Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

To ensure compliance with food safety regulations, monitoring programs and reliable analytical methods to detect relevant chemical pollutants in food and the environment are key instruments. Pesticides are an important part of pest management in agriculture to sustain and increase crop yields and control post-harvest decay, while pesticide residues in food may pose a risk to human health. Thus, the levels of pesticide residues in food must be controlled and should align with Maximum Residue Levels regulations to ensure food safety. Food safety monitoring programs and analytical methods for pesticide residues and metabolites are well developed. Future developments to ensure food safety must include the increased awareness and improved regulatory framework to meet the challenges with natural toxins, emerging contaminants, novel biopesticides, and antimicrobial resistance in food and the environment. The reality of a complex mixture of pollutants, natural toxins, and their metabolites potentially occurring in food and the environment implies the necessity to consider combined effects of chemicals in risk assessment. Here, we present challenges, monitoring efforts, and future perspectives for chemical food safety focused on the importance of current developments in high-resolution mass spectrometry (HRMS) technologies to meet the needs in food safety and environmental monitoring.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Det er i dette prosjektet gjennomført en feltkartlegging og en litteratursammenstilling av eksisterende datagrunnlag for å belyse mulige utfordringer med rester av plantevernmidler i jordbruksjord. Det er også gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om plantevernmidler og effekter på jordhelse. Plantevernmidler kan påvirke prosesser i jord som blir sett på som viktige funksjoner en sunn jord bidrar med. Det finnes imidlertid ingen etablerte jordhelseparameter som kan direkte knyttes til plantevernmiddelrester i jord. Det er et behov for studier som ser plantevernmidler i sammenheng med andre parametre av betydning for jordhelse for om mulig å kunne utlede sammenhenger og risikoindikatorer.

Sammendrag

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg i 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra åtte forsøksår (2014-2022), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.

Sammendrag

Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.

Til dokument

Sammendrag

Atrazine is a widely used triazine herbicide, which poses a serious threat to human health and aquatic ecosystem. A montmorillonite–biochar composite (MMT/BC) was prepared for atrazine remediation. Biochar samples were characterized by using scanning electron microscope (SEM), transmission electron microscopy (TEM), Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR), and X-ray photoelectron spectrometer (XPS). Structural and morphological analysis of raw biochar (BC) and MMT/BC showed that MMT particles have been successfully coated on the surface of biochar. Sorption experiments in aqueous solution indicated that the MMT/BC has higher removal capacity of atrazine compared to BC (about 3.2 times). The sorption of atrazine on the MMT/BC was primarily controlled by both physisorption and chemisorption mechanisms. The amendment of MMT/BC increased the sorption capacity of soils and delayed the degradation of atrazine. Findings from this work indicate that the MMT/BC composite can effectively improve the sorption capacity of atrazine in aquatic environment and farmland soil and reduce the environmental risk.

Til dokument

Sammendrag

Production of biochar from corn cob and corn stalk has gained great interest for efficient waste management with benefits of improving soil properties, increasing crop productivity, and contributing to carbon sequestration. This study investigated slow pyrolysis of corn cob and corn stalk at 600 °C to characterize yields and properties of products, with focus on solid biochar. Spruce wood, a rather well studied woody biomass, was also included for comparison purposes. It was observed that yields of biochar and condensates from corn cob, corn stalk, and spruce wood were comparable. However, gas release profiles and yields from the three biomasses were quite different, which is mainly related to the different chemical compositions (i.e., hemicellulose, cellulose, lignin, and inorganic species) of the studied raw feedstocks. The produced biochars were analyzed for proximate analysis, CHNS-elemental analysis, specific surface area and specific pore volume for pores in the nm-range, inorganic composition, solid functional groups, and aromaticity. The corn cob and corn stalk biochar presented significantly higher concentration of inorganic elements, especially P and K, favoring soil application. The SEM analysis results showed that the spruce wood biochar has different microstructure than corn cob and corn stalk biochars. Condensates and light gases, as by-products from biochar production, contained over 50% of the energy and 40% of the total carbon of the initial biomass. Utilization of the condensates and light gases as valuable resources is therefore critical for improving environmental and energy benefits of the biochar production process.

Til dokument

Sammendrag

The use of Bayesian networks (BN) for environmental risk assessment has increased in recent years as they offer a more transparent way to characterize risk and evaluate uncertainty than the traditional risk assessment paradigms. In this study, a novel probabilistic approach applying a BN for risk calculation was further developed and explored by linking the calculation a risk quotient to alternative future scenarios. This extended version of the BN model uses predictions from a process-based pesticide exposure model (World Integrated System for Pesticide Exposure - WISPE) in the exposure characterization and toxicity test data in the effect characterization. The probability distributions for exposure and effect are combined into a risk characterization (i.e. the probability distribution of a risk quotient), a common measure of the exceedance of an environmentally safe exposure threshold. The BN model was used to account for variabilities of the predicted pesticide exposure in agricultural streams, and inter-species variability in sensitivity to the pesticide among freshwater species. In Northern Europe, future climate scenarios typically predict increased temperature and precipitation, which can be expected to cause an increase in weed infestations, plant disease and insect pests. Such climate-related changes in pest pressure in turn can give rise to altered agricultural practices, such as increased pesticide application rates, as an adaptation to climate change. The WISPE model was used to link a set of scenarios consisting of two climate models, three pesticide application scenarios and three periods (year ranges), for a case study in South-East Norway. The model was set up for the case study by specifying environmental factors such as soil properties and field slope together with chemical properties of pesticides to predict the pesticide exposure in streams adjacent to the agricultural fields. The model was parameterized and evaluated for five selected pesticides: the three herbicides clopyralid, fluroxypyr-meptyl, and 2-(4-chloro-2-methylphenoxy) acetic acid (MCPA), and the two fungicides prothiocanzole and trifloxystrobin. This approach enabled the calculation and visualization of probability distribution of the risk quotients for the future time horizons 2050 and 2085. The risk posed by the pesticides were in general low for this case study, with highest probability of the risk quotient exceeding 1 for the two herbicides fluroxypyr-meptyl and MCPA. The future climate projections used here resulted in only minor changes in predicted exposure concentrations and thereby future risk. However, a stronger increase in risk was predicted for the scenarios with increased pesticide application, which can represent an adaptation to a future climate with higher pest pressures. In the current study, the specific BN model predictions were constrained by an existing set of climate projections which represented only one IPCC scenario (A1B) and two climate models. Further advancement of the BN modelling demonstrated herein, including more recent climate scenarios and a larger set of climate models, is anticipated to result in more relevant risk characterization also for future climate conditions. This probabilistic approach will have the potential to aid targeted management of ecological risks in support of future research, industry and regulatory needs.

Sammendrag

Goal: to detect both known and unknown pesticides and their transformation products in the environment The high-resolution accurate mass Thermo Scientific QExactive instrument in combination with the UltiMate 3000 UHPLC and Thermo Accucore aQ separation column, has for us proven a very robust setup for the screening of 850 pesticides and degradation products with unknown and known retention times in soil, water and food of plant origin. The screening method, with quantification, is used routinely for our research projects. Our screening method covers almost all the pesticides used in Norway. Exceptions are e.g. glyphosate, acidic herbicides and a few biopesticides and growth regulators which require adapted analysis methods, and some pesticides that can only be measured by GC-MS.

Sammendrag

Future weather patterns are expected to result in increased precipitation and temperature, in Northern Europe. These changes can potentially cause an increase in plant disease and insect pests which will alter agricultural practice amongst other things the used crop types and application patterns of pesticides. We use a Bayesian network to explore a probabilistic risk assessment approach to better account for variabilities and magnitudes of pesticide exposure to the aquatic ecosystem. As Bayesian networks link selected input and output variables from various models and other information sources, they can serve as meta-models. In this study, we are using a pesticide fate and transport models (e.g. WISPE) with specific environmental factors such as soil and site parameters together with chemical properties and climate scenarios that are linked to a representative Norwegian study area. The derived exposure of pesticide of the study area is integrated in the Bayesian network model to estimate the risk to the aquatic ecosystem also integrating an effect distribution derived from toxicity test. This Bayesian network model will allow to incorporate climate predictions into ecological risk assessment.

Sammendrag

Denne studien ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge antibiotikaresistens i terrestriske miljø basert på ulik eksponering av resistensdrivere. Hensikten var å få en mer helhetlig forståelse av miljøets rolle i utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Totalt 644 prøver fra jord, rødkløver, snegler, mus/spissmus og meitemark ble samlet inn fra ulike miljøer i løpet av 2019-20 og analysert for forekomst av antibiotikaresistens, samt potensielle drivere som antibiotika, pesticider og tungmetaller i jord.

Sammendrag

Resultatmål for prosjektet har vært å finne fram til et optimalt biofilter til oppsamling og rensing av avrenningsvann fra arealer hvor det håndteres plantevernmidler og parkeres/vaskes sprøyteutstyr. Et biofilteranlegg bestående av stablebare kassetter fylt med en blanding av jord (25 %), kompost (25 %) og halm (50 %), og en betongplate (vaskeplatting) med oppsamlingssystem ble anlagt i 2017 med midler fra Forskningmidlene for jordbruk og matindustri. Biofilteret er undersøkt for (1) Effektivitet for rensing av plantevernmidler, (2) Kapasitet gjennom flere års drift, og (3) Nedbrytning og binding av plantevernmidler i biomiksen i biofilterkasettene. Denne utprøvingen er gjennomført i 2018–2020 med midler tildelt fra Landbruksdirektoratet over Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020).

Til dokument

Sammendrag

Difenoconazole is a widely used triazole fungicide that has been frequently detected in the environment, but comprehensive study about its environmental fate and toxicity of potential transformation products (TPs) is still lacking. Here, laboratory experiments were conducted to investigate the degradation kinetics, pathways, and toxicity of transformation products of difenoconazole. 12, 4 and 4 TPs generated by photolysis, hydrolysis and soil degradation were identified via UHPLC-QTOF/MS and the UNIFI software. Four intermediates TP295, TP295A, TP354A and TP387A reported for the first time were confirmed by purchase or synthesis of their standards, and they were further quantified using UHPLC-MS/MS in all tested samples. The main transformation reactions observed for difenoconazole were oxidation, dechlorination and hydroxylation in the environment. ECOSAR prediction and laboratory tests showed that the acute toxicities of four novel TPs on Brachydanio rerio, Daphnia magna and Selenastrum capricornutum are substantially lower than that of difenoconazole, while all the TPs except for TP277C were predicted chronically very toxic to fish, which may pose a potential threat to aquatic ecosystems. The results are important for elucidating the environmental fate of difenoconazole and assessing the environmental risks, and further provide guidance for scientific and reasonable use.

Til dokument

Sammendrag

Conventional environmental risk assessment of chemicals is based on a calculated risk quotient, representing the ratio of exposure to effects of the chemical, in combination with assessment factors to account for uncertainty. Probabilistic risk assessment approaches can offer more transparency by using probability distributions for exposure and/or effects to account for variability and uncertainty. In this study, a probabilistic approach using Bayesian network modeling is explored as an alternative to traditional risk calculation. Bayesian networks can serve as meta-models that link information from several sources and offer a transparent way of incorporating the required characterization of uncertainty for environmental risk assessment. To this end, a Bayesian network has been developed and parameterized for the pesticides azoxystrobin, metribuzin, and imidacloprid. We illustrate the development from deterministic (traditional) risk calculation, via intermediate versions, to fully probabilistic risk characterization using azoxystrobin as an example. We also demonstrate the seasonal risk calculation for the three pesticides.

Sammendrag

Plantevernmidler er et viktig verktøy i dagens plantevernpraksis i jordbruket for å sikre gode avlinger. Miljørisikoen knyttet til det enkelte plantevernmiddel vurderes nøye før det godkjennes for bruk, men langvarig overvåking er nødvendig for å avdekke de faktiske miljøkonsentrasjoner og - effekter etter forskriftsmessig bruk av plantevernmidler. Sveriges nasjonale miljøovervåkingsprogram for plantevernmidler startet i 2002. Hovedmålet med programmet er å følge langtidstrender i påvirkningen av jordbrukets plantevernmiddelbruk på kvaliteten av overflate- og grunnvann, samt å bestemme miljøkonsentrasjonene av plantevernmidler i sediment, luft og nedbør. Formålet med denne evalueringen var å vurdere styrker og svakheter ved overvåkingsprogrammet, samt behov for endringer i den praktiske gjennomføringen, rapporteringsprosedyrer og målsetningen med programmet. Denne evalueringen vurderer også behovene hos de aktuelle sluttbrukergruppene for programmet som inkluderer svensk landbruks- og miljøforvaltning, rådgivningstjenesten i landbruket, bønder og bondeorganisasjoner mv.

Sammendrag

Punktkilder for forurensning i landbruket omfatter arealer som brukes til påfylling av sprøytemidler og vasking av sprøyteutstyr. Disse operasjonene foregår ofte på en godt drenert gårdsplass. Biobed eller biofilter er tiltak som er utprøvd og anbefalt i en rekke andre land for å sikre grunnvannet mot forurensning av plantevernmidler fra slike punktkilder. Dette er spesielt viktig i områder hvor grunnvann brukes til drikkevann og vanning. Et biofilteranlegg bestående av stablebare kassetter fylt med en blanding av jord, kompost og halm ble anlagt i et potetdyrkingsområde for uttesting under norske forhold. Resultatene etter en 3-årig driftsperiode viser god renseeffekt og -kapasitet for de fleste plantevernmidler.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter en analyse av avrenningsdata fra feltforsøk gjennom fire agrohydrologiske år (mai 2014- april 2018) ved Kjelle videregående skole. Analysen har sett på ulik jordarbeiding og effekten på avrenning av overflatevann og grøftevann med innhold av glyfosat, suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat samt sammenhengen mellom konsentrasjonen av glyfosat og og de andre målte stoffene. Forsøksanlegget har bestått av ni forsøksruter, hver på 8 x 50 m. Fra forsøksrutene ble det etablert et grøfte- og rennesystem for oppsamling av vann for måling av vannføring og vannprøvetaking. Forsøksfeltet ligger i svakt hellende terreng (2 %) og jorda er siltig mellomleire og klassifisert som Luvic Stagnosol og Epistagnic Albeluvisol. Tre typer jordarbeiding med tre gjentak for hver behandling ble sammenlignet i prosjektet som har vært: Høstpløying med vårkorn (havre), vårpløying med vårkorn (bygg) og høstpløying med høstkorn (hvete). Drensvann og overflatevann ble samlet fra hver av rutene og ble i gjennomsnitt analysert for glyfosat og aminometylfosfonsyre (AMPA), suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat en gang pr. måned. Alle rutene har blitt sprøytet med glyfosat hver høst i tre år med unntak av fjerde året da rutene med vårpløying ble sprøytet på våren før pløying og såing. Resultatene fra fire års forsøk med ulike jordarbeidingsstrategier viser signifikant mer overflateavrenning av glyfosat fra vårpløyd vårkorn og sprøyting på høsten (gjelder for to vekstsesonger). Forsøkene bekrefter det som kunne forventes at sprøyting av glyfosat i stubbåkeren som ligger eksponert hele høst/vinter/vår før jordarbeiding gir mest avrenning til overflatevann. Den statistiske analysen viste ingen forskjell mellom jordarbeidingsmetoder og avrenning av glyfosat til grøftevann....

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.....

Sammendrag

In Northern Europe, future changes in land-use and weather patterns are expected to result in increased precipitation and temperature this may cause an increase in plant disease and insect pests. In addition, predicted population increase will change the production demands and in turn alter agricultural practices such as crop types and with that the use pattern of pesticides. Considering these variabilities and magnitudes of pesticide exposure to the aquatic environment still needs to be accounted for better in current probabilistic risk assessment. In order to improve ecological risk assessment, this study explores an alternative approach to probabilistic risk assessment using a Bayesian Network, as these can serve as meta-models that link selected input and output variables from other models and information sources. The developed model integrates variability in both exposure and effects in the calculation of risk estimate. We focus on environmental risk of pesticides in two Norwegian case study region representatives of northern Europe. Using pesticide fate and transport models (e.g. WISPE), environmental factors such as soil and site parameters together with chemical properties and climate scenarios (current and predicted) are linked to the exposure of a pesticide in the selected study area. In the long term, the use of tools based on Bayesian Network models will allow for a more refined assessment and targeted management of ecological risks by industry and policy makers.

Sammendrag

The aquatic environment is constantly exposed to various chemicals caused by anthropogenic activities such as agricultural practices using plant protection products. Traditional Environmental Risk Assessment is based on calculated risk estimations usually representing a ratio of exposure to effects, in combination with assessment factors to account for uncertainty. In this study, we explore a more informative approach through probabilistic risk assessment, where probability distributions for exposure and effects are expressed and enable accounting for variability and uncertainty better. We focus on the risk assessment of various pesticides in a representative study area in the south east of Norway. Exposure data in this research was provided by the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA)/ or predicted exposure concentration from a pesticide exposure model and effect data was derived from the NIVA Risk Assessment database (RAdb, www.niva.no/radb). A Bayesian network model is used as an alternative probabilistic approach to assess the risks of chemical. Bayesian Networks can serve as meta-models that link selected input and output variables from several separate project outputs and offer a transparent way of evaluating the required characterization of uncertainty for ERA. They can predict the probability of several risk levels, while facilitating the communication of estimates and uncertainties.

Sammendrag

SYNOPS WEB Norge er et kartbasert modellverktøy for å gjøre en stedstilpasset risikovurdering av en planlagt eller gjennomført plantevernstrategi. Brukeren velger område og plantevernmiddelbruk som skal vurderes. Data fra digitalt jordsmonnkart, landbruksmeteorologisk tjeneste og Mattilsynets plantevernmiddeldatabase benyttes i beregningene. SYNOPS WEB Norge er tilpasset for norske brukere gjennom et samarbeid mellom Julius Kühn Institut og NIBIO i forskningsrådsprosjektet Smartcrop - Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon (NFR prosjektnr. 244526/E50). Verktøyet videreutvikles og vedlikeholdes gjennom prosjektet Tiltak for miljøtilpasset bruk av plantevernmidler finansiert over Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020).

Sammendrag

Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective (PlantValue)», som ble finansiert av Forskningsrådet gjennom en utlysning i samarbeid med Mattilsynet om midler til forvaltningsforskning på dyre- og plantehelse. Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge og ulike metoder for å måle og utforske disse. Vi valgte å fokusere på et utvalg ulike former for reguleringer, og gjennom utvalgte casestudier har vi sett på betydningen av reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd.....

Sammendrag

I 2017 ble det brukt 35 ulike virksomme stoff av plantevernmidler i nedbør-feltet. Det ble påvist 20 ulike midler i bekkevannet, og det var funn i alle de 10 analyserte prøvene. Flere midler, både ugras-, sopp- og skadedyrmidler, ble påvist gjennom store deler av sesongen. Tre midler som brukes i potet-dyrking (imidakloprid, metribuzin, propamokarb) ble påvist i konsentrasjoner som kan ha negative effekter i vannmiljø (over MF-verdi). Ett av disse, imidakloprid som inngår i et beisemiddel for settepotet, går ut av bruk på friland etter 2018. Det var lite nedbør og avrenning i juli, mens det i resten av perioden ble målt nivåer over gjennomsnittet for perioden 2010–2017. Det ble vannet i deler av feltet i mai–juli.

Sammendrag

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn......

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker avrenning av jord,næringsstoffer og plantevernmidler i et utvalg av norske jordbruksområder. Formålet er å dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Programmet ledes av NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, forskningsstasjoner i NIBIO og forskningsinstituttet NORCE. JOVA-programmet ble startet i 1992 og har vært i kontinuerlig drift siden, med noen endringer i omfang og lokaliteter.....

Til dokument

Sammendrag

Preferential flow may become significant in partially frozen soils because infiltration can occur through large, initially air-filled pores surrounded by a soil matrix with limited infiltration capacity. The objectives of this study were to develop and evaluate a dual-permeability approach for simulating water flow and heat transport in macroporous soils undergoing freezing and thawing. This was achieved by introducing physically based equations for soil freezing and thawing into the dual-permeability model MACRO. Richards’ equation and the heat flow equation were loosely coupled using the generalized Clapeyron equation for the soil micropore domain. Freezing and thawing of macropore water is governed by a first-order equation for energy transfer between the micropore and macropore domains. We assumed that macropore water was unaffected by capillary forces, so that water in macropores freezes at 0°C. The performance of the model was evaluated for four test cases: (i) redistribution of water in the micropore domain during freezing, (ii) a comparison between the first-order energy transfer approach and the heat conduction equation, (iii) infiltration and water flow in frozen soil with an initially air-filled macropore domain, and (iv) thawing from the soil surface during constant-rate rainfall. Results show that the model behaves in accordance with the current understanding of water flow and heat transport in frozen macroporous soil. To improve modeling of water and heat flow in frozen soils, attention should now be focused on providing experimental data suitable for evaluating models that account for macropore flow.

