Venche Talgø
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Petterson Inger Sundheim Fløistad Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jung Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jung Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Over hele verden har sjøgrasenger minsket dramatisk og blant de berørte artene er ålegras (Zostera spp.). Ålegrasenger er av stor betydning som oppvekststed for mange marine arter, blant dem torskeyngel. Ålegrasenger skades av mudring og andre fysiske inngrep i strandsoner, men ålegras er også utsatt for sjukdomsorganismer og andre biotiske skadegjørere. Vi rapporterer her funn av flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten. Hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras er usikkert, så videre forskning er nødvendig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Lisa Karine Haugland Andrea Podavkova Venche Talgø Morten Wennerberg Arne Stensvand May Bente Brurberg Stein Harald HjeltnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Lisa Karine Haugland Andrea Podavkova Venche Talgø Mårten Wennerberg Arne Stensvand May Bente Brurberg Gaute MyrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plants with roots and soil clumps transported over long distances in plant trading can harbor plant pathogenic oomycetes, facilitating disease outbreaks that threaten ecosystems, biodiversity, and food security. Tools to detect the presence of such oomycetes with a sufficiently high throughput and broad scope are currently not part of international phytosanitary testing regimes. In this work, DNA metabarcoding targeting the internal transcribed spacer (ITS) region was employed to broadly detect and identify oomycetes present in soil from internationally shipped plants. This method was compared to traditional isolation-based detection and identification after an enrichment step. DNA metabarcoding showed widespread presence of potentially plant pathogenic Phytophthora and Pythium species in internationally transported rhizospheric soil with Pythium being the overall most abundant genus observed. Baiting, a commonly employed enrichment method for Phytophthora species, led to an increase of golden-brown algae in the soil samples, but did not increase the relative or absolute abundance of potentially plant pathogenic oomycetes. Metabarcoding of rhizospheric soil yielded DNA sequences corresponding to oomycete isolates obtained after enrichment and identified them correctly but did not always detect the isolated oomycetes in the same samples. This work provides a proof of concept and outlines necessary improvements for the use of environmental DNA (eDNA) and metabarcoding as a standalone phytosanitary assessment tool for broad detection and identification of plant pathogenic oomycetes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora er en organismeslekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. I 2021 ble en kartlegging av Phytophthora gjennomført langs Akerselva ved Bjølsen der planlagt gravearbeid skal skje i forbindelse med Stamnettprosjektet, som er en del av det store prosjektet Ny Vannforsyning Oslo. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om Phytophthora finnes i jorda og vegetasjonen, fordi planteavfall og masser da må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og plantemateriale ble tatt ut fra området 1. juli og analysert for Phytophthora. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra seks prøvepunkter langs Akerselva; P. cambivora, P. lacustris og P. plurivora. Både Phytophthora cambivora og P. plurivora forårsaker alvorlig skade på trær flere steder i Norge. I følge Naturmangfoldloven er det ikke lov å spre slike skadegjørere. Derfor må masser langs Akerselva ved Bjølsen håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Rapporten henviser til forebyggende og aktuelle tiltak.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal Krokene Bjørn Arild Hatteland Christer Magnusson Daniel Flø Iben Margrete Thomsen Johan A. Stenberg May Bente Brurberg Per Hans Micael Wendell Mogens Nicolaisen Simeon Rossmann Venche Talgø Beatrix Alsanius Sandra A.I. Wright Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Martin Pettersson Magnhild Sekse Erdal May Bente Brurberg Sigrid Mogan Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelsen av kunstsnø ble gjennomført fordi vi tidligere har påvist flere Phytophthora-arter i og nært Sørkedalselva som brukes som vannkilde for produksjon av kunstsnø; P. cryptogea, P.gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora, P. rosaecearum, P. taxon raspberry and P. uniformis. Man fryktet at snøen kunne spre smitte av Phytophthora til skianlegg i Oslo-området via små partikler fra jord og planter, men smitte via svermesporer var utelukket på grunn av lav temperatur i vannet. Phytophthora ble påvist med en hurtigtest av en grannål fra grovfilteret til en snøkanon, men ikke ved isolering fra finmaska filter som den smelta snøen ble filtrert gjennom. En DNA-analyse av filtrene som vannprøvene ble sugd gjennom, noe som er en mer sensetiv metode enn isolering på agar, ga heller ikke utslag for Phytophthora.
Sammendrag
I 2020 ble både brunørret og biofilter fra et settefiskanlegg i Sørkedalen undersøkt for Phytophthora. Dette ble gjort fordi vi hadde påvist flere Phytophthora-arter i Sørkedalsvassdraget som tidligere ble brukt som vannkilde i anlegget, og det ble funnet P. lacustris i vannet i en av fiskekummene på uteområdet. Man fryktet derfor at fisken kunne være en potensiell kilde til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder. Prøvene i 2020 ble tatt ut etter at hele produksjon var flyttet innendørs med bruk av kommunalt vann. Vi brukte både klassiske mikrobiologiske metoder og DNA-analyse, men det ble ikke påvist Phytophthora i prøvene.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
” Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner..... Kommune- og fylkesinndeling er som i 2019. Fra 01.01 2020 trer det i kraft en en ny inndeling av kommuner og fylker med nye navn..
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
1. Due to globalisation, trade and transport, the spread of alien species is increasing dramatically. Some alien species become ecologically harmful by threatening native biota. This can lead to irreversible changes in local biodiversity and ecosystem functioning, and, ultimately, to biotic homogenisation. 2. We risk-assessed all alien plants, animals, fungi and algae, within certain delimitations, that are known to reproduce in Norway. Mainland Norway and the Arctic archipelago of Svalbard plus Jan Mayen were treated as separate assessment areas. Assessments followed the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) protocol, which uses a fully quantitative set of criteria. 3. A total of 1519 species were risk-assessed, of which 1183 were species reproducing in mainland Norway. Among these, 9% were assessed to have a severe impact, 7% high impact, 7% potentially high impact, and 49% low impact, whereas 29% had no known impact. In Svalbard, 16 alien species were reproducing, one of which with a severe impact. 4. The impact assessments also covered 319 so-called door-knockers, i.e. species that are likely to establish in Norway within 50 years, and 12 regionally alien species. Of the door-knockers, 8% and 10% were assessed to have a severe and high impact, respectively. 5. The impact category of most species was driven by negative interactions with native species, transformation of threatened ecosystems, or genetic contamination. The proportion of alien species with high or severe impact varied significantly across the different pathways of introduction, taxonomic groups, time of introduction, and the environments colonised, but not across continents of origin. 6. Given the large number of alien species reproducing in Norway and the preponderance of species with low impact, it is neither realistic nor necessary to eradicate all of them. Our results can guide management authorities in two ways. First, the use of quantitative assessment criteria facilitates the prioritisation of management resources across species. Second, the background information collected for each species, such as introduction pathways, area of occupancy and ecosystems affected, helps designing appropriate management measures.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Eikemo Anette Sundbye Belachew Asalf Tadesse Magnhild Sekse Erdal Andrea Ficke Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Venche Talgø Nina Trandem Inger Sundheim FløistadSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i bygg, hvete, setteløk, gulrot og solbær. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål. I tillegg er det rapportert et forsøk mot bringebærbarkgallmygg og ferskenbladlus, et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple, og et forsøk med vekstregulering av juletrær.
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Soppen Diplodia sapinea er en nylig oppdaget skadegjører på furu i Norge og andre nordiske land. Soppen kan skade både frø, småplanter og større trær. Soppen er relativt varmekjær og har tidligere stort sett gjort skade på furu lenger sør i Europa, samt på andre kontinenter. Her i nord ser oppblomstringen av soppen ut til å sammenfalle med de pågående klimaendringene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Pettersson Venche Talgø Odd Ragnar Johnskås Jan-Ole Skage Torfinn Torp Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Liv Hatleli Gilpin Christer Magnusson Martin Pettersson Venche Talgø Stine Huseby May Bente Brurberg Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.
Sammendrag
Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora langs den planlagte nye E18 Retvet-Vinterbro traséen ble gjennomført i 2020. Undersøkelsen bygget delvis videre på en visuell inspeksjon av et mindre område i 2019 der det ble oppdaget Phytophthora-symptomer. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda/vegetasjonen der traséen skal gå, samt deponiområder, inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær i nærheten av vassdrag (åpne grøfter og bekker), langs traséen ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men typiske Phytophthorasymptomer ble observert flere steder på or (Alnus spp.). Fem Phytophthora-arter ble påvist fra jordaved 13 punkter; P. gonapodyides, P. gregata, P. lacustris, P. plurivora og P. taxon raspberry. Disse artene er alle funnet tidligere i Norge, men det er likevel viktig at de ikke spres til nye områder ved flytting av infiserte jordmasser. Dette gjelder spesielt P. plurivora som er en alvorlig skadegjører. I rapporten gis anbefalinger om tiltak for å minimere spredning.
Sammendrag
In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In integrated pest management (IPM), the goal is to keep the impact of damaging agents below a threshold level with reduced pesticide use. The present review is focusing on IPM of fungal diseases and Phytophthora root rot in Norwegian Christmas tree plantations. Healthy transplants are of vital importance to give the production a good establishment. Sanitation of diseased material and weeds is also very important in IPM. Management strategies will vary with the disease-causing agent in question, therefore, correct identification is necessary. The major pathogens are within the kingdom’s Fungi (e.g. Neonectria neomacrospora) and Chromista (e.g. Phytophthora spp.). They depend on relatively high humidity or free moisture to spread and infect. Any factors diminishing the duration of wet conditions will, therefore, reduce the disease pressure. Efficient weed management in Christmas tree fields will increase air circulation and thereby ensure a quicker drying after precipitation. Furthermore, certain weed species are host plants for rust fungi on Christmas trees, and thus, removal of the alternate host is a highly relevant control strategy. In Norway, fungicide use in Christmas trees is limited and only recommended during the short period from bud break to fully elongated shoots, generally the most vulnerable period concerning fungal attacks.
