Dag-Ragnar Blystad
Seniorforsker
(+47) 908 72 588
dag-ragnar.blystad@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H7
Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås
Biografi
Mine kompetanseområder er:
- diagnostisering og bekjempelse av plantevirus, viroider og fytoplasma.
- rensing av vegetativt formerte vekster for virus
- karantene for potet
- bevaring av genressurser av potet gjennom Nasjonal klonbank for potet - «Potetbanken».
- kryopreservering av friskt plantemateriale og genressurser av planter
- friskt utgangsmateriale av potet - fremavlsystemet - friske settepoteter
- friskt utgangsmateriale av hagebruksvekster
- forvaltning av karanteneskadegjørere
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Sammendrag
We report the successful cryopreservation of three economically important Rubus viruses: raspberry bushy dwarf virus (RBDV), black raspberry necrosis virus (BRNV), and Rubus yellow net virus (RYNV), using shoot tip cryopreservation in four raspberry cultivars. Virus-infected shoot tips (approximately 1.0 mm in length) containing 3–4 leaf primordia (LPs) were cryopreserved using the droplet-vitrification technique. In the cultivars ‘Zlatá Královna (ZK)’ and ‘Tulameen (TUM)’, over 90% of shoot tips survived, and more than 90% regenerated into whole shoots. All three viruses were successfully preserved in the cryopreserved tissues, with recovery rates varying depending on virus type and cultivar: RBDV was recovered at rates of 86% in ‘ZK’ and 87% in ‘TUM’; BRNV at 66% in ‘ZK’ and 45% in ‘TUM’; and RYNV at 96%, 94%, and 86% in ‘Fairview’, ‘Stiora’, and ‘ZK’, respectively. To investigate viral localization in shoot tips, in situ hybridization was used. RBDV and RYNV infected a broad range of meristematic tissues, including the apical dome and LPs, whereas BRNV showed a more limited distribution. Virus distribution varied not only among virus species but also across raspberry cultivars, suggesting genotype-specific patterns of virus localization. Post-cryopreservation viral activity was verified using micrografting and aphid transmission assays. RBDV, BRNV, and RYNV were all successfully transmitted to healthy plants via micrografting, indicating the preservation of viral infectivity. Furthermore, BRNV was effectively transmitted by large raspberry aphids from cryopreserved materials, confirming vector-mediated transmission capacity post-thaw. Overall, this study demonstrates that shoot tip cryopreservation via droplet-vitrification is a reliable and effective strategy for preservation of biologically active Rubus viruses. This approach offers a valuable biotechnological tool for virus maintenance in support of diagnostic, breeding, and virology research.