Sammendrag

OBJECTIVES • Gain a better understanding of the fate of pesticides in the environment by also screening and detecting their metabolites • Predict and detect pesticide metabolites in soils using high resolution accurate mass (HRAM) tools; Thermo Q Exactive orbitrap and Compound DiscovererTM software. HIGHLIGHTS • We present in silico metabolism simulation to predict fungicide metabolites in soil • We present a screening method for 800 pesticides and metabolites in soil and food, exemplified with soil samples from strawberry field degradation studies (including fluopyram, boscalid and pyraclostrobin and others) • We address the lack of molecular formulas for known metabolites in current databases as an obstacle in establishing HRAM screening methods

Til dokument Til datasett

Sammendrag

Field and laboratory studies show increased leaching of pesticides through macropores in frozen soil. Fast macropore flow has been shown to reduce the influence of pesticide properties on leaching, but data on these processes are scarce. The objective of this study was to investigate the effect of soil freezing and thawing on transport of pesticides with a range of soil sorption coefficients (Kf). To do this we conducted a soil column study to quantify the transport of bromide and five pesticides (2-methyl-4-chlorophenoxyacetic acid, clomazone, boscalid, propiconazole, and diflufenican). Intact topsoil and subsoil columns from two agricultural soils (silt and loam) in southeastern Norway were used in this experiment, and pesticides were applied to the soil surface in all columns. Half the columns were then frozen (−3°C), and the other half were left unfrozen (4°C). Columns were subjected to repeated irrigation events where 25 mm of rainwater was applied during 5 h at each event. Irrigations were followed by 14-d periods of freezing or refrigeration. Percolate was collected and analyzed for pesticides and bromide. Pesticide leaching was up to five orders of magnitude larger from frozen than unfrozen columns. Early breakthrough (<<1 pore volume) of high concentrations was observed for pesticides in frozen columns, indicating that leaching was dominated by preferential flow. The rank order in pesticide leaching observed in this study corresponded to the rank order of mean Kf values for the pesticides, and the results suggest that sorption plays a role in determining leaching losses even in frozen soil.

Til dokument

Sammendrag

Freezing and thawing have large effects on water flow in soils since ice may block a large part of the pore space and thereby prevent infiltration and flow through the soil. This, in turn, may have consequences for contaminant transport. For example, transport of solutes contained at or close to the soil surface can be rapidly transported through frozen soils in large pores that were air filled at the time of freezing. Accounting for freezing and thawing could potentially improve model predictions used for risk assessment of contaminant leaching. A few numerical models of water flow through soil accounts for freezing by coupling Richards’ equation and the heat flow equation using of the generalized Clapeyron equation, which relates the capillary pressure to temperature during phase change. However, these models are not applicable to macroporous soils. The objective of this study was to develop and evaluate a dual-permeability approach for simulating water flow in soil under freezing and thawing conditions. To achieve this we extended the widely used MACRO-model for water flow and solute transport in macroporous soil. Richards’ equation and the heat flow equation were loosely coupled using the Clapeyron equation for the soil micropore domain. In accordance with the original MACRO model, capillary forces were neglected for the macropore domain and conductive heat flow in the macropores was not accounted for. Freezing and thawing of macropore water, hence, were solely governed by heat exchange between the pore domains. This exchange included a first-order heat conduction term depending on the temperature difference between domains and the diffusion pathlength (a proxy variable related to the distance between macropores) and convective heat flow. As far as we know, there are no analytical solutions available for water flow during freezing and thawing and laboratory data is limited for evaluation of water flow through macropores. In order to evaluate the new model approach we therefore first compared simulation results of water flows during freezing for the micropore domain to existing literature data. Our model was shown to give similar results as other available models. We then compared the first-order conductive heat exchange during freezing to a full numerical solution of heat conduction. Finally, simulations were run for water flow through frozen soil with initially air-filled macropores for different boundary conditions. Simulation results were sensitive to parameters governing the heat exchange between pore domains for both test cases.

Sammendrag

I 2016 ble det til sammen brukt 41 ulike aktive stoffer av plantevernmidler i nedbørfeltet. Det ble påvist 18 ulike midler i bekkevannet, og det var funn i alle de 10 analyserte prøvene. Flere midler, både ugras-, sopp- og skadedyr-midler, ble påvist gjennom store deler av sesongen. Tre midler som brukes i potetdyrking (metribuzin, imidakloprid, propamokarb) ble påvist i konsentrasjoner som kan ha negative effekter i vannmiljø (over MF-verdi). Potet- og grønnsakarealet ble kraftig redusert fra 56 % i 2008 til ca. 36 % i 2009, og har siden holdt seg på i gjennomsnitt 30 %. Det var lite nedbør og avrenning totalt i perioden, men august hadde mer nedbør og avrenning enn middel for foregående år. Det ble også vannet i deler av feltet i mai–juli.

Til dokument Til datasett

Sammendrag

Limited knowledge and experimental data exist on pesticide leaching through partially frozen soil. The objective of this study was to better understand the complex processes of freezing and thawing and the effects these processes have on water flow and pesticide transport through soil. To achieve this we conducted a soil column irrigation experiment to quantify the transport of a non-reactive tracer and the herbicide MCPA in partially frozen soil. In total 40 intact topsoil and subsoil columns from two agricultural fields with contrasting soil types (silt and loam) in South-East Norway were used in this experiment. MCPA and bromide were applied on top of all columns. Half the columns were then frozen at −3 °C while the other half of the columns were stored at +4 °C. Columns were then subjected to repeated irrigation events at a rate of 5 mm artificial rainwater for 5 h at each event. Each irrigation was followed by 14-day periods of freezing or refrigeration. Percolate was collected and analysed for MCPA and bromide. The results show that nearly 100% more MCPA leached from frozen than unfrozen topsoil columns of Hov silt and Kroer loam soils. Leaching patterns of bromide and MCPA were very similar in frozen columns with high concentrations and clear peaks early in the irrigation process, and with lower concentrations leaching at later stages. Hardly any MCPA leached from unfrozen topsoil columns (0.4–0.5% of applied amount) and concentrations were very low. Bromide showed a different flow pattern indicating a more uniform advective-dispersive transport process in the unfrozen columns with higher con- centrations leaching but without clear concentration peaks. This study documents that pesticides can be pre- ferentially transported through soil macropores at relatively high concentrations in partially frozen soil. These findings indicate, that monitoring programs should include sampling during snow melt or early spring in areas were soil frost is common as this period could imply exposure peaks in groundwater or surface water.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2016. Overvåkingen foregår i nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Fire av feltene er dominert av kornproduksjon (Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hotran), to felt er dominert av grønnsaker og potet med noe korn (Heia og Vasshaglona) og fire felt er dominert av grasproduksjon (Skas-Heigre, Time, Naurstad og Volbu). Feltene er lokalisert til Nordland (Naurstad), Trøndelag (Hotran), Valdres (Volbu), Hedmark (Kolstad), Akershus (Skuterud og Mørdre), Østfold (Heia), Aust-Agder (Vasshaglona) og Jæren (Skas-Heigre og Time). Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig, og det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver for analyse av næringsstoffer fra alle feltene gjennom hele året og for analyser av plantevernmidler fra fem av feltene i løpet av vekstsesongen. Data om jordbruksdriften innhentes fra bøndene i åtte av feltene, og fra Statistisk Sentralbyrå i to felt........

