Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

Abstract Water hyacinth is among the world’s most damaging aquatic invasive plants, forming dense mats that disrupt ecosystem functioning, fisheries, navigation, and livelihoods across tropical and subtropical freshwater systems. Its rapid spread is driven by clonal propagation, short life cycles, and prolific seed production, particularly under nutrient-enriched conditions. Although mechanical, chemical, and biological control methods are widely applied, their long-term effectiveness remains uncertain when underlying eutrophication persists. Here, we present a large-scale, one-time water hyacinth removal campaign in Lake Tana, Ethiopia’s largest lake and a UNESCO Biosphere Reserve, as a representative nutrient-rich tropical freshwater system. Using high-resolution satellite imagery, we quantified coverage one month before removal, one month after removal, and one year later. We integrated SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) analysis with a socio-ecological system map to assess mitigation mechanisms and identify sustainable management pathways capable of providing long-term solutions to halt water hyacinth proliferation in freshwater bodies. The campaign removed over 75% (~1271 ha) of water hyacinth, yet within one year the plant resurged to levels ~18% higher than pre-removal. This rebound highlights the ecological resilience of water hyacinth and the limitations of short term, noncontinuous control strategies. Our analysis identifies unmanaged catchment nutrient inputs as the primary driver of proliferation. Lake Tana serves as a model system demonstrating that water hyacinth functions less as a traditional invader and more as a bioindicator of eutrophication. We propose a transferable conceptual and methodological framework combining continuous removal, catchment-based nutrient management, and circular bioeconomy approaches, offering globally relevant lessons for sustainable management of nutrient-enriched tropical freshwater systems.

Til dokument

Sammendrag

Consumers play a key role in the much-needed transition to a more sustainable food system. However, consumers' willingness and ability to undergo behavioural changes may depend on personality traits as well as their motivation and awareness of the need for a more sustainable food consumption. Segmentation of consumers can therefore be useful for understanding individual differences and for the development of targeted interventions for behavioural changes. In this paper, an instrument to profile and classify Norwegian consumers is developed using a national representative sample (N = 3600). The proposed instrument comprises twenty items to measure personality traits defined by a condensed version of the Big Five Inventory as well as seven items related to attitudes to food waste, reuse and recycling. Three segments characterised by differences in openness to experience, and attitudes to food waste and reuse/recycling were identified. The segments are profiled on habits related to purchase behaviour, meal planning, as well as frequency of meat and vegetable consumption. Based on the profiles, the segments were labelled Need to Change (30%), Want to Change (41%) and Hard to Change (29%) emphasizing either low concern about food waste (Need to Change), higher concern and openness to change (Want to Change) or low scores on openness (Hard to Change). We propose that the developed instrument can be applied for profiling consumers in the Norwegian context, for tailoring consumer interventions. The study underscores that supporting the food system transition requires differentiated consumer strategies: engaging the motivated, empowering the open, and carefully reaching the resistant.

Sammendrag

I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.

Sammendrag

Rapporten undersøker hvordan arktisk kvalitet forstås, brukes og verdsettes i nordnorsk matproduksjon, med et særlig fokus på forbrukerperspektivet. Den presenterer resultater fra litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju og en nasjonal forbrukerundersøkelse om arktisk kvalitet. Resultatene viser at begrepet er lite kjent , men de som kjenner det, forbinder det med positive egenskaper som renhet, naturlighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Arktisk kvalitet fremstår som flerdimensjonalt, relativt og kontekstavhengig, noe som gjør at ulike forbrukere tolker det forskjellig og verdsetter ulike forhold. Det er behov for et mer nyansert og analytisk rammeverk som kan belyse hvordan ulike aktører tillegger begrepet mening og verdi, og slik bidra med analyser som undersøker arktisk kvalitet som et mangfoldig kvalitetsbegrep.