NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Marianne Bechmann Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Sigrun Kvernø Kathinka Lang Roger HoltenRedaktører
Hanne UgstadSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Allmenningen i Herøy kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er det kun Velaholmen som skjøttes gjennom beite med utegangersau. Det er et mål for den nye grunneieren å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet tilknyttet eiendommen. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.
Forfattere
Anne Friederike Borchert Trond Haraldsen Eli Unn Dahl Paula Izabella Lawicka Trygve S. AamlidSammendrag
Undersøkelse av tykkelse og innhold av mineralmateriale og organisk materiale ved skjæring fra til sammen 24 norske ferdigplenpartier fra 12 produsenter i 2022 og 2023. Investigation of sod thickness, and the removal of mineral and organic matter in the sod rolls when harvesting 24 fields on 12 Norwegian sod farms in 2022 and 2023.
Sammendrag
This NIBIO report analyzes the role of agriculture in renewable energy production in Norway compared to EU countries. A detailed analysis explores renewable energy from agriculture, particularly biofuels and agricultural biogas.
Sammendrag
Det blei gjennomførd litteraturstudie og feltforsøk for å undersøkja miljøvenleg bruk av husdyrgjødsel. Litteraturstudien syner at eng gjødsla med husdyrgjødsel vil ha større risiko for utvasking av biotilgjengeleg fosfat enn andre driftssystem. Risikoen aukar ved aukande P-AL i jorda, og varierer etter kva eigenskapar jorda har. Husdyrgjødsel-spreiing i periodar med planteopptak, og spreiemetodar som sikrar kontakt mellom jord og gjødsel reduserer risikoen for tap både av fosfor og nitrogen. Nedlegging, nedfelling, tilsetting av vatn og syre reduserer tapet av ammoniakk (NH4) ved spreiing av husdyrgjødsel. Lystgassutsleppet frå gjødsling med husdyrgjødsel til eng er ofte lågt, men avhengig av klima, jord, spreiemetode, og gjødseltype. Både gasstapa og tap til avrenning er oftast lågare ved spreiing tidleg i sesongen, når det er relativt kaldt og tørt. Feltforsøk på Fureneset (Vestland), Særheim (Rogaland) og Tuv (Trøndelag) over to år samanlikna ni gjødselbehandlingar på tørrstoffavling, P-balanse og N-utnytting. Det var tre ulike fordelingar av 9 tonn husdyrgjødsel/daa til eng med tre slåttar: 2/3 om våren og resten etter fyrsteslått, ½ til dei to fyrste slåttane og 1/3 til kvar slått. Desse fordelingane blei gjevne både med og utan ekstra mineralgjødsel. Den totale gjødsel-effekten for husdyrgjødsel med mineralgjødsel-nitrogen skulle tilsvara 30 kg mineralgjødsel-N/daa. Det var òg med mineralgjødsla ledd med og utan P-gjødsling. Det var ikkje sikker effekt av fordelinga av husdyrgjødsel. Med P-AL frå 6,6 – 16,5 mg/100 g var det ikkje utslag på P-gjødsling. Sterkare nitrogen-gjødsling gav større avling, og difor òg større nitrogen- og fosforavling. På to av lokalitetane tillot dei store avlingane netto uttak av fosfor også der enga blei tilførd 3 kg P/daa. Nitrogenutnyttinga var forskjellig mellom stadene, men me såg ikkje på verknad av nitrogen-mengd. Ein strategi med sterk nitrogengjødsling for netto uttak av fosfor kan føra til auka nitrogen-forureining, slik at ein risikerer å byta ut eit problem med eit anna, eller enda opp med båe problema om agronomien ikkje er god nok til å sikra netto-uttaket av fosfor.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er ein art som er trua og har status sårbar (VU) på raudlista. Den er også ein prioritert art med eigen handlingsplan og er beskytta gjennom Naturmangfaldloven. Naturbeitemark er ei trua semi-naturleg naturtype med status sårbar (VU). Utarbeiding av skjøtselsplanen for tradisjonell naturbeitemark med dragehode på Kolstad 47/37 og 47/68 i Øystre Slidre kommune er utført på oppdrag frå grunneigar Ove Trandokken med finansiering frå tilskuddsmiddel for trua artar. Planen baserer seg på synfaring i felt og samtale med grunneigar og tidlegare og noverande brukar. Skjøtselsplanen gjev fagleg funderte råd for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen naturbeitemark med spesielt fokus på å bevare dragehode. Det vart i 2024 avgrensa områder med dragehode og utarbeida ein plan for skjøtsel og restaurering i samarbeid med grunneigar og brukar. Det vil seie fortsatt beiting med storfe vår og haust, og i tillegg rydding av einer på utvalde område.
Sammendrag
Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.
Sammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2022.
Redaktører
Kirsten TørresenSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra validering av VIPS-Ugras i vårkorn og biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler mot ugras i potet på friland, til nedvisning av potetris, mot ugras i gulrot og rotpersille (ulike strategier), og mot ugras i kålrot og rødbete (enkle screeningforsøk).