Inger Sundheim Fløistad
Seniorforsker
Sammendrag
Winter storage of seedlings in freezers reduces the amount of heat sum available for growth in the following growing season compared to seedlings stored outdoors. To test the effects of a reduced growing period on the autumn frost hardiness of the six species most used in Icelandic afforestation, seedlings were stored outdoors or in a freezer during winter. In spring, the seedlings were planted on 24 May, 7 June, 21 June, and 5 July, and the frost hardiness of all treatments was tested on 12 and 26 September. In general, the probability of freezing damage increased with a later planting date, with outdoor-stored seedlings having the lowest probability of damage. The timing of frost events was of great importance; the later the freezing date, the less damage was observed. Growth cessation occurred at different times for each species, and they responded differently to the reduced heat sum. Lodgepole pine and birch accumulated the most frost hardiness in September. Sitka spruce had less autumn frost hardiness than Lutz spruce. Hybrid larch accumulated less frost hardiness than Russian larch and was most sensitive to the reduced heat sum. The results can be used to determine which species should be prioritised in frozen storage with regard to Iceland‘s short growing season.
Forfattere
Jaime Puértolas Pedro Villar-Salvador Enrique Andivia Ishita Ahuja Claudia Cocozza Branislav Cvjetković Jovana Devetaković Julio J. Diez Inger Sundheim Fløistad Petros Ganatsas Barbara Mariotti Marianthi Tsakaldimi Alberto Vilagrosa Johanna Witzell Vladan IvetićSammendrag
Drought hardening is a nursery technique aimed to enhance early forest plantation establishment under dry conditions, which is a main limiting factors for plantation success. However, the quantitative effectiveness of drought hardening remains unclear. We conducted a meta-analysis to evaluate the influence of different factors in the effectiveness of drought hardening on seedling post-planting survival and growth. Overall, drought hardening did not significantly affect survival or growth, as several factors induced great heterogeneity, but analyses of those factors explained its effectiveness, especially on survival. A longer time between hardening and transplanting strongly reduced survival. Indoor-grown seedlings did not benefit more from hardening than outdoor-grown seedlings. Evaluations of drought hardening effectiveness in pots showed positive effects on survival but negative effects on growth, while no effects were found in large bed experiments. In field experiments, hardening significantly increased survival and growth with site aridity. Survival benefits were independent of species drought tolerance, measured by osmotic potential at the turgor loss point (πtlp), in moderate to high aridity sites. However, in low aridity sites, hardening increased survival in drought-tolerant species but decreased it in drought-intolerant species. Field results showed that hardening benefited shrubs more than trees in angiosperms. In conclusion, drought hardening at the end of nursery cultivation tend to increase post-planting seedling performance particularly in scenarios limiting post-planting root growth such as in arid climates and pot experiments. Our findings highlight the importance of future research on modelling the interaction between these technical features and species water use strategies..
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Kan behandling av granplanter med plantehormonet metyl-jasmonat og «snille» bakterier bidra til redusert bruk av plantevernmidler i skogplanteskoler?
Gråskimmel er en vanlig sopp som kan skade mange ulike planter. I norsk skogplanteproduksjon er gråskimmel en av de mest problematiske skadegjørerne. I dag bruker skogplanteskolene kjemiske plantevernmidler for å bekjempe gråskimmel, men stadig flere preparater mister godkjenning. Dette gir mer hyppig bruk av de gjenværende preparatene og økt risko for soppmiddelresistens. Metyl-jasmonat (MeJA) er et naturlig plantestoff som kan brukes til å «vaksinere» granplanter mot skadegjørere. Nyttige bakterier som finnes naturlig sammen med gran kan også bidra til å beskytte plantene mot patogener. I dette prosjektet vil vi teste om behandling med MeJA og «snille» bakterier kan beskytte granplanter mot gråskimmelsmitte. Dersom det lykkes, kan denne strategien brukes i en integrert plantevernstrategi og redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i norske skogplanteskoler.
Divisjon for skog og utmark
Planting av furu – plantetype og etablering
Foryngelse av furu har tradisjonelt foregått ved gjensetting av frøtrær og naturlig frøfall. Interessen for plantingen av furu har økt de siste årene.
.jpg?quality=60)
Divisjon for skog og utmark
Foryngelse av gran ved planting - ForGran
Svenske og norske undersøkelser viser stor avgang i plantefelt de første årene etter utsetting. Dette innebærer et stort tap både for skogeierne, skognæringen og for samfunnet. Målet med dette prosjektet er å avdekke årsaker til den store avgangen i plantefelt for gran og bruke denne kunnskapen til å gi veiledning om avbøtende tiltak.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser
Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
Divisjon for skog og utmark
OptFORESTS - Harnessing forest genetic diversity for increasing options in the face of environmental and societal challenges
OptFORESTS har som overordnet mål å bidra til bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser i Europa og er en oppfølging av ambisjonen i EUs grønne giv (Green Deal) om å plante 3 milliarder trær i EU innen 2030. Skogplantingen vil øke karbonbindingen og tilføre samfunnet mer trevirke som en sentral del av grønn omstilling. OptFORESTS rolle er å utvikle både skogfaglig og sosiokulturell kunnskap for å kunne ta flere treslag i bruk i skogbruket, bidra til restaurering av skog og øke produksjonskapasiteten i skogplanteskolene i Europa. NIBIO er sammen med 18 andre institusjoner fra 15 land partner i dette prosjektet som går helt til 2027.