NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Det er innhentet og systematisert data som gjør det mulig å vurdere graden av variasjon i veterinærutgifter blant et geografisk spredt utvalg av husdyrprodusenter. Det er tatt utgangspunkt i data fra Driftsgranskingene i jord- og skogbruk for årene 2012 til 2019 ved å se på veterinærkostnader, inseminasjonskostnader og medisin på melkebruk. Prosjektet skal søke å avdekke om det er regionale forskjeller i veterinærkostnader for noenlunde like besetninger. Det har vært en økning i veterinærkostnader per årsku for alle regioner gjennom perioden 2012 til 2019, også etter at man korrigerer for prisstigning. Jæren er den regionen som gjennom hele perioden fra 2012 til 2019, har hatt det laveste kostnadsnivået per årsku. Trøndelag andre bygder hadde de høyeste kostnadene per årsku frem til 2018. I 2019 var det Nord-Norge som var den landsdelen som hadde høyest kostnader per årsku. Det er regionale forskjeller i veterinærkostnader per årsku for noenlunde like besetninger gjennom hele perioden fra 2012 til 2019. I tillegg til tabeller og figurer med gjennomsnittsstatistikk ble det gjort regresjoner med tre ulike regresjonsmodeller. Veterinærkostnadene per årsku kan ikke sies å ha blitt likere mellom de ulike sentrale og mindre sentrale landsdelene gjennom perioden. Det kan heller tyde på at de har blitt noe mer ulike. Dette kan ikke fastslås sikkert, da noen mindre sentrale landsdeler har hatt økning, mens andre har hatt en flatere utvikling i veterinærkostnader per årsku.

Sammendrag

English summary On behalf of Tinfos AS, NIBIO and Faun Nature Management carry out environmental monitoring of the river Hovlandsåna during the construction of a new powerplant at Flateland in Vegusdal (Birkenes municipality). The environmental monitoring includes continuous monitoring of water quality, quarterly and weekly sampling, as well as biological surveys at a total of three stations in Hovlandsåna. This quarterly report includes results from preliminary studies (water samples, benthic animals and algae carried out on 21.10.2021), results for weekly water samples in the period 30.11.2021 - 30.03.2022 (4th quarter 2021 and 1st quarter 2022) and measurement data from continuous monitoring at two stations in Hovlandselva from 13.10.2021 - 30.11.2021 (4th quarter 2021). The construction work related to the establishment of the Flateland power plant has so far had low impact on the water quality in Hovlandsåna. With the exception of some elevated turbidity values 25.10. - 07.11.2021, no exceedances of the limit values given by the County Governor of Aust- and Vest-Agder (State Administrator in Agder) have been registered. The elevated turbidity values were registered during the establishment of a connection site to provide electrical power to Nygårdsdalen from the power grid running along the river and Fv42. The overall condition in the Hovland River is «good» and the benthic surveys from HOV_REF, HOV_NED1 and HOV_NED2, showed two species of acidification-sensitive mayflies (ephemeroptera) and several other species were found within families with a high ASPT value. This indicates that the impact of acidification in the river is small and that the liming of the watercourse has given good results. A more even water flow as a result of the changed regulation regime in Vikestølvatnet has also contributed to a significant reduction in leaching of sediments from the beach zone. The anadromous stretch of the river reaches up to Trollfoss and is said to have good populations of sea trout. Good populations of stationary trout (upstream of Trollfoss / Flateland) are also recorded. The anadromous section of the river is likely to be somewhat affected by the construction work for the Flateland power plant and increased focus on this part of the river is required Sammendrag På oppdrag fra Tinfos AS gjennomfører NIBIO og Faun naturforvaltning miljøovervåking av Hovlandsåna under bygging av Flateland kraftverk. Miljøovervåkingen omfatter kontinuerlig overvåking av vannkvalitet, kvartalsvis og ukentlig prøvetaking, samt biologiske undersøkelser ved til sammen tre stasjoner i Hovlandsåna. Denne kvartalsrapporten omfatter resultater fra forundersøkelser (vannprøver, bunndyr og begroing utført 21.10.2021), resultater for ukentlige vannprøver i perioden 30.11.2021 – 30.03.2022 (4. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022) og måledata fra kontinuerlig overvåking ved to stasjoner i Hovlandselva fra 13.10.2021 – 30.11.2021 (4. kvartal 2021). Anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Flateland kraftverk har til nå gitt svært liten påvirkning på Hovlandsåna. Med unntak av noen forhøyede turbiditetsverdier i forbindelse med etablering av byggestrøm til Nygårdsdalen 25.10. – 07.11.2021 har det ikke blitt registrert noen overskridelser av grenseverdiene gitt av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (Statsforvalteren i Agder).

