Unni Abrahamsen
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng Anette Sundbye Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand John Ingar ØverlandSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i jordbær, bringebær, hvete, setteløk, gulrot og gran i skogplanteskoler. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot bladlus i erter til konserves. I tillegg er det rapportert et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Abrahamsen Wendy Marie Waalen Einar Strand Trond Maukon Henriksen Guro Brodal Gunda ThömingSammendrag
En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til næring, temperatur og nedbør etter såing og angrep av skadedyr.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å unngå store avlingstap på grunn av sjukdommer, bør det gå 6 – 8 år mellom hver gang det dyrkes oljevekster på et skifte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Trond Børresen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Tore Krogstad Wendy Marie Waalen Einar Strand Marina Azzaroli Bleken Till Seehusen Johannes Deelstra Tove Sundgren Morten Lillemo Hugh Riley Unni Abrahamsen Lillian ØygardenSammendrag
Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Martin Petterson Arne Stensvand Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vekstskifte og forgrøde har betydning for kornets avling og kvalitet. Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Eikemo Arne Stensvand Gunn Strømeng Ragnhild Nærstad Andrew Dobson Vinh Hong Le Andrea Ficke Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Kirsten Tørresen Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Unni Abrahamsen John Ingar ØverlandSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2014. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Guro Brodal Andrew Dobson Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Arne Stensvand Unni Abrahamsen Jorunn BørveSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2014. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Inger Sundheim Fløistad Jan Netland Kirsten Tørresen Agnethe Christiansen Unni Abrahamsen Trygve S. Aamlid John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Heidi Udnes Aamot Unni Abrahamsen Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Hugh Riley Einar Strand Børge Holen Elisa Gauslå Tove Kristina Sundgren Mauritz Åssveen Berit Nordskog Hege Særvold Steen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Unni Abrahamsen Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Oleif Elen Hugh Riley Einar Strand Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Gode forgrøder har økt salgsverdien av hvete betydelig uten ekstra innsats i hveteåret. Verdiøkingen skyldes større avlinger, høyere andel mathvete og tillegg for hektolitervekt og proteininnhold. I 2011 ga oljevekster som forgrøde den høyeste merverdien, litt bedre enn havre og erter. I Viken ga åkerbønne som forgrøde den største merverdien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Unni Abrahamsen Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Oleif Elen Hugh Riley Einar Strand Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag om sjukdommer i bygg og hvete, om integrert plantevern og om aktuelle bekjempelsesstrategier i 2011.
Sammendrag
Ett års resultater og et begrenset antall forsøksfelt gir ikke godt nok grunnlag for å anbefale spesielle blandinger. Proline har gitt meget godt resultat. Men forsøkene tyder på at en ved å kombinere midler med ulik virkningsmekanisme kan få like god effekt som med Proline aleine. Slike blandinger vil være et godt tiltak for å beholde Proline med god effekt også i framtida. En trenger flere årganger og flere forsøk i både vår- og høsthvete for å gi gode anbefalinger om blandinger og blandingsforhold under ulike forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har de siste årene gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Jetset bør imidlertid være et godt alternativ til begge disse sortene. Linja SW E5053 bør prøves videre.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I tillegg til avling er sortenes tidlighet av stor betydning. Små forskjeller i tidlighet kan bli viktig langt ut i september. Det er bare de tidligste sortene av vårraps som er aktuelle selv i de beste områdene i Norge. Det er viktig å ta hensyn til lokalklimatiske forhold ved valg av sort. For områdene som ligger i grenseland for rapsproduksjon bør Marie erstattes med Joplin, dersom en ønsker å dyrke raps i stedet for rybs. Hybridsortene er interessante og bør prøves videre. Brando bør bli et meget godt alternativ til Sheik for områdene med noe lengre veksttid. Likeså bør Mosaik prøves videre.
Sammendrag
Forsøkene har vist at åkerbønner kan oppnå svært store avlinger i gode år i områdene rundt Oslofjorden. Krav til årsikkerhet i dyrkingen vil gjøre det risikabelt å ta de mest yterike og samtidig seine sortene i utstrakt bruk. Snowbird er en interessant sort som bør prøves i praktisk dyrking som erstatning for Kontu. Columbo bør være hovedsort framover da den kombinerer avling, tidlighet og kvalitet på en god måte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Markdag på forsøksfeltet i prosjektet "Integrerte tiltak - ....". Diskusjon rundt sjukdommer i hvete og alternative vekster i hvetdyrkinga. Arrangør: Vestfold Forsøksring
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Orientering og diskusjon rundt prosjektet "Integrerte tiltak - betydning .....". Temaer: vekstskifte, sjukdommer, dyrking av erter, åkerbønne, raps og rybs. Deltagere: rådgivere. Arrangør: Norsk landbruksrådgiving
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The leaf blotch disease complex (LBD) frequently reduces yield of wheat in Norway. In visual assessments field symptoms can be difficult to attribute definitively to specific causal agents, and may be caused by any or all of the following three pathogens: Stagonospora nodorum (teleomorph: Phaeosphaeria nodorum) causing Stagonospora nodorum or glume blotch (SNB), Septoria tritici (teleomorph: Mycosphaerella graminicola) causing Septoria tritici or speckled leaf blotch (STB), and Drechslera tritici-repentis (teleomorph: Pyrenophora tritici-repentis) causing tan spot (DTR). There is no broad resistance to all three pathogens in commercially relevant wheat varieties. We analyzed 9 years of historical data on severity of LBD in the field and 36 years of historical data on post-harvest SNB infection of wheat kernels. Overall, correlation between leaf severity and seed severity over years was low (r=0.5). However, during the last 4 years correlations between SNB seed infection and severity of LBD increased (r=0.825). LBD severity varied signficantly with geographic location and increased exponentially on the last 3 leaves betweeen BBCH stage 70 and the last assessment at BBCH stage 89. An improved understanding of environmental and host developmental factors as they affect each member fo the LBD complex in the field will be essential to screening for quantitative and durable resistance to LBD.
Sammendrag
Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag på fagmøte i Norsk landbruksrådgiving SørØst 10/12-2010
Sammendrag
Foredrag på fagmøte i Norsk landbruksrådgiving SørØst 10/12-2010
Sammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.
Populærvitenskapelig – Sortsforsøk i vårraps
Unni Abrahamsen, Per Ove Lindemark, Jan Stabbetorp, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag under Kursuka 2010 for Norsk Landbruksrådgiving i Stjørdal
Sammendrag
Forsøkene i 2009 viste at det var store avlingsutslag for soppbekjempelse i både vår og høsthvete i 2009. Soppbekjempelse har ført til øking i Hl-vekt og 1000-kornvekt. Spesielt i vårhvete ga behandling en betydelig øking i kornstørrelse. Hovedårsaken til avlingsøkingene ved soppbekjempelse skyldtes reduksjon i angrepet av hveteaksprikk. Det er ikke gjort notater på angrep aksfusariose i forsøkene, men reduksjon i angrep av fusarium kan også ha bidratt til avlingsøkingene. De siste årene har det vært viktig å beskytte hveten i slutten av sesongen. Strobilurinene viser noe variabel og redusert effekt mot bladflekksjukdommer i hvete i forhold til for noen år siden Protiokonazol, (som inngår i Proline og Delaro) vil være et svært viktig middel i sjukdomsbekjempelsen i hvete de nærmeste årene. Det vil være viktig å ikke satse ensidig på dette midlet i soppbekjempelsen. Internasjonale anbefalinger for å forebygge resistens og nedsatt virkning av preparater er å veksle mellom preparater, blande preparater og ikke bruke samme aktive stoff mer enn en gang pr. sesong. I Norge er det imidlertid ikke mange ulike grupper av preparater å velge mellom, men det er normalt heller ikke aktuelt å behandle åkrene mer enn to ganger pr. sesong. Tidspunkt for behandling i vår- og høsthvete vil variere fra år til år avhengig av klima. http://www.vips-landbruk/ gir god hjelp i vurderingen av behandlingstidspunkt. Valg av middel og dose er avhengig av behandlingstidspunkt og evt. tidligere behandling. Dersom det gis varsel tidlig, kan en ofte velge en lav dose, fordi det er sannsynlig at en må ut en gang seinere i sesongen. Ved en tidlig behandling, fra vekststadium 32 til 39 har Stereo vist seg å være et svært godt alternativ til Proline, forutsatt at det ikke er hvetebladprikk som skal bekjempes. Stereo bør derfor velges for å utnytte muligheten til å veksle mellom ulike preparater. Ved behandling rundt skyting bør en bruke protiokonazol i blanding med strobilurinholdige preparater. Dosen av strobilurin behøver neppe være over 1/3 i blandingen. Blandingen kan med fordel inneholde andre virkestoffer i tillegg. Dersom det varsles behov for bekjempelse av fusarium rundt blomsting, er det protiokonazol (Proline) alene som er mest aktuelt. Aktuell dosering er i så fall 60 ml.
Sammendrag
The leaf blotch complex is one of the most important yield limiting disease on wheat in Norway. It is caused by three pathogens, Septoria tritici ( Mycosphaerella graminicola), Stagonospora nodorum ( Phaeosphaeria nodorum), and Drechslera tritici-repentis (Pyrenophora tritici-repentis). The symptoms of each of the pathogens are similar and easily confused with leaf senescence, making it difficult to assess the true disease severity and thus hampering breeding for leaf blotch resistance. To reduce unnecessary pesticide use and the risk of pesticide resistance developing in the fungal populations, timing of disease control measures are based on forecasting models. The degree of a leaf blotch epidemic is determined by initial inoculums, precipitation, temperature, time, availability of susceptible hosts and the degree of susceptibility. During the last 20 years, the start of the growing season as marked by a soil temperature of 5C, has advanced by 1-1.5 days per year (Rafoss, 2009), indicating an increase in the length of growing seasons. The trend for warmer and wetter growing seasons is predicted to continue in the future. It is of high relevance to the wheat industry to understand the impact of these changes on leaf blotch diseases in the field to optimize disease forecasting and management. We have collected data on leaf blotch severity in the field and weather conditions at different wheat growing areas in Norway over the last 10 years. Based on this data, we do not see a general increase in disease severity over the last decade. However, the data shows that there are local shifts in maximum disease severity; areas that support high disease severity and areas that support very little. Given the amount of initial inoculum and availability of susceptible hosts are comparable between the different wheat growing areas, the local climate per site becomes the determining factor for the epidemic. We studied the effect of relatively small, local differences in precipitation, temperature, and start of growing season on leaf blotch development in the field. The analysis of local shifts in climatic conditions and their relation to disease development allows us to estimate the effect of the changing climate on leaf blotch disease in the future.
