Wendy Marie Waalen
Avdelingsleder/forskningssjef
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norwegian-grown peas and faba beans are a healthier alternative to meat and dairy products, which are over-consumed in Norway, hence these legumes represent an interesting alternative as food protein source in Norway. However, the environmental impact of these legumes compared to other protein sources has not been studied, in detail. Hence this study, where the environmental impact of this plant protein was analysed and compared to other main protein sources in the Norwegian diet, covers a research gap. The method used was Life Cycle Assessment (LCA) and a large range of impacts was covered. The climate impact for dried grain legumes were 0.55–0.57 kg CO2-eq/kg, The climate impact for dried grain legumes were 0.55–0.57 kg CO2-eq/kg, which is much lower than ruminant meat (19–38 kg CO2-eq/kg), other meat (3.6–4.2 kg CO2-eq/kg), seafood (0.8–22 kg CO2-eq/kg), dairy products (1.2–22 kg CO2-eq/kg products) and cereals (0.66–0.72 kg CO2-eq/kg product). The same trend was found for all impact categories studied. The same pattern was found when comparing the environmental impacts of grain legumes in intermediate and finished products. An evaluation of the nutrient content showed that there is no trade-off between health and environment but the effect of lower protein digestibility and anti-nutritional compounds in legumes remains to be investigated quantitatively. The study indicates that legumes are a more sustainable source of dietary protein than animal protein sources. It is recommended that more research should be done on social and economic sustainability should be done to get at more complete picture of the sustainability of these grain legumes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Increased interest in plant-based food in Norway is creating a demand for more locally produced raw material. In addition, the feed industry has the goal to reduce its dependency on imported protein and use more nationally produced plant proteins. In a preliminary research project funded by the Research funding for the Agriculture and the Food industry (FFL/JA) we are investigating the potential for cultivating quinoa, buckwheat, lentils, chickpea, lupin and soya in Southern Norway. While some of these crops have been grown on a very small scale, we lack knowledge about cultivation under Norwegian conditions. These six crops can be cultivated with the same equipment as cereals; thus, they represent interesting candidates to be included in a cereal rotation. Two fields were established in Agder and Innlandet in spring 2021. Two cultivars of each crop, selected for their earliness, were sowed at two different sowing dates between 24th April and 21st May. Soya was sown only once. Pesticides and herbicides were not applied in the trials. Growth stages were recorded every week. A demonstration field was sown in Vestfold with one sowing date per crop between 23rd April and 1st June. All of the crops were harvested between 25th August and 4th November in Agder. The trial in Innlandet was harvested between 15th September and 27th October. However, chickpeas and one cultivar of soya were not ripe in November and were not harvested. The field in Vestfold was harvested between 1st September and 2nd December (after swathing for the latest). Weeds and length of the growing season were the two main challenging parameters impacting yields in 2021. Quinoa was most affected by weeds while chickpeas and soya could not be harvested in all three locations. Both lentils, buckwheat and lupin showed a potential in the three regions in 2021, while soya could be a candidate in the most southern area. Similar field trials are repeated in 2022.
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben K. Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tanja Gneist Bjarni Hannesson Kristine Sundsdal Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Anne Kjersti Uhlen Jon Arne Dieseth Vilde Gadderud Shirin Mohammadi Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni Hannesson Kristine Sundsdal Trygve S. AamlidSammendrag
Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Karin Juul Hesselsøe Marit Almvik Marte Skattebu Jan Tangsveen Wendy Marie Waalen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Marte Skattebu Jan Tangsveen Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen M. Thers J. Bentley G. R. Tuxen G. Jagger M Tangen Pål Melbye Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Mads Thers James Bentley Guttorm Ray Tuxen Gavin Jagger Max Tangen Pål MelbyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Mads Thers James Bentley Guttorm Ray Tuxen Gavin Jagger Max Tangen Pål Melbye Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Sortsforsøk i høstbygg 2017-2020
Wendy Marie Waalen, Anne Kari Bergjord Olsen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – WP2: Field trial Apelsvoll
Wendy Marie Waalen, Trygve S. Aamlid, Pia Heltoft Thomsen, ...
Forfattere
Wendy Marie Waalen Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Marte Skattebu Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Marte Skattebu Jan Tangsveen Marit Almvik Monica Fongen Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Many Norwegian consumers eat more red meat than is recommended by the Government. Of the protein currently consumed, 75% is of animal origin. Natural conditions in Norway favour the production of meat, dairy and seafood but high-protein plants can also be grown in the country. This study analysed the environmental impact of growing turnip rapeseed (Brassica rapa) and rapeseed (Brassica napus) and the processing of rapeseed into dietary oil and press cake. The results were then compared with some common animal protein food sources. Impacts were calculated for 24 impact indicators. The climate impact of dried seeds was 1.19 kg CO2-eq/kg, for rape oil—3.0 kg CO2-eq/kg and for rapeseed press cake—0.72 kg CO2-eq/kg. The environmental impact of rapeseed production is higher than in most other countries, predominantly due to lower yields. Press cake from rapeseed could be a valuable source of protein in foods. In Norway, the environmental impacts of this material (climate impact—2.5 kg CO2-eq/kg protein) are at the same level as other plant protein sources, but far lower than some of the most common animal protein sources (climate impact—16–35 kg CO2-eq/kg protein). When comparing the impacts while taking nutrient content into account, these differences remained the same. Improvements in the environmental performance of oilseed and its products can be achieved both by improving yields through better agronomic practices and increasing the proportion of winter rapeseed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni ThorvaldssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni Thorvaldsson Karin NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni Thorvaldsson J. KoivusaloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Sigridur Dalmannsdottir Carl Johan Lönnberg Michelle DaCosta Eric WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Sigridur Dalmannsdottir C. J. Lönnberg M. DaCosta E R WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni Thorvaldsson K. SintornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Bjarni Hannesson Karin Normann Per Sørensen Tania Gneist Michelle DaCosta Eric Watkins Karin Juul Hesselsøe Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Wendy Marie Waalen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne mette Dahl jensen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni Hannesson Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni ThorvaldssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen T. K. Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen P. Sørensen Tania Gneist Bjarni HannessonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål Melbye Trygve S. Aamlid Karin Juul Hesselsøe Pia Heltoft Thomsen Wendy Marie Waalen Sigridur Dalmannsdottir Tatsiana Espevig Marit Almvik Monica Fongen Einar Gestur JonassonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. Vågen Ewelina Wojciechowska Ulrika Carlson-Nilsson Wendy Marie Waalen Unni Abrahamsen Matti W Leino Søren K. Rasmussen Inger Martinussen Trygve S. AamlidSammendrag
Om erter og andre belgvekster, og om NIBIOs forskningsaktiviteter på dette området. Fokus på aktiviteter i prosjektene Arctic peas og FoodProFuture.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni ThorvaldssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni Thorvaldsson K. SintornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni Thorvaldsson K. SintornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Anne Mette Dahl Jensen Gudni ThorvaldssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En spørreundersøkelse ble utviklet i samarbeid mellom FK Agri, NIBIO og NLR for å skaffe et mer helhetlig bilde av overvintring av høstkorn 2018/19. Spørreundersøkelsen inkluderte 40 spørsmål om geografisk plassering, vekstforhold, såvare, sådato, gjødsling, plantevern, jordarbeiding, halmbehandling, planteutvikling og plantebestand. I tillegg var det spørsmål om snødekke, tele og egenvurdering av årsaken til vinterskader. Til sammen ble det samlet 591 svar. Hovedårsaken til vinterskader hos høsthvete i 2018/19 var soppsjukdommer. Ut i fra datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen er det mulig å identifisere noen risikofaktorer som økte omfanget av vinterskader. Disse inkluderer frodig høstbestand som følge av tidlig såing og mye tilgjengelig nitrogen. En varm høst med avherdingsperioder og mye spillkorn, kombinert med lite tele og langvarig snødekke førte til mye snømuggskader. Tidlig soppbekjempelse med lav dose ga ikke tilstrekkelig beskyttelse ved langvarig snødekke og lite tele. Vinteren 2018/19 understreker at en frodig åker ved innvintring øker risikoen for utvikling av soppsjukdommer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni HannessonSammendrag
Denne tekst er sluttrapport for STERF-prosjektet: SCANGREEN 2015-18
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til næring, temperatur og nedbør etter såing og angrep av skadedyr.
