Christer Magnusson
Seniorforsker (pensjonistavtale)
(+47) 952 05 304
christer.magnusson@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H7
Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Forfattere
Åsa Helena Frostegård Christer Magnusson Kjetil Klaveness Melby Nana Yaa Boahene Siamak Pour Yazdankhah Beatrix Alsanius Jorunn Børve Paal Krokene Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Iben Margrete Thomsen Sandra A.I. Wright May-Guri SæthreSammendrag
Helse- og miljørisiko ved bruk av bakterien Psychrobacter sp. i plantevernmiddelet Nemaslug® Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses som lav, men man kan ikke utelukke risiko for svært infeksjonsutsatte pasientgrupper. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, på oppdrag fra Mattilsynet, utført en risikovurdering av bakterien Psychrobacter sp. som inngår i plantevernmiddelet Nemaslug®. Plantevernmiddelet Nemaslug®, som er godkjent for bruk i Norge siden 2005, inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita. Nematoden bærer en symbiotisk bakterie som fungerer som den aktive biokontrollorganismen ved å produsere giftstoffer som dreper snegler ved infeksjon. Bakgrunnen for oppdraget er at det ble avdekket at bakterien i Nemaslug® ikke er Moraxella osloensis, som den tidligere godkjenningen er basert på. Den er i stedet blitt identifisert som en art i bakterieslekten Psychrobacter, mest sannsynlig Psychrobacter faecalis, alternativt Psychrobacter pulmonis. Denne vurderingen skal danne grunnlag for Mattilsynets beslutning om hvorvidt Nemaslug® skal beholde sin godkjenning for bruk i Norge eller ei. Resultater Det er begrenset informasjon om helsefarene ved Psychrobacter sp. hos mennesker. Kunnskap om antibiotikaresistens og patogenisitet i slekten Psychrobacter er i stor grad mangelfull. Det er lite informasjon om forekomsten av Psychrobacter sp. i Norge. Potensialet for spredning og etablering av Psychrobacter sp. i miljøet under norske forhold vurderes som lavt. Risikoen Nemaslug® utgjør for ikke-målorganismer, spesielt bløtdyr, er usikker og krever videre forskning. Videre taksonomisk analyse og fullstendig genomsekvensering er nødvendig for å bekrefte artstilhørigheten til bakterien i Nemaslug®. Konklusjoner Selv om informasjonen om helsefarene knyttet til Psychrobacter sp. hos mennesker er begrenset, betraktes den generelt som et lavrisikopatogen. Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses derfor som lav, men risiko for pasientgrupper som er svært mottakelige for infeksjoner kan ikke utelukkes. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Metode VKM har hentet data og informasjon fra søkeren via Mattilsynet og VKMs forrige rapport om Nemaslug®. Et grundig litteratursøk ble gjennomført for å innhente ytterligere relevant informasjon. Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for plantehelse.
Forfattere
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Bjørn Arild Hatteland Erik J. Joner Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan Stenberg Selamawit Tekle Gobena Kristine Bakke Westergaard Sandra A.I. WrightSammendrag
Import av planter med jord og andre vekstmedier til Norge utgjør en betydelig risiko for innføring av planteskadegjørere som kan skade landbruket og naturlige økosystemer. Denne risikoen kan reduseres ved å stille strengere importkrav. Dette er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdragsgiverne har bedt VKM vurdere risikoen forbundet med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter. De har også bedt oss vurdere hvor effektive ulike risikoreduserende tiltak er for å forhindre innførsel av planteskadegjørere. Bakgrunn Planteskadegjørere som sopp, bakterier, nematoder og insekter kan komme til Norge med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter fra Europa. Slike skadegjørere kan forårsake alvorlig skade på norsk plantehelse. Selv med dagens kontrolltiltak, er det høy sannsynlighet for at skadelige organismer kan komme inn i landet. Risiko VKM har identifisert flere planteskadegjørere som er knyttet til import av jord og andre vekstmedier, og vurdert risikoen for negative effekter på norsk plantehelse: Planteskadegjørere i jord og vekstmedier: Jord og vekstmedier kan inneholde skadelige organismer som kan etablere og spre seg i Norge, noe som kan skade landbruket og økosystemer. Høye importvolumer av planter med jord og vekstmedier øker sannsynligheten for innføring av skadegjørere. Spesielt import fra land som Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige medfører høy risiko, fordi mesteparten av plantene som importeres til Norge kommer fra disse landene. Nåværende regelverk og kontrolltiltak, som i stor grad baserer seg på visuell inspeksjon, er ikke tilstrekkelige for å oppdage alle skadegjørere. - Når vi kjøper levende planter, vokser de i et tilhørende vekstmedium. Denne klumpen rundt rota kan inneholde skadegjørere, som insekter, sopp, rundormer eller bakterier. Kanskje har planten levd mange år i dette vekstmediet før den kommer til Norge – det kan ha utviklet seg et helt lite økosystem nede i potten. Når vi importerer busker og trær er det dermed stor sannsynlighet for at de har med seg organismer vi ikke ønsker inn i landet. Disse organismene kan gjøre alvorlig skade på norsk plantehelse, og påvirke både landbruket og naturlige økosystemer, sier fagansvarlig Paal Krokene, som sitter i VKMs faggruppe for plantehelse, og har ledet arbeidet med rapporten. Risikoreduserende tiltak VKM er også bedt om å identifisere flere tiltak som kan redusere risikoen for uønsket innførsel av planteskadegjørere: Strengere krav til import av jord og andre vekstmedier, inkludert bruk av sterile eller varmebehandlete vekstmedier. Innføring av obligatorisk grensekontroll og mer omfattende inspeksjoner av planter importert med jord og vekstmedier. Forbud mot import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko for å huse planteskadegjørere. Bruk av DNA-analyser og andre avanserte metoder for å bedre påvise skadegjørere i vekstmedier, også i tilfeller der plantene ikke har synlige tegn på infeksjon. Konklusjon Import av planter med jord og andre vekstmedier utgjør en betydelig risiko for introduksjon av planteskadegjørere. Strengere kontrolltiltak og regelverk vil kunne bidra til å redusere risikoen for innførsel av skadelige organismer og beskytte norsk plantehelse.