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Forfattere
Unni Abrahamsen Ragnhild Nærstad Andrew Dobson Arne Hermansen Arne Stensvand Berit Nordskog Brita Toppe Guro Brodal Jorunn Børve Oleif Elen Venche Talgø Agnethe ChristiansenSammendrag
Middelprøvingsrapport for soppmidler 2009
Sammendrag
Tre forsøksfelt er for tynt grunnlag til sikre konklusjoner. Erfaringene fra forsøkene tilsier likevel at gjødsling til åkerbønner i de fleste tilfeller er lønnsomt. Gjødsling er imidlertid ikke en kritisk faktor for å oppnå store avlinger dersom jorda er i god næringstilstand. For de som har startgjødslingsaggregat er bruk av startgjødsel( 4-5 kg OPTI-STARTTM NP 12-23-0) aktuelt. På næringsfattig jord kan bruk av NPK-gjødsel være aktuelt med en gjødsling på inntil ca. 3 kg N/daa. På arealer med mye ugras kan tilførsel av nitrogengjødsel føre til større problemer med ugraset. Akerbonner.pdf
Sammendrag
Vårhvete Angrep av hveteaksprikk er neste årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene.Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svær svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.HøsthveteDet var 5 forsøk med høsthvete i 2008. I feltene var det notert angrep av hvetebladprikk i 2 felt, hveteaksprikk i alle feltene, og mjøldogg i 3 felt. Det var imidlertid ingen sikre utslag for soppbekjempelse i noen av feltene i 2008. I feltet i Forsøksringen Romerike var det sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse, men det var ingen sammenheng mellom avlingsutslagene og sjukdomsangrepene som var registrert på sortene. Årets forsøk bidrar dermed ikke til ny kunnskap om behov for soppbekjempelse i de ulike høsthvetesortene. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
Organic husbandry aims to be based on 100 % organic feed. Currently there is a lack of protein feed for production of concentrates. Protein from oilseed crops is thought to complement the protein quality of peas (Pisum sativum L.). The experiences with oilseed crops in organic production are limited. With the ongoing project "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" the main aim is to obtain more knowledge of cultivation practices and the quality of the feed obtained from the crops. Spring turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera) and Camelina (Camelina sativa L.) are both successfully cultivated with different levels of supplied nitrogen and sulphur. Camelina seems to be an interesting new crop for organic production. It seems difficult to obtain good establishment and overwintering of winter rape (Brassica napus L. var. oleifera) and winter turnip rape. The nutrient value of organic spring turnip rape and winter turnip rape seems to be equivalent to conventional protein crops.
Sammendrag
The aim of organic farming husbandry is to be entirely based on an organically produced diet. Pea is the most commonly cultivated protein rich crop in organic agriculture in Norway. However other high protein crops with complementary properties are needed to meet the nutritional demands in feeds for ruminants, pigs and poultry. An ongoing study in Bioforsk aims to develop cultivation practices on nutrient supply for organic oilseed crops and to establish knowledge on the feed quality of organically grown oilseed crops used as protein feed. It appears that spring turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera) and Camelina (Camelina sativa L.) can both be successfully cultivated with different levels of supplied nitrogen and sulphur. The nutrient value of organic spring turnip rape seems to be equivalent to conventional protein crops. Camelina can be an alternative in organic production, due to fewer problems with harmful pests compared with the traditional oilseed crops rape and turnip rape. Oilseed cake of turnip rape has higher protein and mineral content than the seed, and can be an interesting addition in feed ration for both ruminants and poultry, especially in combination with field pea.
Sammendrag
Presentasjon av resultater fra to års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra nitrogen- og svovelgjødsling til høstoljevekstene høstrybs og -raps diskuteres. Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling til vårrybs og dodre blir også presentert sammen med enkelte kvalitetsanalyser. De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble resultater fra forsøkene i høsthvete i 2008 presentert.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble resultater fra forsøk med soppbekjempelse i bygg presentert
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble resultater fra soppbekjemingsforsøkene i 2009 gått gjennom og diskutert
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble forsøksresultater fra 2008 presentert, og anbefalinger for soppbekjemplese i hvete i 2009.
Populærvitenskapelig – Soppbekjempelse i åkerbønne
John Ingar Øverland, Guro Brodal, Unni Abrahamsen
Sammendrag
Soppbekjempelse i åkerbønner kan gi store meravlinger. Best effekt mot sopp får en når behandlingen gjøres ved de første symptomene på angrep. Sjokoladeflekk utvikler seg raskt i fuktig vær og en kan lett komme for seint ut med behandling. Signum er det midlet som bør velges for å oppnå best effekt. Dersom Delaro blir tillatt benyttet i åkerbønner vil dette være et aktuelt middel. Sein behandling, etter midten av juli, kan utsette høstetidspunktet i meste laget. Det er behov for å arbeide mer med sjukdommer i åkerbønner.
Sammendrag
Kontu og Columbo er begge sorter som kan dyrkes i de tidligste områdene i Norge. Forskjell i resistens mot sopp kan gi større risiko for alvorlig avlingsreduksjon i Kontu enn i Columbo. Uansett sort må en regne med at det i de fleste år vil være behov for soppbekjempelse i åkerbønne. Columbo gir normalt 20-30 % høyere avling enn Kontu og anbefales i de beste områdene. Kontu bør likevel anbefales når en ønsker å så åkerbønner på litt seine skifter eller i områder som ligger helt i yttergrensen av dyrkingsområdet for åkerbønner. Kontu anbefales likeså for de som skal dyrke åkerbønner for første gang, da risiko for å mislykkes på grunn av for kort vekstsesong er vesentlig større med Columbo enn med Kontu. Gloria og Paloma er for seine til at de kan anbefales. Akerbonner.pdf
Sammendrag
Faust bør fortsatt være hovedsorten for ertedyrkerne på Østlandet. Tidlighet er et viktig kriterium med tanke på innhøstingsforhold. Tinker, med 7 % større avling siste året, noe bedre stråstyrke og høyere proteininnhold, er et godt alternativ i områdene med lengst veksttid. Av nye sorter ser den danske sorten Jetset svært lovende ut, med høg avling, høgt proteininnhold og bedre stråstyrke enn Faust. Proteininnholdet er en viktig egenskap som bør inn i forbindelse med prisavregning. Erter.pdf
Sammendrag
Av sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold.Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold.Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet. Oljevekster.pdf
Sammendrag