Sammendrag
Improved waterlogging tolerance of wheat and barley varieties may alleviate yield constraints caused by heavy or long-lasting precipitation. The waterlogging tolerance of 181 wheat and 210 barley genotypes was investigated in field trials between 2013 and 2014. A subset of wheat genotypes were selected for yield trials in 2015 and 2016. Our aim was to: (1) characterize the waterlogging tolerance of genotypes with importance for Norwegian wheat and barley breeding, and (2) identify which phenotypic traits that most accurately determine the waterlogging tolerance of wheat in our field trials. Waterlogging tolerance was determined by principal component analysis (PCA) where best linear unbiased predictors (BLUPs) of the traits chlorosis, relative plant height, heading delay, relative spike number, relative biomass and an overall condition score were used as input variables. Six wheat and five barley genotypes were identified as consistently more tolerant in 2013 and 2014. This included the waterlogging tolerant CIMMYT line CETA/Ae. tauschii (895). Chlorosis and the overall condition score were the traits that best explained the yield response of the genotypes selected for the yield trials. Our results show that early stress symptoms did not necessarily reflect the ability to recover post treatment. Thus, records from full crop cycles appear as fundamental when screening populations with unknown tolerance properties.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Angrep av skadeinsekter kan ha store konsekvenser for avlingen av oljevekstene. I dette temaarket omtales de viktigste skadeinsektene
Sammendrag
For å unngå store avlingstap på grunn av sjukdommer, bør det gå 6 – 8 år mellom hver gang det dyrkes oljevekster på et skifte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Trond Olav Pettersen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A number of factors such as low soil temperature, desiccation and thatch can be serious limiting factors for the successful reestablishment of golf greens following winter damages. The rate of germination and seedling root growth have important implications for competition between species on a golf green. This research project has shown that P. annua is a very competitive species, due to quicker germination at lower temperatures, especially compared to A. stolonifera and F. rubra ssp communtata. Root growth of P.annua was also significantly quicker than of the Agrostis species tested. Seedlings of Agrostis species and F.rubra ssp commutata that germinate in close proximity to P. annua seedlings stand a large chance of being choked out. In order to reduce competition with P.annua, early seeding should be avoided. In this study, no difference in turfgrass establishment wasobserved when seedlings were grown using soil water extracts or soil from an ice-encased green,compared to a control. However, further investigations regarding reestablishment following iceencasement are warrant, and should be investigated on older greens with a higher organic mattercontent. The results from the demonstration trials emphasize the importance of using a sowingtechnique that ensures proper seed – soil contact. This is of particular importance for theestablishment of turfgrass species on golf greens, due to the high risk of desiccation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inghild Økland Agnar Kvalbein Wendy Marie Waalen Lise Bjørnstad Trygve S. Aamlid Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge er det betydelige variasjoner i vær og klima mellom og innen ulike landsdeler. Temperaturene er høyere sammenliknet med andre områder på samme breddegrader på grunn av gunstige luft- og havstrømmer. Forholdene for kornproduksjon er likevel marginale, siden vekstsesongen er kort og relativt våt, noe som fører til et relativt lavt avlingsnivå. I følge klimamodellene er Norge blant de få områdene i Europa der en forventer en positiv effekt av klimaendringer på planteproduksjonen, men økt nedbør og mer ekstremvær er utfordringer som må håndteres.
Sammendrag
I dag dyrkes belgvekstene erter og åkerbønner i begrenset omfang i Norge, og brukes hovedsakelig til dyrefôr. Forskerne mener potensialet er langt større, både i vekstskifte for å øke kornavlingene og som et alternativ til importerte proteiner.
Sammendrag
Feltforsøk og feltforsøksbasert forskning er et svært viktig element i NIBIOs faglige og vitenskapelige profil. Feltforsøk betyr også mye for instituttets økonomi. 11 avdelinger bruker i større eller mindre grad feltforsøk som verktøy i sin FoU-aktivitet. Disse avdelingene har en bruttoomsetning på om lag 300 mill. kr, og dekker sentrale forskningsfelt innen agronomi, jord- og plantefag, miljø og nyskaping. Feltforsøksvirksomheten er helt avgjørende for NIBIOs tilstedeværelse rundt omkring i landet og er fundamentet i aktiviteten ved instituttets forskningsstasjoner. Feltforsøk og feltbasert FoU krever betydelige ressurser; høy kompetanse innen en rekke fagfelt for forskere og forskningsteknikere, gode feltareal, et bredt spekter av ordinære landbruksmaskiner og spesielt forsøksteknisk utstyr, og omfattende fastliggende infrastruktur. NIBIO står foran betydelige utfordringer for å opprettholde kvaliteten og videreutvikle denne virksomheten........
