Eva Skarbøvik

Seniorforsker

(+47) 416 28 622
eva.skarbovik@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Biografi

Utdanning:
PhD fra Universitetet i Oslo (1993): Transport av fosfor og finkornet materiale i elver.
 
Erfaring og kompetanse:
  • Vannovervåking og tiltaksgjennomføring i henhold til vannforskriften
  • Integrert vannressursforvaltning
  • Erosjon og transport av forurensing i vann; kanterosjon og utforming av kantsoner langs vassdrag
  • Effekter av klimaendring på vassdragssystemer
  • Miljøeffekter av vannkraftutbygging (hydrologi, vannkjemi, sediment)

Les mer

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Climate change in combination with land use alterations may lead to significant changes in soil erosion and sediment fluxes in streams. Optical turbidity sensors can monitor with high frequency and can be used as a proxy for suspended sediment concentration (SSC) provided there is an acceptable calibration curve for turbidity measured by sensors and SSC from water samples. This study used such calibration data from 31 streams in 11 different research projects or monitoring programmes in six Northern European countries. The aim was to find patterns in the turbidity-SSC correlations based on stream characteristics such as mean and maximum turbidity and SSC, catchment area, land use, hydrology, soil type, topography, and the number and representativeness of the data that are used for the calibration. There were large variations, but the best correlations between turbidity and SSC were found in streams with a mean and maximum SSC of >30–200 mg/l, and a mean and maximum turbidity above 60–200 NTU/FNU, respectively. Streams draining agricultural areas with fine-grained soils had better correlations than forested streams draining more coarse-grained soils. However, the study also revealed considerable differences in methodological approaches, including analytical methods to determine SSC, water sampling strategies, quality control procedures, and the use of sensors based on different measuring principles. Relatively few national monitoring programmes in the six countries involved in the study included optical turbidity sensors, which may partly explain this lack of methodological harmonisation. Given the risk of future changes in soil erosion and sediment fluxes, increased harmonisation is highly recommended, so that turbidity data from optical sensors can be better evaluated and intercalibrated across streams in comparable geographical regions.

Til dokument

Sammendrag

Future development of bioeconomy is expected to change land use in the Nordic countries in agriculture and forestry. The changes are likely to affect water quality due to changes in nutrient run-off. To explore possible future land-use changes and their environmental impact, stakeholders and experts from four Nordic countries (Denmark, Finland, Norway and Sweden) were consulted. The methodological framework for the consultation was to identify a set of relevant land-use attributes for agriculture and forestry, e.g. tillage conservation effort, fertiliser use, animal husbandry, biogas production from manure, forestry management options, and implementation of mitigation measures, including protection of sensitive areas. The stakeholders and experts provided their opinions on how these attributes might change in terms of their environmental impacts on water quality given five Nordic bioeconomic scenarios (sustainability, business as usual, self-sufficiency, cities first and maximizing economic growth). A compilation methodology was developed to allow comparing and merging the stakeholder and expert opinions for each attribute and scenario. The compiled opinions for agriculture and forestry suggest that the business-as-usual scenario may slightly decrease the current environmental impact for most attributes due to new technologies, but that the sustainability scenario would be the only option to achieve a clear environmental improvement. In contrast, for the self-sufficiency scenario, as well as the maximum growth scenario, a deterioration of the environment and water quality was expected for most of the attributes. The results from the stakeholder consultations are used as inputs to models for estimating the impact of the land-use attributes and scenarios on nutrient run-off from catchments in the Nordic countries (as reported in other papers in this special issue). Furthermore, these results will facilitate policy level discussions concerning how to facilitate the shift to bioeconomy with increasing biomass exploitation without deteriorating water quality and ecological status in Nordic rivers and lakes.

Til dokument

Sammendrag

This paper synthesizes a five-year project (BIOWATER) that assessed the effects of a developing bioeconomy on Nordic freshwaters. We used a catchment perspective and combined several approaches: comparative analyses of long-term data sets from well-monitored catchments (agricultural, with forestry, and near pristine) across Fennoscandia, catchment biogeochemical modelling and ecosystem services assessment for integration. Various mitigation measures were also studied. Benchmark Shared Socio-economic Pathways were downscaled and articulated in dialogue with national stakeholder representatives leading to five Nordic Bioeconomy Pathways (NBPs) describing plausible but different trajectories of societal development towards 2050.These were then used for catchment modelling and ecosystem service assessment. Key findings from the work synthesized here are: (a) The monitoring results from 69 catchments demonstrate that agricultural lands exported an order of magnitude more nutrients than natural catchments (medians 44 vs 4 kg P km−2 y-1 and 1450 vs 139 kg N km−2 y-1) whilst forests were intermediate (7 kg P km−2 y-1 and 200 kg N km−2 y-1). (b) Our contrasting scenarios led to substantial differences in land use patterns, which affected river flow as well as nutrient loads in two of the four modelled catchments (Danish Odense Å and Norwegian Skuterud), but not in two others (Swedish catchment C6 and Finnish Simojoki). (c) Strongly contrasting scenarios (NBP1 maximizing resource circularity versus NBP5 maximizing short-term profit) were found to lead to similar monetary estimates of total societal benefits, though for different underlying reasons – a pattern similar across the six studied Nordic catchments. (d) The ecological status of small to medium sized rivers in agricultural landscapes benefitted greatly from an increase in riparian forest cover from 10 % to 60 %. Riparian buffer strips, constructed wetlands, rewetting of ditched peatlands, and similar nature-based solutions optimize natural biogeochemical processes and thus can help in mitigating negative impacts of intensified biomass removal on water quality.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.

