Jørn-Frode Nordbakken

Forsker

(+47) 917 25 836
jorn-frode.nordbakken@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.

Sammendrag

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke arter og hvor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres.