Sammendrag

Authors: Franić, I, S Prospero, KA, EA, FA, MAA-R, SA, DA, WB, MB, KB, AB, PB, HB, TB, MB Brurberg, TB, DB, MC, JC, DC, GC, K, KD, MdeG, JD, HTDL, RD, JE, ME, CBE, RF, JF, NF, ÁF-M, MG, BG, MH, LH, MKH, MH, MJJ, MK, MK, NK, MK, VK, NL, MVL, JL, ML, HL, CLM, CM, DM, IM, TM, JM, DM, CN, RO'H, FO, TP, TP, BP, HR, JR, AR, AR, BR, KS, CS, V Talgø, МТ, AU, MU, AMV, CV, YW, JW, MZ, R Eschen. Abstract: Non-native pests, climate change, and their interactions are expected to disrupt the relationships between trees and the organisms associated with them, thereby impacting forest health. In order to comprehend and anticipate these changes, it is crucial to identify the factors that shape tree-associated communities. We collected and analysed insects and fungi obtained from dormant twigs of 155 tree species across 51 botanical gardens or arboreta in 32 countries on six continents. Fungi were characterized by high-throughput sequencing. Insects were first reared and then sorted into taxonomic orders and feeding guilds. Herbivorous insects were then grouped into morphospecies and were identified using molecular and morphological approaches. By employing generalized dissimilarity models, we assessed the relative significance of various climatic, host-related, and geographic factors in driving dissimilarities among tree-associated communities. This dataset reveals the diversity of tree- associated taxa, as it contains 12,721 amplicon sequence variants and 208 herbivorous insect morphospecies, sampled across broad geographic and climatic gradients and for many tree species. Mean annual temperature, the phylogenetic distance between hosts, and the geographic distance between locations were the primary determinants of dissimilarities. The increasing influence of high temperatures on community differences suggests that climate change could directly and indirectly impact tree-associated organisms through shifts in host ranges. Furthermore, insect and fungal communities exhibited greater similarity among closely related hosts compared to distantly related hosts, implying that expansion of host ranges could facilitate the emergence of new pests. Additionally, dissimilarities among tree-associated communities increased with geographic distance, suggesting that human-mediated transportation could lead to the introduction of new pests. These study results underscore the importance of limiting the introduction and establishment of tree pests and enhancing the resilience of forest ecosystems in response to climate change.

Sammendrag

Gray mold, caused by Botrytis spp., is a serious problem in Norway spruce seedling production in forest nurseries. From 2013 to 2019, 125 isolates of Botrytis were obtained from eight forest nurseries in Norway: 53 from Norway spruce seedlings, 16 from indoor air, 52 from indoor surfaces, and four from weeds growing close to seedlings. The majority of isolates were identified as B. cinerea, and over 60% of these were characterized as Botrytis group S. B. pseudocinerea isolates were obtained along with isolates with DNA sequence similarities to B. prunorum. Fungicide resistance was assessed with a mycelial growth assay, and resistance was found for the following: boscalid (8.8%), fenhexamid (33.6%), fludioxonil (17.6%), pyraclostrobin (36.0%), pyrimethanil (13.6%), and thiophanate-methyl (50.4%). Many isolates (38.4%) were resistant to two to six different fungicides. A selection of isolates was analyzed for the presence of known resistance-conferring mutations in the cytb, erg27, mrr1, sdhB, and tubA genes, and mutations leading to G143A, F412S, ΔL497, H272R, and E198A/F200Y were detected, respectively. Detection of fungicide resistance in Botrytis from Norway spruce and forest nursery facilities reinforces the necessity of employing resistance management strategies to improve control and delay development of fungicide resistance in the gray mold pathogens.

Sammendrag

STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og