Tor-Einar Skog

Seniorrådgiver

(+47) 913 03 819
tor-einar.skog@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H7

Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås

Biografi

  • Programvareutvikler og -arkitekt for flere av NIBIOs nettjenester: VIPS, LandbruksMeteorologisk Tjeneste (LMT), Plantevernleksikonet, Plantevernguiden, Nitrogenkalkulatorer m.fl. 
  • Faglige tema for tjenestene: Integrert Plantevern (IPV/IPM), plantevernmidler, nitrogengjødsling, værdata, værvarsler, skadegjørermodeller, skadedyr, soppsjukdommer
  • Prosjektleder for internt kompetanseprosjekt om maskinlæring/kunstig intelligens.
  • IKT-teknologier i bruk: Linux, PostgreSQL, Python, Java, HTML/CSS, JavaScript, Apache, WildFly, Django

Les mer

Sammendrag

I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.

Til dokument

Sammendrag

Decision support systems (DSS) in crop protection provide valuable support for pest risk prognosis and recommendations for pest control, enabling farmers to make better-informed decisions. As a part of the European Union’s strategy for the sustainable use of plant protection products, the “IPM Decisions” project developed an online platform that gives farmers and advisors access to a wide range of DSS for major pests, weeds, and diseases in a variety of crops across Europe. Multiple DSS models relevant for different crops and geographical regions of Europe were selected for integration in the platform. Information on the models is compiled into a model catalogue, which serves as a core component of the IPM Decisions platform. To facilitate the use of these models, two application programming interfaces (APIs) were developed. In line with the FAIR (findable, accessible, interoperable, and reusable) principles, the DSS API provides access to models and their metadata, including descriptions of input and output parameters. The weather API enables access to European online weather data sources and adapts this data to meet the requirements of DSS models. While these APIs are integrated into the IPM decisions platform, they are also open source, allowing other crop protection and farm management software to inspect, download, modify, install, run, and use them. In this article, we describe the development of the DSS and weather APIs, outline their structure and definitions, and present the services that DSS API and weather API provide. Finally, we demonstrate their application through three practical use cases.

Sammendrag

Vekstsesongen 2025 ble preget av store kontraster i temperatur og nedbør. Vinteren var uvanlig varm og våt i nord, mens våren ble den nest varmeste som er registrert i Norge, med rekordtidlig vekststart i store deler av landet. Sør- og Østlandet opplevde en svært tørr vår, mens Vestlandet og Trøndelag hadde ekstremt mye nedbør. Sommeren startet med normale temperaturer, men varierte nedbørsmengder, før juli ble varm og tørr i nesten hele landet. August og september bød på nye rekorder, med ekstrem varme i nord og store regionale forskjeller i nedbør. Disse forholdene påvirket både vekststart, avlingsutvikling og høstetidspunkt for flere kulturer.