Forfattere
Guro Brodal Heidi Røsok Bye Eleonora Høst Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Øyvind Meland Edvardsen Venche TalgøSammendrag
Seedling blight caused by Sirococcus conigenus was recently reported on Norway spruce (Picea abies) from Norwegian forest nurseries. The inoculum source was found to be infected seeds. In a Petri dish assay, the fungicide fludioxonil + difenoconazole was, among other fungicides, found to inhibit mycelial growth of S. conigenus. This fungicide is formulated as a seed treatment and registered for cereals in Norway, and was chosen for an experiment to control S. conigenus on Norway spruce seeds. Samples from two naturally infected seed lots were treated with half, normal and double dose of the recommended rate for cereals. Together with untreated control samples, treated seeds were tested in the laboratory for efficacy against S. conigenus on potato dextrose agar (PDA) in Petri dishes and for germination potential on filter paper. We also recorded seed emergence in soil of one of the seed lots in a growth chamber and in a forest nursery. On agar, the fungus was not detected after seed treatment with fludioxonil + difenoconazole at any of the three dosages, but it was present in the control. Germination on filter paper and emergence in soil was high in both treated and untreated control seeds with no signs of detrimental effects from any of the three fungicide doses.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene gjennomført kartlegginger av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. I slekta Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som gjør skade på busker og trær både i grøntanlegg og norsk natur. Vi har tidligere vist at disse artene ofte følger importen av prydplanter til Norge som blindpassasjerer og spres videre etter utplanting. Langs Sørkedalselva er det observert omfattende Phytophthora-skader på gråor. Totalt er det påvist syv Phytophthora-arter i dalen. Denne rapporten omhandler først og fremst aktuelle tiltak som landbrukssektoren kan bidra med for å hindre videre spredning til usmitta områder, for eksempel ved å ha godt drenerte, grasdekte belter inn mot den tredekte kantsonen av vassdrag, og ved å unngå flytting av Phytophthora-infiserte jordmasser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Martin Pettersson Juliana Perminow Dag-Ragnar Blystad May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Pettersson Venche Talgø Odd Ragnar Johnskås Jan-Ole Skage Torfinn Torp Inger Sundheim FløistadSammendrag
Norway spruce (Picea abies) is a widely used Christmas tree species in the Nordic countries. Postharvest needle retention is an important characteristic for Christmas trees and compared to many fir (Abies) species, Norway spruce has poor postharvest needle retention. This trait is one of the most important qualities in choice of natural versus plastic trees. In this study, current year shoots were cut from 30 Norway spruce seedlot sources, including the most widely used Norwegian Christmas tree provenances, and tested to identify genetic variation in postharvest needle retention. Current year shoots were collected from one field in November and December 2018, and from three fields in October, November and December 2019. The current year shoots were displayed indoors under controlled conditions and allowed to dry. Differences in postharvest needle retention were seen between seedlots, harvesting dates and locations. Our study indicates possibilities of selecting for improved postharvest needle retention in Norway spruce seed sources. Furthermore, postharvest needle retention should be considered as one characteristic to add in the ongoing Norway spruce Christmas tree breeding program.
Forfattere
Carmen Morales-Rodriguez Sten Anslan Marie-Anne Auger-Rozenberg S. Augustin Yuri N. Baranchikov Amani Bellahirech Daiva Burokiene Dovilė Čepukoit Ejup Çota K Davydenko H.T. Doğmuş-Lehtijärvi R. Drenkhan T. Drenkhan Rene Eschen I. Franić M. Glavendekić MB De Groot Magdalena Kacprzyk Marc Kenis Natalia Kirichenko I. Matsiakh DL Musolin Justyna A. Nowakowska Richard O’Hanlon S. Prospero A Roques A Santini Venche Talgø Leho Tedersoo A Uimari A. Vannini J Witzell S Woodward Antonios Zambounis Michelle ClearySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carmen Morales-Rodriguez Sten Anslan Marie-Anne Auger-Rozenberg S. Augustin Yuri N. Baranchikov Amani Bellahirech Daiva Burokiene Dovilė Čepukoit Ejup Çota K Davydenko H.T. Doğmuş-Lehtijärvi R. Drenkhan T. Drenkhan Rene Eschen I. Franić M. Glavendekić MB De Groot Magdalena Kacprzyk Marc Kenis Natalia Kirichenko I. Matsiakh DL Musolin Justyna A. Nowakowska Richard O’Hanlon S. Prospero A Roques A Santini Venche Talgø Leho Tedersoo A Uimari A. Vannini J Witzell S Woodward Antonios Zambounis Michelle ClearySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plantesjukdommen pærebrann har blitt funnet i epletrær i en nyetablert frukthage i Strand kom-mune, Rogaland. Frukttrærne ble importert fra Nederland og plantet i 2019 og 2020. Importen kan ikke helt utelukkes som spredningsvei, men mye tyder på at smitten har kommet fra infisert mispel i nærområdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bøkeskogen i Larvik har Phytophthora blitt påvist i flere undersøkelser. I 2020 ble derfor en Phytophthora-inspeksjon gjennomført i skogkanten langs Øvre Bøkeligate i forkant av et utgravningsarbeid langs veien. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå mittespredning. Jord- og vevsprøver fra trær langs veien ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra prøvene, men typiske Phytophthora-symptomer ble observert på ett bøketre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanno Sandvik Dag Dolmen Reidar Elven Tone Falkenhaug Elisabet Forsgren Haakon Hansen Kristian Hassel Vivian Husa Gaute Kjærstad Frode Ødegaard Hans Christian Pedersen Halvor Solheim Bård Gunnar Stokke Per Arvid Åsen Sandra Åström Tor Erik Brandrud Hallvard Elven Anders Endrestøl Anders Gravbrøt Finstad Stein Fredriksen Øivind Gammelmo Jan Ove Gjershaug Bjørn Gulliksen Inger Hamnes Bjørn Arild Hatteland Hanne Hegre Trygve Hesthagen Anders Jelmert Thomas C Jensen Stein Ivar Johnsen Egil Karlsbakk Christer Magnusson Kjell Nedreaas Björn Nordén Eivind Oug Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Kjersti Sjøtun Jon Kristian Skei Heidi Solstad Leif Sundheim Jon E Swenson Per Ole Syvertsen Venche Talgø Vigdis Vandvik Kristine B Westergaard Rupert Wienerroither Bjørnar Ytrehus Olga Hilmo Snorre Henriksen Lisbeth GederaasSammendrag
