Agnar Hegrenes
Pensjonist
(+47) 924 96 438
agnar.hegrenes@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Forfattere
Jon Kristian Sommerseth S. Shrestha M. MacLeod Agnar Hegrenes Bjørn Gunnar Hansen Ragnar SalteSammendrag
Rearing of replacement heifers makes up a significant part of the total costs in dairy farming. Nevertheless, the average age at first calving for dairy heifers still stays well above 2 years in many countries. This study examined the economic and environmental impacts of increased heifer growth rates and reduced replacement rates on Norwegian dairy farms. The current average growth rate in Norway (baseline scenario) was compared to an accelerated growth rate scenario. Within each of the two growth rate scenarios, we compared three different cow replacement rates. A farm account survey dataset containing physical and economic data on 311 Norwegian farms was clustered into three farm groups: small, medium, and large. To model economic consequences, we used the whole-farm linear programming model ScotFarm. A life cycle analysis model was used to model the environmental impacts of the baseline scenario and an accelerated growth rate scenario on the three farm groups. Accelerated heifer growth rate had a positive effect (14–28%) on farm annual gross margin depending on farm size. While accelerated growth rate resulted in only minor reductions in total emissions at farm level compared to the baseline scenario, reduced replacement rate lowered total farm level emissions by up to 8%, and emissions per unit of output by up to 6%. We conclude that an accelerated heifer growth rate scenario could potentially increase farm gross margin by some 14–28% compared with a baseline growth rate scenario. Reducing the replacement rate would be more efficient to reduce farm−level greenhouse gas emissions.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.