Eva Solbjørg Flo Heggem
Sjefingeniør
(+47) 476 84 108
eva.heggem@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Forfattere
Siri Svendgård-Stokke Eva Solbjørg Flo Heggem Anne B. Nilsen Svein Olav Krøgli Sebastian Eiter Henrik Forsberg Mathiesen Jonathan Rizzi Torgeir Tajet Ole Einar Ellingbø TveitoSammendrag
Rapporten beskriver resultatene av arbeidet som er gjort i arbeidspakke 1 «Økt verdiskaping i norsk grøntnæring – Veivalg GS35 (GrøntStrategi mot 2035)», oppgavene 1.1 og 1.4. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking er identifisert ved hjelp av stedfestet informasjon om jordsmonnets egenskaper, klimadata og terreng. Resultatene er framstilt i kartløsninga prosjektkilden Veivalg (https://kart19.nibio.no/kilden3). I tillegg er den geografiske utbredelsen av eksisterende grønnsaksdyrking undersøkt og sammenliknet med den geografiske fordelinga av de arealene som har høyt potensial for dyrking av grønnsaker. Det har også blitt utført bærekraftsanalyser på gårdsnivå.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Sammendrag
1. Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. 2. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. 3. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. 4. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.