NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Av ulike årsaker er det urealistisk å oppnå tresikre kraftlinjer i Norge. Løsningen for nettselskapene er at de gjennomfører en løpende og solid skogfaglig behandling av sideskogen langs kraftgatene, og at de gjennom dette minimerer risikoen for trefall, samtidig som de aksepterer at denne risikoen ikke er null. Riktig skogbehandling kan redusere omfanget av trefall pga vind og snø på kraftlinjene. Det er viktig å tenke langsiktig og starte med å etablere skjøtselsbelter i ungskog langs linjene. Våre beregninger viser at dette er et lønnsomt tiltak i de fleste tilfeller. I eldre skog kan helikopterbasert topping og kvisting være gode tekniske løsninger i mange tilfeller. Framskyndet hogst i samarbeid med skogeier kan også være aktuelt, og vi presenterer grunnlag for beregning av verditap for skogeier ved dette og andre tiltak. Det er viktig å ha god kjennskap til skogtilstanden langs kraftgatene, for å vurdere og prioritere tiltak i skogen. Befaring i felt, gjerne i kombinasjon med ulike typer fjernmåling vil her kunne bidra. En god kjennskap til skogtypene og viktige risikofaktorer i den aktuelle regionen er også viktig. Det vil være en fordel om en begynner en systematatisk registrering av trefall med stedfesting og registrering av risikofaktorer. Dette vil danne grunnlaget for en bedre kjennskap til risikofaktorene etter hvert. Kraftgatene utgjør en lang kontaktflate mot skogeierne og skogsarbeiderne, og samarbeid og avtaler med disse vil være en fordel og ofte være av gjensidig nytte. Som forskningsprosjekt har disse temaene vært krevende, fordi det er kompliserte beregninger med mange faktorer av ulik art (f eks skoglige forhold, lokalklima, konsekvens i form av KILE), og fordi datagrunnlaget har vært begrenset...

Sammendrag

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling fikk NIBIO på Tjøtta i 2018 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for slåttemarka på Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune. Slåttemarkslokaliteten består av fire delområder og ble vurdert å ha regional verdi, verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått i avgrensning av verdifull slåttemarksareal og registrering av artsmangfold og tilstand. Det ble hentet inn informasjon om tidligere og nåværende bruk. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier/bruker for å avklare kapasitet til å gjenomføre restaurering og skjøtsel, og flaskehalser i forbindelse med driften.

Sammendrag

På Sørgården er det registrert verdifulle lokaliteter av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark. Slåttemark og kystlynghei er sterkt truede ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIBIO på Tjøtta utarbeidet én revidert skjøtselsplan som omfatter alle verdifulle naturtypelokalitetene og ser disse i sammenheng med driften til samme grunneier og bruker. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetskvalitet og vurdering av tilstand samt utarbeidelse av et helhetlig driftsopplegg. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier/bruker.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er verdi på varige eiendeler i pelsdyrholdet beregnet i 2017 og i 2024, se kapittel 3. Ved å benytte saldoavskrivning er verdi på varige driftsmidler i 2024 beregnet til å ligge på rundt 124 til 148 millioner kroner. Beregningene er basert på en rekke kilder og er ikke sjekket med ligningsdata. Det er knyttet usikkerhet til beregningene. I tillegg til å beregne verdi på varige eiendeler i pelsdyrholdet er foretaksøkonomiske kalkyler beregnet i kapittel 4. Markedssituasjonen i pelsdyrholdet i dag er blant annet preget av høyere fôrpriser og noe lavere skinnpriser, i tillegg til politiske signaler om en styrt avvikling av pelsdyrholdet.

Sammendrag

På Omnøya er det registrert verdifulle lokaliteter av slåttemark, naturbeitemark og strandeng. Slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. NIBIO på Tjøtta tok i 2018 på seg ansvaret å revidere skjøtselsplanen for Omnøya. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetsavgrensningen, vurdering av tilstand og registrering av artsmangfoldet. Slåttemarkslokaliteten på ca. 20 daa ble verdisatt til B, naturbeitemark på 150 daa er verdisatt til A og strandenga på 19 daa ble registrert med verdi B. Skjøtselstiltakene foreslås endret i deler av arealene for å rendyrke skjøtselsregime og kvalitetene knyttet til naturtypene. Skjøtselsplanen er utarbeid i tett samarbeid med grunneier/bruker.