We present the results of an inventory and status assessment of alien species in Norway. The inventory covered all known multicellular neobiota, 2496 in total, 1039 of which were classified as naturalised. The latter constitute c. 3% of all species known to be stably reproducing in Norway. These figures are higher than expected from Norway’s latitude, which may be due a combination of climatic and historical factors, as well as sampling effort. Most of the naturalised neobiota were plants (71%),followed by animals (21%) and fungi (8%). The main habitat types colonised were open lowlands (79%), urban environments (52%) and woodlands (42%). The main areas of origin were Europe (67%), North America (15%) and Asia (13%). For most taxa, the rate of novel introductions seems to have been increasing during recent decades. Within Norway, the number of alien species recorded per county was negatively correlated with latitude and positively correlated with human population density. In the high-Arctic territories under Norwegian sovereignty, i.e. Svalbard and Jan Mayen, 104 alien species were recorded, of which 5 were naturalised.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pablo González-Moreno Lorenzo Lazzaro Montserrat Vilà Cristina Preda Tim Adriaens Sven Bacher Giuseppe Brundu Gordon H. Copp Franz Essl Emili Garcia-Berthou Stelios Katsanevakis Toril Loennechen Moen Frances E. Lucy Wolfgang Nentwig Helen E. Roy Greta Srėbalienė Venche Talgø Sonia Vanderhoeven Ana Andjelković Kęstutis Arbačiauskas Marie-Anne Auger-Rozenberg Mi-Jung Bae Michel Bariche Pieter Boets Mário Boieiro Paulo Alexandre Borges João Canning-Clode Frederico Cardigos Niki Chartosia Elizabeth Joanne Cottier-Cook Fabio Crocetta Bram D'hondt Bruno Foggi Swen Follak Belinda Gallardo Øivind Gammelmo Sylvaine Giakoumi Claudia Giuliani Guillaume Fried Lucija Šerić Jelaska Jonathan M. Jeschke Miquel Jover Alejandro Juárez-Escario Stefanos Kalogirou Aleksandra Kočić Eleni Kytinou Ciaran Laverty Vanessa Lozano Alberto Maceda-Veiga Elizabete Marchante Hélia Marchante Angeliki F. Martinou Sandro Meyer Dan Michin Ana Montero-Castaño Maria Cristina Morais Carmen Morales-Rodriguez Nadia Muhthassim Zoltán Á. Nagy Nikica Ogris Huseyin Onen Jan Pergl Riikka Puntila Wolfgang Rabitsch Triya Tessa Ramburn Carla Rego Fabian Reichenbach Carmen Romeralo Wolf-Christian Saul Gritta Schrader Rory Sheehan Predrag Simonović Marius Skolka António Onofre Soares Leif Sundheim Ali Serhan Tarkan Rumen Tomov Elena Tricarico Konstantinos Tsiamis Ahmet Uludağ Johan van Valkenburg Hugo Verreycken Anna Maria Vettraino Lluís Vilar Øystein Wiig Johanna Witzell Andrea Zanetta Marc KenisSammendrag
Standardized tools are needed to identify and prioritize the most harmful non-native species (NNS). A plethora of assessment protocols have been developed to evaluate the current and potential impacts of non-native species, but consistency among them has received limited attention. To estimate the consistency across impact assessment protocols, 89 specialists in biological invasions used 11 protocols to screen 57 NNS (2614 assessments). We tested if the consistency in the impact scoring across assessors, quantified as the coefficient of variation (CV), was dependent on the characteristics of the protocol, the taxonomic group and the expertise of the assessor. Mean CV across assessors was 40%, with a maximum of 223%. CV was lower for protocols with a low number of score levels, which demanded high levels of expertise, and when the assessors had greater expertise on the assessed species. The similarity among protocols with respect to the final scores was higher when the protocols considered the same impact types. We conclude that all protocols led to considerable inconsistency among assessors. In order to improve consistency, we highlight the importance of selecting assessors with high expertise, providing clear guidelines and adequate training but also deriving final decisions collaboratively by consensus.
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
Invasive alien species and new plant pests are introduced into new regions at an accelerating rate, due to increasing international trade with soil, plants and plant products. Exotic, plant pathogenic oomycetes in soil from the root zone of imported plants pose a great threat to endemic ecosystems and horticultural production. Detecting them via baiting and isolation, with subsequent identification of the isolated cultures by Sanger sequencing, is labour intensive and may introduce bias due to the selective baiting process. We used metabarcoding to detect and identify oomycetes present in soil samples from imported plants from six different countries. We compared metabarcoding directly from soil both before and after baiting to a traditional approach using Sanger-based barcoding of cultures after baiting. For this, we developed a standardized analysis workflow for Illumina paired-end oomycete ITS metabarcodes that is applicable to future surveillance efforts. In total, 73 soil samples from the rhizosphere of woody plants from 33 genera, in addition to three samples from transport debris, were analysed by metabarcoding the ITS1 region with primers optimized for oomycetes. We detected various Phytophthora and Pythium species, with Pythium spp. being highly abundant in all samples. We also found that the baiting procedure, which included submerging the soil samples in water, resulted in the enrichment of organisms other than oomycetes, compared to non-baited soil samples.
