Til dokument

Sammendrag

I feltforsøk med lett rulling av en rødsvingeldominert golfgreen ved Københavns golfklubb i 2020 og 2021 ble effekten på Microdochiumflekk studert. Greenen ble rullet to eller fire ganger i uka i tre eller fem måneder fram til november hvert år. Det var ikke noe soppangrep i 2021, men resultatene fra 2020 viste at rulling hadde statistisk sikker effekt og reduserte mikrodochiumflekk fra 5% på ubehandlet til 2,0 og 2,3 % der det var rullet henholdsvis to eller fire ganger i uka. Grønnfarge og visuelt helhetsinntrykk ble også påvirket av rulling. Helhetsinntrykket ble forbedret av rulling. Grønnfargen om høsten var best for ubehandlede ruter i 2020, men det var ingen forskjeller i 2021. Forsøket antyder at lett rulling to ganger i uka fra august til november kan redusere angrep av mikrodochiumflekk på rødsvingeldominerte greener i Skandinavia.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra 2020 i IPM-Golf-prosjektet "Ingergrated Management of Important Turfgrass Diseases and Insect Pests on European Golf-Courses" Feltforsøk på Microdochium flekk ble utført i Landvik, Norge og Bingley, Storbritannia. På Landvik viste resultatene at rulling ved lav N og sitronsyre, tilført fra aug.-okt. kan redusere Microdochium flekk til en viss grad blant de ikke-kjemiske behandlingene. Høy N resulterte i mer Mikrodochium flekk, men mindre antraknose. På Bingley viste resultatene at behandlingene som inneholder jernsulfat spesielt høyt jern, lyktes med å kontrollere sykdommen, men effekten varte ikke gjennom vinteren. Feltforsøkene ved Kjøpenhavns Golf Club viste at rulling to ganger i uken forbedret kvaliteten på greens gjennom vekstsesongen og at reduksjon av Microdochium flekk ble oppnådd ved å rulle fra august til desember. Feltforsøkene med UV-C-stråling ved Osnabrück Golf Club viste at denne metoden kunne kontrollere, men ikke bekjempe fullstendig dollar spot. Litteraturgjennomgangen om myrstankelbein og hageoldenborre viste at problemene varierer sterkt mellom år og de ulike landene.

Sammendrag

Sustainable phosphorus use is essential in golf course management to prevent eutrophication and overconsumption. The study aimed to investigate if phosphorus fertilization can be reduced without negative effects on turf quality. We compared two P fertilization recommendations based on soil analyses, one based on the annual nitrogen rate, and a zero-P control. The recommendations were the “minimum level of sustainable nutrition” (MLSN), which aims to keep treatment soil levels above 18 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); the “sufficiency level of available nutrition” (SLAN), in which the threshold for excluding P fertilization is >54 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); and “Scandinavian precision fertilization” (SPF), which recommends applying P at 12% of the annual N rate. The treatments were compared via monthly assessments of turf quality and the coverage of sown species and annual bluegrass (Poa annua L.) from 2017 to 2020 on five golf courses from Germany, Sweden, China, Norway, and the Netherlands. MLSN and SPF significantly reduced soil P at all sites compared with SLAN recommendations. Turf quality showed no significant differences. The results from the mixed creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.)–annual bluegrass green showed a 2 to 4% increase in annual bluegrass coverage with P fertilization over the zero-P treatments. The MLSN guideline is recommended for sustainable P fertilization on established greens with low P sorption capacity under diverse climatic and management conditions. The SPF may result in application of excess P to soils with high Mehlich-3 values, as soil analyses are not considered.

