NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over publiserte arbeider vedrørende studier av genetisk variasjon i norske skogtrær. Her er bare tatt med originale arbeider som karakteriserer genetisk variasjon og genetiske prosesser som påvirker variasjonen. Arbeider som kun beskriver metodikk og teknikker er utelatt.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Smågeholmene i Aukra kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.

Sammendrag

Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2018 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket hadde en nedgang i lønnsomhet på 3 prosent. Årsaken var i hovedsak at kostnadene økte mer enn inntektene. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var kr 315 100. For de viktigste produksjonene i landsdelen ble lønnsomheten redusert både for bruk med ku og bruk med geit. Bruk med sau hadde fortsatt lav lønnsomhet i 2018. Rapporten tallfester også effektiviseringen som har skjedd, særlig i melkeproduksjon, de siste årene.

Til dokument

Sammendrag

Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.

Sammendrag

Et stort datamateriale er samlet inn og det er gjennomført mange former for beregninger for store deler av vannregion Glomma med en standardisert metodikk, for å belyse vannkvalitet og tiltak mot fosforavrenning, med hovedfokus på jordbruksareal. Følgende vannområder er inkludert: Haldenvassdraget med Enningdalselva, Glomma sør for Øyeren, Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA), Indre Oslofjord vest, Leira-Nitelva, Øyeren, Hurdalsvassdraget/ Vorma (Huvo) og deler av vannområdene Mjøsa og Glomma...….

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekten av redusert kjøttforbruk i fire ulike scenarier i et 10-årsperspektiv fra 2017 til 2027 for forbruk, import og produksjon av kjøtt sammenlignet med uendret kjøttforbruk per innbygger (referansebanen). Vurderingene skulle avgrenses til de fire hovedkjøttslagene storfe, svin, lam/sau og kylling. Deretter har en undersøkt hva det ville ha å si for arealbehovet for norsk fôrproduksjon i 2027 dersom kjøttforbruket per innbygger gikk ned fra nivået i 2017 med a) 10 prosent for alle kjøttslag og med b) 45 prosent for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt. Deretter var målet å drøfte hvor i landet areal vil gå ut av fôrproduksjon og hvilken matproduksjon som eventuelt kunne skje på disse arealene. Videre har en sett på konsekvenser av redusert kjøttforbruk for arbeidsforbruk og brukstall i jordbruket i 2027. En har dessuten analysert mulige konsekvenser av redusert kjøttforbruk for omsetning, sysselsetting og antall foretak i kjøttindustrien i 2027.

Sammendrag

Island er ei øy i Nord-atlanteren med eit langt lågare folketal og eit langt mindre omfattande jordbruk enn det Noreg har, noko som mellom annan skuldast at Island har eit ganske barskt klima og med lite dyrka og dyrkbar jord. Husdyrhald med mjølk og kjøt (storfe, sau/lam) er ein svært viktig del av jordbruket på Island. Island er som Noreg ikkje medlem av Den europiske union (EU) og dermed har sin eigen nasjonale jordbrukspolitikk. På same måte som Noreg har Island hatt ein ambisiøs jordbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på å sikra inntektene til bøndene gjennom effektiv skjerming av den innanlandske marknaden mot billegare importvarer, og islandske bønder har også motteke betyde¬leg støtte over statsbudsjettet i form av ulike tilskotsordningar.

Sammendrag

This a first report from testing of NanoGro on established fairway. The aim of the trial was to investigate the potential of NanoGro to improve turfgrass quality and reduce fertilizer cost on established turf at fairway mowing height in a Scandinavian environment.The experiment was conducted in May-October 2019 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik. NanoGro improved turf quality when no fertilizer was applied. However, NanoGro had no effect when combined with turfgrass fertilizers.

Sammendrag

An increase in cereal production in Norway is important for national food security and fulfilling the aim of increased food production. Since the early 1990’s, both reduced cereal area and stagnating yields have been reported. A sustainable yield increase on existing arable land is an important strategy to increase cereal production globally, but also in Norway.

Sammendrag

Naturtypen sanddynemark og seminaturlig eng med beitepreg (naturbeitemark) er begge sårbare (VU) ifølge Norsk rødliste for naturtyper. Sanddynemark fikk i 2011 utarbeidet et eget faggrunnlag som en del av forarbeidet til egen handlingsplan og begge naturtypene ble vurdert i det det store ARKO-prosjektet. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den 674 daa store sanddynemarka i Bøvika i Steigen kommune, og den tilhørende naturbeitemarka i Mjeldskaret (25.9 daa). Sanddynemarka har verdi A. De er bare en liten del av lokaliteten som er beitet og i regelmessig skjøtsel i dag. Naturbeitemarka har verdi B. Tilhørende areal med beliggenhet mellom de to lokalitetene ble også vurdert. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokalitetene samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt restaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.