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Børresen Ragnvald Gramstad Atle Haugnes Mats Höglind Astrid Johansen Geir Paulsen Einar Strand Anne Kjersti Uhlen Lillian Øygarden Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Agnar Kvalbein Gudni Thorvaldsson A. M. D. JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere mener potensialet for belgvekster er stort.
Sammendrag
Ice encasement (IE) is the most economically important winter stress in Scandinavia; however, little is known about the IE tolerance of different turfgrass species and subspecies except that creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) is more tolerant than annual bluegrass (Poa annua L.). The objective of this study was to assess the impact of IE and two protective covers (plastic and plastic over a 10-mm woven mat) on the winter survival of six cool-season turfgrasses commonly used on golf greens. The experiment was conducted on a sand-based green at Apelsvoll, Norway (60°42′ N, 10°51′ E) during the winters of 2011–2012 and 2012–2013. Turfgrass samples (8 cm in diameter, 10 cm deep) were removed from the plots at the time of cover installation and throughout the winter. The samples were potted and percent live turfgrass cover assessed after 21 d of regrowth in a growth chamber. Percent turfgrass cover, percent disease, and turfgrass quality were also registered in the field plots in spring. Results indicated that velvet bentgrass (Agrostis canina L.) had superior tolerance to IE, surviving for 98 and 119 d of IE during the winters of 2011–2012 and 2012–2013, respectively. The order of IE tolerance in 2012–2013 was: velvet bentgrass > creeping bentgrass > Chewing’s fescue (Festuca. rubra L. ssp. commutata), slender creeping red fescue (F. rubra L. ssp. litoralis) ≥ colonial bentgrass (A. capillaris) > annual bluegrass. Colonial bentgrass responded negatively to both protective covers in 2012 due to the development of Microdocium nivale. None of the species benefited from the plastic cover alone, compared with natural snow conditions. Annual bluegrass was the only species that benefited from plastic over a woven mat.
Sammendrag
Ice encasement (IE) is the most economically important winter stress in Scandinavia; however, little is known about the IE tolerance of different turfgrass species and subspecies except that creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) is more tolerant than annual bluegrass (Poa annua L.). The objective of this study was to assess the impact of IE and two protective covers (plastic and plastic over a 10-mm woven mat) on the winter survival of six cool-season turfgrasses commonly used on golf greens. The experiment was conducted on a sand-based green at Apelsvoll, Norway (60°42′ N, 10°51′ E) during the winters of 2011–2012 and 2012–2013. Turfgrass samples (8 cm in diameter, 10 cm deep) were removed from the plots at the time of cover installation and throughout the winter. The samples were potted and percent live turfgrass cover assessed after 21 d of regrowth in a growth chamber. Percent turfgrass cover, percent disease, and turfgrass quality were also registered in the field plots in spring. Results indicated that velvet bentgrass (Agrostis canina L.) had superior tolerance to IE, surviving for 98 and 119 d of IE during the winters of 2011–2012 and 2012–2013, respectively. The order of IE tolerance in 2012–2013 was: velvet bentgrass > creeping bentgrass > Chewing’s fescue (Festuca. rubra L. ssp. commutata), slender creeping red fescue (F. rubra L. ssp. litoralis) ≥ colonial bentgrass (A. capillaris) > annual bluegrass. Colonial bentgrass responded negatively to both protective covers in 2012 due to the development of Microdocium nivale. None of the species benefited from the plastic cover alone, compared with natural snow conditions. Annual bluegrass was the only species that benefited from plastic over a woven mat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There has long been a claim that winter injuries of grass are a significant economic burden for golf courses in the Nordic countries. To confirm this claim, in 2015 the Norwegian Institute of Bioeconomy Research and the Norwegian Golf Federation, with support of the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation, conducted a net-based survey about winter injury in the five Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). This comprehensive survey showed that total costs of repair of winter-injured greens and fairways together with lost revenue on golf courses in the Nordic countries can be at least €14 million. In a year with significant winter injuries, the average cost to repair the turf was between €3000 and €12,000 on 88% of the courses. The revenue loss after a winter