Hopp til hovedinnholdet

NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

På oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.

Sammendrag

Nytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.

Sammendrag

NIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fire verneområder i Nordland i 2024 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Jomfruland nasjonalparkstyre og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter på Jomfruland. Kartleggingen foregikk over to dager og resulterte i mange funn av fremmedarter på øya. Fremmedarter er globalt en av de største truslene mot biologisk mangfold. Deler av Jomfruland er utvalgt kulturlandskap og nasjonalpark. Øya inneholder store naturverdier knyttet til ulike naturtyper og et stort biologisk mangfold. Spredning av fremmedarter på Jomfruland fra fritidsboliger og private hager, campingplasser, påslag fra sjø m.m er økende. Vi beskriver i denne rapporten funn av registrerte fremmede arter, tiltak samt prioritering av bekjempelse mot de fremmede artene.

Sammendrag

Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.

Sammendrag

In 2024, spruce bark beetle (Ips typographus) catches decreased in all counties except Telemark, Sør-Trøndelag, and Nordland. The highest catches this year were observed in Telemark and Buskerud. In Telemark, the catches are the highest recorded since the major spruce bark beetle outbreak that started in the mid-1970s. In Buskerud, while catches have declined compared to last year, they remain historically high. In Oppland, the catches have decreased markedly from the record-breaking year of 2023 but remain at moderately high levels. Across Southern Norway, this year’s catches are slightly above the 46-year average. The relatively high catches in Buskerud and Oppland are likely a delayed response to the storm damage in November 2021, as municipalities heavily affected by the storm report especially high catches. Additionally, field reports in 2024 indicate attacks on standing trees in areas with much windfall after the 2021 storm. Many of these damage reports likely pertain to trees attacked by beetles in 2023 or earlier but that are only now showing visible symptoms. The 2024 bark beetle season was characterized by extremely dry and warm weather in May, followed by a very wet summer with normal to slightly below-average temperatures. The warm May weather coincides with the beetles' primary flight period, favoring beetle dispersal and egg-laying. Additionally, the dry conditions in May may have stressed spruce trees, reducing their resistance to beetle attacks. The wet weather later in the summer likely benefited the trees while being sub-optimal for the beetles. Overall, the weather conditions during the 2024 season were probably relatively favorable for the beetles. A temperature-based development model estimate that, by September 17, the spruce bark beetle could have completed two generations near the Oslofjord, along the southern coastline, and in low-lying inland valleys. However, these model results do not necessarily mean that the beetles completed two generations in 2024 but indicate that conditions were warm enough to make it possible.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.

Sammendrag

Rapporten presenterer en analysere av offentlige styringsdokumenter som har betydning for forvaltning av jordbrukets arealbehov, inkludert dyrket, dyrkbart og utmarksareal. Målet var å kartlegge målsettinger og virkemidler for bærekraftig forvaltning på nasjonalt, regionalt (Nord-Norge) og kommunalt nivå (Alta, Tromsø, Vestvågøy). Analysen viser at alle myndighetsnivåer har utarbeidet mål og virkemidler for bærekraftig arealforvaltning. Alta, Tromsø og Vestvågøy kommuner har godt planverk og følger nasjonale og regionale føringer. Vi fant en rekke målsettinger for bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov som dekker fire tema: bærekraft, vern av dyrka og dyrkbar jord, aktiv drift av jordbruksareal og bærekraftig forvaltning av beiteareal i utmark. Målsettinger om vern av dyrka jord er mest fremhevet. De viktigste virkemidlene for bærekraftig arealforvaltning inkluderer tiltak for kunnskapsbasert arealforvaltning og økt bevissthet om jordbrukets arealbehov, samt juridiske og økonomiske virkemidler.

Til dokument

Sammendrag

Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.