Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alm (Ulmus glabra) er en nøkkelart i norske edelløvskoger og klassifisert som sterkt truet (EN), hovedsakelig på grunn av almesyke og beiteskader fra hjortedyr. Arten har høy økologisk verdi fordi den fungerer som vert for et stort antall tilknyttede arter, inkludert mange rødlistearter. Bevaring av alm er derfor viktig både for biologisk mangfold og for kulturhistoriske landskap, særlig i områder med tradisjonell styving. Almesyke (Dutch elm disease, DED) er den mest destruktive sykdommen som har rammet løvtrær i Europa i moderne tid. Sykdommen er en vaskulær soppsykdom på almetrær, forårsaket av sopper i slekten Ophiostoma, der Ophiostoma novo-ulmi i dag er den mest aggressive og epidemiologisk dominerende arten i Europa. Sykdommen spres hovedsakelig via barkbiller i slekten Scolytus, men kan også spres gjennom rotkontakter mellom nabotrær og via menneskelig transport. I Norge var sykdommen lenge begrenset til Oslofjordområdet, men nye funn fra 2020–2024 viser en klar geografisk ekspansjon, blant annet til Sørlandet og Vestland. Denne rapporten oppsummerer historiske erfaringer, aktuell biologisk kunnskap og dagens situasjon i Vestland, og gir faglige anbefalinger for videre forvaltning og risikoreduserende tiltak.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentasjon på Bransjemøte Fagforum Potet
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik TollefsenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.
Sammendrag
Bønnebladflekk, forårsaket av soppen Ascochyta fabae (kjønna stadium Didymella fabae), er en av de viktigste sjukdommene i åkerbønne (Vicia faba). Sjukdommen er utbredt i alle områder hvor det dyrkes åkerbønne. Soppen overlever og spres først og fremst med infiserte såfrø, men kan også overleve i planterester og i spillfrø. Angrep kan starte på frøplanter kort tid etter oppspiring. Alle overjordiske plantedeler kan angripes, og infeksjonen viser seg som mørke, nekrotiske bladflekker som kan vokse og etter hvert få et lysere parti i midten. Her dannes det pyknider, som fremstår som små svarte prikker. De inneholder ukjønna sporer (konidiesporer). Sporer (smitte) spres i plantebestanden hovedsakelig via regnsprut. Det er kjent at soppen kan ha et kjønna stadium som kan utvikle ascosporer som kan spres med vind over lengre avstander, men det er ukjent hvorvidt dette har betydning for overlevelse og spredning av soppen under norske forhold. Sterke angrep kan forårsake at stenglene brekker og gi problemer med legde, eller at infiserte belger hindrer utvikling av frø. I alvorlige tilfeller kan infiserte planter dø. Dyptsittende infeksjon i belgene kan gi små, skrumpne/deformerte og misfarga frø. I fuktige sesonger kan sjukdommen forårsake store avlingstap.