Therese Mæland
Forsker
(+47) 913 60 756
therese.meland@nibio.no
Sted
Særheim
Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Arne Rognli Akhil Reddy Pashapu Mallikarjuna Rao Kovi Marit Jørgensen Sigridur Dalmannsdottir Trygve S. Aamlid Ievina Sturite Therese Mæland Kristoffer Herland Hellton Thordis Linda Thorarinsdottir Helga Amdahl Muath K Alsheikh Susanne WindjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Lill-Iren Dreyer Kathinka Lang Marianne Stenrød Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Hanne Ugstad Hugh Riley Svein Selnes Therese Mæland Åge MolversmyrSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Odd Arne Rognli Trygve S. Aamlid Muath K Alsheikh Helga Amdahl Sigridur Dalmannsdottir Kristoffer Herland Hellton Marit Jørgensen Mallikarjuna Rao Kovi Therese Mæland Akhil Reddy Pashapu Ievina Sturite Thordis Linda Thorarinsdottir Susanne Skinnehaugen WindjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Åkerbønner er en belgvekst som i hovedsak dyrkes fram til tresking. En kan også høste hele planten som fôrvekst til drøvtyggere, som et alternativ til erter. For å få erfaringer med praktisk dyrking av åkerbønner til fôr på gårdsnivå har NIBIO Særheim, NLR Rogaland og TINE Rådgiving fulgt opp fire gårdsbruk på Jæren i 2022. Målet var å undersøke praktiske utfordringer som feltforsøk ikke fanger opp.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese MælandSammendrag
Det er fokus i landbruket på å øke andelen av norskprodusert protein. Helgrøde av korn er i hovedsak et fiber- og stivelsesrikt fôr. Åkerbønne er en proteinrik belgvekst som krever lang veksttid. Målet med dette prosjektet var å undersøke helgrøde med åkerbønner under vekstforholdene i Rogaland med hensyn til veksttid, avlingspotensial og fôrkvalitet med fokus på proteininnhold. Det ble anlagt to feltforsøk i 2019 og 2020 på Særheim, Klepp. For å sammenligne to ulike dyrkingsmetoder ble åkerbønner sådd i reinbestand og i blanding med hvete og raigras. Ulike sorter av åkerbønner ble tatt med for å undersøke variasjon i avling, samtidig som fôrkvalitet ble undersøkt nærmere for tre sorter. Helgrøden ble slått når hveten var deigmoden. Åkerbønne viste seg å være aktuell som helgrødevekst da den ga høye proteinavlinger uten tilførsel av nitrogengjødsel. Såing av åkerbønner i blanding med hvete og raigras ga høyere avling enn åkerbønner i reinbestand. Det var få signifikante avlingsforskjeller mellom sorter. Likevel tydet forsøkene på at seine sorter egnet seg bedre i blanding med hvete enn tidligere sorter. Proteininnholdet var signifikant høyest i reinbestand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å finna ut om tidleg gjødsling med nitrogen og svovel kan hjelpa med auka vårvekst i timoteidominert eng, har NIBIO avdeling Fôr og husdyr i samarbeid med NLR testa fem ulike gjødslingsstrategiar: Det var tidleg gjødsling mot normal, og to ulike nivå av delt gjødsling mellom både tidleg og normal. I alt had de me 29 eittårige felt frå Setesdal og Dalane i sør og til Helgeland i nord. Ein tidlegare gjødsling gav som regel ei litt større avling, kanskje 6-7 %, utan at dette gjekk på kostnad av kvaliteten
Sammendrag
Jordbruksarealet i Timefeltet domineres av eng. I 2017 var fosforgjødslingen i gjennomsnitt 3,9 kg/daa, hvorav det meste kom fra husdyrgjødsel og 0,3 kg/daa fra mineralgjødsel. Nitrogengjødslingen var i gjennomsnitt på 28,4 kg/daa. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff og fosfor i vannprøver fra Timebekken var betydelig høyere enn middelet for overvåkingsperioden, og konsentrasjoner av nitrogen lavere enn middelet. Det var betydelig mer nedbør sommer og høst enn middelet for overvåkingsperioden, og høy avrenning og stort fosfortap om høsten.
Sammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2019 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, flerårig raigras og italiensk raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet. To kandidatsorter av rødkløver ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Jordbruksarealet i Timefeltet domineres av eng. I 2016 var fosforgjødslingen i gjennomsnitt 4,7 kg/daa, hvorav 96 % kom fra husdyrgjødsel og resten fra mineralgjødsel. Nitrogengjødslingen var i gjennomsnitt på 35,2 kg/daa. Konsentrasjoner av suspendert stoff og næringsstoffer i vannføringsveide prøver fra Timebekken var svært høye i juni og juli, trolig på grunn av større avrenning enn normalt i denne perioden, og økt andel korn i nedbørfeltet. Det var betydelig mer nedbør i mai og juni enn gjennomsnitt for overvåkings-perioden, mens høsten var tørrere.
Divisjon for miljø og naturressurser
Næringsstoff balanserer og brukseffektivitet for Timebekken nedbørfelt
Grasbasert husdyrproduksjon er viktig for økonomien i Rogaland, men bekymringene øker over jordas næringsoverskudd som bidrar til forringet vannkvalitet i nedstrøms vannforekomster. I dette prosjektet skal vi forbedre forståelsen av næringsbalanser og brukseffektivitet i Rogaland ved å måle gressavling, næringsinnhold i gress og totalt næringsstoff-fjerning gjennom avlingsregistrering og næringsstoffanalyser i 15 representative felt over to år i Timebekken nedbørfelt. Avlingsdataene vil bli analysert sammen med jorddata og gjødseldata som er samlet inn fra JOVA-overvåkingsprogrammet for foretaket.
Divisjon for miljø og naturressurser
Nutrient balances and use efficiencies for the Timebekken catchment
Grass-based livestock production is important for economy in Rogaland, but concerns are increasingover soil nutrient surplus that contribute to degraded water quality in downstream water bodies. Inthis project, we will improve the understanding of nutrient balances and use efficiencies in Rogalandby measuring grass yield, nutrient contents in grass and total nutrient removal through cropregistration and nutrient analyses in 15 representative fields over two years in the Timebekkencatchment.