Til dokument

Sammendrag

Soil loss by erosion threatens food security and reduces the environmental quality of water bodies. Prolonged and extreme rainfalls are recognized as main drivers of soil erosion, and climate change predictions for large parts of the world foresee such increases in precipitation. Erosion rates are additionally affected by land use, which may change as a result of the shift from a fossil fuel-based economy to an economy relying on using renewable biomass, a “Bioeconomy”. In this study we aimed at investigating, through modelling, i) if future changes in land use, due to a bioeconomy, would increase the risk for soil loss and enhance suspended sediment yields in streams and ii) if these changes, when combined with climate change effects, would further aggravate suspended sediment conditions in a catchment. We used hydrological and bias adjusted climate models to compare the effect of seven land use pathways on discharge and sediment transport relative to a baseline scenario under present and future climate conditions. The study was carried out based on data from a small headwater stream, representative for cereal production areas of S-E Norway. By modelling our scenarios with the PERSiST and INCA-P models, we found that land use change had a greater influence on both future water discharge and sediment losses than a future climate. Changes from climate showed strongest differences on a seasonal basis. Out of the modelled land use pathways, a sustainable pathway manifested the least occurrence of extreme flood and sediment loss events under future climate; whereas a pathway geared towards self-sufficiency indicated the highest occurrence of such extreme events. Our findings show that careful attention must be placed on the land use and soil management in the region. To maintain freshwater quality, it will be increasingly important to implement environmental mitigation measures.

Til dokument

Sammendrag

Det mangler per i dag vannkjemiske grenseverdier for suspenderte partikler og organisk materiale i klassifiseringssystemet for vann. Begge elementene var inkludert i klassifiseringsveilederen fra 1997, men i dag brukes parameterne kun til å bestemme vanntype. Forvaltningen ønsker derfor en ny vurdering av om parametere for partikler og organisk materiale igjen kan innarbeides i systemet slik at en får et nytt verktøy for å vurdere effektene av antropogene utslipp. Rapporten utreder mulighetene for dette basert på analyser av eksisterende data, hovedsakelig hentet fra vannforvaltningens database Vannmiljø. Det er også gitt en omtale av de viktigste effektene av partikler og organisk stoff på biota, samt noen anbefalinger knyttet til metodikk for overvåking av partikler og organisk materiale i vann.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

The European Union (EU) Water Framework Directive is of paramount importance for water management. According to the legal text, coordination with other directives like the Floods Directive is imperative and motivated by potential synergy effects. In this paper, the degree to which such coordination is achieved is evaluated for five Nordic and Baltic countries. The evaluation is based on legal documents, management plans, as well as on organizational structure in the five countries. The results show that the coordination between the Water Framework Directive and the Floods Directive (or flood management for Norway's case), have been successful for Estonia and Lithuania, whereas Norway, Finland, and especially Sweden need to improve more.

Til dokument

Sammendrag

The species composition of benthic algae changes as water phosphorus concentrations increase, and these changes can be used for ecological status assessment according to the Water Framework Directive. Natural background phosphorus concentrations in rivers and streams that are unaffected by anthropogenic impacts are usually low. Running waters draining catchments with deposits of marine clay, however, may have enhanced phosphorus concentrations, because the clay is naturally rich in apatite. Almost all clay rich areas have been cultivated for centuries, however, and fertilization has increased the soil phosphorus levels. It has, therefore, been difficult to disentangle natural from anthropogenically enhanced phosphorus in streams draining clay rich areas. We compared water phosphorus concentrations, and the Periphyton Index of Trophic Status PIT, between clay and non-clay, impacted and unimpacted rivers in Norway. We found that water phosphorus concentrations and the PIT index were higher in unimpacted clay rivers than in unimpacted non-clay rivers, indicating that natural phosphorus concentrations in clay rivers are indeed enhanced compared to rivers without deposits of marine clay. In addition, phosphate-P contributed 18–23% to total phosphorus in unimpacted clay rivers, but 33–37% in unimpacted and impacted non-clay rivers and clay rivers affected by agriculture. This indicates that the total phosphorus in unimpacted clay rivers is less bioavailable than in non-clay rivers and in impacted clay rivers. Water total phosphorus concentrations in unimpacted clay rivers significantly increased with catchment clay cover. Based on these findings, we derived new status class boundaries for the PIT index in clay rivers. Clay rivers are suggested to be assessed in only two status classes, i.e., “good or better” or “moderate or worse”, respectively. The good/moderate status class boundary for the PIT index was shown to increase with increasing catchment clay cover.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer endringer i jordbruksdrift og tiltaksgjennomføring i fem delområder i Vannområde Morsa. Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i de fem delområdene i Vannområde Morsa.

Sammendrag

Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2020 – 31. oktober 2021. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

I 2014 ble det utgitt en rapport om skoggjødsling som klimatiltak, hvor det ut fra hensyn til vannmiljø ble stipulert en hensynssone for nitrogengjødsling av skog og et arealmessig tak for gjødsling innenfor denne sonen. Hensynssonen omfattet deler av Rogaland, Sørlandet og deler av Østlandet rundt Oslofjorden, hvor det ble definert et maksimalt tak på 25 000 daa som kunne gjødsles over en tidsperiode på 5 år. Denne rapporten har vurdert konklusjonene i 2014-rapporten på nytt, og etter en gjennomgang av relevante overvåkingsdata fram til i dag, samt nyere litteratur, finner vi ikke grunnlag for verken å lempe på eller å skjerpe begrensningene innenfor hensynssonen som ble definert da tilskuddsordningen ble lansert i 2016. For å bedre kunnskapsgrunnlaget er det behov for mer systematisk og langsiktig overvåking av effekter av skoggjødsling, ulike hogstmetoder og tiltak for å redusere belastningen på vannforekomster.

Sammendrag

Prosjektet har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom gjennomførte jordbrukstiltak og økologisk tilstand i vannforekomster, målt gjennom de biologiske valitetselementene bunndyr og begroingsalger. For nedbørfelt med mer enn 20 % jordbruksareal ble det funnet signifikant sammenheng mellom ingen jordarbeiding om høsten (åker i stubb gjennom vinteren) og økologisk tilstand, både for begroingsalger og bunndyr. Det ble ikke påvist sammenheng mellom økologisk tilstand og etablering av grasdekte kantsoner eller grasdekte vannveier. Metodikken som er utviklet i prosjektet er lovende, og bør kunne benyttes i kommende prosjekter, etter hvert som flere biologiske data kommer til.