I 2008 var det liten lønnsomhet i tidlig behandling mot sjukdommer i vårhvete. Sykdomsangrepet kom seint, og lave doser gitt rundt skytingstidspunktet hadde for kort varighet denne sesongen. Tre kvart dose av en blanding av Proline og et storbilurin/strobilurinblanding ga tendenser til bedre resultat enn tre kvart dose Proline, og like bra resultat som full dose Proline. Forsøkene bekrefter at strobiluriner brukt aleine ser ut til å ha redusert effekt både mot hvetebladprikk og hveteaksprikk. Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Behandlingstidspunkt og evt. hvorvidt en bør behandle to ganger i vårhvete vil variere fra sesong til sesong. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. For hvetebladprikk og hveteaksprikk vil nedbørsforholdene utover i sesongen være av stor betydning for om behandling bør settes inn rundt skyting, eller om den kan utsettes til fram mot blomstringstidspunktet. Dette vil også være av betydning for den dose som bør velges. VIPS-varselet (http://www.vips-landbruk.no/ ) vil være til stor hjelp til å vurdere utviklingen av evt. sjukdomsangrep.Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Enkelte sesonger kan det være aktuelt med to ganger behandling i vårhvete. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. Mot hvetebladprikk og hveteaksprikk vil en blanding av Proline og et strobilurin/strobilurinblanding være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på http://www.vips-landbruk.no/ vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling.En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse tre årene har Cycocel 750 gitt bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel 750 har gitt et resultat nesten på høyde med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i tillegg. Soppbekjemping har gitt en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombinasjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse har gitt det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall. Tidlig i sesongen, på det tidspunkt en skal behandle med Cycocel, vet en lite om hvordan sesongen vil bli. Rugen er lang og normalt vil det være aktuelt med en behandling med Cycocel. Forsøkene har også vist relativt store og lønnsomme utslag for en tidlig soppbekjempelse. Begge disse behandlingene har gitt avlingsøking, mindre legde, høyere falltall og lettere tresking. I mindre frodige åkre vil ofte en tidlig behandling med et soppmiddel som har virkning mot stråknekker være vel så viktig som 2 ganger vekstregulering.VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble tidspunkt for VIPS-varslene sett opp mot avlingsutslag for soppbekjempelse til ulike tidspunkt i forsøkene i 2008
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt. I 2007 var hvetebladprikk meget vanlig i høsthvete på Sør-Østlandet og ble registrert i bladprøver fra 64 % av feltene.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de siste fire årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene når det gjelder bladflekksjukdommer. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, vil det ha betydning for bekjempelsesbehovet. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å gi bedre kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Ikke minst er det viktig å få bedre kunnskap om mottakelighet og forventa avlingstap for hvetebrunflekk og hvetebladprikk under norske forhold.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. I 2008 er Proline på markedet i tillegg til midlene vi har hatt noen år. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Her vil en blanding av Proline og et strobilurin være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på www.vips-landbruk.no vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling. I høsthvete vil både mjøldogg og bladflekker kunne etablere seg allerede om høsten i såingsåret. En kan dermed få en tidlig oppsmitting av mjøldogg, hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Et reint mjøldoggmiddel som Forbel er dermed noe mindre aktuelt i høsthvete. Risikoen for angrep av hvetebladprikk er større i høsthvete enn i vårhvete, og en må regne med en redusert effekt av strobiluriner mot denne sjukdommen. Dersom det er behov for bekjempelse av hvetebrunflekk tidlig, vil Stereo være et godt valg. Dersom det er angrep av hvetebladprikk vil Proline være mest aktuell. Ved en behandling mot sjukdommer rundt skyting i høsthvete vil anbefalingene være som for vårhvete. En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse.
Sammendrag
Sterke sjukdomsangrep i hveteåkrene kan redusere avling og kvalitet. I tillegg til det tap redusert avling medfører, kan redusert kornstørrelse føre til at hveten blir klassifisert som fôrkorn selv om kvalitet for øvrig er god nok. Viktige forhold i strategiene for bekjempelse av sjukdommer er derfor å ivareta avling og kvalitet, å forebygge resistens eller nedsatt følsomhet mot ulike middelgrupper og å få best mulig effekt av så lav dose som mulig.
Sammendrag
Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. I 2008 er Proline på markedet i tillegg til midlene vi har hatt noen år. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Her vil en blanding av Proline og et strobilurin være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på www.vips-landbruk.no vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling. I høsthvete vil både mjøldogg og bladflekker kunne etablere seg allerede om høsten i såingsåret. En kan dermed få en tidlig oppsmitting av mjøldogg, hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Et reint mjøldoggmiddel som Forbel er dermed noe mindre aktuelt i høsthvete. Risikoen for angrep av hvetebladprikk er større i høsthvete enn i vårhvete, og en må regne med en noe redusert effekt av strobiluriner mot denne sjukdommen. Dersom det er behov for bekjempelse av hvetebrunflekk tidlig, vil Stereo være et godt valg. Dersom det er angrep av hvetebladprikk vil Proline være mest aktuell. Ved en behandling mot sjukdommer rundt skyting i høsthvete vil anbefalingene være som for vårhvete. En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag på markdag med praktiske anbefalinger om tiltak mot sopp i hvete og i åkerbønne ut i fra årets værforhold så langt i sesongen.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget oppsummerte forsøkene med strategier for soppbekjempelse i åkerbønne. I forsøkene har relativt sein behandling gitt best sjukdomskontroll. Av midlene som er på markedet har Signum gitt de beste resultatene. Valg av dose bør imildertid sees i sammenheng med bahndlingstidspunkt og tidlighet/sort.
Sammendrag
VIPS-varslene har i de fleste tilfellene kommet til omtrent riktig tid til tross for at det også var andre sjukdommer enn hveteaksprikk til stede i noen tilfeller.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Arikkelen gjengir resultater fra en forsøksserie med soppbekjempelse og vekstregulering i hybridrug. På grunn av at legde ofte vil gi avreging som fôr i rug, er vekstregulering vktigere enn soppbekjempelse i rug. I gjennomsnitt for forsøkene i de to årene var det imildertid også lønnsomt å sette inn en soppbekjempelse
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse to årene har Cycocel gitt et noe bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel har gitt et resultat på nivå med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i tillegg. Soppbekjemping ga en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombinasjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse ga det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Utfordringene ved dyrkinga av åkerbønne er først og fremst knyttet til tidlighet og til sjukdomsproblematikk. Tidlig såing er dermed svært viktig. Når det gjelder sjukdommene, mangler en fortsatt mye kunnskap. For produsenten er det derfor viktig å følge med på de råd som blir gitt.
