NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Shun Hasegawa Kjetil Schanke Aas Ulrika Jansson Asplund Lise Dalsgaard Heleen de Wit Andreas Hagenbo Carl-Fredrik Johannesson Jenni NordénSammendrag
Norwegian forests cover 12 million hectares and are vital for carbon uptake and biodiversity, yet CO2 absorption has declined since 2010 due to increased harvesting, mortality and reduced growth as more forests surpass harvest maturity. With 45% now economically mature and 20% older than 120 years, the future carbon uptake of these stands is uncertain, particularly if they develop towards old-growth. Old-growth forests form without stand-replacing disturbances and have diverse structures and deadwood. Norwegian mature forests mostly originate from clear-cutting, so insights from primary old-growth must be applied with caution. After maturity, forests continue to sequester carbon but more slowly, with increasing storage in deadwood and soil. Soil carbon trajectories remain uncertain: disturbance often causes short-term losses followed by decades of accumulation. Microbial communities, especially fungi, influence long-term soil carbon, but data are limited. Norway uses the Yasso soil carbon model, which predicts continued soil carbon increases with age though at slowing rates; however, it simplifies key processes, and more advanced models are in development. Biodiversity supports carbon cycling, resilience and soil health, yet knowledge gaps persist. Climate change is expected to increase disturbances, raising long-term risks for older stands. The report highlights the need for improved monitoring, research and modelling to better understand carbon dynamics and resilience as forests age.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).
Sammendrag
Denne rapporten undersøker hvordan hydroponisk dyrking av salat ved bruk av industriell restvarme kan bidra til økt norsk frilandsproduksjon av grønnsaker. Målet er å utnytte for tiden ubrukte ressurser, styrke norsk selvforsyning gjennom innovative dyrkingsmetoder og redusere avhengigheten av grønnsaksimport. Som et første steg ble det utviklet en datamodell for å kunne predikere potensiell avling og energiforbruk i ved bruk av systemet med ulike vanntemperaturer og isolasjonsmaterialer i ulike landsdeler. For å kunne validere modellen ble det bygget et testanlegg ved NIBIO Særheim, hvor restvarme ble simulert med varmepumper. Anlegget ble testet med ulike vanntemperaturer og metoden for klimaregulering med seks crispy salatsorter og to salanova-typer om våren 2022 og 2023. Klimadata, vannkvalitet, vekst, produksjon og energiforbruk ble nøye logget. Bruk av restvarme ga høyere veksthastighet, større avling og kortere produksjonstid, særlig tidlig i sesongen og for vekstvillige sorter som ‘Lalique’ og ‘Crispenza’. God isolasjon reduserte energiforbruket. Data som ble samlet inn bekreftet verdien av modellen. Men det oppstod også avvik. Utfordringer inkluderte plutselige temperaturendringer og store daglige differanser mellom minimum og maksimumstemperatur og luftfuktighet, kontroll på oksygeninnhold i vannet og sykdom, som førte til tap av avling. Utvidet klimakontroll og å opprettholde oksygeninnhold i vannet nødvendige for å redusere avlingstap krevde ekstra innsats og energi. Bruk av restvarme kan gi betydelige energibesparelser og bidra til mer bærekraftig matproduksjon, særlig i nordlige strøk. Økt antall plantinger per år og høyere avling gir muligheter for å utvide produksjonssesongen samt økt inntekt, men det er tvilsomt om dette alene kan forsvare investerings- og driftskostnadene for hydroponiske anlegg for salat. Derfor virker det som at risiko for avlingstap i sensitive salatsorter er for stor. Videre teknisk utvikling, bedre klimakontroll og vurdering av andre, mer klimatolerante, vekster anbefales før bred implementering.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler mot ugras i potet på friland, i gulrot under plast og på friland og i pastinakk. I tillegg er VIPS-Ugras i vårkorn testet.
Sammendrag
Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.
Sammendrag
Rapporten synliggjør egenskaper og verdier knyttet til de blågrønne strukturene i Sandnes kommune. Med blå strukturer menes arealer som omfatter bekker, elver, overvannsløsninger, samt strandsonen. Grønne strukturer inkluderer vegetasjon i form av trær, busker og feltsjikt i og omkring bebyggelse, samt skogkledde områder. I denne rapporten benyttes begrepet blågrønne strukturer som et samlebegrep for disse arealtypene. Kartene skal bidra til økt kunnskap om blågrønne strukturer og deres betydning for økosystemtjenester, klimatilpasning og arealplanlegging.
Sammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt om satellittdata og automatisk bildeanalyse kan benyttes til å identifisere åkerareal der utviklingen i vegetasjonen gjennom vekstsesongen er særlig ujevn. Prosjektet har utviklet en algoritme som identifiserte slike «anomalier». Det viste seg imidlertid at vi fant en større variasjon innenfor jordbruksarealene enn forventet. Denne variasjonen gjorde det vanskeligere å finne jordbruksarealer som inneholdt «anomalier» etter vår definisjon.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra forsøk med planting av furu. Tradisjonelt har furu forynget seg naturlig, men interessen for planting har økt. Planting er aktuelt for å oppnå bedre vekst ved bruk av foredlet frø og for å gjennomføre treslagsskifte eller barblandingsfelt. Våren har vært anbefalt plantetidspunkt for furu, men høstplanting er også praktisert med varierende resultater. Prosjektets hovedmål var å undersøke om tidlig kortdagsbehandling (KD-behandling) av furuplanter, som gir fysiologisk mer modne planter med nåler i knippe (“dobbeltbar”), kan øke overlevelsen, i kombinasjon med optimalt plantetidspunkt om høsten. Plantetidspunkt påvirket ikke høyde, men tidlig høstplanting ga større diameter og lavere avgang enn planting seinere på høsten. KD-behandlede planter var høyere og hadde større diameter etter to vekstsesonger, men KD-behandling påvirket ikke overlevelsen. Det var store forskjeller i vekst og overlevelse mellom de tre forsøksfeltene. Beiting var den største enkeltårsaken til avgang i plantefeltene. Prosjektet ble initiert av Glommen Mjøsen Skog AS og finansiert av Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet, med feltforsøk etablert i Stange kommune i 2022 og oppfølging fram til 2024.
Sammendrag
Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Denne rapporten gir bakgrunnsmateriale for en nettbasert kalkulator for plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer. Målgruppen er produsenter og importører av organiske gjødselvarer, som kan bruke kalkulatoren som et verktøy ved utarbeiding av varedeklarasjoner. Kalkulatoren bygger på multiple regresjonsmodeller for to produktgrupper: 1) Organiske gjødselvarer med kalsiumfosfater og 2) ikke kalket kjemisk felt avløpsslam. Responsvariabelen, mineralgjødselekvivalent (MFE, %), er basert på vekstforsøk og angir andelen av fosfor i en gjødselvare som er tilgjengelig for plantene sammenlignet med mineralfosfor. For kalkulatoren er plantetilgjengelig fosfor (% av produktet) beregnet basert på MFE (%). Forklaringsvariablene er målte egenskaper ved gjødselvaren som indikerer fosforforbindelser og -tilgjengelighet (ekstraherbart fosfor etter Olsen P-metoden, kalsium-, aluminium- og/eller jernkonsentrasjon). Kalkulatoren gir en indikasjon på fosforkvaliteten i organiske gjødselvarer med ukjent effekt, men presisjonen varierer mellom produktgruppene. For gjødselvarer med kalsiumfosfater har modellen foreløpig moderat treffsikkerhet, mens modellen for ikke kalket, kjemisk felt avløpsslam gir mer pålitelige estimater. Det finnes per i dag ingen valgmulighet for kalket kjemisk felt avløpsslam. Kalkulatoren vil oppdateres etter hvert som flere datapunkter blir tilgjengelige. Ytre faktorer som jordtype, fysiske egenskaper ved gjødselen og spredemåte er ikke tatt hensyn til i kalkulatoren.