Forfattere
Carmen Morales-Rodríguez Sten Anslan Marie-Anne Auger-Rozenberg Sylvie Augustin Yuri Baranchikov Amani Bellahirech Daiva Burokienė Dovilė Čepukoit Ejup Çota Kateryna Davydenko H. Tuğba Doğmuş Lehtijärvi Rein Drenkhan Tiia Drenkhan René Eschen Iva Franić Milka Glavendekić Maarten de Groot Magdalena Kacprzyk Marc Kenis Natalia Kirichenko Iryna Matsiakh Dmitry L. Musolin Justyna A. Nowakowska Richard O’Hanlon Simone Prospero Alain Roques Alberto Santini Venche Talgø Leho Tedersoo Anne Uimari Andrea Vannini Johanna Witzell Steve Woodward Antonios Zambounis Michelle ClearySammendrag
The number of invasive alien pest and pathogen species affecting ecosystem functioning, human health and economies has increased dramatically over the last decades. Discoveries of invasive pests and pathogens previously unknown to science or with unknown host associations yet damaging on novel hosts highlights the necessity of developing novel tools to predict their appearance in hitherto naïve environments. The use of sentinel plant systems is a promising tool to improve the detection of pests and pathogens before introduction and to provide valuable information for the development of preventative measures to minimize economic or environmental impacts. Though sentinel plantings have been established and studied during the last decade, there still remains a great need for guidance on which tools and protocols to put into practice in order to make assessments accurate and reliable. The sampling and diagnostic protocols chosen should enable as much information as possible about potential damaging agents and species identification. Consistency and comparison of results are based on the adoption of common procedures for sampling design and sample processing. In this paper, we suggest harmonized procedures that should be used in sentinel planting surveys for effective sampling and identification of potential pests and pathogens. We also review the benefits and limitations of various diagnostic methods for early detection in sentinel systems, and the feasibility of the results obtained supporting National Plant Protection Organizations in pest and commodity risk analysis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Katherine A. G. Nielsen Guro Brodal Inger Sundheim Fløistad Martin PetterssonSammendrag
S. 48 i https://www.iufro.org/fileadmin/material/publications/proceedings-archive/20209-ctre-proceedings-19.pdf
Forfattere
Venche Talgø Katherine A. G. Nielsen Guro Brodal Inger Sundheim Fløistad Martin PetterssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson May Bente Brurberg C. Lilleåsen H. R. Bye Ø. M Edvardsen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
S. 47 i . https://www.iufro.org/fileadmin/material/publications/proceedings-archive/20209-ctre-proceedings-19.pdf
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Martin Pettersson Juliana Irina Spies Perminow Christer Magnusson Dag-Ragnar Blystad May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Sjukdomar på tre i Oslo
Venche Talgø, Juliana Irina Spies Perminow, Martin Pettersson, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Guro Brodal Martin Pettersson Katherine A. G. Nielsen Inger Sundheim FløistadSammendrag
S. 26 i https://www.iufro.org/fileadmin/material/publications/proceedings-archive/20209-ctre-proceedings-19.pdf
Sammendrag
Både dagens og forventet klimautvikling gir utfordringer i forvaltning av bytrær og byskoger, og spesielt nye planteskadegjører og nye nedbørsmønster forventes gi økende skadeomfang og redusert kvalitet og funksjon på trær og skog. I denne rapporten skisserer vi prinsipper for forvaltning av bytrær og byskoger, dvs. skoger der den primære funksjon ikke er skogsdrift, og gir mer konkrete forslag for videre utvikling av Vålandskogen som en av Stavangers viktigste bynære rekreasjonsområder.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
S. 33 i . https://www.iufro.org/fileadmin/material/publications/proceedings-archive/20209-ctre-proceedings-19.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Pérez-Sierra V. Rafiei C. Olivares H. Rees S. van der Linde N. Keča K. Schwanda Venche Talgø B. B. LandaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marie-Laure Desprez-Loustau Marie Massot Maude Toïgo Tania Fort Ayse Gülden Aday Kaya Johanna Boberg Uwe Braun Xavier Capdevielle Thomas Cech Anne Chandelier Petya Christova Tamara Corcobado Tugba Dogmus Cyril Dutech Olivier Fabreguettes Julie Faivre d'Arcier Andrin Gross Marilia Horta Jung Eugenia Iturritxa Thomas Jung Corina Junker Levente Kiss Kaloyan Kostov Asko Lehtijarvi Aneta Lyubenova Benoit Marçais Jonas Oliva Funda Oskay Martin Pastirčák Katarína Pastircakova Dominique Piou Gilles Saint-Jean Arnaud Sallafranque Slavtcho Slavov Jan Stenlid Venche Talgø Susumu Takamatsu Ayco JM. TackSammendrag
The spatial distribution and niche differentiation of three closely related species (Erysiphe alphitoides, Erysiphe quercicola and Erysiphe hypophylla) causing oak powdery mildew was studied at scales ranging from the European continent, where they are invasive, to a single leaf. While E. alphitoides was dominant at all scales, E. quercicola and E. hypophylla had restricted geographic, stand and leaf distributions. The large-scale distributions were likely explained by climatic factors and species environmental tolerances, with E. quercicola being more frequent in warmer climates and E. hypophylla in colder climates. The extensive sampling and molecular analyses revealed the cryptic invasion of E. quercicola in nine countries from which it had not previously been recorded. The presence of the three species was also strongly affected by host factors, such as oak species and developmental stage. Segregation patterns between Erysiphe species were observed at the leaf scale, between and within leaf surfaces, suggesting competitive effects.