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2019, 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Lordalen i Lesja kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet. The vegetation types over a total of 205 km2 in Lesja municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000–50 000). A vegetation map has been produced, from which 2 different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.

Sammendrag

Solblom regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den opptrer bl.a. i gamle slåttemarker, naturbeiter, hagemarker og i beiteskog. Solblom er oppført som EN-sterkt trua på den Norske rødlista 2021. I 2020 fikk NIBIO i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å foreta en så grundig opptelling som mulig av solblom på Haugplassen og Karlshaug på Raje i Kongsberg. Dette for å forsøke å gi et tidsbilde av mengden solblom i dette området denne sommeren. I 2021 ble oppdraget utvidet til også å mengdeangi solblompopulasjonen på naboeiendommen søndre Haugplass. Ut fra populasjonsanslag gitt i 2011, viser de nye opptellingene på Haugplassen, søndre Haugplass og Karlshaug i 2020 og 2021 at planta har respondert positivt på gjenåpning og gjenopptatt skjøtsel. Opptellingen gir et overraskende innblikk i hvor vitale og store solblompopulasjoner kan være. Denne opptellingen legger et godt grunnlag for videre oppfølging av planta i området.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en rapport som beskriver det norske jordkartleggingsprogrammet. Kjennskap til det norske programmet og de erfaringer som er gjort for bruk av WRB (2014) vil sannsynligvis være nyttig for det latviske arbeidet i prosjektet “E2SOILAGRI”. Arbeidet er definert som underaktivitet 4.1.1 i Terms of Reference for NIBIOs rolle i prosjektet. Summary This is a report which describes the Norwegian Soil Information System. Knowledge on the use and adjustments of the WRB (2014) in Norway, and the experiences which have been encountered, is considered useful for the Latvian work in the project “E2SOILAGRI”. This task is defined as sub-activity 4.1.1 in the Terms of Reference for the NIBIO assignment.

Sammendrag

Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Det er behov for økt kunnskap om midlertidige og varige økologiske effekter av økte tilførsler av nitrogen, særlig i innsjøer og brakkvann. Konsentrasjoner og avrenningsforløp ved utvasking må klarlegges. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut. Sammenstillingen gir en oversikt over mulige tiltak for fjerning av nitrogen fra anleggsskapt avrenning.

Sammendrag

Pollinerende insekter er i tilbakegang over store deler av verden. Denne globale nedgangen forventes å ha uheldige konsekvenser for biomangfold, økosystemtjenester og matproduksjon i fremtiden. Norge har utarbeidet en pollinatorstrategi hvor målet bl.a er å sikre levedyktige bestander av polline-rende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon. Denne rapporten gir en bred oversikt over forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker pol-linatorer og pollineringstjenester i ulike landskap, samt en oversikt over ulike modeller for å predi-kere forekomst av pollinatorer.

Til dokument

Sammendrag

I 2007 vart det første gang utført verdiskapingsberekningar for jordbruket i Møre og Romsdal basert på tal for 2005, og i 2012 vart det gjennomført oppdaterte berekningar basert på tal frå 2010. I denne rapporten er resultatet frå oppdaterte berekningar for jordbruket, basert på tal frå 2020, presentert. I tillegg er det berekna verdiskaping frå landbruksbaserte tilleggsnæringar, skogbruk og landbruksbasert industri. Det er også gjort ein analyse av ringverknader av landbruket i Møre og Romsdal. Det var registrert 13 293 landbrukseigedomar i Møre og Romsdal i 2020. Medan talet på landbruks-eigedomar i Møre og Romsdal er redusert med 6,6 prosent frå 2010 til 2020, er talet jordbruksføretak redusert med 21 prosent. 2 390 jordbruksføretak søkte om produksjonstilskot i 2020. Frå 2010 til 2020 gjekk jordbruksareal i alt i fylket ned med 10 prosent, frå 568 981 dekar til 509 409 dekar. Gjennomsnittsarealet per bruk i Møre og Romsdal var 187 dekar i 2010, 201 dekar i 2015 og 213 dekar i 2020. Verdiskaping frå jordbruket i Møre og Romsdal rekna som bruttoprodukt, er berekna til 1 025 mill. kr i 2020. Det er 49 mill. kr mindre enn det som vart berekna for 2010 (målt i 2020 kr.). Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i Møre og Romsdal, kjem 36 % frå kommunane Hustadvika, Surnadal, Molde og Volda. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 2 292 årsverk. Det er 706 årsverk mindre enn i 2010. Frå 2010 til 2020 er verdiskapinga auka med kr 85 500 per årsverk i jordbruket i Møre og Romsdal. Av den totale verdiskapinga i 2020, rekna som bruttoprodukt, kjem 67 prosent frå mjølke-produksjon Samanlikna med 2010, utgjer mjølkeproduksjon tre prosentpoeng mindre av verdiskapinga i fylket. Verdiskapinga i sauehaldet har gått ned med knapt to prosentpoeng frå 2010, medan kjøtproduksjon med ammekyr har auka med fire prosentpoeng i same periode. Svinehaldet har gått ned med eitt prosentpoeng, samanlikna med 2010. Om lag to prosent av dei sysselsette i landet som arbeider i skogbruket, hadde arbeidsstad i Møre og Romsdal, og i 2020 var 132 personar sysselsette i skogbruket i fylket. I Møre og Romsdal ble det avverka ca. 271 200 m3 industrivirke i 2020. Det utgjer om lag 2,6 prosent av den samla avverkinga i landet. Berekna omsetnadsverdi av skogprodukta i Møre og Romsdal er samla berekna til 212 mill. kroner i 2020, og verdiskaping rekna som bruttoprodukt for skogbruket er berekna til 186 mill. kr. Surnadal og Rauma er dei to kommunane som har høgast verdiskaping frå skogbruket i 2020, med høvesvis 19,1 og 16,9 millionar kroner. Leigekøyring og utmarksnæring er dei mest vanlege tilleggsnæringane i Møre og Romsdal. Av dei som driv tilleggsnæring, er det 26 prosent som driv leigekøyring, og 21 som driv ei eller anna form for utmarksnæring. Verdiskaping frå tilleggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, er berekna til 162 mill. kr for Møre og Romsdal i 2020. Det er leigekøyring og tenesteyting som bidreg med høgast verdiskaping med i overkant av 40 mill. kr kvar. Av kommunane er det Surnadal som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 15,6 mill. kroner. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 165 årsverk à 1845 timar for 2020. Samla sett har sysselsettinga i næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal auka med 2,3 prosent frå 3 464 i 2015 til 3 545 i 2020. Berekning av verdiskaping innanfor jordbruksbasert verksemd tar utgangspunkt i tal sysselsette ein kan seia er avhengig av lokalt jordbruk. Totalt er dette vurdert til å vere 850 sysselsette i Møre og Romsdal i 2020. For skogbruksbasert industri er det 539 sysselsette i fylket i 2020. Av desse er 35 vurdert å vere avhengig av lokalt skogbruk. Verdiskapinga i landbruksbasert industri som ein kan hevda er avhengig av landbruk i Møre og Romsdal er berekna til å utgjera 1 173 millionar kr., der næringsmiddelindustrien står for 1 151 millionar kr....

Til dokument

Sammendrag

I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.