NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.
Sammendrag
I samband med utarbeiding av jordvernstrategi har Voss herad tinga faktagrunnlag frå NIBIO. Grunnlaget gjev oversikt over jordbruksareala i heradet, kvalitet og produksjonspotensial. Det gjev vidare oversikt over nedbygd og attgrodd dyrka jord, samt kva som er planlagt nedbygd ut i frå arealpanar i kommunen. Til sist er det nevnt nokre tiltak for å styrke jordvernet.
Sammendrag
Climatic changes have led to an increased need for development of green energy and subsequent use of areas for such development, areas that historically have been used by Sami reindeer herders as grazing areas for their animals. Parallel to this, climatic changes and development of new technology, has, and will most likely continue to affect and change the traditional way of herding reindeer. This report has investigated if the necessary advisory services are available for reindeer herders in Norway to meet these changes and if the advisory services available today needs to be reorganized, strengthened or expanded in order to be sufficient for the reindeer herders needs.
Forfattere
Roger Roseth Rita Cabilan Just Olsen Elise Myhre Sverdrup Rikard Pedersen Hege Bergheim Ksenia Gulyaeva Elise Roaldkvam Andreas Olaus HarstadSammendrag
Etter oppdrag fra HYPEX BIO og SKANSKA har NIBIO gjennomført pilotforsøk for å studere avrenning av hydrogenperoksid ved bruk av HYPEXBIO (HPE) som sprengstoff i Høviktunnelen. Det ble gjennomført containerbaserte utvaskingsforsøk med tunnelstein sprengt med HPE og med tradisjonelt nitrogenbasert sprengstoff (ANE). I tillegg ble renset tunneldrivevann analysert under sprengning med HPE i tunnelen. Avslutningsvis ble det utført et risteforsøk med emulsjon av HPE og ANE, for å studere mobilisering av hydrogenperoksid og nitrogen til vannfasen over tid. Forsøket omfattet ferskvann og sjøvann, samt tilsats av subbus.
Sammendrag
Denne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 193 var frå Vestlandet; 130 frå Vestland fylke og 63 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, gjekk ned både på Vestlandet og på landsbasis frå 2022 til 2023. Medan husdyrproduksjonane hadde negativ inntektsutvikling i 2023, oppnådde frukt- og bærprodusentane høgare jordbruksinntekt enn åra før. Både nettoinvesteringar og samla gjeld på Vestlandet auka samanlikna med året før.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.
Sammendrag
Pelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.
Forfattere
Volkmar Timmermann Paul Eric Aspholm Isabella Børja Nicholas Clarke Carl Frisk Jostein Gohli Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Christo Nikolov Jørn-Frode Nordbakken Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Halvor Solheim Arvid Svensson Jozef Vakula Ole Petter L. Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder; (v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2023.