Frøydis Gillund
Forsker
Rapport – Bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov
Frøydis Gillund, Marianne Vileid Uleberg
Sammendrag
Rapporten presenterer en analysere av offentlige styringsdokumenter som har betydning for forvaltning av jordbrukets arealbehov, inkludert dyrket, dyrkbart og utmarksareal. Målet var å kartlegge målsettinger og virkemidler for bærekraftig forvaltning på nasjonalt, regionalt (Nord-Norge) og kommunalt nivå (Alta, Tromsø, Vestvågøy). Analysen viser at alle myndighetsnivåer har utarbeidet mål og virkemidler for bærekraftig arealforvaltning. Alta, Tromsø og Vestvågøy kommuner har godt planverk og følger nasjonale og regionale føringer. Vi fant en rekke målsettinger for bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov som dekker fire tema: bærekraft, vern av dyrka og dyrkbar jord, aktiv drift av jordbruksareal og bærekraftig forvaltning av beiteareal i utmark. Målsettinger om vern av dyrka jord er mest fremhevet. De viktigste virkemidlene for bærekraftig arealforvaltning inkluderer tiltak for kunnskapsbasert arealforvaltning og økt bevissthet om jordbrukets arealbehov, samt juridiske og økonomiske virkemidler.
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets (SmallHort)
The aim of the project is to explore how food systems based on diversified small-scale horticulture can be developed to become more economically, socially and environmentally sustainable while also increasing in scale. This will provide benefits to nature, environment and public health.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Betydningen av mangfoldig, småskala hagebruk i en omstilling mot mer bærekraftige matsystemer og sunnere kosthold (SmallHort)
I "SmallHort" utforsker vi hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang. Dette vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Agricultural mitigation measures and the value of water quality improvements
Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak i landbruket og verdien av forbedret vannkvalitet
Landbruket er en av de viktigste kildene til vannforurensing i Norge, og samtidig en stor bidragsyter til klimautslipp.