Frøydis Gillund
Forsker
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse blant småskala grøntprodusenter i Troms og Finnmark, samt representanter for ulike salgskanaler. Målet var å kartlegge markedsmessige muligheter og utfordringer for småskala grøntproduksjon i landets nordligste fylke. Det er underdekning på potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Produsentmiljøet er lite. For å snu denne utvikling anbefales en satsning på småskalaproduksjon, i tillegg til volumproduksjon. Undersøkelsen viser fremtidstro blant småskala grøntprodusenter, og god markedsadgang. Samtidig opplever produsentene at klimatiske forhold, mangel på produsentnettverk, lange avstander og små markeder, manglende infrastruktur, begrenset innpass i dagligvare, tidspress, lav lønnsomhet og mangel på offentlig støtte skaper utfordringer for næringa. Det er grunn til å anta at særskilte produksjonsmessige (kort vekstsesong og kaldt klima) og markedsmessige (lange avstander og små produsentmiljøer og markeder) som preger landsdelen, gjør utfordringene mer krevende for produsenter i nord enn lenger sør. Rapporten anbefaler at tiltak for å styrke småskala grøntproduksjon i Troms og Finnmark inkluderer å (i) sikre produsentene gode økonomiske betingelser, (ii) tilby veiledning og kurs og (iii) legge til rette for samarbeid og produsentnettverk, spesielt innen markedsføring og salg. Forprosjektet bør følges opp med forskning som blant annet undersøker (i) avlingsvolum og hvilken rolle småskala grøntproduksjon kan spille for regional selvforsyning, (ii) kostnader forbundet med produksjon og salg, samt potensialet for omsetning, (iii) ulike former for produsentsamarbeid og (iv) hvordan nordlig klima påvirker kvaliteten av ulike plantevekster.
Sammendrag
This report presents findings from a qualitative survey among actors involved in the production and sale of local food in Oslo and Bristol, with a focus on sales models and challenges and opportunities for direct sales. The actors in Oslo and Bristol had largely the same motivation for local food sales, including environmental sustainability, transparency in the supply chain, creating community, supporting farmers, sharing knowledge about food and agriculture, as well as being a counterweight to the mainstream food system. Climate crisis and food safety were stronger motivational factors among actors in Bristol than in Oslo, while in Oslo there was more emphasis on the importance of local sales channels for food diversity and quality. Several interviewees pointed to lack of economic profitability as one of the most important challenges for the local food producers. It requires a great deal of work both with production, marketing and sales to be economically successful as a small-scale producer. At the same time, buying local food often requires more time, effort and money from consumers compared to shopping in grocery stores. The report points to several possible solutions to these challenges: increased demand for local food due to changes in attitudes, increased cooperation between producers, sales channels, organizations and public authorities to reduce competition and find common solutions, as well as the development of common digital platforms that can create economies of scale and make marketing and deliveries more efficient. It is also important to look at how the public sector, both through grants, procurement and guidance, can facilitate increased production and sale of local food.
Sammendrag
Short food supply chains (SFSCs) are associated with a range of contested, place-based attributes which contrast with the characteristics of complex, global and corporate chains. This article avoids such oppositional binaries by focusing on SFSCs serving two European cities, namely Oslo (Norway) and Bristol (UK). It reviews cities as a particular kind of market within which to secure custom, by presenting qualitative data from a study of SFSCs in these two cities to examine marketing barriers and opportunities encountered. Distinctive urban contexts, such as the density of consumers and presence of food-related infrastructures, can influence the marketing strategies and sales channels chosen by food enterprises. Difficulties are faced by both food producers and the sales channels through which they come to market, especially in relation to financial viability, price competition and efficiency. Our analysis, as well as highlighting connections and divergences between Oslo and Bristol, emphasises the role of these cities in providing diverse food market niches. Alongside global chains, functioning SFSCs help to reflect the history of Oslo and Bristol as trading cities with diverse populations and reveal enterprise adaptability and innovation as market demand shifts.
Sammendrag
Local food is increasing in popularity. The more local, the better. However, selling local food is much more demanding than many may be aware of. Fortunately, new digital solutions are on the way.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er fremdeles behov for mer kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, både for å redusere negativ påvirkning fra intensive driftsmetoder og for å gjøre jorda mer motstandsdyktig i et endret klima.
Sammendrag
Målsettingen for dette forprosjektet var å kartlegge eksisterende kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, avdekke kunnskapshull og identifisere problemstillinger som bør følges opp med videre forskning. Hva som definerer god jordhelse i Norge er fremdeles uklart, og det er behov for å undersøke hvordan dette konseptet bør anvendes for de ulike produksjonene og regionene i landet. Det arktiske landbruket er særegent og med andre forutsetninger enn næringa ellers i landet grunnet kort vekstsesong og spesielle lysforhold. Til tross for at omfanget av arealet egnet for grøntproduksjon er forholdsvis lite, er det viktig med kunnskap om jordhelse for å kunne bevare disse marginale jordressursene best mulig, også i et endret klima. For å kartlegge eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsbehov har det i denne forstudien blitt gjennomført en litteraturstudie, samt et idéverksted med ulike interessenter fra Nord-Norge. Resultatene fra forstudien viser at det foreløpig eksisterer forholdsvis lite dokumentert kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon. Innspill fra aktører i næringa viser imidlertid at interessen for jordhelsetiltak er økende. Temaer som særlig ble trukket frem i forbindelse med spørsmål om kunnskapsbehov var: mangfold og dynamikk i samfunn av jordorganismer i landbruksjord i Arktis, effekter av å tilføre ulike former for organisk materiale (kompost etc.), metoder for brakking, vekstskifte, dekkvekster og samplanting og metoder for jordbearbeiding.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This Biosafety Report intends to contribute to ongoing efforts to translate the criteria concerning sustainability, ethical justifiability and social utility in the Norwegian Gene Technology Act into more concrete terms. It does so by presenting ten assessment questions that are important to consider when assessing whether late blight resistant (LBR) genetically modified (GM) potato contributes to sustainability, benefits society and is ethically justifiable in a Norwegian agricultural context. Late blight is the most devastating disease on potatoes globally. Current control measures in conventional potato production are largely based on chemical treatment with fungicides that is costly, both for potato producers and the environment. If successful, cultivating LBR GM potato may result in a reduction of fungicide applications to control the late blight disease in potato production. Hence, LBR GM potato is claimed to be one of the first GM plants that have the potential to solve a serious problem for Norwegian and European farmers.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Småskala grønnsaksdyrking i Norge: Økonomiske og agronomiske muligheter og utfordringer (SmåGrønt)
Det blir stadig mer populært å dyrke grønnsaker i liten skala for direktesalg gjennom for eksempel REKO-ringer og andelslandbruk. Det er behov for mer kunnskap om både de agronomiske og økonomiske sidene ved dette.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon
Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom bærekraft og lokalmatproduksjon i arktisk, og gjøre denne kunnskapen kjent blant lokalmatprodusenter i landsdelen.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Agricultural mitigation measures and the value of water quality improvements
Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak i landbruket og verdien av forbedret vannkvalitet
Landbruket er en av de viktigste kildene til vannforurensing i Norge, og samtidig en stor bidragsyter til klimautslipp.