Til dokument

Sammendrag

This project evaluated whether the principles of combined toxicity assessment (CTA) and cumulative risk assessment (CRA) can be used to predict the toxicity of ecologically-relevant mixtures of plant protection products (PPPs) in surface waters receiving run-off from Norwegian agricultural areas. A combination of testing solid phase extracts (SPE), whole surface water and a synthetic mixture in an algal bioassay and predicting combined toxicity using CTA models were conducted on selected samples from the Heia catchment (Råde, Norway). The results demonstrated that designing and testing synthetic mixtures on the basis of measured concentrations of PPPs was the best method for the accurate determination of combined toxicity due to confounding factors introduced by whole water and SPE testing. Combined toxicity models based on Concentration Addition (CA) successfully predicted the toxicity of the complex synthetic mixture and verified that a mixture of PPPs acted in an additive manner. Tiered assessment of the cumulative risk of active PPP substances and PPP formulations proposed by the European Food Safety Authority (EFSA) were considered applicable also for the CRA of complex environmental mixtures and could potentially aid the identification of relevant mixtures, risk drivers and susceptible species as input to the assessment and approval of PPPs.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.

Til dokument

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Til dokument

Sammendrag

This project was performed to improve the environmental cumulative risk assessment (CRA) of mixtures of plant protection products detected by the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA) in Norwegian surface waters. Existing ecotoxicity data were compiled and reduced the assessment uncertainty compared to previous risk assessments. Ecotoxicity tests verified that the cumulative toxicity of ecologically-relevant environmental mixtures was fairly well predicted for algae, daphnia and aquatic plants. The results from the ecotoxicity tests were used to evaluate the assessment factor used in the risk assessment, and the improved data used in the CRA of plant protection products in the JOVA monitoring performed in 2013. Three of the six investigated sites had risk quotients indicative of environmental risk. Mitigation measures based on the identification of the main risk drivers were discussed and include consideration of no-spray zones, grassed buffer strips, reduced doses and patch spraying, and pesticide risk maps.

Sammendrag

In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Effective pest management is a prerequisite to maintain yields of sufficient quality and quantitywithin agriculture. In conventional agriculture this involves the use of pesticides, and current legislation focus on the need for increased awareness of the environmental consequences and a sustainable use. The Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Program (JOVA) aims at documenting environmental consequences of both the current agricultural practices and changes with time,due to changes imposed by policy, laws and regulations, climatic factors a.o., and include collection of pesticide use data within selected agricultural catchments. The catchment scale data on plant protection practices from the JOVA-program indicate reduced use of pesticides in the catchments dominated by potatoes and vegetables, and meadows and pasture, while there are no indications of reduced use of pesticides in cereal production. There have been marked shifts in the pesticide use within the catchments during the monitoring period due to changes in management practices and the continuous change in the range of pesticides available for control of a certain pest. The monitoring of pesticide residues in surface and ground waters in the JOVA-catchments depend on analyses that do not include all important pesticides in use. Hence, the environmental challenges connected to the current pesticide use in Norwegian agriculture are not fully explored. This is particularly of concern regarding the widespread use of glyphosate and sulfonylurea herbicides for weed control, as well as the rapidly increasing use of prothioconazole to control Fusarium spp. in cereal. The long-term, farm scale pesticide use data from the JOVA-program is a unique source ofinformation to establish the necessary knowledge to design measures and instruments to reduce pesticide pollution from agriculture, and should be utilized in the future use of pesticide risk indicator models that is recommended through the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides.

Sammendrag

Chemical pesticides should disappear rapidly after achieving its intended effect, leaving the environment free from harmful residual amounts. Due to the complex interactions between the processes affecting the fate of pesticides and various environmental factors, pesticides and metabolites might persist and be transported in the environment. The Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Program (JOVA) aims at documenting the environmental consequences of current agricultural practices and changes in these practices with time, and includes monitoring of possible occurrence ofpesticide residues in streams and rivers in selected agricultural catchments. Sixteenyears of pesticide monitoring within the JOVA-catchments shows considerablevariation in retrieval of pesticide residues in water with time, and demonstrate the need for long-term time series as a reference to enable evaluation of single-year results. On average two pesticides are detected in each sample analysed, but there are large variations between the different catchments. The overall trends emerging from the monitoring data for the period 1995-2010 include (1) reduced environmental load from pesticides in potato and vegetable production, (2) increased use and detections of fungicides in cereal, (3) low concentrations of pesticides detected in areas with meadows and pasture, and (4) detections of pesticides in large rivers. The validity ofthese results is limited by the restrictions in the pesticides analysed compared to the pesticides in use, as well as other methodological and analytical restrictions, and the problems with pesticides in surface and ground waters of Norwegian agricultural catchments are not yet fully explored. The implementation of new European regulations within the fields of water management, in general, and sustainable use of pesticides, in particular, demands continuous monitoring to document their effects. To fulfill theserequirements the pesticide monitoring in JOVA can be expected to have continuedand increased value in the years to come.

Til dokument

Sammendrag

De senere år har det blitt større oppmerksomhet rundt behovet for å redusere risikoen knyttet til tap av plantevernmidler fra punktkilder. Hovedmålet for prosjektet var å klarlegge behov og mulige metoder for å redusere forurensning fra punktkilder knyttet til bruk av plantevernmidler på norske gårdsbruk. Dette er søkt oppnådd ved en kartlegging av mulig forurensning fra punktkilder gjennom en spørreundersøkelse for å klarlegge bøndenes holdninger til problemstillingen, risikovurdering av forurensningen knyttet til aktuelle punktkilder samt en vurdering av mulige tiltak. Resultatene indikerer at over 50 % av bøndene i utvalget utførere utvendig vask av sprøyteutstyr på drenert areal uten kontroll på avløpsvannet, noe som i utgangspunktet bør oppfattes som en praksis som øker risikoen for punktkildeforurensning fra plantevernmidler. Modellsimuleringer med spredning av vaskevann på vegetasjonsdekt areal viser at denne anbefalte praksisen minker risikoen for forurensning. EUs direktiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler setter fokus på behov for spesielle forurensningsreduserende tiltak i sårbare områder. Dette kan gi behov for økt fokus på punktkildeproblematikk bl.a. i nedslagsfelt til drikkevannskilder når disse bestemmelsene implementeres i ny norsk plantevernmiddelforskrift. I slike områder kan man dra nytte av eksisterende veiledningsmateriell for utforming av biobed og biofiltre for rensing av avløpsvann også i norsk landbruk. Vi vil anbefale at problemstillingen følges opp overfor norske bønder gjennom utarbeidelse av lettfattelige veiledninger og gjennomføring av informasjonskampanjer for å øke bøndenes oppmerksomhet for problemstillinger knyttet til plantevernmidler og punktkilder. Det bør videre vurderes om det er behov for spesielle tiltak i sårbare områder (drikkevannskilder).