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg I. M. Thomsen Inger Sundheim Fløistad Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro Brodal Heidi Røsok Bye May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Øyvind Meland Edvardsen Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Total forfattarliste: Franić, I., Prospero, S., Adamson, K., Allan, A., Auger-Rozenberg, A-M, Augustin, S., Avtzis, D., Barta, M., Boroń, P., Bragança, H., Brestovanská, T., Brurberg, M. B., Burgess, B., Burokienė, D., Černý, K., Cleary, M., Corley, J., Coyle, D. R., Csóka, G., Davydenko, K., Elsafy, M. A. O., Eötvös, C., de Groot, M., Diez, J. J., Lehtijärvi, H. T. D., Drenkhan, R., Fan, J., Grabowski, M., Grad, B., Havrdova, L., Hrabetova, M., Iede, E. T., Kacprzyk, M., Kenis, M., Kirichenko25,45, N., Lacković26,N., Lazarević, J., Leskiv, M., Li, H., Madsen, C.L., Matošević, D., Matsiakh, I., Meffert, J., Migliorini, D., Mikó, Á., Nikolov, C., O'Hanlon, R., Oskay, F., Paap, T., Parpan, T., Petrakis, P.V., Piškur, B., Ravn, H.P., Ronse, A., Roques, A., Schühli, G.S., Sivickis, K., Talgø, V., Tomoshevich, M., Uimari, A., Ulyshen, M., Vettraino, A.M., Villari, C., Wang, Y., Witzell, J., Zlatković, M., Eschen, R.
Sammendrag
Total forfattarliste: Franić, I., Prospero, S., Adamson, K., Allan, A., Auger-Rozenberg, A-M, Augustin, S., Avtzis, D., Barta, M., Boroń, P., Bragança, H., Brestovanská, T., Brurberg, M. B., Burgess, B., Burokienė, D., Černý, K., Cleary, M., Corley, J., Coyle, D. R., Csóka, G., Davydenko, K., Elsafy, M. A. O., Eötvös, C., de Groot, M., Diez, J. J., Lehtijärvi, H. T. D., Drenkhan, R., Fan, J., Grabowski, M., Grad, B., Havrdova, L., Hrabetova, M., Iede, E. T., Kacprzyk, M., Kenis, M., Kirichenko25,45, N., Lacković26,N., Lazarević, J., Leskiv, M., Li, H., Madsen, C.L., Matošević, D., Matsiakh, I., Meffert, J., Migliorini, D., Mikó, Á., Nikolov, C., O'Hanlon, R., Oskay, F., Paap, T., Parpan, T., Petrakis, P.V., Piškur, B., Ravn, H.P., Ronse, A., Roques, A., Schühli, G.S., Sivickis, K., Talgø, V., Tomoshevich, M., Uimari, A., Ulyshen, M., Vettraino, A.M., Villari, C., Wang, Y., Witzell, J., Zlatković, M., Eschen, R.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Neonectria canker on Abies spp. Christmas trees
Venche Talgø, Gary Chastagner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO BOOK 4(4):33-34
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO BOOK 4(4):30-32
Sammendrag
NIBIO BOOK 4(4):24-26
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The fungus Neonectria fuckeliana has become an increasing problem on Norway spruce (Picea abies) in the Nordic countries during recent years. Canker wounds caused by the pathogen reduce timber quality and top-dieback is a problem for the Christmas tree industry. In this study, four inoculation trials were conducted to examine the ability of N. fuckeliana to cause disease on young Norway spruce plants and determine how different wound types would affect the occurrence and severity of the disease. Symptom development after 8–11 months was mainly mild and lesion lengths under bark were generally minor. However, N. fuckeliana could still be reisolated and/or molecularly detected. Slow disease development is in line with older studies describing N. fuckeliana as a weak pathogen. However, the results do not explain the serious increased damage by N. fuckeliana registered in Nordic forests and Christmas tree plantations. Potential management implications, such as shearing Christmas trees during periods of low inoculum pressure, cleaning secateurs between trees, and removal and burning of diseased branches and trees to avoid inoculum transfer and to keep disease pressure low, are based on experiments presented here and experiences with related pathogens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. megasperma, P. plurivora, P. taxon paludosa and an unknown Phytophthora species were isolated from waterways and soil samples in Christmas tree fields in southern Sweden. In addition, P. megasperma was isolated from a diseased Norway spruce (Picea abies) plant from one of the fields in Svalöv. Inoculation tests were sequentially carried out with one isolate from each of the three species P. cryptogea, P. megasperma, and P. plurivora, all known pathogens on conifers. The same three isolates were used to study a few morphological features to confirm the identification, and temperature-growth relationships were carried out to see how well the organisms fit into Swedish climatic conditions. Seedlings of Norway spruce and Nordmann fir (Abies nordmanniana) were inoculated in the roots and the stems. None of the isolates caused extensive root rot under the experimental conditions, but all three species could be re-isolated from both Norway spruce and Nordmann fir. Phytophthora root rot is currently of minor concern for Christmas tree growers in Sweden. However, the Phytophthora isolations from soil and water indicate the presence of this damaging agent, which may lead to future problems.