Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter, men de utnyttes i mindre grad. Hvorfor? Vi spurte 15 bønder i regionen og fikk svar: Det handler om motivasjon for å fortsette med beitebasert produksjon.
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Sammendrag
Organic farming has sparked discussions about environmental sustainability, conservation, health and community involvement. In essence, it represents a broader shift in societal values, paving the way for a more sustainable and socially responsible future that includes all segments of society. This chapter thoroughly investigates the multi-faceted socio-economic impacts of organic agriculture, including economic, social and cultural dimensions. It also addresses the difficulties that farmers face when transitioning to organic farming methods and offers solutions to these difficulties. Its primary goal is to provide readers with the necessary knowledge to capitalize on the socio-economic benefits of organic farming while effectively addressing the associated challenges. The chapter focuses on how organic agriculture can promote sustainable livelihoods, boost economic well-being, and increase social and environmental resilience. It also highlights the potential of organic farming to drive long-term growth and revitalize rural landscapes.
Sammendrag
The literature shows that organic farming has become the centre of policies aiming to achieve sustainable agriculture due to its environmental benefits, such as increased biodiversity, reduced greenhouse emissions, etc. However, there is a gap in the literature on the productivity effects of organic farming over and above the conventional method to understand whether widely converting conventional farms pays off. The current study estimated the productivity function using a semi-parametric smooth-coefficient (SPSC) approach based on unbalanced panel data set from Norwegian dairy and crop farms during 1991 to 2020. The results show that organic farming, compared to conventional farming, increase productivity for most of the dairy farms, while for crop farms the effect is mixed. This finding suggests that organic farming for many farms can yield a productivity higher than or equal to conventional farming. However, the results depend on the farm under consideration, and there exists a large degree of heterogeneity among the farms. Likewise, the technical change is heterogeneous, indicating that some farms underwent technical progress (regress) or a neutral change during the study period. Finally, the returns to scale (RTS) are at the mean about 0.89 and 1.05 for dairy and crop farms, respectively, implying that these farms operate at a decreasing (increasing) returns to scale and can improve their productivity by decreasing (increasing) the current scale of operation.
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Grete H. M. Jørgensen Bjørn Egil Flø Habtamu Alem Divina Gracia P. Rodriguez Ellen Elverland Ragnhild BorchseniusSammendrag
I en tid der mange melkebønder sliter tungt og jobber mye på bekostning av familie og helse, blir spørsmålet om det er mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon stadig mer aktuelt.
Sammendrag
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nhat Strøm-AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag