Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

The perennial forage grass timothy (Phleum pratense L.) is the most important forage crop in Norway. Future changes in the climate will affect growing conditions and hence the yield output. We used data from the Norwegian Value for Cultivation and Use testing to find a statistical prediction model for total dry matter yield (DMY) based on agro-climatic variables. The statistical model selection found that the predictors with the highest predictive power were growing degree days (GDD) in July and the number of days with rain (>1mm) in June–July. These predictors together explained 43% of the variability in total DMY. Further, the prediction model was combined with a range of climate ensembles (RCP4.5) to project DMY of timothy for the decades 2050–2059 and 2090–2099 at 8 locations in Norway. Our projections forecast that DMY of today’s timothy varieties may decrease substantially in South-Eastern Norway, but increase in Northern Norway, by the middle of the century, due to increased temperatures and changing precipitation patterns.

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.

Sammendrag

Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.

Sammendrag

Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.