Kristine Sundsdal
Avdelingsingeniør
(+47) 906 57 055
kristine.sundsdal@nibio.no
Sted
Landvik
Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4896 Grimstad
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni Hannesson Kristine Sundsdal Trygve S. AamlidSammendrag
Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Sæland Arne Svalastog Simen Settendal Kristine Sundsdal Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wiktoria Kaczmarek-Derda Trond Gunnarstorp Harald Solberg Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Kristine Sundsdal Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Jon Sæland Åge Susort Ove Hetland Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.
Sammendrag
Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.
Sammendrag
Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.
Sammendrag
Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.
Sammendrag
Rundbelg (også kalt ‘rundskolm’, Anthyllis vulneraria) er en flerårig, inntil 30 cm høy urt i erteblomstfamilien (Fabaceae). Arten har følgende morfologiske kjennetegn
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Harald Bratli Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Karin Normann Nick Bosholdt Marina Usoltseva Stefan Nilsson Anders Olofsson Jo Anne Crouch Kate Entwistle Kristine Sundsdal Trond Olav Pettersen Trygve S. Aamlid Torfinn TorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.
Forfattere
Lars T. Havstad John I. Øverland Kristine Sundsdal Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John I. Øverland Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John I. Øverland Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Trond Olav Pettersen Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag