NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Bionedbrytbare plastposers oppførsel under biogassprosessen ble evaluert i MiReKo-prosjektet med fokus på mikroplastrester i sluttproduktet. Seks bionedbrytbare plastposer fra tre leverandører, alle sertifisert etter EU 13432:2000 ble testet med termisk hydrolyse (THP) og anaerob nedbrytning ved mesofile forhold. Posene inneholdt PBAT blandet med stivelse eller PLA. Vekttapet i løpet av THP ved 4 bar og 152°C i 20 minutter ble 1-35 % avhengig av leverandør, og vekttapet under anaerob nedbrytning i 18 dager ved 37°C ble 2-20 %, igjen avhengig av leverandør. I løpet av hele prosessen (THP + anaerob nedbrytning) ble det observert et vekttap på 4-5 % for L3 poser, 27 % for L1 poser, og 43-45 % for L2 poser, med lite forskjell mellom posetykkelse eller bruksområde. Begrensede kjemiske og morfologiske endringer under anaerob nedbrytning tyder på at bionedbrytbar plast kan være en kilde til mikroplast i miljøet dersom biorest spres uten videre behandling. På grunn av ulik nedbrytning og mulig plastrester i biorest, kan det være behov for etterbehandling som kompostering før spredning på landbruksjord.
Sammendrag
Prosjektet har utviklet et operativt overvåkingssystem for naturtypen kystlynghei, med mål om å sikre arealrepresentative data om tilstand og utbredelse på nasjonalt og regionalt nivå. Systemet bygger på uttestinger i felt i Trøndelag og Nordland, og metodikken kombinerer tolkninger av historiske flyfoto og feltarbeid for å identifisere og å samle inn data for naturtypen. Metodikken er lagt så nært metodikken i Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) som mulig, for å sikre datakompatibilitet mellom systemene. Rapporten gir en forklaring av metodiske valg, utvalgsstrategier og erfaringer fra testing av variabler. Det er utarbeidet en feltprotokoll som sikrer datainnsamling på rute-, sirkel- og polygonnivå, og leveransen inkluderer utvelgelse av overvåkingsflater med tilhørende forkastningsregler og erstatningsflater.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen Eira Ingrid Søvik Oda Rustad Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2025 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 45 hårfeller med luktstoff i et 1100 km2 stort område i Karasjok kommune, 16 feller (400km2) sør for elva Karasjohka («Karasjok sør») og 29 feller (700 km2) nord for Karasjohka («Karasjok nord»). Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og 3 ekskrementprøver i studieområdet i Karasjok i 2025, som påviste 16 ulike brunbjørner (7 hanner og 9 hunner) med tidsmessig informasjon innenfor et 1100 km2 stort område da med en bjørnetettheten på 1,5 bjørn/100 km2. I Karasjok sør ble det samlet inn 101 hårprøver som påviste 11 ulike individer (4 hanner, 7 hunner), og 2 av disse var nye hunnbjørner som ikke tidligere var registrerte. Bjørnetettheten var 2,8 bjørn/100 km2, og ved å kombinere resultatene fra de siste 6 årene ser vi at forekomsten av bjørn er størst i rutene i sørlige deler av Karasjok lengst borte fra elva og færrest nær Karasjok sentrum med unntak av den nordøstligste ruta.
Forfattere
Svein Eilertsen Jan Åge Riseth Mildrid Elvik Svoen Risten-Marja Inga Magne Haukås Simen Olafsen Håvard Alexander Hagen Marit Østby NilsenSammendrag
Rapporten er et forslag til metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Forfattere
Svein Eilertsen Elle Matsson-Valio Jan Åge Riseth Mildrid Elvik Svoen Simen Olafsen Risten-Marja Inga Håvard Alexander Hagen Marit Østby Nilsen Jo Jorem Aarseth Magne HaukåsSammendrag
Basert på gjennomgang av gjennomførte konsekvensutredninger innenfor temaet reindrift, er sentrale årsaker til at berørte reinbeitedistrikt mente at det var mangler/svakheter ved disse utredningene beskrevet. Basert på denne kartleggingen er det utarbeide et forslag til en metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Sammendrag
Denne utredningen beskriver den historiske utviklingen av metodikken for konsekvensutredninger for reindrift, og utfordringer, regelverk og praksis knyttet til denne. Kumulative inngrepseffekter i reindriftsområder er spesielt vektlagt.
Sammendrag
I forbindelse med regulering av et område til næringsformål på Deli i Vestby kommune er det behov for matjordplan for til sammen ca. 57 daa dyrket mark, dyrkbar jord og skog på gnr/bnr. 3/53 og 2/64 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Follo skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i mai, juni, september, oktober, november og desember 2025. Matjordlaget er lettleire med varierende tykkelse, undergrunnen består av mellomleire og stiv leire. Jordsmonnet har generelt svært god kvalitet for matproduksjon, men enkelte områder mangler matjordlag, særlig i tidligere skogsområder. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble funnet flere fremmede arter blant annet hønsehirse. Håndtering av høyrisikoarter må gjøres i henhold til gjeldende regelverk for å forhindre spredning. Det finnes hønsehirse på begge foreslåtte mottaksarealer. Det er beskrevet fire mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem er uaktuelle. Areal 2 og 4 er egnet for mottak av matjord og B-sjiktmasser, mens areal 1 og 3 er uegnet grunnet terreng og dreneringsforhold. Totalt kan ca. 14 265 m³ matjord og 31 025 m³ B-sjiktmasser flyttes. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Bane NOR og som en del av konsulentoppdraget for UNB ledet av Aas-Jakobsen, har NIBIO gjennomført en miljørisikovurdering for resipienter ved fjerning av gammelt jernbanespor på strekningen Nykirke – Barkåker. Miljørisiko har blitt vurdert ut fra planlagte arbeider ved fjerning av gammelt jernbanespor og vurdering av mulige kritiske hendelser samt verdi og sårbarhet for bekker og vassdrag som kan bli berørt av arbeidene. Bane NOR har gitt grunnlag for å vurdere aktiviteter og arbeider med å fjerne gammelt spor. Verdi og sårbarhet for bekker og vassdrag er vurdert ut fra tilgjengelig dokumentasjon, og spesielt resultater fra en omfattende og pågående miljøoppfølging av de samme vassdragene i forbindelse med utbygging av dobbeltspor Nykirke – Barkåker. De fleste aktivitetene i forbindelse med fjerning av gammelt jernbanespor synes å gi lav risiko for påvirkning av resipienter. Fjerning og evt. mellomlagring av sugetransformatorer vurderes å kunne gi moderat risiko for resipienter ved uhell som gir avrenning av trafoolje til bekk.
Sammendrag
Næringsstoffer fra jordbruket er en viktig årsak til eutrofiering i norske vannforekomster. Vi har oppsummert resultater fra 8 ruteforsøk, 6 småfelter og 7 nedbørfelt for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen (N) og fosfor (P) samt på N/P-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer. Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. TP-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og P-status i jorda, mens TN-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og N-gjødsling/balanse. Grøfteavrenning dominerte TN-tap i alle systemer og TP-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis. Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er (i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng), (ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling, (iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og (iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord. Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann.