NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2019. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av roduksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike evaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.

Sammendrag

Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2009-2018. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2017 større på Østlandet enn i landet som helhet, men lavere i 2018. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder for de fleste driftsformene i 2017. Melkeproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2017, mens i 2018 er det driftsformen storfeslakt som hadde størst jordbruksinntekt i flatbygdene.

Sammendrag

Tørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader....

Sammendrag

Klimaendringer antas å føre til mer nedbør, som kan resultere i økning av avrenning og tap av næringsstoffer. Denne rapporten presenterer resultater fra målinger foretatt ved Kvithamar lysimeterforsøk under både god og dårlig drenering. Resultatene viser, noe overraskende, at det er mindre grøfteavrenning ved dårlig drenering samtidig som tap av næringsstoff øker. Det er stor variasjon i både avrenning og tap av næringsstoffer mellom grøftene. Grunnvannsnivået ser ut til å endres fortere under gode dreneringsforhold. God drenering fører til mindre overflateavrenning, noe som har en positiv effekt på reduksjon av erosjon.

Sammendrag

Det ble under befaring i aug. 2019 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Høsten 2018 ble det lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. I 2019 er det observert etablering av vegetasjon. Det ble ikke påvist flere døde trær på deponiet i 2019, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og ikke utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2019. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på eponioverflaten i både gammel og ny del. Dette vil tilføre mer frø utover høsten slik at revegeteringen blir enda bedre på områdene hvor kompost ble påført sent 2018.

Sammendrag

Toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi kontrolleres årlig for mulig gassutslipp. Det ble under befaring i juni 2018 observert noen få synlige åpne sår i toppdekket uten vegetasjon etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen. Kommunen er kontaktet og ROAF vil være behjelpelig med å få lagt på noe mer kompost på de flekkene. Det ble ikke påvist flere døde trær, sist påvist i 2017 er fjernet, men stamme og leire er fortsatt synlig og bør dekkes til. Gassmålingerer ble ikke foretatt i første omgang på grunn av hard tørr overflate grunnet den tørre sommeren. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp. Så lenge trærne er i live tyder det på at gasskonsentrasjonen under er lav og buskene har oksygen til røttene sine. Etter andre befaring september 2018 ble det observert at kompost var lagt på i flere åpne soner. Det ble fortsatt observert åpne soner hvor gassmålinger ble utført. Ved to flukskammer ble det påvist lekkasjer av både CH4 og CO2. Ektra kompost ble spredt utover disse områdene for å dekke til og for å etablere metanoksiderende lag med ny vegetasjon på sikt. Det ble påvist flere sjeldne sommerfugler som fløy i den eldre delen med god gras- og blomstervegetasjon. Avsluttet deponi er tilholdsted og biotop for sjeldne sommerfugler som får færre og færre områder å leve på. Deponioverflaten slik den fremstår på Spillhag gir derfor et viktig bidrag i økt biologisk mangfold.

Sammendrag

Det ble under befaring i 2017 observert noen synlige åpne sår i toppdekket etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen hvor vegetasjon hadde startet å etablere seg høsten 2016. Her ble det utført gassfluksmålinger og noe lave konsentrasjoner ble påvist. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør

Sammendrag

Rapporten oppsummerer hele perioden av overvåking av grunnvann og dens påvirkning av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkningen er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking har foregått fra 2013 til 2017 for MB10 og 2014 og 2015 for MB5. Det kan se ut som om grunnvannet under nytt bygg fluktuerer mer på sidene en i midten. Ellers har NIBIO ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne gjennom overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 1 grad i MB5, men sunket 0,5 grader i MB10. Grunnvann temperaturene skiller seg ikke ut fra andre grunnvann temperaturer målt i nærliggende målepunkt som påvirkes av hus. Grunnvannet inneholder ikke oksygen som kan akselerer nedbryting av organisk materiale fra kulturlagene.

Sammendrag

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.