Jørn-Frode Nordbakken
Forsker
(+47) 917 25 836
jorn-frode.nordbakken@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.
Sammendrag
Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke arter og hvor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres.
Forfattere
Sunil Mundra Dinesh Sanka Loganathachetti Håvard Kauserud Anna Maria Fiore-Donno Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken O. Janne KjønaasSammendrag
Large-scale replacements of native birch with spruce have been carried out in Western Norway for economic reasons. This tree species shift potentially affects biotic components such as the eucaryome, consisting of microscopic animals (Metazoa), protists and fungi, which are key players in the functioning of forest ecosystem. The impact on the belowground eukaryome and its interactions with vegetation and soil properties is not well assessed. We examined the impact of replacing native birch with Norway spruce plantations on the eukaryome of the boreal forest floor in Western Norway using 18S rDNA metabarcoding. The tree species shift from birch to spruce had significant impacts on the eukaryome at both taxonomic (Metazoa) and functional categories (phagotrophs, phototrophs, parasites and osmotrophs). The distinct differences in eukaryome communities were related to changes in understorey vegetation biomass and soil chemistry following the tree species shift. This had a negative effect on eukaryome richness, particularly affecting phagotrophs and parasites, while the opposite was observed for osmotroph richness. Our results indicated that the spruce plantations altered the eukaryome communities and their food-web patterns compared to what was found in the native birch forest soil. This information should be taken into consideration in forest management planning.