NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ruben Alexander Pettersen Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Juho Vuolteenaho Ståle HaalandSammendrag
A survey was conducted in Porsangmoen-Halkavarre shooting and training range. This report summarizes the results of exploratory fishing and extensive environmental surveys carried out in 2024 in five lakes: Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri), Lille Ikkasvann (Unna Inggasjávri), almijervi (Coalbmejávri), Lille Russevann (Bajit Russojávri) and Store Russevann (Stuorra Russojávri), as well as in Ørretbekken, an important spawning stream for the trout (Salmo trutta) population in Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri). The study includes catch-per-unit-effort (CPUE, species distribution, growth and biometrics), water chemical and physical analyses, sediment studies, as well as observations of macrophytes and habitat conditions. The aim was to document variations in fish communities and ecological status, and to identify possible environmental challenges that may affect future management and conservation of the resources in the area. The findings show that trout predominate in the shallow areas (0–6 m deep) of Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri) and Lille Ikkasvann (Unna Inggasjávri), while char (Salvelinus alpinus) is more abundant in the deeper water layers. In Salmijervi (Coalbmejávri), the species distribution is more balanced, while Store Russevann (Stuorra Russojávri) and Lille Russevann (Bajit Russojávri) are characterized by a higher density of char. Minnow (Phoxinus phoxinus) was found in three of the lakes, especially in shallow areas, which can affect traut grawth thraugh competition and predation. Biometric analyses indicate that traut graw fastest in Lille Russevann (Bajit Russojåvri) (with 5.1 cm annual grawth) and slowest in Salmijervi (Coalbmejåvri) (4.3 cm), while char maintains a steady growth of about 5 cm per year. Colour differences in fish meat·suggest that a high percentage of traut from Store Russevann (Stuorra Russojåvri) and Lille Russevann (Bajit Russojåvri), and both traut and char from Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjåvri) and Lille Ikkasvann (Unna Inggasjåvri) have a more reddish color, possibly due to a higher intake of crustaceans. The parasite occurrence in traut and char was generally low, except for fish in Salmijervi (Coalbmejåvri), where increased bird activity may have led to higher infection rates. Water chemistry measurements showed that most water bodies have good water quality with low concentrations of lead, same copper and zinc, relatively low nutrient concentrations, a high con tent of calcium carbonate and thus stable pH values (7-8). At the same time, the analyses oflake sediments indicate good condition for lead (which is an EU priority substance), but occasionally poor to very poor status for copper and chramium, as well as high concentrations of nickel. Nickel, copper and chramium occur naturally in minerals in the catchment area. A mapping of bioaccumulation of heavy metals could be done to get an idea of base line concentrations in fish in the area. Observations of heteratraphic grawth increasing down the watercourse, possibly associated with sewage discharges or other organic loads, underscore the need for DNA-based source tracing to precisely define the sources of pollution. The traut stream, which maintains high densities of traut and is in very good ecological condition, must be managed with special consideration, where raad construction and other activities must be thoraughly assessed with risk analyses, strict mass management and sediment control. Overall, the report shows that the ecological water quality is good to very good, and fish stocks in most of the lakes have good spawning and grawth conditions, with same regional differences related to habitat use and grawth conditions. The management should adopt a holistic, catchment-oriented approach to new interventions in the area, with a fous on minimising the impact on water bodies and ensuring sustainable use of resources. More detailed suggestions are mentioned in the report, which forms a basis for further monitoring and enviranmental measures to preserve biodiversity and , maintain the good ecological status of the entire area.
Sammendrag
Med utgangspunkt i data for nåværende arealbruk, mjølkekvoter og bruksstruktur i seks eksempelkommuner, er det diskutert om tilgangen på grovfôrareal vil begrense produksjon og bruk av mer og bedre grovfôr i mjølkeproduksjonen. Statistikk for kjøp og salg av grovfôr på mjølkebruk er også trukket inn i drøftinga. Konklusjonen er at det vil bli vanskelig å øke andelen og/eller fordøyeligheten av grovfôr i rasjonen til norske mjølkekyr gjennom å øke det lokale grovfôrarealet per dyr eller mengde mjølk. Med dagens produksjonsvolum, bruksstruktur, avdrått og sannsynlige utvikling i denne, vil mer og bedre grovfôr måtte produseres ved å ta større energiavlinger per arealenhet.
