Birgitte Henriksen
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 472 90 567
birgitte.henriksen@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H7
Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås
Forfattere
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenSammendrag
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er behov for å utvikle mer kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad plantehelsa i korn dyrket under en regenerativ dyrkingspraksis under norske forhold, skiller seg fra plantehelsa i korn fra skifter med en mer konvensjonell dyrkingspraksis. I prosjektet «REKORN» ønsker vi å sammenlikne plantehelsa i korn fra skifter dyrket med ulike dyrkingsmetoder som benyttes innen regenerativt landbruk.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
LeFaSus - Uncovering Legume Soil Fatigue for Sustainable Expansion of European Grain Legume Cultivation
Målet med dette prosjektet er å identifisere de viktigste årsakene og indikatorene for belgveksttretthet i en rekke europeiske miljøer.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
LeFaSus - Uncovering Legume Soil Fatigue for Sustainable Expansion of European Grain Legume Cultivation
LeFaSus seeks to identify the most important causes and indicators of legume fatigue in several European countries.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Can regenerative cultivation methods contribute to reduce the risk of fungal diseases in cereals?
Regenerative agriculture is referred to as a bridge between organic and conventional agriculture and has received increased attention in recent years. Regenerative agriculture focuses on soil health and cultivation measures that can stimulate soil life and plant growth. An improvement in soil health is visualized, among other things, in increased carbon storage in the soil, limited soil compaction and increased microbiological diversity. The methods used to improve soil health within cereal cultivation may include crop rotation, reduced tillage, intercropping, use of catch crops and surface composting where plant residues are mixed into the top-soil layer.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
REKORN: Kan regenerative dyrkingsmetoder bidra til å redusere risiko for soppsjukdommer i korn?
I prosjektet «REKORN» ønsker vi å sammenlikne plantehelsa i korn fra skifter dyrket med ulike dyrkingsmetoder som benyttes innen regenerativt landbruk. Gjennom REKORN ønsker vi å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom jordhelse og plantehelse.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av sopp og soppgifter
Prosjektet skal identifisere faktorer som påvirker innhold av soppgifter eller andre naturlig dannede uønskede stoffer i planter, og utvikle kunnskap som kan bidra til å redusere forekomsten av slike gifter.