Til dokument

Sammendrag

Increased nutrient and soil losses from agricultural areas into water bodies constitute a global problem. Phosphorus is one of the main nutrients causing eutrophication in surface waters. In arable land, phosphorus losses are closely linked to sediment losses. Therefore, a better understanding of the sediment-runoff processes in agricultural areas is a key to reduce the eutrophication impacts and to implement mitigation measures. The objectives of this study were to identify dominant sediment runoff processes in cultivated grain-dominated catchments in a cold climate. We assessed continuous high-resolution turbidity data, temporal and spatial catchment properties and agricultural management data to describe and get a better understanding of the cause-relationship of sediment transfer in two small agricultural dominated catchments in southern Norway. The concentration-discharge pattern, index of connectivity and agricultural activities were considered with the wider aim to establish a link between field and catchment scale. The results showed that the dominant concentration-discharge pattern was a clockwise concentration-discharge (c-q) hysteresis in both catchments indicating that areas close to or in the stream gave the highest contribution to turbidity. The main driver for turbidity was discharge, though soil water storage capacity, rain intensity and former discharge events also played a role. Intensity of soil tillage and index of connectivity (likelihood of water and particles to be transported to the stream) impacted the c-q hysteresis index. Little vegetation cover and high intensity of soil tillage led to a high hysteresis index, which indicates a quick increase in turbidity following increased discharge. Other links between agricultural management and in stream data were difficult to interpret. The findings of this study provide information about discharge, field operations and vegetational status as drivers for turbidity and about the spatial distribution of sediment sources in two agricultural catchments in a cold climate. The understanding of sediment runoff processes is important, when implementing management actions to combat agricultural emissions to water most efficiently.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2019 – 31. oktober 2020. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

In the future, the world is expected to rely increasingly on renewable biomass resources for food, fodder, fibre and fuel. The sustainability of this transition to bioeconomy for our water systems depends to a large extent on how we manage our land resources. Changes in land use together with climate change will affect water quantity and quality, which again will have implications for the ecosystem services provided by water resources. These are the main topics of this Ambio special issue on ‘‘Environmental effects of a green bio-economy’’. This paper offers a summary of the eleven papers included in this issue and, at the same time, outlines an approach to quantify and mitigate the impacts of bioeconomy on water resources and their ecosystem services, with indications of useful tools and knowledge needs.

Til dokument

Sammendrag

Land use and climate change can impact water quality in agricultural catchments. The objectives were to assess long-term monitoring data to quantify changes to the thermal growing season length, investigate farmer adaptations to this and examine these and other factors in relation to total nitrogen and nitrate water concentrations. Data (1991–2017) from seven small Norwegian agricultural catchments were analysed using Mann–Kendall Trend Tests, Pearson correlation and a linear mixed model. The growing season length increased significantly in four of seven catchments. In catchments with cereal production, the increased growing season length corresponded to a reduction in nitrogen concentrations, but there was no such relationship in grassland catchments. In one cereal catchment, a significant correlation was found between the start of sowing and start of the thermal growing season. Understanding the role of the growing season and other factors can provide additional insight into processes and land use choices taking place in agricultural catchments.

Til dokument

Sammendrag

Reference conditions of water bodies are defined as the natural or minimal anthropogenically disturbed state. We compared the methods for determining total phosphorus and total nitrogen concentrations in rivers in Finland, Norway and Sweden as well as the established reference conditions and evaluated the possibility for transfer and harmonisation of methods. We found that both methods and values differed, especially for lowland rivers with a high proportion of agriculture in the catchment. Since Denmark has not yet set reference conditions for rivers, two of the Nordic methods were tested for Danish conditions. We conclude that some of the established methods are promising but that further development is required. We moreover argue that harmonisation of reference conditions is needed to obtain common benchmarks for assessing the impacts of current and future land use changes on water quality.

Sammendrag

Denne rapporten er en litteratursammenstilling over tap av suspendert stoff, fosfor og nitrogen fra arealer med hhv. jordbruk og skog/utmark. I tillegg er det gjort en vurdering av tilsvarende tap i perioden der nydyrking gjennomføres. I de norske studiene som er gjennomgått er gjennomsnittlige tap av nitrogen 17 ganger høyere fra jordbruk enn fra skog. Tilsvarende er fosfortap 56 ganger høyere og tap av suspendert stoff 106 ganger høyere fra jordbruk enn fra skog.

Sammendrag

Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, og når arealer nydyrkes og andelen jordbruksarealer øker i et område kan det også bli økt næringsstoffavrenning, økt risiko for eutrofiering og redusert vannkvalitet. Overvåkingsresultater viser at avrenningen av fosfor i gjennomsnitt er 56 ganger høyere fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, avrenningen av nitrogen i gjennomsnitt 17 ganger høyere og erosjonen hele 106 ganger høyere. Avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksarealer avhenger blant annet av produksjonen. Nydyrkingsarealer med ekstensiv grasproduksjon har betraktelig lavere næringsstoffavrenning enn nydyrkingsarealer med korn, potet eller grønnsaker. Størrelsen på nydyrkingsarealet har betydning for hvor mye vannforekomsten påvirkes. Dessuten er noen vannforekomster mer følsomme for påvirkning enn andre. Det kan gjennomføres tiltak, f.eks. grasdekte kantsoner og fangdammer, som bidrar til å redusere næringsstoff-tilførslene til vannforekomster.

Til dokument

Sammendrag

Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.

Sammendrag

Phosphorus retention and bank erosion was investigated in two types of buffer zones in cereal fields in Norway: zones used for grass production and zones with natural vegetation. Farmers’ views on the two types of buffer zones were collected through questionnaires and indepth interviews. Our results indicate that the grassed buffer zones had higher levels of plant-available phosphorus and lower infiltration rates than the natural ones. Bank erosion was higher in zones with grass production than those with trees. Interviews with farmers revealed diverging opinions on the zones. Most farmers were sceptical to natural vegetation with trees, whereas farmers who had already planted trees in the riparian zones were generally satisfied. Buffer zones can have many different functions, and we conclude that a holistic approach is needed when assessing the usefulness of this measure, taking into account water quality, biodiversity and the production of food, fodder and biomass.

Til dokument

Sammendrag

Nordic water bodies face multiple stressors due to human activities, generating diffuse loading and climate change. The ‘green shift’ towards a bio-based economy poses new demands and increased pressure on the environment. Bioeconomy-related pressures consist primarily of more intensive land management to maximise production of biomass. These activities can add considerable nutrient and sediment loads to receiving waters, posing a threat to ecosystem services and good ecological status of surface waters. The potential threats of climate change and the ‘green shift’ highlight the need for improved understanding of catchment-scale water and element fluxes. Here, we assess possible bioeconomy-induced pressures on Nordic catchments and associated impacts on water quality. We suggest measures to protect water quality under the ‘green shift’ and propose ‘road maps’ towards sustainable catchment management. We also identify knowledge gaps and highlight the importance of long-term monitoring data and good models to evaluate changes in water quality, improve understanding of bioeconomy-related impacts, support mitigation measures and maintain ecosystem services.

Sammendrag

Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2018 – 31. oktober 2019. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.

Sammendrag

A negative impact of multiple anthropogenic stressors on surface waters can be observed worldwide threatening fresh- and marine water ecosystem functioning, integrity and services. Water pollution may result from point or diffuse sources. An important difference between a point and a diffuse source is that a point source may be collected, treated or controlled. Agricultural activities related to crop production are considered as diffuse sources and are among the main contributors of nutrient loads to open water courses, being to a large degree responsible for the eutrophication of inland and coastal waters. Knowledge of hydrological and biogeochemical processes are needed for climate adaptive water management as well as for introducing mitigation measures aiming to improve surface water quality. Mathematical models have the potential to estimate changes in hydrological and biogeochemical processes under changing climatic or land use conditions. These models, indeed, need careful calibration and testing before being applied in decision making. The aim of this study was to evaluate the efficiency of various water protective adaptation strategies and mitigation measures in reducing the soil particle and nutrient losses towards surface water courses from agricultural dominated catchments. We applied the INCA-N and INCA-P models to a well-studied Norwegian watershed belonging to the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Program. Available measurements on water discharge, TN and TP concentration of stream water and local expert knowledge were used as reference data on land-use specific sediment, N and P losses. The calibration and the validation of both the models was successful; the Nash-Sutcliffe statistics indicated good agreement between the measured and simulated discharge and nutrient loads data. Further, we created a scenario matrix consisting of land use and soil management scenarios combined with different climate change scenarios. Our results indicate that land use change can lead to more significant reduction in particle and nutrient losses than changes in agricultural practices. The most favourable scenario for freshwater ecosystems would be afforestation: changing half of the agricultural areas to forest would reduce sediment, total N and total P losses by approximately 44, 35 and 40%, respectively. Changes in agricultural practices could also improve the situation, especially by reducing areas with autumn tillage to a minimum. We concluded, that the implementation of realistic land use and soil management scenarios still would not lead to satisfactory reduction in freshwater pollution. Hence, mitigation measures, enhancing water and particle retention in the landscape – as sedimentation ponds, constructed wetlands etc. – are important in facing the upcoming pressures on water quality in the future.

Sammendrag

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2017 – 31. oktober 2018. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

In this paper, we outline several recent insights for the priorities and challenges for future research for reducing phosphorus (P) based water eutrophication in the agricultural landscapes of Northwest Europe.We highlight that new research efforts best be focused on headwater catchments as they are a key influence on the initial chemistry of the larger river catchments, and here many management interventions are most effectively made. We emphasize the lack of understanding on how climate change will impact on P losses from agricultural landscapes. Particularly, the capability to disentangle current and future trends in P fluxes, due to climate change itself, from climate driven changes in agricultural management practices and P inputs. Knowing that, future climatic change trajectories for Western Europe will accelerate the release of the most bioavailable soil P. We stress the ambiguities created by the large varieties of sources and storage/transfer processes involved in P emissions in landscapes and the need to develop specific data treatment methods or tracers able to circumvent them, thereby helping catchment managers to identify the ultimate P sources that most contribute to diffuse P emissions. We point out that soil and aqueous P exist not only in various chemical forms, but also in range of less considered physical forms e.g., dissolved, nanoparticulate, colloidal and other particulates, all affected differently by climate as well as other environmental factors, and require bespoke mitigation measures. We support increased high resolution monitoring of headwater catchments, to not only help verify the effectiveness of catchments mitigation strategies, but also add data to further develop new water quality models (e.g., those include Fe-P interactions) which can deal with climate and land use change effects within an uncertainty framework. We finally conclude that there is a crucial need for more integrative research efforts to deal with our incomplete understanding of the mechanisms and processes associated with the identification of critical source areas, P mobilization, delivery and biogeochemical processing, as otherwise even highintensity and high-resolution research efforts will only reveal an incomplete picture of the full global impact of the terrestrial derived P on downstream aquatic and marine ecosystems.

Til dokument

Sammendrag

Soils are vital for supporting food security and other ecosystem services. Climate change can affect soil functions both directly and indirectly. Direct effects include temperature, precipitation, and moisture regime changes. Indirect effects include those that are induced by adaptations such as irrigation, crop rotation changes, and tillage practices. Although extensive knowledge is available on the direct effects, an understanding of the indirect effects of agricultural adaptation options is less complete. A review of 20 agricultural adaptation case‐studies across Europe was conducted to assess implications to soil threats and soil functions and the link to the Sustainable Development Goals (SDGs). The major findings are as follows: (a) adaptation options reflect local conditions; (b) reduced soil erosion threats and increased soil organic carbon are expected, although compaction may increase in some areas; (c) most adaptation options are anticipated to improve the soil functions of food and biomass production, soil organic carbon storage, and storing, filtering, transforming, and recycling capacities, whereas possible implications for soil biodiversity are largely unknown; and (d) the linkage between soil functions and the SDGs implies improvements to SDG 2 (achieving food security and promoting sustainable agriculture) and SDG 13 (taking action on climate change), whereas the relationship to SDG 15 (using terrestrial ecosystems sustainably) is largely unknown. The conclusion is drawn that agricultural adaptation options, even when focused on increasing yields, have the potential to outweigh the negative direct effects of climate change on soil degradation in many European regions.

Sammendrag

I dette forprosjektet har kantsoner langs jordbruksvassdrag i Rogaland blitt vurdert. Både kantsoner langs kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster og langs verna vassdrag er vurdert. En spørreundersøkelse blant grunneiere er også gjennomført. Forprosjektet har økt unnskapsgrunnlaget om utfordringer i kantsoner langs disse vassdragene, og danner utgangspunkt for en ny prosjektsøknad (hovedprosjekt). Kapittel 4 i denne rapporten gir en oppsummering av forprosjektet og forslag til videre arbeid i et eventuelt hovedprosjekt.

Til dokument

Sammendrag

From 2017, the Norwegian River Monitoring Programme (Elveovervåkingsprogrammet) replaced the former RID programme “Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters” which had run continuously since 1990. The present report provides the current (2017) status and long-term (1990-2017) water quality trends in the 20 rivers included in the main programme.

Sammendrag

2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang et tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø. Det var fokus på å redusere fosfortilførselene og det ble gitt tilskudd til tiltakspakker som omfattet redusert fosforgjødsling, overvintring i stubb, grasdekte buffersoner og fangdammer. Tiltaksprosjektet fikk finansiering i perioden 2008-2010 fra LMD og ble videreført med andre økonomiske tilskudd i en perioden etter det. Fra og med 2013 ble forskriftskravet om at minimum 60 % av kornarealet på hvert bruk skulle overvintre i stubb fjernet, og det ble ikke lengre gitt tilskudd til redusert jordarbeiding for arealer i erosjonsklasse 1........

Til dokument

Sammendrag

I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Miljødirektoratet ønsker å ta i bruk modeller som kan kople påvirkninger med risikovurderinger, antatt tilstand og valg av lokaliteter for representativ overvåking. TEOTIL kvantifiserer tapet av fosfor til vann i det enkelte Regine-felt og akkumulerer stofftransporten nedover i vassdragene. De kvantitative tilførslene er benyttet til å beregne en teoretisk fosforkonsentrasjon i ulike vassdragsavsnitt, noe som har gitt grunnlag for angivelse av en teoretisk tilstandsklasse i vassdragsavsnittene. Dette er supplert med potensielt tap av fosfor fra jordbruksarealene beregnet med Agricat 2 og APLE. Agricat 2 produserer fosfortap fra jordbruksområder for de geografiske områder der det er gjennomført jordsmonnskartlegging. Agricat 2 benytter algoritmer som beskriver stofftap fra jordbruksarealer. Dette er supplert med data fra modellen APLE, som kvantifiserer tap av fosfor fra husdyrgjødsel. Rapporten inneholder en serie eksempelkart og som del av oppdraget er det også levert grunnlagsdata for kart.

Sammendrag

Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.

Sammendrag

Rapporten gir resultatene av en multiparameteranalyse av vannkjemi (næringsstoffer og suspendert sediment) og om lag 20 ulike feltkarakteristika i leirvassdrag. Korrelasjonsmatrisene viser at det i overveiende grad er leirdekningsgrad som påvirker fosfornivået i skogsvassdrag, og leirdekningsgrad sammen med andel jordbruksareal i vassdrag med jordbruksaktivitet i nedbørfeltet. Resultatene er av betydning for gjennomføringen av vannforskriften, og er benyttet som grunnlag for anbefalinger om referansetilstand i leirvassdrag.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, Bindingsvann, Langen, Våg, Mjær og Sæbyvannet, samt i elver og bekker i vannområde Morsa i perioden 1. november 2015 – 31. oktober 2016. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene.......

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2016 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed, and threshold concentration levels investigated.

Sammendrag

Miljømål i landbruksvassdrag oppgis gjerne som grenseverdier for gjennomsnittskonsentrasjoner av fosfor og nitrogen. For å finne miljømålet må vi vite noe om hva som er naturlige bakgrunnsverdier for disse næringsstoffene, altså hva ‘referansetilstanden’ er. På landbruksareal med marin leire er dette en stor utfordring. Dette skyldes dels at disse områdene gjerne har vært dyrket opp i århundrer; og dels at marin leire inneholder fosforrike mineraler. Vår målsetning har vært å anslå hvor mye fosfor som ville ha blitt tilført vannforekomstene fra et areal med marin leire hvis arealet ikke var oppdyrket, men befant seg i en naturtilstand (skog/utmark). Spørsmålet er relevant i forbindelse med gjennomføring av arbeidet med vannforskriften, og er viktig både for miljø‐ og landbruksforvaltningen. Prosjektets hovedfinansiører er Norges forskningsråd (Matprogrammet) og Stiftelsen fondet for jord‐ og myrundersøkelser.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av innsjøene Vansjø, Mjær og Sæbyvannet, flere tilførselselver og –bekker til Vansjø, samt Mosseelva og Hølenelva i perioden 1. november 2014 – 31. oktober 2015. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated.

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultater fra analyser av fosforinnhold i sediment i elvekanter, samt ut­ testing av fem ulike metoder for å kvanti sere kanterosjon i to leirelver på Østlandet. Gjennom­ snittlig innhold av totalfosfor i kantsedimentet var om lag 700 mg/kg. Fosforinnholdet i kant­ sedimentet var noe lavere enn i åkerjorda, men denne forskjellen kunne forklares med en lavere andel leirfraksjoner og organisk materiale i kant­ sedimentet. Metodene som ble testet ut for å kvanti­ sere kanterosjon, omfattet gjentatte befaringer og fotografering av elvekantene, erosjonspinner, fotogrammetri (3D­fotografering), sammenlig­ ning av elveløpsform med historiske yfoto, samt kjemisk sporing av sedimentet. Konklusjonen var at ingen av de utprøvde metodene er optimale, men at erosjonspinner kombinert med fotogra­ fering under befaringer kan gi et grovt estimat av erosjonen. Av 13 lokaliteter var det re hvor det ikke ble påvist erosjon, og ni lokaliteter hvor beregnede erosjonsrater utgjorde fra 100 til mer enn 1500 kg sediment pr. lengdemeter elvebredde og år. Den mest omfattende erosjonen ble funnet ved en lokalitet hvor trær langs elvekanten var kuttet ned.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2014 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed, and threshold concentration levels investigated.

Til dokument

Sammendrag

Tap av jord som følge av flom og ras er en problemstilling som kan bli stadig mer aktuell i Norge hvis klimascenarier med hyppigere og mer intens nedbør slår til. Flomskader i Norge regnes ofte i form av tap av fast eiendom og infrastruktur, men med et politisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % i de neste 15-20 årene blir bevaring av matjord stadig viktigere. I tillegg er tiltak mot tap av næringsrik jord i mange vassdrag vesentlig for å oppnå miljømålene knyttet til vannforskriften. I et seminar 8. oktober 2015 satte Norsk Jordforening og Norsk Vannforening i samarbeid fokus på disse problemstillingene. I dette faktaarket oppsummeres foredrag og diskusjon fra seminaret.

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2012 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Water discharges in 2012 were lower than in 2011, but higher than the 30-year normal. This caused a small but overall decrease in inputs since 2011, with an exception of zinc, which increased in the overall loads due to an increase in River Glomma. The reason is presently unknown. Analyses of data since 1990 from nine main rivers in the program revealed downward trends both for nutrients and metals, with an exception of upwards trends for ammonium in one river. Fish farming continued to be a major source of nutrients, with an increase of about 15 % of phosphorus and nitrogen loads since last year. Inputs of PCBs and the pesticide lindane were, as in previous years, insignificant

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2013 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed. Concentrations above given threshold levels have been detected for both metals and organic pollutants in some rivers.

Sammendrag

Undersøkelser av kantsoner er utført i en elvestrekning i øvre deler av Haldenvassdraget oppstrøms Bjørkelangen, i perioden 2012 - 2014. Resultater fra 2012-2013 er rapportert tidligere og inneværende rapport gir derfor resultater fra undersøkelser i 2014. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse om kantsoner blant grunneiere, og infiltrasjonsmålinger er utført på åker, i buffersoner og i naturlig vegetasjon. I tillegg er resultater fra utsetting av erosjonspinner beskrevet, og sediment- og fosfortap beregnet.

Sammendrag

I henhold til vannforskriften skal det utføres tiltaksrettet overvåking i vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand. I elver og bekker kan dette være utfordrende siden flere kjemiske parametere endrer seg raskt over tid, blant annet som følge av endringer i vannføringen. I dette infoarket settes fokus på hvordan vi kan overvåke landbruksbekker og ‐elver mest mulig kostnadseffektivt.

Til dokument

Sammendrag

Access to sufficient quantities of water of acceptable quality is a basic need for human beings and a pre-requisite to sustain and develop human welfare. In cases of limited availability, the allocation of water between different sectors can result in conflicts of interests. In this study, a modified version of the Building Block Methodology (BBM) was demonstrated for allocation of waters between different sectors. The methodology is a workshop-based tool for assessing water allocation between competing sectors that requires extensive stakeholder involvement. The tool was demonstrated for allocation of water in the Sri Ram Sagar water reservoir in the Godavari Basin, Andhra Pradesh, India. In this multipurpose reservoir, water is used for irrigation, drinking water supply and hydropower production. Possible water allocation regimes were developed under present hydrological conditions (normal and dry years) and under future climate change, characterized by more rain in the rainy season, more frequent droughts in the dry season and accelerated siltation of the reservoir, thus reducing the storage capacity. The feedback from the stakeholders (mainly water managers representing the various sectors) showed that the modified version of the BBM was a practical and useful tool in water allocation, which means that it may be a viable tool for application also elsewhere.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2010 – oktober 2011. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2011 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to high water discharges in 2011, the riverine inputs of both nutrients and metals were greater than 2010. Analyses of data since 1990 from nine main rivers in the program revealed downward trends both for nutrients and metals, with an exception of upwards trends for nitrogen in one river. Fish farming continued to be a major source of nutrients and copper to coastal waters. Inputs of PCBs and the pesticide lindane were, as in previous years, insignificant.

Sammendrag

Rapporten presenterer en gjennomgang av norsk tiltaksovervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt i henhold til Vannforskriften. Vannområder med tilnærmet lik problematikk mht. jordbruksbelastning kan ha vidt forskjellig overvåkingsdesign, både når det gjelder stasjonstetthet, valg av kvalitetselementer og frekvens. Overvåkingen organiseres fra lokalt plan, med begrenset sentral eller regional styring. Det anbefales at den tiltaksorienterte overvåkingen i Norge harmoniseres bedre.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk har bred ekspertise på effekter av vannkraft, blant annet knyttet til sediment-transport, vannkjemi og effekter på fiskebestander. Bioforsk deltar i prosjekter hvor effek¬ter av vannkraftutbygging og muligheten for kompenserende tiltak utredes, både i Norge og internasjonalt.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultatet av en utredning om Vansjøs manøvreringsreglement. Et utkast til nytt manøvreringsreglement er gitt. I tillegg er det utført hydrologiske analyser av ulike flomtiltak, resultatene viser bl.a. at en flomtunnel vil gi bedre flomdemping enn utsprengninger av Mosseelvas løp. Effekten av flom på innsjønære jordbruksområder er vurdert, men arbeidet må i første rekke ansees som et forsøk på å kaste lys over prosessene i forbindelse med denne problemstillingen, og resultatene fra disse beregningene har derfor stor usikkerhet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2009 – oktober 2010. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.

Sammendrag

Dette er et faktaark om overvåkingen av vassdraget i 2010. Det gis oversikt over tilstanden i bekker, elver, og innsjøer/innsjøbassenger, samt et fosforbudsjett for vassdraget.

Sammendrag

Foredrag på møte for FMs Miljøvern- og Landbruksdirektører.  Hell i Nord-Trøndelag, 15. september 2010.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, seks innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver og – bekker, samt Mossesundet i perioden 16. oktober 2008 – 15. oktober 2009. I alt ble 19 elve-/bekkestasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et temaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian seas in 2009 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to the general lower water discharges in 2009 than in 2008, there was a reduction in all nutrient fractions in riverine loads in 2009. Long-term (1990-2009) trends show that nutrient loads have decreased in some Norwegian rivers, although nitrogen concentrations have increased in others. Direct discharges of nutrients from fish farming continue to increase. The riverine loads of all metals except mercury were lower in 2009 than in 2008. The copper discharges from fish farming continue to increase. Analyses of long term trends (1990-2009) in metal inputs showed that zinc and copper loads have been reduced in several rivers. Inputs of PCBs and the pesticide lindane in 2009 were insignificant.

Sammendrag

This report gives an overview of some characteristics of the Vansjø-Hobøl (Morsa) catchment in Southern Norway. The catchment is one of the most studied catchments in Norway in terms of water quality, partly because it has been a pilot project for the implementation of the EU Water Framework Directive (WFD), partly because eutrophication and harmful algal blooms have been a problem in the latter years. Information from the catchment has until now been scattered in several different papers and reports, and most of these have been written in Norwegian.

Sammendrag

Undersøkelser av tilførsler til kystområdene i 2009 viser at både næringsstoff- og metalltilførsler i vassdragene generelt har avtatt siden 2008, hovedsakelig på grunn av lavere vannføringer. Unntak omfatter bl.a. kvikksølvtilførsler som har økt i elvene i de siste årene. Langtidstrender for perioden 1990-2009 viser at tilførsler av nitrogen, fosfor, sink og kobber har gått ned i enkelte vassdrag. Direkteutslipp fra fiskeoppdrett øker fortsatt, både når det gjelder næringsstoffer og kobber. Tilførsler av PCB og pesticidet Lindan er ubetydelige.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag for Vannområdeutvalget for Morsa har Bioforsk og NIVA i perioden fra oktober 2008 til oktober 2009 utført overvåking av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker, samt seks andre innsjøer i nedbørfeltet. Undersøkelsene er finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføringen av EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) pålegges vassdragsforvaltningen å utføre mer omfattende overvåking enn tidligere. I den forbindelse kan det være fornuftig å gjennomgå dagens overvåkingsprogram både med hensyn til stasjonsnett og prøvetakingsfrekvens. Artikkelen gir eksempler fra vannområder med stor påvirkning av jordbruksaktivitet på Østlandet, og viser bl.a. at en kritisk gjennomgang av et overvåkingsnettverk for kjemiske støtteparametre kan resultere i en anbefaling om at en tredjedel av stasjonene nedlegges. Undersøkelser viser også at endringer i prøvefrekvens for kjemiske parametre kan gi store utslag på gjennomsnittskonsentrasjonen, noe som har betydning for fastsettelse av tilstand i forhold til miljømålet i vannforekomstene.

Sammendrag

An assessment of the osmotic power potential in Norway is given. The report is confidential; please contact Statkraft for any information on the project.  

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk Jord og Miljø har bred ekspertise på Vanndirektivet. Vi rådgir forvaltningen og utfører FoU og oppdrag innen blant annet miljøovervåking, tilførselsberegninger og tiltaksanalyser. Vi har kompetanse på både overflatevann og grunnvann.

Sammendrag

Lecture at the DRIMON (www.drimon.no) Student Course in Durres, Albania, 14-18 September 2009. The lecture included overview of concepts related to IWRM, the EU Water Framework Directive, transboundary waters, and related issues.

Sammendrag

Dette oppdraget utføres i samarbeid med NIVA;  Rapport finnes i NIVA"s rapportarkiv; www.niva.no. Rapporten gir oversikt over Biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2008 i vassdrag på Romerike.   

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver og – bekker i perioden 16. oktober 2007 – 15. oktober 2008. Det var svært høye vannføringer i perioden, med den høyeste observerte vannføringen i Hobølelva ved Høgfoss siden målingene startet i 1976. I tillegg var det flere store ras i områder. Dette har resultert i forholdsvis store tilførsler i enkelte vassdrag i forhold til tidligere år. Allikevel kan det vises til en klar nedgang i fosfortilførslene til Vestre Vansjø når det korreleres for vannføringsforholdene, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt. Totalt ble det til Storefjorden tilført 36 tonn fosfor i perioden, mens det til Vestre Vansjø ble tilført 2,9 tonn, med ytterligere 0,4 tonn til Mosseelva. De oppstrøms innsjøene Sætertjernet, Bindingsvannet og Våg ble vurdert til å ha god økologisk tilstand, mens Langen og Mjær ble vurdert til moderat og Sæbyvannet til dårlig økologisk tilstand. Storefjorden og Vanemfjorden er vurderte til å ha moderat økologisk tilstand, mens Grepperødfjorden er vurdert å være i meget dårlig tilstand. Sommeren 2008 var første sommer siden 2001 at det ikke ble utstedt advarsel mot bading i Vestre Vansjø.

Sammendrag

The report tests the method for assessing osmotic power potential (developed by Bioforsk, SINTEF and NIVA). The method was found useful in practice and the potential for power production in the Trøndelag counties have been calculated. For more information on the project, please contact Statkraft.  

Sammendrag

Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). I forbindelse med arbeidet ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmenn, Landbrukskontoret, Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensingstilsyn og Statens landbruksforvaltning. Den offisielle nettsiden for gjennomføringen av Rammedirektivet for vann (RDV) i Norge er Vannportalen. På Vannportalen er det link til Hovedveilederen for tiltak, som gir en komplett gjennomgang av alle prosedyrer, rollefordelinger og tidsfrister for gjennomføring av tiltaksplaner.

Til dokument

Sammendrag

Vannkvaliteten i Vansjø og Mosseelva sommeren 2008 er vurdert i forhold til manøvreringen av innsjøen. Sommeren 2008 var meget spesiell med store ras og derfor høy partikkeltilførsel til innsjøen. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvilke forhold som har ført til en bedre vannkvalitet. Imidlertid tyder data fra en sensor ved Mossefossen på at temperaturen og pH reduseres når gjennomstrømningen øker, noe som tyder på redusert algeproduksjon i denne delen av innsjøsystemet. Problemalgene i Vanemfjorden og Mosseelva (Microcystis sp. og Anabaena sp.) trives dessuten best ved høye temperaturer og relativt stabil sjiktning. Ettersom fordelene ved det endrete reglementet er undersøkt anbefales det å se nærmere på eventuelle ulemper knyttet til høy vannstand om våren, som kan gi økt næringstilførsel og også økt fare for skadeflom.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over salinitet fordelt på områder og dyp i den svenske del av Østersjøen, med en påfølgende vurdering av potensialet for produksjon av saltkraft i regionen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Statkraft Development. For ytterligere informasjon, kontakt Statkraft Development (www.statkraft.no).

Sammendrag

På basis av eksisterende data samt befaringer er tilstanden av vassdraget samt mulighetene for tiltak innen følgende tre hovedtema vurdert: 1) Kantsoner; 2) Flomdemping; 3) Biotopforbedrende tiltak. Oppdraget er utført for Bærum kommune.

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Sammendrag

Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".

Sammendrag

Bioforsk har på oppdrag for Moss kommune vurdert vannkvaliteten i Vansjø sett i forhold til manøvrering av innsjøen sommeren 2007. Sommeren var preget av uvanlig store nedbørmengder og derfor ikke representativ for vanlige forhold sommerstid i innsjøen. Det anbefales at undersøkelsene fortsetter sommeren 2008.

Til dokument

Sammendrag

Eksisterende data fra Vansjø-Hobølvassdraget i perioden 1983-2006 er benyttet til å utføre følgende analyser: (1) Ny beregning av tilførsler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (2) Beregning av trender for fosfor, nitrogen og partikler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (3) Beregning av mulige trender i vannkvalitet i Svinna, Veidalselva og Mørkelva; (4) Analyse av flomvannføring i Hobølelva; og (5) Trendanalyse av vannkvalitetsdata i Storefjorden og Vanemfjorden for perioden 1983-2006.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker i 2007. Sommeren dette året var spesielt nedbørrik, noe som har hatt betydning for forholdene i innsjøen. Rapporten gir også resultater fra undersøkelser av bunnsedimentene i sjøen, samt eksperimenter med næringsstoffbegrensning. Et nytt budsjett for næringsstoffer og sediment for nedbørfeltet er beregnet basert på data fra perioden 2005-2007.

Sammendrag

Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen optimaliseres.

Sammendrag

Vannkvalitet og -kvantitet i elver over hele verden er samlet inn og vurdert mht potensiale for saltkraft. Arbeidet er utført på oppdrag for Statkraft Development, alle henvendelser om prosjektet bes rettes til oppdragsgiver (www.statkraft.no).

Sammendrag

Beregningene utført i dette prosjektet ga som vist stor variasjon og understreker i høyeste grad usikkerhetene som ligger i beregninger av stofftransport. Det anbefales å videreføre den sammenlignende prøvetakingen i vassdraget, slik at denne også kan dekke et mer normalt år mht. nedbør og avløpsforhold. På sikt anbefales det å øke prøvetakingsfrekvensen i det igangværende programmet hos Fylkesmannen i Østfold (FMOS) til en gang pr uke med mulighet for hyppigere uttak i flomepisoder. Samtidig bør en ringtest for laboratoriene utføres, da denne undersøkelsen har vist store avvik i resultater fra prøver tatt på samme sted og tid av FMOS og Bioforsk og analysert ved to ulike laboratorier. Resultater fra EU prosjektet EUROHARP, gjennomført i Vansjø-Hobøl, viste at alle tilførselsmodellene er relativt gode til simulering av vannføringen, mens modelleringen av fosfortransport var problematisk. På det nåværende tidspunkt er modellene ikke egnet til effektberegning av jordarbeidingstiltak for norske forhold.

mpa_final_cropped_for_oap

Divisjon for miljø og naturressurser

Riverine Inputs and Direct Discharges - RID


The Comprehensive Riverine Inputs and Direct Discharges (RID) programme aims to monitor and assess all inputs and discharges of selected contaminants to the OSPAR maritime area and its regions that are carried via rivers into tidal waters, or are discharged directly into the sea, for example through sewage pipelines or activities like aquaculture inputting substances directly.

Active Updated: 06.05.2023
End: juni 2025
Start: juli 2019