ungfisk i Isielva var 209 laks/100 m2 og 78 ørret/100 m2. I nedre del av Rustanbekken var tettheten 109 laks og 132 ørret/100 m2. Brekkedalsbekken hadde en tetthet på 127 ørret/100 m2. Helt øverst i Rustanbekken ble det fanget stedegen ørret med en tetthet på 16 ørret/100 m2. Her ble det også fanget 15 ørekyt. Det ble ikke påvist fisk i Tømmerdalsbekken (TØM) og Myrbonnbekken (MYR) var tørrlagt ved tidspunktet for undersøkelsene.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver hva strukturkalking er, presenterer resultater fra norske feltforsøk med strukturkalking og gir en oversikt over forutsetningene for å oppnå positiv effekt av strukturkalking. I et forsøk gjennomført på bakkeplanert lettleire fant vi ikke effekt av strukturkalking på aggregat-størrelsesfordeling og aggregatstabilitet, men vi kan ikke konkludere med at strukturkalking ikke har effekt på norsk leirjord ut i fra dette ene forsøket. Effekt av kalking på konsentrasjon av lettløselig fosfor i jorda ble undersøkt i tre feltforsøk. Kalking ga enten økt konsentrasjon av lettløselig fosfor i jorda eller ingen effekt på løst fosfor. Effekten var avhengig av jordas pH før kalking. Det er behov for flere forsøk før vi vet om vi kan anbefale strukturkalking som en metode for å redusere erosjon og fosfortap på norsk leirjord.

Sammendrag

NIBIO ved divisjon Kart og statistikk har tilrettelagt data for regionale og lokale analyser av myrandelen på dyrkbart areal. Rapporten viser hvilke regioner som har særskilt høy andel myr på dyrkbart areal. Det går også frem av analysene at det er enkelteiendommer i alle deler av landet, hvor en svært høy andel av det dyrkbare arealet er myr. Databasen utgjør en databeredskap som vil være nyttig i forvaltning og planlegging, med utgangspunkt i et eventuelt forbud mot myrdyrking med tilhørende dispensasjonskriterier.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2018. Luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner er satt og vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2018. Flere nye analyser av evt. patogene mikroorganismer er undersøkt på ulike kompostbatcher etter fase 2 er utført i2018. Alle ble funnet innenfor regelverket og krav fra Mattilsynet. Kompostanalyser viser fortsatt lavere innhold av tungmetaller i ferdig ettermodnet kompost i 2018 og nærmer seg klasse 1. Redusert lukt-registreringer til nærmiljøet, har fortsatt igjennom 2018 selv om mottak av nytt matavfall ble stoppet i oktober grunnet plastforsøpling som måtte håndteres. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 14 episoder i 2018, av disse 12 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt er redusert til 3 dager og 11 med svak lukt. En økning fra 2017 i grunnvannets konsentrasjoner av TOC, KOF, Tot- N, kobber og nikkel er observert i nærmeste miljøbrønn 3 nedstrøm for anlegget i 2018. Vannanalyse av ny dam med urenset sigevann viste betydelig lavere konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, sammenlignet med tidligere analyser på urenset og renset sigevann. Dette ser lovende ut for god rensing av sigevann fra både deponi og kompostering inn i 2019. Grunnvann som går ut i elva viser ikke tegn til forurensning ved elvebredden.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for belastning og skade på reindriftsutøveren under ulike aktiviteter innen reindrift. Ved hjelp av videofilmer, arbeidsoppgavekartlegging, observasjon, intervjuer og registreringer av bl.a. vibrasjoner og hjertefrekvens kunne en vurdere fysisk og mental arbeidsbelastning under ulike definerte arbeidsoppgaver. Åtte arbeidsoppgaver ble identifisert og beskrevet. Av disse er arbeid med dyr i gjerdet det mest fysiske belastende, målt ved hjelp av hjertefrekvens. Dette står i kontrast til det reindriftsutøverne selv opplever som mest belastende, nemlig arbeid utenfor gjerdet (kjøring og vedlikehold og reparasjon av gjerdet). En sammenheng mellom dårlige lysforhold og langvarig opphold i kulde kan tenkes å være årsaken til at arbeid utenfor gjerdeanlegget innebærer en større opplevd belastning. I et gjerdeanlegg er det i tillegg flere folk som jobber sammen, det er mer kontrollerte forhold med lys og større anledning til å variere arbeidet og ta pauser når man trenger det.....

Sammendrag

I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....

Sammendrag

I denne utredningen har vi søkt å kartlegge omfanget av presisjonsjordbruk (PA) i Norge i dag og beregne potensiell miljømessig gevinst og kost-nytte-verdi ved å implementere slike metoder. PA blir ofte definert som en jordbrukspraksis der en bruker ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet som ofte varierer mye innenfor samme jordet. Dette omfatter bl.a. variabel rate-teknologi (VRT), som innebærer at en kan fordele innsatsfaktorer som bl.a. kalk, gjødsel og plantevernmidler med varierende, stedsspesifikk dosering. PA utgjør dermed et alternativ til vanligste praksis i dag, der innsatsfaktorene tildeles jevnt over hele jordet (ensartet) ut fra gjennomsnittsbetraktninger.

Til dokument

Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) og Norconsult utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Sammendrag

Det er tidlegare gjennomført verdiskapingsberekningar for landbruket og landbruksbaserte næringar i Rogaland basert på tal frå 2010 og 2014. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar med utgangspunkt i data for 2017 presenterte. Formålet med prosjektet er å gi oppdatert kjennskap til dei verdiane som vert skapte i primærproduksjon og ved foredling av landbruksvarer. I rapporten er bruttoprodukt nytta som mål på verdiskaping. Det var registrert 10 383 landbrukseigedomar i Rogaland i 2017, 4 176 jordbruksføretak, og det vart søkt om tilskot til 991 tusen dekar jordbruksareal, 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg. Gjennomsnittsbruket i Rogaland i 2017 hadde 255 dekar jordbruksareal...….