Kirsten Tørresen
Forsker
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentasjon på Bransjemøte Fagforum Potet
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
MotResistens- På Vei Mot en Felles Strategi for Overvåking av Ugrasmiddelresistens i Norge
Ugrasmiddelresistens er en økende utfordring i norsk planteproduksjon. MotResistens-prosjektet har som mål å forebygge framtidige problemer gjennom utvikling protokoller og metoder for tidlig påvisning og testing av resistens. Slik skal prosjektet bidra til mer bærekraftig bruk av kjemiske ugrasmidler.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Weeds vs. Crops: the winner of climate change
This project investigates the effects of climate change on competition between weeds and crops and will provide essential knowledge for developing adaptation strategies in the face of a changing climate.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Ugras eller kulturplanter -vinneren av klimaendringene
Dette prosjekt undersøker effektene av klimaendring på konkurranse mellom ugras- og kulturplanter og vil gi oss viktig kunnskap for å kunne utvikle tilpassede strategier i møte med et klima i endring.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
AGROSOIL - Agroøkologisk jordoptimalisering for integrert ugrasbekjempelse
Ideen i prosjekt AGROSOIL er å fremme agroøkologisk ugraskontroll ved å samutvikle strategier i såkalte levende laboratorier. Målet er bedre ugraskontroll samtidig som jordhelsen styrkes og bruken av ugrasmidler og jordbearbeiding reduseres.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: New solutions for potato canopy desiccation, control of weeds and runners in field strawberries & weed control in apple orchards
Efficient measures for weed control and similar challenges are vital to avoid crop loss in agriculture. National supply of food, feed and other agricultural products depends on each farmer’s success managing their fields and orchards. The recent loss of the herbicide diquat, and the potential ban on glyphosate, - both important tools for farmers -, raise a demand for new measures for vegetation control. Efficient alternatives to herbicides are also important tools in Integrated Pest Management (IPM). Norwegian growers need to document compliance to IPM since 2015 to ensure minimum hazards to health and environment from pesticide use.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SUSWECO - Bærekraftig ugrasbekjempelse i korn ved å kombinere fangvekster og redskap med minimal jordarbeiding
Det er behov for mer bærekraftige driftsformer som gir gode avlinger og lite økologisk fotavtrykk. To viktige aspekt for dette i kornproduksjonen er (i) bruken av fangvekster bl.a. for å minske erosjon og utvasking, og (ii) nye metoder for ugraskontroll med minst mulig bruk av ugrasmidler og intensiv jordarbeiding. SUSWECO-prosjektet fokuserer på ugraskontroll i korn med fangvekster, spesielt på flerårige ugras som åkertistel, åkerdylle og kveke.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLWeeds: Effektiv bekjemping av svartsøtvier og begersøtvier i grønnsaker og potet
Svartsøtvier (Solanum nigrum L.) og begersøtvier (S. physalifolium Rusby) er ugras som forårsaker store problemer for norske produsenter av grønnsaker og potet. Flere dyrkere mener at problemet og lukekostnadene er så store at de frykter de må redusere dyrka areal av f.eks. gulrot, eller stoppe produksjonen helt. I potet er spesielt tidligproduksjonen under dekke utsatt.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.