Forfattere
Unni Abrahamsen Guro Brodal Oleif Elen Arne Hermansen Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Venche Talgø Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Taugbøl Unni Abrahamsen Kirsti Anker-Nilssen Harald Hetland Inger Johanne Karlengen Nils Petter Kjos Ellen Kristine Olberg Anita Stevnebø Birger Svihus Anne Kjersti Uhlen Mauritz Åssveen Odd Magne HarstadSammendrag
For å sikre avsetning av norske kraftfôrråvarer, vil det bli nødvendig å øke innholdet av omsettelig energi i korn ved seleksjon av sorter, også nakne kornsorter, samt fysisk avskalling av havre. Videre er det ønskelig med en økt produksjon av erter og oljevekster.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Dyrking av oljevekster og erter, markedets behov og utfordringer i produksjonen ved produksjon i Midt- Norge
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en orientering om behov for erter, og mulighetene og utfordringene ved en produsjon i Trøndelag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over behov for erter, og en gjennomgang av muligheter og utfordringer i produksjonen
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble det presentert resultater fra forsøk innen sortsprøving oh gjødsling. I tillegg ble orientert om en del aktuelle sjukdommer og resultater fra noen forsøk med soppbekjempelse i erter og oljevekster
Sammendrag
Med dagens sorter av naken havre kan avskalling være like interessant økonomisk, hvis en ser bort fra økte transportkostnader. Ved avskalling av bygg vil mer av kornet vil forsvinne, blant annet mye av proteinene i aleuronlag og kime. Dette er stoffer som kan være verdifulle med hensyn fôrverdi. Avlingsforskjellene mellom nakne og dekka sorter av bygg er mindre enn for havre. Dyrking av naken bygg er derfor mer interessant enn dyrking av naken havre med dagens sorter. For å sikre avlingsstabilitet er det viktig med god såkornkvalitet.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ha en oversikt over gjødslingsstrategier i høsthvete, samt risiko og strategier mot legde og sjukdommer
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over havredyrkinga i Norge, i tidligere år og nå. Fordeler og utfordringer i havredyrkinga ble belyst, og hvilke muligheter som finnes for økt produksjon i Norge.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over markedets ønsker innen kornsektoren
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over markedets ønsker innen kornsektoren
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over mulighet for produksjon av vegetabilsk protein i Norge, samt en ovesikt over noen kvalitetsparametere
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over mulighet for dyrking, og kvalitet på norskprodusert vegetabilsk protein
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Artikkelen omhandel sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn, hva som påvirker angrep og lønnsomheten ved behandling. Faktorer som tilsier sprøyting er: Områder med langvarig snødekke Store planter/mye bladmasse ved innvintring Redusert jordarbeiding/mye spillkorn Rug Nordvent/skyggefullt areal Anstrengt vekstskifte
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over behov for olje- og belgvekster til kraftfor, over ulike sider ved dyrking og økonomien i produksjonene
Sammendrag
Foredraget ga et kort sammendrag av resulater fra forskningsprosjektet, og hvilke muligheter som fins for produksjon av norske kraftfôrråvarer
Sammendrag
Det er umulig å forutsi om en vil få angrep av soppsjukdommer om vinteren, og hvor sterke angrepene eventuelt vil bli. En soppbekjempelse om høsten er derfor en forsikring. Behovet må vurderes etter hvor stor risikoen for angrep er. I den vurderinga må en ta hensyn til hvor stor risikoen for langvarig snødekke er på skiftet, hvor store plantene er ved innvintring, halmbehandling m.m. Hvis angrepene blir kraftig vil normalt et storbilurinholdig preparat være best, mens det ved moderate angrep er små forskjell mellom det godkjente midlene. En behandling koster rundt 40 " 50 kr, og forventet avlingsgevinst bør derfor være rundt 25 kg for å dekke direkte utgifter.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Innlegget ga en presentasjon i utfordringer i dyrking av proteinvekster (erter, åkerbønne, lupiner, vår- og høstoljevekster) i de klimatisk beste områdene på Østlandet
Populærvitenskapelig – Var det behov for soppbekjempelse i hvete i 2006?
Unni Abrahamsen, Oleif Elen
Sammendrag
Behovet for soppbekjempelse i vårhvete i 2006 var beskjedent der det var god forgrøde, mens behandling var lønnsom der hvete var forgrøde. På grunn av store ujevnheter i høsthvetefeltene, var det der vanskeligere å vurdere effekten av soppbekjempelse.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike vekstregulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCC-behandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over risiko og tiltak mot legde og sjukdommer i korn
Sammendrag
I gjennomsnitt for 17 forsøk med soppbekjempelse i hybridrug i perioden 2002-2005 var det en relativ beskjeden meravling for sjukdomsbekjempelse og ingen sikker nettoavling. I 1/3 av forsøkene var det sikker avlingsgevinst for soppbekjempelse. I feltene ble det observert angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Soppbekjempelse i hybridrug kan være lønnsomt ved sterke angrep av mjøldogg. Ved anstrengt vekstskifte og værforhold som er gunstig for smitting av grå øyeflekk og septoria i perioden rett før skyting kan soppbekjempelse også være lønnsomt. Sterke angrep på bladene ser imidlertid ikke ut til å gi så store avlingstap i hybridrug som i hvete.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over dyrkingsteknikk i erter, valg av sorter, samdyrking m.m.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over mulighetene for produksjone av vekstene i Norge
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over produksjonsmuligheter for korn og proteinvekster for å ha en best mulig balanse i matkorn og fôrkornmarkedet
Sammendrag
Artkkelen gir en oversikt over innholdet av noen fettsyrer i norskdyrket raps og rybs
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 og 2005 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Faust og Integra er tidlige og yterike sorter. Begge sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Både tidlighet og god bestandshøyde ved høsting er viktige sortsegenskaper for økt dyrkingssikkerhet i erter. Integra er mer storfrøa enn Faust og Pinochio, mens Faust har det klart laveste proteininnholdet av de tre markedssortene. Av nyere sortsmateriale ser Tinker ut til å være mest lovende. Ingen av sesongene i forsøksperioden var svært problematiske, og bruk av støttevekster er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold annet enn på Kvithamar i 2005. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete eller laveste innblanding av havre har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er å dyrke erter, ikke å produsere en ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre omtrent samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var disse siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 – 5 kg pr. daa av havre, eventuelt en noe større mengde med hvete. Bruk av korn som støttevekst vil gi en mer stabil totalavling, da kornet vil dominere mer i år der ertene har problemer i begynnelsen av sesongen.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over avlinger, avlingsvariasjon, fôrkvalitet og såkornkvalitet for nakne sorter av bygg og havre i norske forsøk
Sammendrag
Været og faktorer ute i åkeren betyr mye for utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn og det blir nå utviklet varslingsmodeller for å kunne forutsi om det er fare angrep av Fusarium.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over ulike kvalitetsparametere, og hvordan en kan påvirke disse i ønsket retning
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over utviklingstrekk i norsk landbruk, om Bioforsk og norsk landbruksforskning og veiledning
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over ulike overvintringsskader, effekter av såtider, forgrøder, soppbekjempelse m.m., samt en vurdering av tiltak i åkre av ulik frodighet
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over faktorer som påvirker behover for soppbekjempelse i høstkorn og andre faktorer som påvirker overvitringa, samt hjelpemidler for å vurdere strategier for soppbekjempelse kommende vesktsesong
Sammendrag
Resultater fra forsøkene viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten mjøldoggresistens. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003-2005 var økningen i lønnsomhet ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I 25 % av forsøkene i perioden var det ikke behov for behandling. Tre ganger behandling var ikke lønnsomt i forsøkene. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. Riktig tidspunkt for 2. gangs behandling må vurderes i forhold til værprognosene. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress, og der årkeren har et høyt avlingspotensiale. Kartleggingen av sjukdommer i feltene har vist at det er en rekke sjukdommer til stedet i hveteåkrene, og at sjukdomsfloraen varierer noe fra felt til felt. Dette kan være en årsak til utslag som kan være vanskelig å forklare. Kartleggingen av hvilke bladflekksjukdommer som er til stede i forsøksfeltene er viktig for å kunne differensiere anbefalingene om bekjempelse bedre.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av risiko for utvikling av resistens og anbefalte strategier for å unngå det, samt en vurdering av behov og strategier under forholdene i Østfold sommeren 2006
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av aktuelle ertesorter, generell dyrkingsteknikk og muligheter for seinere vekster som lupin og åkerbønne
Sammendrag
VIPS-varslene mot hveteaksprikk har i 60 % prosent av tilfellene fungert bra. Feilvarsler kan skyldes forekomsten av andre sjukdommer og det må etter hvert også tas høyde for disse i varslene.
Sammendrag
Innlegget ga en presentasjon av aktiviteter i prosjektet på økologisk mathvete
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Sammendrag
Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs. Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.
Sammendrag
Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere protein og fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Sammendrag
Kontaktgjødsling er et system for gjødseltildeling som har blitt aktuelt etter at flere såmaskiner med dette prinsippet er introdusert på det norske markedet. I en forsøksserie som har gått i to år er effekten av kontaktgjødsling på avling og kvalitetsparametre hos bygg og hvete undersøkt. Resultatene så langt tyder på at kontaktgjødsling ikke nødvendigvis gir utslag på avling i gjennomsnitt over flere år, men at det enkelte år og/eller steder kan være forskjeller på denne metoden og radgjødsling
Sammendrag
I forbindelse med at det er kommet flere såmaskiner på markedet som arbeider etter prinsippet om kontaktgjødsling, dvs. at gjødsel og frø plasseres sammen, er dette prinsippet for tildeling av gjødsel utprøvd i forsøk over to år. Effekt av kontaktgjødsling isolert er undersøkt, og også effekten av å gjødsle med en relativt liten mengde gjødsel om våren som kontaktgjødsel i kombinasjon med breispredning av resterende gjødsel på trebladstadiet. All gjødsla gitt som radgjødsling på tradisjonell måte har vært målestokk.
Sammendrag
Prognoser viser at vi i kommende år vil få et overskudd av norsk fôrkorn. Dette er en situasjon vi strever med å takle i inneværende sesong, grunnet et godt kornår i 2004. I prosjektet "Markedstilpasset produksjon og optimal utnyttelse av norske kraftfôrråvarer - arbeides det med en rekke tiltak for å kunne bedre kvaliteten og markedstilpassningen av norsk fôrkorn som gir økt bruk og bedre utnyttelse av norske kraftfôrråvarer. Ny kunnskap fremskaffes om kvalitet av korn til fôr. Foreløpige resultater i prosjektet viser at det er mulig å få til en bedre markedstilpassning og en bedre utnytting av fôrkornet.
Sammendrag
Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.
Sammendrag
Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende.
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
Nye sprøytemidler mot soppsjukdommer i korn er prøvd ut sammen med behandlingsstrategier. I bygg hadde Menera og Proline i en halv dose en svakere virkning mot grå øyeflekk enn de andre preparatene, mens Stratego 250 EC, Proline + trifloksystrobin og Stratego 312,5 EC hadde best effekt. Proline alene ved begynnende skyting eller i kombinasjon med strobilurinpreparater har gitt den beste virkningen mot byggbrunflekk. Proline + trifloksystrobin gav den største avlingsøkningen fulgt av en hel dose Proline alene. Menera hadde ikke bedre virkning enn ubehandlet. Virkningen av Proline mot sjukdommer i bygg har vært den samme som av Amistar Pro og avlingseffekten har vært litt bedre. I hvete hadde Amistar Pro i hel dose, Proline + trifloksystrobin og Proline i halv dose en svakere virkning mot hveteaksprikk enn de andre behandlingene. Den beste avlingseffekten hadde Proline og Proline + trifloksystrobin i hel dose. Proline har vist lovende resultater vil bli en viktig resistensbryter mot utviklingen strobilurinresistens både hvete og bygg.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.
Sammendrag
Kombinasjonen av Stratego og Stereo i hel og halv dose og til forskjellige sprøytetider er prøvd ut. De høyeste avlingene ble oppnådd ved to gangers behandling, men det var én behandling ved BBCH 45 som gav det beste økonomiske utbyttet både i 2004 og i sammendrag over to år og Stratego var et hakk bedre enn Stereo. Brutto avlingsresultat var litt bedre ved å bruke en hel dose, men en halv dose gav likevel et bedre økonomisk utbytte. En hel dose Stereo alene ved BBCH 32 gav negativt utbytte for sprøyting.
Sammendrag
Resultatene fra forsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i 2003. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250 EC i 2004. Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress. Halv dose av Stratego 250 EC ser ut til å være noe for lav til å gi god nok beskyttelse mot sjukdommer. Resultatene i både vår- og høsthvete viser at Stereo er et godt alternativ til strobilurinene. Dette ser også ut til å gjelde Proline dersom den kommer på markedet. Dersom den nye blandingen mellom Proline og trifloksystrobin som ble prøvd i forsøkene kommer på markedet, ser den ut til å kunne erstatte Stratego hvor strobilurinet er blandet med det ikke så virksomme propikonazol (Tilt).
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.Bioforsk-konferansen 2009
Sammendrag
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Sammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.
Sammendrag
Innhold og sammensetning av fett og protein i dagens sorter av raps og rybs dyrket i Norge er undersøkt. Materialet er basert på norske sortsforsøk fra flere lokaliteter på Østlandet og en lokalitet i Trøndelag i 2001 og 2002 som har blitt analysert for fettinnhold, fettsyre-sammensetning, proteininnhold og aminosyresammensetning.Resultatene viste at dagens sorter av raps og rybs varierer i fettinnhold og fettsyresammensetning, og i proteininnhold og aminosyresammensetning. Det var størst variasjon blant rapssortene. Resultatene gir noen indikasjoner på hvordan disse egenskapene kan variere med dyrkingssteder og over år. I det videre arbeid vil disse resultatene bli vurdert opp mot hvilken betydning slike variasjoner har for bruksverdien som fôrråvare til ulike dyreslag.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra forsøk med ulike strategier for soppbekjempelse i bygg, høst- og vårhvete. Resultatene fra strategiforsøkene i bygg viser at behandling før BBCH 35 er viktig hvis det blir registrert angrep av grå øyeflekk tidlig. Mjøldogg i bygg og byggbrunflekk gjør større skade på et seinere stadium. Finnes det ikke grå øyeflekk har det ingen hensikt å sprøyte tidlig. Stereo ble ikke prøvd på BBCH 59, men trolig ville en halv dose Stereo på BBC 45 + BBCH 59 vært like hunstig som behandling på BBCH 32 + BBCH 45. Forsøkene med bekjempingsstrategier i vår- og høsthvete har bare gått ett år og skal fortsette i 2004. Resultatene fra forsøkene i 2003 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi god beskyttelse mot hveteaksprikk. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete i 2003 hadde en tidlig behandling med Stereo god effek på mjøldogg og på oppsmittingen av hveteakspikk senere i sesongen. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning ann Stereo.Det beste økonomiske resultatet fikk en ved 3 ganger behandling med 1/2 dose i forsøkene i høsthvete i 2003.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Sammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for kornproduksjon på Østlandet i 2003
Sammendrag
Artikkelen beskriver forsøk med bruk av små mengder havre eller hvete som støttevekst for erter til modning. Forsøkene fortsetter i 2003
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Sammendrag
Prima blå søtlupin ble prøvd i forøsk sammen med erter i 2002. Resultater fra dette året, og forsøk i 2002 viser at lupinene er betydelig seinere enn erter. En kan konkludere med at Prima blå søtlupin bare er aktuell for årssikker dyrking i de beste områdene i Norge. Analyser av Prima fra forsøk på Ås og Apelsvoll i 2001 viste et proteininnhold på 30 %, mens det var 21 - 22 % for Delta erter fra de samme lokaliteter. For å sikre rask etablering av bakterieknoller på lupinene, og dermed god vekst også i starten av vesksesongen, bør derfor lupinene smittes med bakterieknoller dersom det ikke har vært dyrket lupiner på skiftet tidligere.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i bygg, vårhvete og høsthvete er de samme sortene sprøytet med fungicider. Artikkelen beskriver resultater fra første års forsøk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Årets forsøk har gitt verdifull kunnskap om de forskjellige sorters mottakelighet for sjukdommer og avlingsreaksjon etter soppsprøyting. Men først etter flere års forsøk vil vi kunne si om det er så store forskjeller mellom sorter at dette må tas hensyn til ved varsling
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Sammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for kornproduksjon på Østlandet i 2002
Sammendrag
5 vårrapssorter ble prøvd i 7 forsøksfelt i 2002. i forsøkene ingikk ulike nitrogenstrategier og to svovelgjødslingsnivåer. Forsøkene fortsetter i 2003.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med oljelinssorter. Sortene som ble prøvd var Helmi, Norlin, Niagara, Flanders og Royale
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med oljerapssorter. Forsøkene kan sammenfattes slik: Hyola og Wildcat er interessante sorter som kombinerer tidlighet og stor avling, og bør derfor prøves videre. Eagle bør nok også prøves igjen i 2002. Fettinnhold og fettsyresammensetning i frøet vil bli analysert i løpet av vinteren 2002.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.
Sammendrag
Artikkelen presenterer et års resultater forsøk med Zenit sammenlignet med Amistar Pro. Forsøkene kan sammenfattes slik: Amistar Pro ga best avlingsresultat i felt der septoriaangrepet var hovedårsak til avlingsnedgangen. I feltet der mjøldogg dominerte var det ingen sikker forskjell mellom Zenit og Amistar Pro.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I artikkelen presenteres tall som viser dyrkingsomfang og avlingsutvikling for ulike kornarter
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene. Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst verken i 1999, 2000 eller 2001. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn. Svenske forsøk bekrefter risikoen for tap av nitrogen ved tidlig nitrogengjødsling.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn på Østlandet i 2001
Sammendrag
Heftet er en grundig gjennomgåelse av oljevekstdyrking, herunder oljevekstenes plass i det norske jordbruket, kjemisk sammensetning, bruksområder, arter og sorter, krav til voksplass, såing, gjødsling, plantevern, høsting, innstilling av tresker og økonomi
Sammendrag
I 1999 og 2000 ble virkningen på forekomsten av Fusarium av soppmidler, vekstregulatorer og N-gjødsling undersøkt i fire feltforsøk. Det var ingen effekt av vekstregulatorer. I 2000 førte både økt N-gjødsling og soppsprøyting til en økning av forekomsten av Fusarium. En kombinasjon av to faktorene økte mengden av Fusarium utover det hver av behandlingene bidro med enkeltvis.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.
Sammendrag
På grunn av noe dårlig stråstyrke, bør ikke hybridrug gjødsles noe særlig sterkere enn Danko. En oppdeling av nitrogengjødsla gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på 8 - 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 30 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller, eventuelt CCC fulgt opp av en Cerone-behandling.
Sammendrag
Arikkelen inneholder avlingsresultater og lønnsomhetsberegninger fra forsøk med lavintensiv kornproduksjon i årene 1995-1999. To sorter, tre nitrogengjødslingstrinn og tre såmengder inngår i forsøkene.
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i høstkorndyrkingsområdene, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og avlingsutslaget betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og der forgrøden ikke er optimal. I områder med mindre stabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata og forgrøde ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak eller Sportak Sigma er det mest naturlige valg når en skal behandle mot overvintringssopp.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I artikkelen presenteres tall som viser dyrkingsomfang, pris- og avlingsutvikling for ulike kornarter, samt statistikk over utviklingen i forbruket av handelsgjødsel og plantevernmidler.
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene.Svært tidlig nitrogengjødsling i seint sådd høsthvete ga ingen avlingsgevinst i 1999. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap og tap av nitrogen.En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn.
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Værforhold og statistikker Vær og vekst Statistikker Kornsorter Sorter og sortsprøving i korn Gjødsling til korn Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning i korn Tilleggsgjødsling med nitrogen til vårkorn Gjødslingsråd basert på Hydro-N-testermålinger i høst- og vårhvete Delt gjødsling til korn i Midt-Norge Forsøk med flytende Axess NPKS-gjødsel i høstkorn, vårkorn og grasmark Gjødsling og stråforkorting i rughvete Intensiv dyrking av hybridrug Høst- og vårgjødsling med P og K til høstkorn Startgjødsling til korn Plantevern i korn Frøbankutvikling ved ulik jordarbeiding Sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn Strobiluriner - en ny gruppe soppmidler Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. Plantevern i rughvete Tidlig bekjempelse av grå øyeflekk Trips er trips? Forekomst av cystenematoder Heterodera ssp. i kornfelt i Norge - Foreløpige resultater Forsøk og registeringer med Moddus 1998 Stråforkorting og soppsprøyting i tidlige byggsorter Andre forsøk i korn Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i rughvete Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise og Øsaker: Avlingsresulater i 1998 Oljevekster og alternative vekster Vårrybssorter på Østlandet Svovel, bor og delt nitrogengjødsling til oljevekster Forsøk med spelthvete Økologisk dyrking Forsøk med vårhvetesorter Forsøk med byggsorter Forsøk med havresorter Avling og etterverknad av erter og åkerbønner i økologisk dyrking Storskalaforsøk i økologisk korndyrking Ettervirkning av husholdningskompost, såmengder av vårhvete som dekkvekst og ugrasharving/tidspunkt for gjenlegg til økologisk frøeng Økologisk potetdyrking og kaliumforsyning Steinmel fra North Cape Minerals som kaliumgjødsel i økologisk dyrking av gulrot Potetsorter i økologisk dyrking Frøavl Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 1997-98 Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei Ulike gjødseltyper til timoteifrøeng ved vekststart og begynnende strekningsvekst Ugrasmidler i kombinasjon med CCC til frøeng av timotei og bladfaks Utprøving av Moddus i bladfaksfrøeng Ugrasmidler ved frøavl av rødkløver Sprøyting mot mjølauke i rødvingelfrøeng Soppsprøyting i frøeng av rødkløver Høstetid og slagerhastigheter ved frøtresking av engkvein Forsøk med skårlegging og nedsviing av engkveinfrøeng Utnytting av gjenvekst i frøeng av engsvingel Utnytting av gjenvekst i frøeng av Grindstad timotei Høstbehandling av rødsvingelfrøeng Frøavl av kvitkløver HoKv 9262 i reinbestand og i kombinasjon med Ryss engrapp Samfrøavl av kvitkløver og Ryss engrapp Potet Arealer, avlinger og kvalitet av norsk potetproduksjon Utprøving av forskjellige mandelkloner i fjellbygdene Nye potetsorter til chips Delt gjødsling til Saturna Nitrogengjødsling til Beate, Saturna og Asterix Langvarig gjødslingsforsøk Bladgjødsling til potet Gjødsling med mangan og sink i Saturna Tilleggsgjødsling med kalksalpeter etter mye nedbør på forsommeren Spirehemming i potet etter bruk av ureint sprøyteutstyr Erosjon i potetdyrking
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Resultater fra forsøk og avlingsregistreringer ved bruk av Moddus i havre i 1998
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Jord- og plantekultur 1997 Korn - Frøavl - Potet - Grønnsaker
Unni Abrahamsen
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag