Eva Skarbøvik
Seniorforsker
(+47) 416 28 622
eva.skarbovik@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Utdanning:
Erfaring og kompetanse:
- Vannovervåking og tiltaksgjennomføring i henhold til vannforskriften
- Integrert vannressursforvaltning
- Erosjon og transport av forurensing i vann; kanterosjon og utforming av kantsoner langs vassdrag
- Effekter av klimaendring på vassdragssystemer
- Miljøeffekter av vannkraftutbygging (hydrologi, vannkjemi, sediment)
Sammendrag
Small retention ponds are increasingly recognised as effective nature-based solutions for managing hydrological extremes in Norway’s agricultural catchments. Typically located in upper catchment areas or at the forest–agriculture interface, these ponds temporarily store runoff during intense rainfall events and snowmelt. In addition to flood mitigation, they provide important co-benefits by reducing soil erosion and sediment transport and by protecting agricultural drainage systems from erosion and overflow during extreme events, thereby supporting long-term soil productivity. Although individual storage volumes are limited, their cumulative impact at the catchment scale can be substantial when retention ponds are strategically distributed across the landscape. This study investigates the potential effects of small retention ponds using process-based hydrological modelling with SWAT+ to support catchment-scale climate adaptation planning in a Norwegian agricultural catchment. SWAT+ enables an improved representation of hydrological connectivity between managed landscapes and the stream network through its flexible spatial structure and rule-based management algorithms. The model is calibrated using a constraint-based approach that integrates both soft and hard data to represent streamflow and sediment dynamics in the Lierelva catchment. Multiple retention ponds are implemented to assess their cumulative effects on streamflow and sediment transport. Finally, the study discusses key challenges associated with modelling catchment–NBS interactions using SWAT+.
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.
Sammendrag
Prosjektet har omfattet vurdering av tilbakeholdelse av næringsstoff, sediment og organisk materiale i renseparker i Hå kommune, spørreundersøkelser blant grunneiere og forvaltning, og en begrenset litteraturgjennomgang. Vannprøver og nitratsensorer i inn- og utløp av renseparkene viste at nitrogen renses best i den varme årstiden, og dette kan redusere belastningen når algeveksten er som størst i nedstrøms innsjøer og kystområder. I den kalde årstiden renses nitrogen dårligere, og da renner det ofte like mye nitrogen ut av som inn i renseparkene. Analyser av bunnsediment viste at det hadde samlet seg opp ca. 150-300 tonn sediment og organisk materiale, med ca. 250-500 kg totalfosfor per rensepark. Dette viser at renseparkene holder tilbake både finkornet sediment, organisk stoff og fosfor, men flere av renseparkene var fylt opp med sediment og de bør derfor tømmes oftere. Kostnader (egeninnsats) ble sett på som største hindring for å få tømt renseparkene. Renseparkene bør ha et filter av våtmarksplanter nedstrøms sedimentasjonsdammen, som bremser opp vannet slik at små partikler og organisk materiale kan sedimentere, og som tilrettelegger for at bakterier kan utføre denitrifikasjon. Mange av renseparkene var underdimensjonert i forhold til de høye nedbørmengdene på Jæren. Renseparker er ment som et supplement til andre tiltak, men i dag tilføres de store mengder av fosfor, nitrogen og organisk stoff. Det er derfor viktig at det i tillegg gjennomføres andre miljøtiltak, på åker og eng.
Divisjon for miljø og naturressurser
Riverine Inputs and Direct Discharges - RID
The Comprehensive Riverine Inputs and Direct Discharges (RID) programme aims to monitor and assess all inputs and discharges of selected contaminants to the OSPAR maritime area and its regions that are carried via rivers into tidal waters, or are discharged directly into the sea, for example through sewage pipelines or activities like aquaculture inputting substances directly.
Divisjon for miljø og naturressurser
Kråkstadelva: Tiltak mot flom og erosjon
Kråkstadelva er et jordbruksvassdrag som har utfordringer med oversvømmelser og erosjon i elvekantene. Utfordringene skyldes dels klimaendringer med økt og mer intens nedbør, dels ulike inngrep i nedbørfeltet.
Divisjon for miljø og naturressurser
NORDBALT ECOSAFE: Nitrogen and phosphorus load reduction approach within safe ecological boundaries for the Nordic Baltic region
About the project
Divisjon for miljø og naturressurser
Hydrologiske strategier for optimalisering av funksjonen til fangdammer i et endret klima
Fangdammer er kjent som effektive tiltak for å redusere forurensning og forbedre vannkvalitet i jordbruksbekker.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Agricultural mitigation measures and the value of water quality improvements
Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak i landbruket og verdien av forbedret vannkvalitet
Landbruket er en av de viktigste kildene til vannforurensing i Norge, og samtidig en stor bidragsyter til klimautslipp.