Sammendrag

Resultater fra overvåkingen av plantevernmidler i bekker og elver i JOVA-programmet viser at det er en nedgang i funn av plantevernmidler i felter dominert av intensiv grønnsak- og potetproduksjon. I felter dominert av kornproduksjon er det ingen klare trender, men det er en tendens til økende gjenfinning av soppmidler de senere år.

Sammendrag

Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Plantevernmidler er en nødvendig innsatsfaktor i dagens landbruk for å opprettholde et høyt produksjonsnivå med høy kvalitet. De forventes å forsvinne raskt fra miljøet etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. På grunn av stor variasjon i dekjemiske og fysiske egenskapene til plantevernmidlene, samt variasjoner i klima, jordforhold og driftspraksis, vil dette imidlertid ikke alltid være tilfelle. Man kan derfor få spredning av plantevernmidler i miljøet bl.a. ved transport med vann og jordpartikler fra jordbruksareal til vannmiljø. Programmet for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å dokumenteremiljøkonsekvensene av dagens driftspraksis og endringer i denne praksisen over tid. Dette inkluderer registreringer av bruk av plantevernmidler i ulike driftssystemer, samt overvåking av mulig forekomst av plantevernmiddelrester i bekker og elver i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Disse nedbørfeltenedekker et bredt spekter av sandige, siltige og leirholdige jordarter, og overvåkingsresultatene viser at plantevernmidler tapes fra alle disse. Risikoen for transport er imidlertid størst på sandige jordtyper i forhold til leirholdig og organisk jord på grunn av sterkere binding i de sistnevnte.  Da sandige jordtyper foretrekkes for produksjon av poteter og grønnsaker, har slike områder en høy risiko for tap avplantevernmidler fra jord til vannmiljø. Overvåkingsresultater viser også at plantevernmidler kan transporteres nedover i jorda og forurense grunt grunnvann.  Slike overvåkingsdata er svært viktige for risikovurdering av plantevernmiddelbruk. Risikoen knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler bestemmes av tilstedeværelse i miljøet (eksponering) og giftighet overfor nytteorganismer (effekt). Når man vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av plantevernmidlerkreves det et relevant sammenliknings­grunnlag for de påviste konsentrasjonene i miljøet, og gjennom JOVA-programmet er det utarbeidet en database med vannkvalitetsstandarder for plantevernmidler i vann (miljøfarlighetsverdier). Disse er beregnet i henhold til gjeldende standarder satt i internasjonale retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier og retningslinjer for beregning av vannkvalitetsstandarder i henhold til EUs rammedirektiv for vann.   Presentasjonen vil gi en oversikt over noen hovedmønstre i bruk og forekomst av plantevernmidler imiljøet, med basis i overvåkingsdata fra JOVA-programmet de siste 18 årene.

Sammendrag

Plantevernmidler er en nødvendig innsatsfaktor i dagens landbruk for å opprettholde et høyt produksjonsnivå med høy kvalitet. De forventes å forsvinne raskt fra miljøet etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. På grunn av stor variasjon i dekjemiske og fysiske egenskapene til plantevernmidlene, samt variasjoner i klima, jordforhold og driftspraksis, vil dette imidlertid ikke alltid være tilfelle. Man kan derfor få spredning av plantevernmidler i miljøet bl.a. ved transport med vann og jordpartikler fra jordbruksareal til vannmiljø. Programmet for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å dokumenteremiljøkonsekvensene av dagens driftspraksis og endringer i denne praksisen over tid. Dette inkluderer registreringer av bruk av plantevernmidler i ulike driftssystemer, samt overvåking av mulig forekomst av plantevernmiddelrester i bekker og elver i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Disse nedbørfeltenedekker et bredt spekter av sandige, siltige og leirholdige jordarter, og overvåkingsresultatene viser at plantevernmidler tapes fra alle disse. Risikoen for transport er imidlertid størst på sandige jordtyper i forhold til leirholdig og organisk jord på grunn av sterkere binding i de sistnevnte. Da sandige jordtyper foretrekkes for produksjon av poteter og grønnsaker, har slike områder en høy risiko for tap avplantevernmidler fra jord til vannmiljø. Overvåkingsresultater viser også at plantevernmidler kan transporteres nedover i jorda og forurense grunt grunnvann. Slike overvåkingsdata er svært viktige for risikovurdering av plantevernmiddelbruk. Risikoen knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler bestemmes av tilstedeværelse i miljøet (eksponering) og giftighet overfor nytteorganismer (effekt). Når man vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av plantevernmidlerkreves det et relevant sammenliknings­grunnlag for de påviste konsentrasjonene i miljøet, og gjennom JOVA-programmet er det utarbeidet en database med vannkvalitetsstandarder for plantevernmidler i vann (miljøfarlighetsverdier). Disse er beregnet i henhold til gjeldende standarder satt i internasjonale retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier og retningslinjer for beregning av vannkvalitetsstandarder i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Presentasjonen vil gi en oversikt over noen hovedmønstre i bruk og forekomst av plantevernmidler imiljøet, med basis i overvåkingsdata fra JOVA-programmet de siste 18 årene.

Sammendrag

Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.

