Sammendrag

Det er fokus i landbruket på å øke andelen av norskprodusert protein. Helgrøde av korn er i hovedsak et fiber- og stivelsesrikt fôr. Åkerbønne er en proteinrik belgvekst som krever lang veksttid. Målet med dette prosjektet var å undersøke helgrøde med åkerbønner under vekstforholdene i Rogaland med hensyn til veksttid, avlingspotensial og fôrkvalitet med fokus på proteininnhold. Det ble anlagt to feltforsøk i 2019 og 2020 på Særheim, Klepp. For å sammenligne to ulike dyrkingsmetoder ble åkerbønner sådd i reinbestand og i blanding med hvete og raigras. Ulike sorter av åkerbønner ble tatt med for å undersøke variasjon i avling, samtidig som fôrkvalitet ble undersøkt nærmere for tre sorter. Helgrøden ble slått når hveten var deigmoden. Åkerbønne viste seg å være aktuell som helgrødevekst da den ga høye proteinavlinger uten tilførsel av nitrogengjødsel. Såing av åkerbønner i blanding med hvete og raigras ga høyere avling enn åkerbønner i reinbestand. Det var få signifikante avlingsforskjeller mellom sorter. Likevel tydet forsøkene på at seine sorter egnet seg bedre i blanding med hvete enn tidligere sorter. Proteininnholdet var signifikant høyest i reinbestand.

Sammendrag

Jordbruksarealet i Timefeltet domineres av eng. I 2017 var fosforgjødslingen i gjennomsnitt 3,9 kg/daa, hvorav det meste kom fra husdyrgjødsel og 0,3 kg/daa fra mineralgjødsel. Nitrogengjødslingen var i gjennomsnitt på 28,4 kg/daa. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff og fosfor i vannprøver fra Timebekken var betydelig høyere enn middelet for overvåkingsperioden, og konsentrasjoner av nitrogen lavere enn middelet. Det var betydelig mer nedbør sommer og høst enn middelet for overvåkingsperioden, og høy avrenning og stort fosfortap om høsten.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2019 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, flerårig raigras og italiensk raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet. To kandidatsorter av rødkløver ble anbefalt godkjent.

Sammendrag

Jordbruksarealet i Timefeltet domineres av eng. I 2016 var fosforgjødslingen i gjennomsnitt 4,7 kg/daa, hvorav 96 % kom fra husdyrgjødsel og resten fra mineralgjødsel. Nitrogengjødslingen var i gjennomsnitt på 35,2 kg/daa. Konsentrasjoner av suspendert stoff og næringsstoffer i vannføringsveide prøver fra Timebekken var svært høye i juni og juli, trolig på grunn av større avrenning enn normalt i denne perioden, og økt andel korn i nedbørfeltet. Det var betydelig mer nedbør i mai og juni enn gjennomsnitt for overvåkings-perioden, mens høsten var tørrere.