Özgün Candan Onarman Umu
Forsker
Biografi
Jeg er forsker innen bakteriologi med faglig ansvar for plantepatogene bakterier.
Mitt arbeid fokuserer hovedsakelig på diagnostikk, identifikasjon og overvåking av bakterielle sykdommer i norsk skogbruk, jordbruk og hagebruk, inkludert karanteneskadegjørere, ved bruk av en kombinasjon av klassiske og molekylære metoder.
I tillegg bidrar jeg til internasjonalt vitenskapelig arbeid gjennom mitt medlemskap i EPPOs panel for diagnostikk innen bakteriologi.
Utover diagnostikk og overvåking omfatter mine forskningsinteresser:
-
Mangfold, tilpasning og planteinteraksjoner hos planteassosierte bakterier, både patogene og ikke-patogene
-
Prosesser som påvirker spredning og persistens av bakterier i naturlige og landbruksrelaterte miljøer
-
Genomiske og mikrobiombaserte tilnærminger for å studere bakterie–plante-interaksjoner og miljøresponser
-
Bakterier assosiert med marine og algale miljøer, med fokus på deres økologiske roller og interaksjoner
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Özgün Candan Onarman UmuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
MikRho - Establishing Rhodomonas culture with beneficial microbiome adapted to industrial production
As one of the largest microalgae producers in Norway, CFEED contributes to sustainable feed solutions through its production of microalgae and the copepod
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
MikRho - Etablere Rhodomonas kultur med gunstig mikrobiom tilpasset industriell produksjon
Som en av de største mikroalgeprodusentene i Norge, er CFEED med å tilby bærekraftige fôrløsninger gjennom sin produksjon av mikroalger og hoppekrepsen Acartia tonsa. Hoppekrepsen benyttes videre som startfôr til blant annet torsk, berggylte og seabream, hvor den er med å bedre utbyttet til fiskeprodusentene gjennom å øke vekst, overlevelse og å forbedre larvekvaliteten.