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Introduction and purpose: The ability of apple rootstocks to become infected by Neonectria ditissima, the cause of European canker, was studied over two years. Materials and methods: Rootstocks B9 and M9 with a size suitable for grafting (6-10 mm stem diameter, termed rootstocks), and smaller sized rootstocks (<5 mm stem diameter, termed transplants) of B9, M9, M26, MM106 and Antonovka were inoculated with N. ditissima at different times, either with contaminated map pins or with spore suspensions. In addition, the rootstocks were either defeathered (side shoots removed), topped (top shoot headed) or both, to create wounds that would normally occur during propagation, while wounds on transplants were made by removing leaves. Results and discussion: One month after inoculation, slightly sunken canker lesions had developed around the inoculation points of the map pins or wounds. No lesions developed on the non-inoculated controls. Map pin inoculation resulted in 30% to 89% infection and spore suspension sprayed on wounds from 5% to 45% infection. When the cankered areas were split open, brown lesions with necrotic tissue due to infection by N. ditissima appeared. The transplants of M9, M26 and MM106 inoculated with contaminated map pins in 2014 developed necrosis on 40% to 67% of the plants, but there were no differences in the incidence or severity among the different types. On the transplants of B9, Antonovka and M9 inoculated in 2015, there was more necrosis on B9 (42%) than on Antonovka (11%) and more sporulating lesions on B9 (29%) than on M9 (9%) or on Antonovka (4%). Conclusion: It can be concluded that rootstocks used for apple trees may become infected by N. ditissima, and wounds should thus be protected during propagation.
Sammendrag
Field trials of Abies lasiocarpa were undertaken with the aim of assessing the potential for Christmas tree production in Denmark. Twenty-six provenances originating from Alaska to New Mexico were tested. Damage by the insect Adelges piceae and the fungus Neonectria neomacrospora was recorded for the first time 8 and 12 years after the initial planting. Damage from N. neomacrospora increased rapidly in the period 12–15 years after planting. Trees from the northern provenances and humid climates exhibited less damage than those from southern ones. Previous attack by A. piceae had a minor effect on N. neomacrospora infection. Greenhouse tests showed that detached shoots from healthy Abies lasiocarpa can be used to rank provenances for resistance to N. neomacrospora, but results varied according to host subspecies.
Forfattere
Johanna Witzell Iryna Matsiakh Leopold Poljakovic-Pajnik Marc Kenis Venche Talgø Hans Peter Ravn Marek Barta Michelle ClearySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Iryna Matsiakh Dimitrios N. Avtzis Kalev Adamson Sylvie Augustin Refika Ceyda Beram Thomas Cech Rein Drenkhan Natalia Kirichenko Giorgio Maresi Carmen Morales-Rodriguez Leopold Poljakovic-Pajnik Alain Roques Venche Talgø Anna Maria Vettraino Johanna WitzellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Natalia Kirichenko Sylvie Augustin Ellie Barham Thomas Cech Rein Drenkhan Carmen Morales-Rodriguez Iryna Matsiakh Alain Roques Venche Talgø Anna Maria Vettraino Johanna WitzellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Iryna Matsiakh Johanna Witzell Leopold Poljakovic-Pajnik Marc Kenis Venche Talgø Traian Manole Irina Ionescu-Malancus Marek BartaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magdalena Kacprzyk Iryna Matsiakh Dmitry L. Musolin Andrey V. Selikhovkin Yuri N. Baranchikov Daiva Burokiene Thomas Cech Venche Talgø Anna Maria Vettraino Andrea Vannini Simone ProsperoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Iryna Matsiakh Magdalena Kacprzyk Dmitry L. Musolin Andrey V. Selikhovkin Yuri N. Baranchikov Andrea Vannini Venche Talgø Simone ProsperoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The impact of Delphinella shoot blight (Delphinella abietis) and Grovesiella canker (Grovesiella abieticola) on subalpine (Abies lasiocarpa) and corkbark fir (A. lasiocarpa var. arizonica) in a provenance trial in Idaho (ID) was evaluated in 2013. Both pathogens were previously reported from North America on fir species. D. abietis had been found on subalpine fir in USA, but not in ID, and G. abieticola on grand fir (Abies grandis) in ID, but not on subalpine or corkbark fir. D. abietis kills current-year needles and in severe cases buds and shoots, and G. abieticola results in dead shoots and branches and can eventually kill whole trees. Significant differences between provenances in susceptibility to D. abietis and G. abieticola were observed in the provenance trial in ID. In general, subalpine fir was more susceptible to both diseases than corkbark fir. In 2013, D. abietis was also found on subalpine fir in the Puget Sound area of Washington State and G. abieticola was seen on white fir (Abies concolor), but neither disease was detected in native stands of subalpine fir in Washington State. Morphological features of both fungi were described from samples collected in the provenance trial in ID in May 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fire blight, caused by Erwinia amylovora, was detected for the first time in Norway in 1986. It was a limited outbreak on the south-western coast, only on ornamentals, and particularly on Cotoneaster spp. An action group handling the eradication and containment of the disease was quickly established. Comprehensive statutory powers and resources were given by the government to do surveys and eradicate diseased or symptomless but highly susceptible plant species from contaminated areas. These activities have likely restricted fire blight to the western and southern coastal areas. Eastern and northern parts of Norway are considered free from fire blight. The disease has not been observed in important fruit-growing areas. Uncontrolled movement of beehives from areas with fire blight to areas free from the disease has contributed to its introduction to new areas. From 1969 to 2016 import of most host plants of E. amylovora from countries with fire blight was prohibited. A yearly program for annual surveys in parts of the country with commercial fruit-growing and nurseries, using digital maps on internet connected tablets with GPS and software for in situ registrations, proved to be an efficient method for discovering new outbreaks at an early stage, and to start eradication and thus limit further spread.
