Biografi

Min forskning omhandler:
   Skjebne av plantevernmidler i miljøet med vekt på nedbrytingshastighet og utlekking av plantevernmidler og deres nedbrytingsprodukter i norsk jord.
   Bioaktive naturstoffer fra planter og sopp. Plantemetabolomikk som verktøy for å studere metabolittproduksjon i planter og sopp, med bruk av Thermo Compound Discoverer.
   Kunnskapsutvilkling på plantetoksiner i vegetabilsk mat.
Metodeutvikling og analyse av plantevernmidler og naturstoffer med LC-MS/MS og LC-HRMS.
   Screening av plantevernmidler og naturlige toksiner i mat og miljø

Les mer
Til dokument

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Sammendrag

Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.

Prosjekt REKORN - Underkultur

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

REKORN: Can regenerative cultivation methods contribute to reduce the risk of fungal diseases in cereals?


Regenerative agriculture is referred to as a bridge between organic and conventional agriculture and has received increased attention in recent years. Regenerative agriculture focuses on soil health and cultivation measures that can stimulate soil life and plant growth. An improvement in soil health is visualized, among other things, in increased carbon storage in the soil, limited soil compaction and increased microbiological diversity. The methods used to improve soil health within cereal cultivation may include crop rotation, reduced tillage, intercropping, use of catch crops and surface composting where plant residues are mixed into the top-soil layer.

Active Updated: 23.05.2024
End: des 2026
Start: jan 2024
Prosjekt REKORN - Underkultur

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

REKORN: Kan regenerative dyrkingsmetoder bidra til å redusere risiko for soppsjukdommer i korn?


Regenerativt landbruk er omtalt som en bro mellom økologisk og konvensjonelt landbruk og har i de senere åra fått økt oppmerksomhet. Regenerativt landbruk har fokus på jordhelse og dyrkingstiltak som kan stimulere jordliv og plantevekst. En forbedring av jordhelsa gjenspeiles blant annet ved økt karbonlagring i jorda, begrenset jordpakking og økt mikrobiologisk mangfold. Metodene som benyttes for å oppå dette i korndyrkinga kan blant annet være vekstskifte, redusert jordarbeiding, samdyrking, bruk av underkultur og overflatekompostering der planter freses inn i øverste jordlag.

Active Updated: 07.09.2024
End: des 2026
Start: jan 2024
IMG_0149-cropped

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Green crop protection: Cruciferous plants as a green alternative to chemical pesticides in cereals


Cereal plants infested with plant pathogenic fungi or nematodes may have reduced grain quality and yield. These diseases can partly be controlled by using chemical pesticides. The purpose of this project is to identify "green" methods to mitigate plant pathogenic fungi and nematodes in cereals, as an alternative to chemical pesticides.

Active Updated: 08.05.2024
End: des 2025
Start: jan 2023
IMG_0149-cropped

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Grønt plantevern: Korsblomstra vekster som et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler i korn


Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Disse skadegjørerne kan til dels bekjempes ved bruk av kjemiske plantevernmidler. Formålet med dette prosjektet er å identifisere «grønne» metoder for å bekjempe plantepatogene sopper og nematoder i korn, som et alternativ til kjemiske plantevernmidler.

Active Updated: 19.06.2024
End: des 2025
Start: jan 2023