with considerable injuries was less than €6000 at 50% of the courses, and 25% of the courses reported a loss between €6000 and €12,000 for these years. The causes of winter injuries varied depending on geography and grass species used on the greens. Biotic factors played a major role in the southern part of Scandinavia, and ice and water injuries were most devastating north of 60°N. This paper summarizes some of the answers from the respondents, including information about the dominating grass species on Nordic golf greens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Trond Børresen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Tore Krogstad Wendy Marie Waalen Einar Strand Marina Azzaroli Bleken Till Seehusen Johannes Deelstra Tove Sundgren Morten Lillemo Hugh Riley Unni Abrahamsen Lillian ØygardenSammendrag
Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Wendy Marie Waalen Bernt Hoel Anne Kjersti Uhlen Tomas Persson Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Mats Höglind Malin E Jonsson Till Seehusen Lillian Øygarden Andrea Ficke Maria Björkman Kirsten Tørresen Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vekstskifte og forgrøde har betydning for kornets avling og kvalitet. Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Anne A. Steensohn Per Sørensen Bjarni HannessonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer i Norden vil blant annet føre til økte nedbørsmengder. I Norge beregnes den gjennomsnittlige økningen å bli 5-30 % mot slutten av århundret, og det er hovedsakelig om høst, vinter og vår vi vil oppleve mer nedbør og ekstremvær. Et høyere vanninnhold i jorden i forbindelse med høsting, våronn og jordarbeiding vil øke risikoen for skadelig jordpakking. Konsekvensene av jordpakking er blant annet at det luftfylte porevolumet blir redusert og jorden får dårligere infiltrasjonsevne. At vann blir stående lenger i matjordslaget samt at tilgangen på oksygen blir begrenset kan føre til oksygenmangel og anaerobe forhold. Oksygenmangel er svært skadelig for plantene, og varigheten samt lufttemperatur har stor betydning for skadevirkningen. I tillegg blir jordens næringsstatus påvirket, og kraftig nitrogenmangel er et vanlig resultat under veldig våte forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Vinterdekking av greener
Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Tatsiana Espevig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid M Niskanen David Wikmark Magnus Ljungman Wendy Marie Waalen Trond Olav Pettersen Jan TangsveenSammendrag
This report presents results from two experimental series in 2012/13 testing the effect of new and already labeled fungicides for the control of Microdochium nivale and Typhula incarnata on golf courses in Norway, Finland and Sweden.
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Karen K. Tanino Jorunn Elisabeth Olsen Ragnar Eltun Odd Arne Rognli Lawrence V. GustaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Løken Granlund Ragnar Eltun Erik Eid Hohle Lars Nesheim Wendy Marie Waalen Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Lawrence Gusta Karen Tanino Jorunn Elisabeth Olsen Odd Arne Rognli Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Charles A. Francis Andrea Lawseth Alexandra English Paula Hesje A. McCann J. Wagner Wendy Marie Waalen Geir Lieblein Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Charles A. Francis Andrea Lawseth Alexandra English Paula Hesje A. McCann J. Wagner Wendy Marie Waalen Geir Lieblein Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Nye mulighetsrom for planteproduksjon i kornområdene:utprøving av nye arter som er aktuelle i et økt plantebasert kosthold.
Divisjon for miljø og naturressurser
ICE-BREAKER: Reducing the agronomic and economic impact of ice damage on golf courses and other grasslands.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Climate resilient and market adapted Norwegian winter wheat production
Interest in winter wheat is growing in Norway. Climate change is expected to expand the wheat producing regions, yet warmer, wetter conditions in autumn and winter will increase soil erosion and nutrient loss risks.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Korsblomstra vekster som et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler i korn
Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Disse skadegjørerne kan til dels bekjempes ved bruk av kjemiske plantevernmidler. Formålet med dette prosjektet er å identifisere «grønne» metoder for å bekjempe plantepatogene sopper og nematoder i korn, som et alternativ til kjemiske plantevernmidler.
Divisjon for miljø og naturressurser
European Joint Programme on Soil
European Joint Progamme on Soil:
Mot klimasmart og bærekraftig jordforvaltning i EU/EØS-land