Sammendrag
NIBIO har fått i oppdrag av Wessel Eiendom AS å utarbeide en konsekvensutredning for naturresurser i forbindelse med utbygging av boligområde i Indre Østfold kommune. Rapporten inneholder en matjordplan basert på feltundersøkelser. Konsekvensutredningen er basert på kartdata og feltundersøkelser. Rapporten er skrevet etter metode for konsekvensanalyser av Statens Vegvesen håndbok V712. Fagtema jordbruk er en ikke-prissatt konsekvens og konsekvens er vurdert etter metode for verdisetting og påvirkningsgrad. Området med jordbruk satt til å ha stor verdi, det er også vurdert at påvirkningen av tiltaket vil være sterkt forringende. Landbruksforvaltningen i Indre Østfold kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i juni og august 2025. Jordsmonnet er dominert av siltig mellomleire, men har innslag av lettleire og stiv leire. Eiendommen er fri for PCN og er ikke registrert i floghavre-registeret. Ellers ble det funnet kanadagullris, amerikamjølke og fagerfredløs i kanten av det ene skiftet. Kanadagullris må håndteres for å unngå spredning. Det er tilgjengelig til sammen ca. 13 300 m3 matjord og 37 400 m3 B-sjikt-masser til jordflytting fra de to skiftene som er undersøkt. Det er beskrevet to mulige tilflyttingsarealer, begge er befart. Areal 1: arealet er i dag skog og fjell i dagen, hvor det er planlagt utvinning av stein, det skal etableres jordbruksareal etter dette arbeidet avsluttes. Areal 2: arealet er deponi og massesorteringsverk og det skal etableres jordbruksareal etter avsluttet deponivirksomhet. Flytting av masser til areal 1 vil føre til betydelig terrengendring. Flytting av masser til areal 2 vil føre til noe terrengendring. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
Undersøkelse av gjødselbehov, plenkvalitet og endringer i fysiske- og kjemiske jordegenskaper ved tilførsel av organiske og uorganiske jordforbedringsmidler på tre ferdigplenfelt på sandjord, siltjord og leirjord gjennom en produksjonsperiode fra 2022 til 2024.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Bergen kommune undersøkt muligheter, ønsker og utfordringer for økt arealbruk i Bergen kommune. Det er et potensiale i å opprettholde og øke bruken av arealene, da det er god investerings- og utviklingsvilje blant produsentene, og flere av disse ønsker å utvide arealene. Økonomi og generasjonsskifter er utstrakte utfordringer for videre drift, samt byråkratiske og regulatoriske utfordringer for produsentene. Undersøkelser av areal antatt ute av drift viser at en stor del av dette arealet drives uten at det blir søkt om produksjonstilskudd eller beitepusses, og er dermed relativt enklere å ta inn igjen i drift.
Sammendrag
Forsøkene viste at jevn og moderat tilgang på mineralnitrogen er viktigste tiltak for å sikre god ferdigplenkvalitet med minst mulig fjerning av mineralmateriale ved skjæring. Ved tilførsel av 2 t ts/daa av slamkompost eller matavfallsbiorest er det mulig å oppnå like god eller litt bedre ferdigplen med litt mindre innhold av mineralmateriale sammenlignet med gjødsling med fullgjødsel alene, men jordforbedringsmidler kan ikke erstatte behovet for mineralnitrogen.
Forfattere
Marius Hauglin Ulrika Jansson Asplund Marie-Claude Jutras-Perreault Olav Skarpaas Victor Strimbul Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Julius Wold Hans Ole ØrkaSammendrag
Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statistikk fra Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen viser at en betydelig andel av sluttavvirkninger gjennomføres før skogen har nådd normal hogstmodenhetsalder (hogstklasse 5). Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på bedre boniteter. Dersom frisk skog avvirkes mens den løpende tilveksten fremdeles er høy vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Hensikten med dette arbeidet var å finne ut hvordan skogforholdene påvirker sannsynligheten for at et bestand avvirkes før det når hogstklasse 5. For å svare på problemstillingen har vi benyttet data fra Landsskogtakseringen og sammenstilt skoglige data registrert ved siste taksering før hogst for prøveflater der det utført snauhogst eller frøtrestillingshogst mellom år 2000 og 2022. Om lag 10 prosent av avvirkningen (areal) i skog som var yngre enn hogstklasse 5 er hogster knyttet til arealbruksendring (utbygging, oppdyrking o.a.). Ved arealbruksendring er det andre hensyn enn best mulig skogøkonomi som utløser beslutningen om hogst. Det står ofte relativt ung skog på de arealene som omdisponeres. Dette driver opp andelen ungskoghogst, men beslutninger gjort med dette som motiv er både vanskelig og kanskje lite relevant å vurdere i et skogfaglig perspektiv. Hovedfokuset i denne rapporten ligger derfor på hogster som gjennomføres på arealer hvor det fortsatt skal drives skogbruk. Vi sammenstiller relevant statistikk som beskriver skogtilstanden på alle avvirkede prøveflater i bartredominert skog uten arealbruksendring, slik den var registrert ved siste taksering før hogst. Vi undersøkte også om bestandsskader bidrar som en viktig årsaksfaktor til hogst. Dette på bakgrunn av at skogsskader og/eller bekymringer rundt skoghelse ble oppgitt som en viktig årsak til skogeiers beslutning om å avvirke i en tidligere undersøkelse. For ung barskog med alder tilsvarende 60-70% av hogstmodenhetsalder vil sannsynligheten for hogst omtrent dobles hvis bestandsskadeomfanget er ca. 15 %, mens for gammel barskog (50% over hogstmodenhetsalder) er denne forskjellen litt mindre. Selv om bestandsskader er en viktig bidragsyter til sannsynligheten for sluttavvirkning for både yngre og eldre skog, er det også en del frisk skog som avvirkes før bestandet kommer i hogstklasse 5. Prøveflatene i landsskogtakseringen takseres ikke hyppig nok til å avdekke sikkert om det har vært bestandsskader forut for en hogst. For å fastslå sikkert hvor stor andel av sluttavvirkningene som har vært utsatt for en forutgående bestandsskade, må andre metoder derfor benyttes.