Gamle kornsorter, nye muligheter

Anders Næss fra Sigdal er styremedlem i Norsk bruksgenbank. Han har dyrket gamle kornsorter i 20 år. For Næss er økologi og mangfold viktige årsaker til valg av produksjon.

– Jeg har blitt mer bevisst på at levende systemer har sin tålegrense. De gamle sortene passer inn i et jordbruk som tar vare på jordfruktbarhet og artsmangfold, sier Næss.

– Vi trenger også produktutvikling som gir grunnlag for lokale bedrifter. Da er diversiteten som de gamle sortene gir, et viktig aspekt, fortsetter han.

Produserer malt på gamle kornsorter

«Malteriet» i Kongsberg har satset på produktutvikling fra en gammel byggsort. Malteriet drives av Kjersti Gravningen og Halfdan Lie Svalheim. Svalheim er i tillegg økobonde.

– Vi testet mange ulike kornslag og la merke til at noen eldre sorter hadde god resistens mot sykdom. De gamle sortene ga også bedre avling ved lave gjødselmengder. Spesielt den gamle byggsorten «Domen» utmerket seg hos oss, forteller Svalheim.

– Da vi fant ut at denne byggsorten hadde gode maltegenskaper, kom ideen om å starte produksjon av malt basert på gamle norske kornslag. I dag leverer vi malt til en rekke bryggerier og destillerier, samt spira korn til barnemat.

Svalheims erfaring er at mange av de gamle sortene gir mindre, men sikrere avling uansett værforhold.

Urkorn fra Trøndelag

Dette er også erfaringen til Gullimunn AS i Trøndelag. Gullimunn består av fem gårdsbruk som dyrker, maler og selger mel fra gamle kornsorter til markedet i Midt-Norge.

– I år ble det kaldt og vått etter at kornet kom i bakken. De gamle sortene vi dyrker takler slike kalde perioder bra, forteller Egil Haugseth fra Fuldseth gård i Stjørdal.

– Gamle kornsorter tåler derimot ikke sterk nitrogengjødsling fordi de har lengre og svakere strå. Til gjengjeld dekker de godt og hindrer ugras. Det store rotsystemet gjør dem til gode forgrøder, fortsetter han.

Likevel er ikke dyrking av gamle kornsorter bare enkelt. Én utfordring er at gårdbrukerne selv må oppformere såkorn. Små partier gjør det vanskelig å levere til de store møllene. Bonden må i stor grad sørge for alt selv, helt fra såkorn til salg.

– Dette er både en utfordring og en mulighet, fortsetter Haugseths samboer, Anna Linde.

– Salgsbiten gjør at vi får god kontakt med kundene. Mange av dem tåler ikke vanlig mel. Når de kommer og forteller at de kan spise brød igjen, er det verdt alt strevet, sier Linde.

Genbevaring

Linn Borgen Nilsen jobber ved norsk genressurssenter i NIBIO. Hun har ansvaret for å koordinere det nasjonale programmet for bevaring og bruk av gamle norske kulturvekster.

– Uten et fungerende bevaringsprogram står mange sorter i fare for å gå tapt. NordGen er en felles nordisk genbank som tar vare på frøformert materiale fra hele Norden. Her lagres og oppformeres både Svedjerug, Domen bygg og Black Norway havre. Alle disse sortene bevares dessuten i det globale frøhvelvet på Svalbard. Norsk Bruksgenbank SA oppformerer eldre plantemateriale og tilrettelegger dermed for tilgangen til såkorn, forklarer Nilsen.

– Bønder som produserer eldre, norske kornsorter bidrar til at materialet blir tilpasset nye forhold, og frembringer i tillegg viktig kunnskap om de gamle sortene. Arbeidet som disse bøndene gjør, er derfor et helt nødvendig bidrag til bevaringsprogrammet.