Agnar Hegrenes
Pensjonist
(+47) 924 96 438
agnar.hegrenes@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.