NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Denne planteskadegjøreren er i Norsk regelverk regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren ledes fra Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2024 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann i Ullensvang og Midt-Telemark kommuner. Begge disse kommunene hører til forebyggende sone i pærebrannforskriften. Prosjektet har også i 2024, prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse. Totalt ble 46 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 2 av disse, Kragerø og Porsgrunn, begge i Telemark fylke.
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Maria Oldeman Lund Ellen Arneberg Nicolai MunsterhjelmSammendrag
Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
Total nitrogenbelastning og de viktigste kildene til nitrogen (N) i Haldenvassdraget og Enningdalselva til Iddefjorden ble estimert ved bruk av en modell (AGRITIL-N) og forskjellige koeffisienter. Totale årlige N-tap i nedbørfeltene i Haldenvassdraget varierte mellom 1247 og 1904 tonn/år i 2013 til 2022. N-retensjon langs vassdraget var omtrent 30 %. Effektiv N-tilførsel til Iddefjorden var derfor estimert til gjennomsnittlig 1069 tonn per år. Jordbruk som kilde sto for nesten 50 % av totale N-tapene i hele vannområdet, avløp for ca. 15 % og skog, åpen fastmark, myr og deposisjon på innsjøer til sammen for ca. 25 %. En sammenligning av målte og estimerte N-konsentrasjoner viste stort sett god overensstemmelse. Se side 5 for hele sammendraget.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2023, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2014 til 2023. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 152 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 334 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2023, noe som var en nedgang på 149 000 kroner fra 2022.
Sammendrag
Kvaliteten på myrinformasjon i AR5 er undersøkt ved hjelp av feltdata fra Arealregn-skap for utmark (AR18x18). Resultatet viser at 96,4 % av arealet i Økonomisk Kartverk er korrekt klassifisert i hovedkategoriene myr/ikke myr. Feilklassifikasjonene finnes i hovedsak i utkanten av det kartlagte arealet, opp mot fjellet, der store figurer kartlagt som anna jorddekt fastmark kan inneholde betydelige areal med myr.
Sammendrag
Rapporten er en konseptanalyse knyttet til behovet for å definere presise arealer og dele informasjon om arealers tilstand og bruk i landbruket. Det er lagt bekt på behov, problemformuleringer og mulige overordnede tekniske løsninger for det vi ser på som et digitaliseringstiltak. Rapporten foreslår en videreføring gjennom å utrede en framtidig forvaltnings- og finansieringsmodell i regi av OPS-Landbruk og å teste ut anbefalt konsept gjennom ett eller to Proof of Concept i regi av parter i OPS-Landbruk.
Forfattere
Ulrike Bayr Annette Bär Hanne Sickel Kristin Daugstad Synnøve Grenne Svein Olav Krøgli Kari Straume EnerstadSammendrag
Rapporten sammenstiller kunnskap om hvilken risiko jordbruksarealer ute av drift har for å bli invadert av fremmede skadelige karplanter. Det utredes også hvilke typer jordbruksarealer som er mest utsatt og hvordan landskapet rundt arealene påvirker spredningsrisikoen. I tillegg gir vi anbefalinger om vurderingskriterier som bør legges til grunn ved prioritering av arealer for tiltak, og hvilke tiltak vi anser å være viktigst i forbindelse med jordbruksarealer ute av drift. Arbeidet er knyttet til tiltak 22 i den gjeldende tiltaksplanen «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Tiltaksplan (2020-2025)».
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av ny 132 kV kraftlinje på strekningen Leirosen – Meisfjord i Leirfjord kommune. Både planområdet og influensområdet har «stor verdi» for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt er stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. I anleggsperioden vurderes det at påvirkningen på reinen fører til at området blir «sterkt forringet». I driftsfasen er det vurderingen av mulig visuell påvirkning på reinen fra kraftlinja som fører til at influensområdet blir «noe forringet». Dette gir konsekvensgrad «-» (inkludert samlet belastning). Det er foreslått skadereduserende tiltak som er vurdert at reduserer de negative konsekvensene nok til å sikre framtidig drift i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt.
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over ulike analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2024. Temperaturovervåking av kompostrankene når de har oppnådd hygieniseringstemperatur (over 55 °C) i 4 uker fungerer og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Ingen analyser på ferdigsiktet kompost er analysert i 2024. Komposten er ikke benyttet for salg, men blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, men antall dager er redusert fra 38 i 2023 til 30 dager i 2024. Disse er registrert i luktsone 3 sør. Separate analyser av sigevann fra deponi, kompost aktiviteten er vurdert i 2024. Vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner i 2024 er vurdert. Tidligere økning i konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2024. Vannanalyser gjennom 2024 etter infiltrasjon til grunnvann i nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS 22 ble påvist i deponisigevannet i 2023 og 2024. Spor av disse fluororganiske forbindelser ble observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3 i lave konsentrasjoner (< o,5 μg/l) Analyser av overflatevann i nærmiljøet utenfor anlegget oppstrøms og nedstrøms vise ingen tegn til forurensningsfare. Tiltak for å rydde opp synlig utsig av sigevann ved deponi og myr området nedstrøms i 2023 er stoppet og utført med to sigevannskummer. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.