NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Tjøtta, Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalterenn i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og forpakter. Det er kartlagt og avgrenset to naturbeitemarkslokaliteter i forbindelse med denne planen. Knausholmen naturbeitemark er registrert fra tidligere og har i dette prosjektet blitt oppdatert med ny avgrensning og ny beskrivelse og har fremdeles svært høy verdi (verdi A). Laberhaugen naturbeitemark ligger i den sørlige delen av Tjøtta og har blitt nyregistrert i år og har fått verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
På grunn av klimaendringer forventes en økning i ekstremværhendelser i fremtiden. Større nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fører til flom og vannmettet jord, med negativ innvirkning på avlings- og driftsforhold knyttet til jordarbeiding og kjøring på jorda. Norge har et mål om økt selvforsyningsgrad, og i et endret, våtere klima kan det være behov for en forbedret dreneringstilstand. Dette prosjektets hovedmål har vært å gi økt kunnskap om nye grøftemetoder på dyrket jord med lav vannledningsevne og tette lag. Derfor ble det på Østlandet anlagt et forsøksfelt på leirjord, med ett ugrøftet kontrollfelt og tre grøftede forsøksledd: 1) tradisjonelle grøfter og torpedogrøfter, 2) tradisjonelle grøfter og slissegrøfter og 3) kun tradisjonelle grøfter. Det ble tatt ut jordprøver i ploglaget og undergrunnsjorda. Prøvene ble analysert for mettet vannledningsevne (Ksat). Analysene viste stor variasjon i Ksat. Det ble funnet at jorda er anisotrop, med høyere horisontal enn vertikal Ksat. Ksat var høyere i ploglaget enn i undergrunnsjorda. Forsøksfeltet ble instrumentert for kontinuerlig registrering av grøfteavrenning, grunnvannsnivå og vannpotensiale. Dette var operativt i 2020 og 2021. Avrenningsmålingene viste en svak tendens til at torpedogrøfter totalt sett var noe mer effektive enn slissegrøfter og tradisjonelle grøfter mht. å få drenert ut størst vannmengde fra jorda. Det var til dels stor variasjon i vannmengde i de individuelle grøfterørene. Målinger av jordfuktighet med to forskjellige metoder, tensiometermålinger (vannpotensiale) og elektrisk resistivitetstomografi (ERT), har gitt innsikt i hvordan jordfuktigheten responderer på nedbør og grøfting, i både tid og rom. Målingene viste bedre opptørking på grøftet jord enn på ikke grøftet jord (kontrollfelt), mens det var vanskelig å se entydige effekter av de ulike grøftemetodene. Foreløpig konklusjon er at sekundærgrøfting (torpedogrøfter og slissegrøfter) synes å øke effektiviteten av grøftingen, men effektiviteten påvirkes av vær- og avrenningsforhold og hvor fuktig jorda er i utgangspunktet før nedbørsepisodene. Det anbefales at forsøket videreføres og utvides for å gi bedre grunnlag for å konkludere mht. effektivitet av de ulike grøftesystemene som her er studert.
Sammendrag
Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.
Sammendrag
I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.
Sammendrag
Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Eivind Solbakken Trond Christen Anstensrud Svein Bovim Kåre Oskar Larsen Ole Martin EkloSammendrag
Bønder i Norge mangler gode verktøy for å kunne vurdere om plantevernmidlene de kan bruke, vil kunne lekke til grunnvann under deres jord- og klimaforhold i deres region. I dette prosjektet er det søkt å lage brukervennlige tabeller som indikerer sannsynligheten for utlekking av plantevernmidler under ulike jord- og klimaforhold. Målsetningen er at man ved hjelp av tabellene kan finne det mest miljøvennlige alternativet blant de aktuelle plantevernmidlene bonden kan velge blant. Det er samlet inn store mengder data på klima, jordsmonn og kulturutvikling for potet/nypotet og korn (høst- og vårkorn) i de store landbruksregionene i Norge (Rogaland og Sørlandet, Østlandet, Innlandet og Trøndelag). Dataene er benyttet til å tilpasse grunnvannsmodellen MACRO-DB for norske forhold. Det er også samlet inn data på alle godkjente plantevernmidler i disse kulturene. Sammen danner dette basis for modellsimuleringer som gir en indikasjon på om et plantevernmiddel kan lekke til grunnvann og i så fall i hvilken konsentrasjon. Disse konsentrasjonene er videre presentert i utlekkingstabeller i form av fargekoder som indikerer sannsynligheten for utlekking. Utlekkingstabellene gir da en fargekode for hver av de ulike plantevernmidlene godkjent i de aktuelle kulturene for 10 ulike jordtyper i 4 ulike regioner. Disse utlekkingstabellene finnes i et eget vedlegg til denne rapporten.
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Sammendrag
NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.
Sammendrag
Dette prosjektet har hatt fokus på lagringsforholdene for potet til fritering, og på å redusere økningen i mengde akrylamid som naturlig skjer på lager. Innhold av akrylamid er en viktig faktor for lønnsomhet og bærekraft i produksjonen av friterte potetprodukter. Akrylamid dannes ved sterk oppvarming av stivelsesholdig mat og er knyttet til utvikling av kreft. Chips og pommes frites konsumeres av alle aldersgrupper, og det har derfor vært stort press på potetindustrien for å senke nivåene. Målet med prosjektet var å oppnå bedre produktkvalitet, lavere akrylamidinnhold og en mer lønnsom og bærekraftig produksjon av norsk chips og pommes frites. Målet skulle nås gjennom kunnskap om samspillet mellom råvarekvalitet og lagringsforhold. Acrylamide has become an important measure when looking at profitability and sustainability in the potato processing industry. Acrylamide is a possible carcinogenic which is formed in starchy foods during high-temperature cooking processes. Crisps and French fries are consumed by people of all ages and therefore the pressure on the industry has been large to reduce the levels. The aim of the project was to reduce acrylamide content and improve product quality profitability and sustainability in the production of crisps and French fries. Knowledge about the interaction between potato quality and storage conditions were important measures. The importance of elevated CO2 levels on product quality and acrylamide content, was studied.