Mange muligheter med åkerbønner og erter
Åkerbønner, også kjent som hestebønne, favabønne og bønnevikke er en proteinrik vekst som selv henter nitrogen fra lufta og trenger dermed ikke tilførsel av gjødsel. Foto: Anne Marthe Lundby
Et nytt doktorgradsarbeid viser at det er frøets vanninnhold og utviklingsstadium som avgjør når protein, stivelse og mindre karbohydrater innlagres i åkerbønner og erter. Temperatur påvirker ikke dette direkte. Arbeidet viser også at startgjødsling eller frøsmitting med Rhizobium-bakterier har begrenset effekt på innlagring i frøet og avling.
Anne Marthe Lundby fra NIBIO har med sitt doktorgradsarbeid fremskaffet verdifull innsikt i frøutvikling, akkumulering av protein, stivelse og karbohydrater samt modningsforløp hos erter (Pisum sativum L.) og åkerbønner (Vicia faba L.) på nordlige breddegrader. Studien omfattet både feltforsøk og kontrollerte klimaforsøk. Funnene hennes støtter den vanligste dyrkingspraksisen i Norge, der det verken brukes tilføring av Rhizobium-bakterier eller startgjødsling når plantene dyrkes på jord i god hevd. I slik jord er det allerede tilstrekkelig med Rhizobium-bakterier. Dette er bakterier som i symbiose med belgvekstene binder nitrogen fra lufta.
Både åkerbønner og erter viste et høyere antall noduler når de ble tilført Rhizobium. Men dette hadde ingen effekt på avlingsnivået eller proteininnhold, verken på åkerbønner eller erter. I åkerbønner var andelen av nitrogenet som var fiksert fra lufta mellom 80 og 90 prosent. Mesteparten av nitrogenet stammer med andre ord fra biologisk nitrogenfiksering.
Jakten på de best tilpassede sortene
Lundbys funn viser blant annet at lavere temperatur påvirker modningstiden, men innholdet av næringsstoffer i frøene er det samme når de sammenlignes på samme utviklingstrinn. Frøkvaliteten holder seg altså stabil, og det er positivt for Norge.
– En av de største utfordringene i Norge, spesielt for åkerbønner, er den korte vekstsesongen.. Derfor er det viktig å fortsette evalueringen av sorter i feltforsøk på forskjellige steder i Norge, slik at en finner de sortene som er best tilpasset forskjellige miljøer, sier Lundby.
Hun fortsetter:
– Vi har ingen egen sortsforedling av erter og åkerbønner i Norge. Derfor er vi avhengig av å bruke utenlandske sorter. En av utfordringene, spesielt for åkerbønner, er manglende tilgang til sorter som er tilpasset norske forhold. Det er betydelig forskjell mellom tidlige og sene sorter dyrket i Norge. Det er et behov for flere sorter som passer mellom disse ytterpunktene. Foredling av stabile, middels sene sorter tilpasset våre forhold kan bidra til å utvide dyrkingspotensialet i Norge.
– Det er også behov for mer kunnskap om Rhizobium-stammer i norsk jordbruksjord. Nitrogenfiksering er et komplisert samspill som påvirkes av mange faktorer. Det hadde også vært interessant å teste ut bruk av startgjødsling og frøsmitting med Rhizobium-bakterier på andre jordtyper, som mer næringsfattig sandjord, fortsetter Lundby.
Potensiale for mye bærekraftig planteprotein
Allerede for 18 år siden etablerte NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR) de første sortsforsøkene med åkerbønner. Bønner og erter er blant de eldste jordbruksplantene i verden, med en historie som strekker seg 10 000 år tilbake. På grunn av de proteinrike vekstene er erteblomstfamilien på verdensbasis regnet som den nest mest lønnsomme plantefamilien som kan dyrkes både til fôr og mat.
– Dette er vekster med høyt proteininnhold, og de kan erstatte noe av det som importeres av planteproteiner, for eksempel soya. Erter og åkerbønner er de mest dyrkede kjernebelgvekstene i de nordiske landene. Økt produksjon av belgvekster vil bidra til bedre vekstskifte i korndyrkingen og styrke norsk selvforsyning ved å tilby et lokalt produsert alternativ til importert protein i både fôr og mat, fremholder Lundby.
– Arealet med dyrking av åkerbønner og erter i Norge har økt de siste årene. I 2013 utgjorde dette beskjedne 10 000 dekar, men i 2024 hadde det dyrkede arealet økt til omtrent 48 000 dekar med åkerbønner og 38 000 dekar med erter. Dette arealet kan fortsatt økes ved å optimalisere vekstskiftet i korndyrkingen. Det er en økende etterspørsel etter norskprodusert planteprotein til både mat og fõr. Forbrukerne etterspør mer planteprotein, men få produkter i butikkene er basert på norske råvarer. Samtidig ønsker fôrindustrien å redusere avhengigheten av importert protein, forteller Lundby.
Evnen til nitrogenfiksering gjør at erter og åkerbønner har en viktig rolle i et bærekraftig landbruk.
– Belgvekstene har evnen til å fiksere nitrogen ved hjelp av bakterieknoller på røttene, noe plantene som kommer etter kan nyttiggjøre seg. Dyrking av belgvekster kan redusere smittenivået av kornsykdommer, samt forbedre avling og kornkvalitet. Det lønner seg å dyrke belgvekstene i vekstskifte med korn, avslutter Lundby.
KONTAKTPERSON
Åkerbønner og erter
Åkerbønner og erter er proteinrike belgvekster som kan nyttes som både mat og fôr
Økt dyrking og bruk av lokalt produserte proteinvekster kan være et alternativ til å erstatte noe av det som importeres av planteproteiner.
Proteinvekster i vekstskiftet gir bedre kornavling og redusert smitte fra soppsykdommer
Belgvekster som åkerbønner og erter kan i symbiose med nitrogenfikserende bakterier binde nitrogen fra lufta. Derfor trenger de heller ikke tilførsel av gjødsel.
I 2024 ble det dyrket omtrent 48 000 dekar med åkerbønner og 38 000 dekar med erter.
Orforklaringer
Rhizobium er en slekt jordbakterier som henter nitrogen fra lufta og reduserer den til ammonium. Bakterien danner en symbiotisk nitrogenfikserende tilknytning med røttene til belgfrukter som for eksempel åkerbønner. Noduler er små knoller som dannes på røttene til belgplanter. I disse knollene, eller nodulene, finnes Rhizobium-bakterier.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
