Rapport – Rekartlegging av kystlynghei på Svinøya, Nærøysund kommune, Trøndelag fylke
Synnøve Grenne
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer rekartlegging og verdisetting av naturtyper, spesielt med hensyn til kystlynghei og strandeng på Svinøya i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Nærøysund kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en rekartlegging av kystlyngheien på Svinøya etter NiN, samt en kort, overordnet vurdering av lokalitetene etter DN-håndbok 13.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....
Forfattere
Dag Fjeld Kari Väätäinen Henrik von Hofsten Daniel Noreland Ingeborg Callesen Andis LazdinsSammendrag
Transport cost calculations are fundamental for most types of transport research. Applications can range from estimating the cost benefits of developing transport technologies (e.g. increased truck GVWs) to comparing profitability between alternative infrastructure investments (e.g. rail or sea terminals). Most stakeholders rely on a favourite spreadsheet, however these vary considerably with respect to functionality, resolution and transparency. During 2019 and 2020 the NB Nord Road and Transport group has worked towards a common Nordic-Baltic costing framework for road, rail and sea transport. The goal has been to propose a general model per transport method which is user-friendly, while retaining the necessary resolution and functionality to model actual costs for specific transport orders or contracts. The handbook provides: a) complete explanation of its formulas, b) calculation examples and c) a corresponding Excel spreadsheet...
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Kvalholmen i Vega kommune har blitt utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark på Kvalholmen. Skjøtselsanbefalinger tar hensyn til brukernes driftsopplegg, kapasitet og ønsker. Skjøtselsplanmalen er delt inn i ulike kapitler som bl.a. gir generell informasjon om aktuelle utvalgte naturtyper, generell beskrivelse av naturgrunnlaget innenfor lokaliteten og en beskrivelse av dagens drift.
Sammendrag
Lystgassutslipp har blitt målt over to vekstsesonger i et feltforsøk i Trøndelag med gras gjødsla med stigende mengder nitrogen. Nedbør og temperatur varierte mye i de to åra. Lystgassutslippene var spesielt høye i perioder like etter vårgjødling og like etter gjødsling etter førsteslått dersom jordtemperaturen var over 10°C og jorda var godt fuktig. Avlingsmengden økte ikke i gjødslingsintervallet fra 24 til 32 kg N per daa og år, men lystgassutslippene økte betydelig i samme intervallet. I gjennomsnitt gikk 0,6% av tilført N tapt som lystgass i måleperioden, som ikke omfattet seinsommer, høst og vinter. I rapporten diskuteres om balansert gjødsling, seinere gjødsling og deltgjødsling kan være gode strategier for å minske risikoen for denitrifikasjon og store lystgassutslipp fra eng om våren. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at den offisielle utslippsfaktoren for lystgass på 1% av tilført N, bør heves, men samtidig er ikke vinterperioden med, og risikofaktorer som kløverinnslag og bruk av husdyrgjødsel ble ikke dekt av forsøket.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Agder. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Trøndelag. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Sammendrag
I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene gjennomført kartlegginger av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. I slekta Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som gjør skade på busker og trær både i grøntanlegg og norsk natur. Vi har tidligere vist at disse artene ofte følger importen av prydplanter til Norge som blindpassasjerer og spres videre etter utplanting. Langs Sørkedalselva er det observert omfattende Phytophthora-skader på gråor. Totalt er det påvist syv Phytophthora-arter i dalen. Denne rapporten omhandler først og fremst aktuelle tiltak som landbrukssektoren kan bidra med for å hindre videre spredning til usmitta områder, for eksempel ved å ha godt drenerte, grasdekte belter inn mot den tredekte kantsonen av vassdrag, og ved å unngå flytting av Phytophthora-infiserte jordmasser.