NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Larvik kommune i 2022-2024. Vi fant at naturgrunnlaget er særs godt, med høg bonitet og artsrik vegetasjon. I indre sone (Lågendalen) var det uvanlig lite lauvoppslag på flere hogstflater, mens ytre sone (Brunlanes og Tjølling) med fordel kunne vært ryddet/tynnet mer. Vi anbefaler en gjennomgang av praksis for lauvrydding med skogforvalterne. Fordi ytre Larvik har sterkt begrenset areal så bør elgen forvaltes etter den ernæringsmessige bæreevnen i indre Larvik. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr) på bæreevnen, som dermed er estimert til noe under 1 elg per km2 (vinterbestand). Kanskje er vår- og forsommerbeite mer begrensende enn vinterbeite pga. mye areal uten blåbærlyng. Det er en av flere gode grunner til å holde bestanden godt under maks bæreevne. Beitepresset på kvist var variabelt, men tyder ikke på at elgbestanden er på vei inn i en snarlig forverret beitesituasjon vinterstid. Vi har beregnet tettheten av elg til 0.8 per km2 (snitt siste 5 år, altså nær den estimerte bæreevna). Gitt mål om bærekraftig forvaltning, anbefaler vi å ikke ta det gode tilbudet av vinterkvist som grunn til å øke bestandene av verken elg eller hjort. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med et stadig varmere klima (parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress m.m.).
Sammendrag
Rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Bærum kommune. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Bærum, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunen.
Sammendrag
Rapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Sammendrag
Rapporten inneholder forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som utrangerer flere avlspurker enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.
Sammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Fra 1998 til 2013 ble det utført kartleggings- og utryddingsprogram flere av årene med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Kartleggingen i 2023 ble planlagt for å oppdatere og dokumentere smittestatus i Norge, samt få grunnlag for framtidig regulering/kategorisering av sharkavirus i revidert plantehelseforskrift. Programmet hadde som ønske å sjekke status for sharkavirus i Norge 10 år etter forrige kartlegging i 2013. Det ble testet 2463 prøver for sharkavirus i 2023. Alle disse prøvene var bladprøver. I alt 139 lokaliteter i 11 fylker ble kartlagt. På i 33 av disse lokalitetene ble det funn av sharkavirus. Litt under halvparten av disse, 15 steder var nye funnsteder. Vestland fylke hadde flest kartlagte lokaliteter (65), hvorav 19 hadde funn av sharkavirus, inkludert 10 nye funnsteder. Plommesortene med flest påvisninger var Mallard, Jubileum og Valor. Siden 1998 har det blitt testet mer enn 90 000 trær på i overkant av tusen lokaliteter (frukthager, privathager, planteskoler og hagesentre). Det har blitt påvist sharkavirus på 111 lokaliteter når vi regner inn 2023-funnene.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 vegetasjonskartlegging av 6 utmarksområde i kommunane Fjord og Stranda. Samla areal er 67 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite. The vegetation types over a total of 67 km2 in Fjord and Stranda municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000). The mapped area is in the subalpine zone and open mountain. A vegetation map has been produced, from which two different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Sammendrag
I Norge, som mange andre steder, har menneskers bruk av arealer til matproduksjon, transport og bosetning, ført til store endringer i landskapet. Disse endringer/påvirkninger har blant annet resultert i økt erosjon og flom, og redusert økologisk kvalitet i mange elver og bekker. Grønne løsninger", eller naturbaserte tiltak er aktuelt for å redusere disse problemene i landskapet. Dette innebærer blant annet å gi elver og bekker mer plass i landskapet, slik at de kan holde tilbake (fordrøye) vann og redusere farten på vannet i flomperioder. Men, det er også et ønske om å bruke naturbaserte løsninger der erosjonssikring er nødvending. Denne rapporten er en del av det nordiske prosjektet N4S og gir en kunnskapssammenstilling om erosjonssikring av bekkekanter, med særlig fokus på områder med sand og leire. Ulike former for naturbasert kantsikring, som innebærer bruk av naturlige materialer og metoder for å stabilisere elve- og bekkekantene, forhindre erosjon, gjenopprette vegetasjonen, absorbere energien fra vannstrømmen og fremme biologisk mangfold, gjennomgås i rapporten. Rapporten gir også en vurdering av lovverket som er komplekst og ikke nødvendigvis tilpasset denne typen tiltak. Søknadsprosessen er tidkrevende og kan bli kostbar. Derfor er det viktig å sette av nok tid og penger til planlegging og søknadsprosesser ved gjennomføring av naturbaserte prosjekter.
Sammendrag
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Sammendrag
Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.