Sammendrag

Det er et mål at plantevernmidler skal forsvinne raskt etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. Kjemiske plantevernmidler påvirkes imidlertid av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i miljøet, som igjen kontrollerer forsvinnings­prosessene som inkluderer binding, nedbrytning og transport fra jordbruksområder til vannressurser. Vær og klimaforhold er de viktigste kontrollfaktorene for forsvinning og tap av plantevernmidler fra jordbruksareal til miljøet, og transport av plantevernmidler styres av hydrologiske prosesseri jord. Høyest konsentrasjoner av plantevernmidler i vannmiljø finner man ved nedbør kort tid etter sprøyting. Kraftig nedbør eller vanning kort tid etter sprøyting fører til rask transport av plantevernmidler i løst form fra jord til bekkevann gjennom overflateavrenning, samt gjennom makroporetransport til dypere jordlag og grøfterør. Erosjonsprosesser vil også bidra til transport av partikkelbundne plantevernmidler med overflateavrenning eller gjennom makroporer. Nedbrytning av plantevernmidler er raskest i de øvre jordlag på grunn av høy mikrobiell aktivitet. På grunn av lav mikrobiell aktivitet under plogsjiktet vil vertikal transport av plantevernmidler føre til langsom nedbrytning og økt risiko for utlekking til grunnvann og/eller forsinka utlekking til bekkevann gjennom transport i dypere jordlag. Kalde somre og lave jordtemperaturer kan også føre til langsommere nedbrytning av plantevernmidler i jorda. Normalt vil man ikke forvente transport av plantevernmidler i perioder med tele, men under vintre med ustabile temperaturforhold og lite snø vil det være en risiko forbundet med fryse og tine perioder, da fryse-tine prosesser kan føre til frigivelse av plantevernmidler som er bundet til jordpartikler. Kjemiske plantevernmidler representerer et bredt spekter av kjemiske stoffer med tilsvarende store forskjeller i hvilke egenskaper som er styrende for deres skjebne i miljøet. Kationiske, anioniskeog ikke-ioniske stoffer bindes i ulik grad til organisk materiale, leirpartikler og oksider i jord, og jordforholdene vil dermed ha stor innvirkning på forsvinningsbildet. Små-skala forskjeller i binding, nedbrytning og transport av plantevernmidler forekommer innenfor et jordbruksareal på grunnav forskjeller/variabilitet i jordegenskaper og overflatetopografi. Dette kan gi opphav til soner med større risiko for utlekking av plantevernmidler. Risikokart for utlekking av plantevernmidler basert på detaljinformasjon om jordtype og topografi kan danne grunnlag for presisjonssprøyting påjordbruksarealer og slik redusere risikoen for diffus forurensning fra plantevernmidler. Presentasjonen vil gi en oversikt over prosesser og egenskaper ved jord og plantevernmidler som styrer spredning av plantevernmidler i miljøet, og mulige tiltak for redusert risiko for forurensning til vannmiljø.

Sammendrag

Current risk assessment procedures for contaminated land and for pesticides often fail to properly characterize the risk of chemicals for environment or human health and provide only a rough estimate of the potential risk of chemicals. Chemicals often occur in mixtures in the environment, while regulatory agencies often use a chemical-by-chemical approach, focusing on a single media, a single source, and a single toxic endpoint. Further, the importance of soil microbes and their activity in the functioning of soils impose a need to include microorganisms in soil quality assessments including terrestrial ecotoxicological studies. Numerous papers have been published on the effects of different contaminants on soil microbes, establishing changes in soil microbial diversity as an indicator of soil pollution. However, only a limited number of molecular studies focus on changes in fungal species when investigating soil microbial diversity. The main objective of the study presented here, is to assess the applicability of changes in soil microbial diversity and activity levels as indicators of ecologically relevant effects of chemicals contamination. We will achieve this through studies of effects of the fungicide picoxystrobin and the chemical 4-n-nonylphenol on the microbial biodiversity in a Norwegian sandy loam, with focus both on prokaryotes and the fungal species. Laboratory incubation experiments at 20°C with soil samples treated with the single chemicals or mixtures, with continuous monitoring of respiration activity as well as occasional destructive sampling for extraction of soil DNA, RNA, and chemical residues, was performed through a 70 d period. Results from amplification of soil bacterial and fungal DNA followed by T-RFLP (terminal restriction fragment length) analyses to assess chemicals effects on soil microbial diversity, indicate significant effects of the studied chemicals on soil microbial community structure. To identify specific bacterial or fungal groups that are affected, an assessment of the effects of the chemicals on the soil microbial metagenome by high throughput shot-gun sequencing (454 sequencing) is in progress This work is part of the research project ‘Bioavailability and biological effects of chemicals - Novel tools in risk assessment of mixtures in agricultural and contaminated soils’ funded by the Norwegian research council.

Sammendrag

Pesticides in Norwegian streams and rivers have been monitored since 1995 through JOVA - the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Program. During these years the regulatory authorities have implemented measures to minimize the risk for pesticides entering the water bodies. Streams and rivers in selected agricultural drainage basins in intensively cropped areas have been sampled (volume proportional mixed samples and/or point samples) through the period withoutsoil frost and analysed for pesticide residues. Trend analyses of the monitoring data have been done to establish whether there have been reductions in the retrieval of pesticides. The indicators used include: (1) Frequency of pesticides detection, (2) Sum concentration of all individual pesticides in each sample, (3) Environmental risk by weighing the concentration of each pesticide against the environmental maximum residue limits (MRL). Monitoring results and trend analyses for the time period 1995-2010 will be presented at the conference. Preliminary interpretations of the results indicate that developments in streams and rivers show both positive and negative trends regarding the different parameters studied. Through the monitoring period there have been shifts in the trends in some of the drainage basins, from an initial positive trend to a slightly negative trend. None of the study areas do however show an increase in pesticide loads to rivers and streams, which is good considering the increase in number of pesticides analysed for and the reduction in detection levels. In total, the monitoring results indicate reduced pesticide loads, but variations in climatic conditions govern the use and retrieval of pesticides.

Til dokument

Sammendrag

Det er et mål at kjemiske plantevernmidler i størst mulig grad skal forsvinne fra det biologiske systemet når de har hatt sin tilsiktede virkning på skadegjørere. De skal dermed ikke finnes igjen i mengder av betydning i jord, grunnvann eller overflatevann. Overvåking av spesielt utsatte vannressurser i Norge gjennom Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA-programmet) viser imidlertid mange funn av plantevernmiddelrester. Miljørisikoen knyttet til disse funnene vurderes ut fra beregnede miljøfarlighetsverdier (MF-verdier) for de ulike plantevernmidlene.