Sammendrag
Fleire soppar kan angripa kongler av gran (Picea spp.) og føra til dårleg spiring av frø. Frøsmitte kan også overførast til planter og gjera skade seinare i omløpet, både i planteskular og i produksjonsfelt til skog og juletre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Production of inoculum of Colletotrichum acutatum from both previously infected and overwintered tissue, as well as newly developed plant tissue of sour cherry (Prunus cerasus), was studied in southern Norway. Plant parts were sampled from commercial, private, or research orchards, and incubated for 2 to 14 days (time depended on tissue type) in saturated air at 20°C. In early spring, abundant sporulation was found on scales of overwintered buds and shoots. A mean of 35% infected buds in four cultivars was observed, with a maximum of 72% of the buds infected in one of the samples. Over 3 years, the seasonal production of overwintered fruit and peduncles of cv. Fanal infected the previous year was investigated. In all three years, the infected plant material was placed in the trees throughout the winter and the following growing season; in two of the years, fruit and peduncles were also placed on the ground in the autumn or the following spring. Old fruit and peduncles formed conidia throughout the season, with a peak in May and June. Spore numbers declined over the season, but the decline was more rapid for plant material on the ground than in the trees. On average over 2 years, 68.7, 24.0, or 7.3% of the inoculum came from fruit placed in the trees, placed on the ground in spring, or placed on the ground the preceding autumn, respectively. The number of fruit and peduncles attached to the trees in a planting of cv. Hardangerkirsebær was followed from February to July one year, and although there was a decline over time, fruit and/or their peduncles were still attached in substantial numbers in July, thus illustrating their potential as sources of inoculum. In observations over 2 years in a heavily infected orchard of cv. Stevnsbær, 75 and 47% of flowers and newly emerged fruit, respectively, were infected. Artificially inoculated flowers and fruit produced conidia until harvest, with a peak in mid-July. It may be concluded that previously infected and overwintered, as well as newly emerged tissue of sour cherry, may serve as sources of inoculum of C. acutatum throughout the growing season.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
On September 6th – 11th in 2015, the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) organized The 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference (CTREC) at Honne, Norway. Around 40 participants from Australia, Austria, Canada, Denmark, France, Greece, Hungary, Iceland, Norway, UK, and USA gathered to share skills and recent research related to Christmas tree production and marketing. Nearly 50 presentations (oral and poster) were given during the conference covering the following topics; Breeding & genetic, Insects, Tree health, Physiology, Growth conditions & integrated pest management, Postharvest, and Market & economy. Abstracts, extended abstracts or papers from all presentations are available in this proceedings.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skade av honningsopp i søtkirsebær
Venche Talgø, Arne Stensvand, Jorunn Børve
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrik Bräuner Nielsen Jing Xu Knud Nor Nielsen Venche Talgø Ole K. Hansen Iben M. ThomsenSammendrag
The fungus Neonectria neomacrospora has recently caused an epidemic outbreak in conifer species within the genus Abies in Denmark and Norway. Christmas tree producers in Europe and North America rely, to a large extent, on Abies species. The damage caused by N. neomacrospora, including dead shoot tips, red flagging of branches and potentially dead trees, have therefore caused concern about reduced quality and loss of trees, and thereby of revenue. Field observations of natural infection of 39 taxa, from 32 species, within the genus Abies in the Hørsholm Arboretum, Denmark, were evaluated; significant differences were seen between taxa, that is, species, and between some species and their subspecies. The Greek fir, Abies cephalonica, was the only species without damage. An inoculation experiment on detached twigs with mycelium plugs from a N. neomacrospora culture showed that all species could be infected. The damage observed in the inoculation experiment could explain 30% of the variation in the field observations based on species mean values. The epidemic outbreak and the high number of species susceptible to this fungus indicate that N. neomacrospora requires attention in the cultivation and conservation of Abies species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Martin Petterson Arne Stensvand Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Control of fire blight in Norway 1986-2015
Arild Sletten, Venche Talgø, Trond Rafoss, ...
Sammendrag
Fire blight was detected for the first time in Norway in 1986. It was a limited outbreak on the West Coast, only on ornamentals, particularly on Cotoneaster. An organization for the eradication and containment of fire blight was quickly established, and given comprehensive statutory powers and government resources to do surveys and eradicate diseased plants and highly susceptible plants from contaminated areas. The work has managed to restrict fire blight to the West Coast. Eastern and Northern parts of the country are considered pest free areas. The disease has not moved into important fruit-growing areas. Spread of fire blight to new areas has mainly been due to uncontrolled movement of beehives. From 1969 to 2016 import of all host plants from countries with fire blight has been prohibited. Systematic yearly surveys by foot and car in all parts of the country, using digital maps, internet connected tablets with GPS, and software for registrations made in the field have proved to be an efficient tool to spot new outbreaks at an early stage and start eradication, thus limiting further spread.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag