Ugrasharving erstatter glyfosat i kampen mot kveke

Kåre Eidsmo alternativ_cropped

Bonde Kåre Eidsmo i Melhus fra harving mot kveke sist høst. I vår blir det ikke tid til kvekeharving før såing. Foto: Jon Schärer.

Kveke og annet rotugras er et stort problem for både gras- og kornprodusenter. Sprøyting med glyfosat er ofte løsningen, men Kåre Eidsmo i Melhus har god erfaring med ugrasharving for å bekjempe kveke i kornåkeren.

Eidsmo driver økologisk korndyrking på sitt eget areal, mens en del av leiejorda drives konvensjonelt.

– Hvis det ikke er alt for ille, vil jeg si at harva gjør en veldig bra jobb. Men det gjelder å være litt i forkant i kvekekampen, sier Kåre Eidsmo. 

Målet med harving mot kveke er å kutte jordstenglene når kveka har 3-4 blader. Da er plantene svakest. De vil bruke opplagsnæringen i jordstenglene på å spire igjen, og på den måten sultes de ut.

Når det gjelder årets våronn er han og mange andre bønder i Trøndelag skikkelig i bakleksa. Med en sjelden sen vår har det har blitt noen skiturer fremfor åkerarbeid i helgene.

 – Det er første gang jeg ikke har fått sådd noe som helst før 17. mai, sier Eidsmo som driver gard i Nordgrenda i Melhus. Han håper snøskurene snart erstattes av sol og varme.   

 

Kvekekampen

Kveke er et flerårig ugras som hovedsakelig sprer seg med krypende jordstengler i øverste jordlag. Med krav om å redusere kjemiske plantevernmidler og kanskje en utfasing av glyfosat, er ulike mekaniske tiltak stadig mer aktuelle også innen konvensjonell dyrking. 

- Kveka kan trives godt i kornåkeren om den ikke holdes i sjakk, sier forsker Randi Berland Frøseth i NIBIO. Kveka har et fortrinn til kulturplantene, nemlig at den vokser under lave temperaturer. Det vil si utover høsten etter tresking og starter veksten tidlig på våren.

- Mekaniske tiltak som harving mot kveke, kan gjøres både høst og vår. Men det er viktig å vurdere behovet, spesielt om høsten, påpeker Frøseth. Dette fordi jorda blir mer utsatt for tap av næringsstoffer om den bearbeides på høsten. I tillegg må jorda være laglig for kjøring, altså godt opptørket.  Dette for unngå jordpakking.

harving nær.JPG
Harva har gåsefottinder der en liten plate kutter kvekerøttene. Rotoren bak kaster røtter og halmrester opp på bakken, slik at de tørker ut før pløying. Foto: Jon Schärer.

Gode erfaringer

- Hvis det ikke er for mye kveke, så lar jeg jorda ligge urørt til våren. Men det blir en avveining mellom flere onder, påpeker Kåre Eidsmo.  Hvis det er mye kveke, så kjører jeg en runde om høsten.  Med såkalt gåsefotskjær på harvetindene får en skjært og kuttet stenglene i det øverste sjiktet. Dybden stilles inn på harva, og rotoren bak kaster stråmaterialet opp på bakken. Der blir kveke og halmrester liggende, og tømmes dermed for næring. Skålharv kan også brukes.

- Hvis det ikke er nødvendig å kjøre på høsten, vurderes behovet på nytt på våren. Da kan stråmateralet ligge noen dager å tørke ut før pløying. Samtidig er det jo et ønske å så kornet tidlig. Så ugrasharving må vurderes opp tida en har til rådighet, sier Eidsmo.

Men i år er ikke det noen vanskelig vurdering. Med den ekstra sene våren handler det om å få kornet i jorda ved første anledning for Melhusbonden. Og det blir etter den 17. mai, sier Kåre Eidsmo.

Kveke med rotstengel_foto Randi B Frøseth.JPG
Kveke med rotstengel. Foto: Randi Berland Frøseth.

 

KONTAKTPERSON
NIBIO-tips: Ugrasharving mot kveke

Målet med harving mot kveke er å kutte jordstenglene når kveka har 3-4 blader. Da er plantene svakest.

Mekaniske tiltak mot kveke kan gjøres både høst og vår, men viktig å vurdere BEHOVET, spesielt om høsten fordi jorda blir mer utsatt for tap av næringsstoffer om den bearbeides.

I tillegg må jorda være laglig for kjøring – unngå jordpakking.

Vårharving mot kveke krever tid i våronna, men gir godt resultat.

Nedpløying av stenglene anbefales.

Vekstskifte med eng kan være et godt forebyggende tiltak.

Se for øvrig video med Kåre Eidsmo i artikkel.

Harving - avstand.JPG
Røtter og halmrester blir liggende på bakken og tørker ut. Foto: Jon Schärer.
VIDEO-tips: Ugrasharving

- Ugrasharving i korn er både effektivt, miljøvennlig og lønnsomt. Ikke bare for økobønder, da harving kan holde frøugraset i sjakk også innen konvensjonell dyrking. Med riktig bruk kan det erstatte kjemiske plantevernmidler, påpeker NIBIO-forsker Randi Berland Frøseth.

Etter at kornet er sådd er det også mulig å harve mot ugras, men da er det først og fremst ugras som spirer fra frø som det er mulig å kontrollere. Da benyttes typiske ugrasharver med lange, tynne tinder. Harving kan gjøres før og etter kornet har spirt og på 3-4 bladstadiet. Det kan være aktuelt å kombinere siste ugrasharving med såing av fangvekster.

- Det handler om å gi kornplantene best mulig vekstvilkår – et godt utgangspunkt til å konkurrere selv utover i vekstsesongen, sier Randi Berland Frøseth, som viser til video-tipsene NIBIO har laget om ugrasharving i korn (se nedenfor).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.