Sammendrag

Introduction: Current risk assessment procedures for contaminated land and for pesticides often fail to properly characterize the risk of chemicals for environment or human health and provide only a rough estimate of the potential risk of chemicals. Chemicals often occur in mixtures in the environment, while regulatory agencies often use a chemical-by-chemical approach, focusing on a single media, a single source, and a single toxic endpoint. Current concepts to estimate biological effects of chemical mixtures mainly rely on data available for single chemicals, disregarding interaction between chemicals in soils. The importance of soil microbes and their activity in the functioning of soils impose a need to include microorganisms in soil quality assessments (Winding et al., 2005) including terrestrial ecotoxicological studies. Numerous papers have been published on the effects of different contaminants on soil microbes, establishing changes in soil microbial diversity as an indicator of soil pollution, but only a limited number of molecular studies investigating fungal diversity in the environment have been performed. The main objective of the study presented here, is to assess the applicability of changes in soil microbial diversity and activity levels as indicators of ecologically relevant effects of chemicals contamination. We have studied the effects of the fungicide picoxystrobin and the chemical 4-n-nonylphenol, on the microbial biodiversity in a Norwegian sandy loam with focus both on prokaryotes and the fungal species. 4-n-nonylphenol is a chemical occurring in high amounts in sewage sludge, hence, these chemicals may occur as single chemicals as well as in mixtures in soils. This work is part of the research project ‘Bioavailability and biological effects of chemicals - Novel tools in risk assessment of mixtures in agricultural and contaminated soils" funded by the Norwegian research council.Methods: Soil samples were treated with the single chemicals or mixtures and incubated at 20°C. Continuous monitoring of respiration activity as well as occasional destructive sampling for extraction of soil DNA, RNA, and chemical residues was performed through a 70 d period. Amplification of soil bacterial and fungal DNA was followed by T-RFLP analysis to assess chemicals effects on soil microbial diversity. Further work will include analyses of extracted soil RNA to assess chemicals effects on important soil functions (e.g. nitrogen cycling, decomposition of organic matter) and an assessment of chemicals effects on the genetic diversity of the soil by high throughput shot-gun sequencing. Finally the results will be evaluated to assess the suitability of any specific group, species or activity/function as biomarker for the selected chemicals (and possibly their group of chemicals).Results and conclusions: A project outline and preliminary results from the project will be presented at the conference.ReferencesWinding A, Hund-Rinke K, Rutgers M (2005). The use of microorganisms in ecological soil classification and assessment concepts. Ecotoxicology and Environmental Safety 62: 230-248.

Sammendrag

Dette er en avslutningsrapport for prosjektet "Norske scenarier II" som har vært et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Mattilsynet. Prosjektet har hatt som mål å etablere modell-scenarier for modellene MACRO og PRZM3 til beregning av overflateavrenning av plantevernmidler i forbindelse med godkjenning av nye plantevernmidler i Norge.

Sammendrag

Ved å utnytte det mobile soppmiddelets kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirklning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes. Nedbrytingsstudier i ulike jordtyper fra SØ-Norge viser at nedbrytingen av metalaksyl er svært langsom i siltig planert mellomleire og at nedbrytingen er moderat i siltig sandjord. Metalaksyl-M benyttes i dag i ulike grønnsakskulturer, særskilt gulrot. Gulrot dyrkes gjerne på sandjord. Våre feltforsøk viste at metalaksyl kan lekke raskt ut av sandjord og konsentrasjonene som lekker ut vil være avhengig av nedbrytingshastigheten av soppmiddelet i jorda. Moderat til langsomme nedbrytingstider gjør oppholdstiden for soppmiddelet lenger og risikoen for utlekking større. Metalaksyl-M er så mobilt at selv bruk i lave doser kan gi en risiko for utlekking.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.

Sammendrag

Metribuzin is commonly used in Norway for weed control in potato crop in rotation with spring barley production. Under temperate climatic conditions, metribuzin dissipation has been widely studied, but in nordic environment data are needed to assess quantitatively the dissipation fate and the risk of leaching. Laboratory incubation studies were conducted at 5, 15 and 28"C to evaluate the influence of temperature on the mineralization of metribuzin in two sandy loam soils sampled in southern and northern Norway and under a temperate climate in France for comparison purposes. Using 14C-labelled metribuzin, mineralization and the evolution of 14C-residues in soil could be observed during an incubation period of 49 days. Total metribuzin mineralization and organic carbon mineralization rates showed a positive temperature response in all soils. Metribuzin mineralization was low, but degradation products were formed and their abundance depended on temperature conditions. Investigation of soil microbial characteristics such as microbial biomass and general microbial activity indicated differences in the composition of the soil microbial population. The evolution of available 14C-metribuzin residues with time gave evidence of a strong temperature effect indicating that in such soils where sorption is weak, biodegradation processes have a major control on metribuzin mobility and persistence.

Sammendrag

Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere kostnadseffektive strategier å redusere skadevirkninger på helse og miljø som bruk av plantevernmidler medfører. Bakgrunnen for prosjektet er skissert i Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko for bruk av plantevernmiddel (2004-2008), hvor det er fastsatt et mål om å redusere risikoen med 25 prosent i planperioden 2004 til 2008. Den forrige handlingsplanen fra 1998 til 2002 resulterte i risikoreduksjon, men avdekket også et fortsatt potensial for reduksjon, samt et behov for konsekvensanalyser. Vi har i prosjektet gjennomført en omfattende kartlegging av risikoen ved bruk av plantevernmidler og belyst hvor potensialet for reduksjon ligger. Jordbruket er som forventet en stor forbruker av plantevernmidler, og vi har ved hjelp av økonomiske kalkyler og agronomiske modeller beregnet kostnads- og risikoendringer ved iverksettelse av ulike strategier for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket. Risikoreduksjonen kan oppnås ved bruk av flere ulike virkemidler, og rapporten bygger på muligheter for å iverksette både økonomiske, administrative og agronomiske virkemidler. Denne vurderingen av virkemidler kompliseres ved at plantevernmidler kan gi miljø- og helseskader på lang sikt som en i dag ikke har full kjennskap til. I tillegg medfører virkemiddelbruk utfordringer ved at dette krever sammenligninger av økonomiske og ikke-økonomiske faktorer; som folkehelse, natur og miljø. […]

Sammendrag

The aim of this study was to investigate the possible influence of surface topographical features on the spatial variability of glyphosate degradation and some microbial characteristics in sandy loam soil. Soil samples were taken from the ploughed layer across an agricultural field after seedbed preparation for grain (Grue site), and down to 1 m depth under a ridge tilled field (Målselv site), both sites having similar soil textural characteristics (sandy loam soil). Laboratory experiments were performed looking at glyphosate mineralization and soil microbial activity at the Grue site, as well as microbial biomass, activity and substrate utilization patterns at the Målselv site. Microbial biomass and activity decreased, and substrate utilization patterns changed with increasing soil depth, reflecting naturally occurring changes in quantity and quality of soil organic carbon. Further, our results show that considerable spatial heterogeneity in the degradation rate of glyphosate and general carbon utilization exists even across small areas within a single agricultural field. This horizontal variability was observed over several spatial scales, and could not be clearly explained. It evidently arose from differences in environmental factors affecting microbial activity and growth, and topographical features controlling redistribution of water and matter flow patterns were correlated to the investigated soil microbial variables.

Sammendrag

Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.

Sammendrag

Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.

Sammendrag

I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.

Sammendrag

Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.

Sammendrag

Dette arbeidet er gjort innenfor rammene av det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet", hvor målet var å studere forsvinningsbilde av plantevernmidler og transportprosesser i jord under ulike klimatiske betingelser, med spesiell vekt på nordiske forhold. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å øke kunnskapsgrunnlaget om effekten av lave temperaturer og fryse-tine aktivitet på mineraliseringen av glyfosat i jord. Delmålene omfattet blant annet å finne fram til eventuelle relasjoner mellom klimaet en jord med spesifikke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er utviklet under, og den biologiske nedbrytningen av glyfosat under ulike klimatiske forhold. Vi vurderte også disse resultatene i forhold til den naturlige variasjonen i noen spesifikke mikrobielle jordegenskaper. Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet - to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.