Sammendrag

Denne rapporten gir resultater fra andre år (2021) i prosjektet"ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklippere på fairway og semi-rough". Arbeidspakke (WP1) omfatter forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semirough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter. Resultatene viste forskjeller mellom robotklipping og manuell klipping, som for det meste ble sett på semi-rough når det gjelder sykdommer, ugress (hvitkløver) og jordpakking. En tendens til lavere sykdomsforekomst med robotklipping ble sett spesielt på semi-rough i alle arter på sensommeren/høsten, men også i Agrostis capillaris på fairway. Mer hvitkløver på de robotklippede ruter med Lolium perenne i semi-rough resulterte i et lavere helhetsinntrykk. I arbeidspakke 2 (WP2) ble nitrogen (N) gjødseleffekten av retur av klipp med robot- vs. manuell klipping studert på fairway etablert i en blanding bestående av Poa pratensis, Agrostis capillaris og Festuca rubra. Årlige N-rater på 0, 30, 60, 90 og 120 kg/ha/år, hver delt inn i 6 like tilførsler, ble brukt over sesongen. Innsamling av klipp én gang per måned viste at tilbakeføring av klipp både for manuell og robotklipping økte gressveksten sammenlignet med når klippet ble fjernet. Samtidig var N-konsentrasjonen i klippet høyere om våren og forsommeren, men ikke på sensommeren og høsten. Helhetsinntrykket av gresset viste samme høye vurdering for robot- og manuell klipp. I WP3 ble demonstrasjonsforsøk med robotklippere sammenlignet med sylinderklippere på fairway og rotorklippere på semi-rough videreført fra 2020 på fem golfbaner i Norden. Helhetsinntrykk, dekning av ugress og sykdommer og energibruk ble registrert månedlig fra mai til september. Helhetsinntrykk i robotklippede ruter var stort sett lik manuelt klippede ruter på fairway og semi-rough. På noen datoer resulterte robotklipping i signifikant høyere helhetsinntrykk enn manuell klipping.

Sammendrag

Since 2020, the Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO) Turfgrass Research Group has been studying agronomic, environmental, and economic consequences of switching to light-weight robotic mowers on golf course fairways and semiroughs. Preliminary results from field trials in 2020 and 2021 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik, Norway, and demonstration trials on one golf course in each of the five Nordic countries, showed that turfgrass quality with robotic mowing was similar to manual mowing. At Landvik, robotic mowing resulted in less disease in both fairway and semirough but more infestation of white clover than manual mowing in the semirough. A survey of players’ attitudes to robotic mowers conducted on the five golf courses showed that about 90% of the players were positive or neutral to the new technology. However, respondents asked for better adaptation of the local rules on the golf course and even the international rules of golf to robotic mowing.

Sammendrag

Foreliggende rapport gir et inntrykk fra befaringa 14.oktober og råd om videre framdrift i prosjektet. På grunn av den korte tidsfristen må rapporten anses som foreløpig. Hovedproblemet på fairwayene på Tromsø Golfbane vurderes å være hardpakka og dårlig drenert silt/finsand som hindrer plantenes etablering, rotutvikling og vekst. Her bør det for den enkelte fairway lages en konkret plan for grøfting, gjerne også med grubbing eller slissedrenering på tvers av grøftene på fairwayene der problemene er størst.

Sammendrag

In 2018–2019, establishment problems were encountered, after reseeding creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) on a sand-based putting green after ice encasement at the NIBIO Turfgrass Research Center, Norway. Seeds germinated, but the seedlings attained a purple color and died in large patches. Replacement of the top 3 cm layer with new sand amended with Sphagnum peat or garden compost did not solve the problem. To explain this phenomenon, we (1) analyzed the original substrate for nematodes in patches with and without reestablishment failure; and (2) conducted a factorial pot trial with creeping bentgrass and Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata) seeded on different substrates, some of them in layers, and with and without phosphorus (P) fertilization. The nematode counts showed six times more stubby-root nematodes and two times more spiral nematodes and needle nematodes in the patches with dead seedlings than in the patches with healthy seedings. In the pot trial, the fastest and slowest reestablishment was observed with new sand amended with garden compost and in the two treatments that included the original substrate, respectively. Replacement of the top 3 cm of the old substrate with new garden compost resulted in stagnation of bentgrass seedlings from four weeks after seeding, while fescue seedlings were unaffected. We conclude that the failure to reestablish creeping bentgrass was primarily due to nematodes, which are likely to be more critical for seedlings than for established turf. The green was later reestablished successfully with a 100 % red fescue seed blend.

Til dokument

Sammendrag

Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.

Sammendrag

Denne rapporten gir resultater fra første år i prosjektet ‘ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklipper på fairway og semi-rough’ I arbeidspakke (WP) 1 ble forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semi-rough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter anlagt på NIBIO Landvik i 2020. Foreløpige resultater fra perioden 11.august - 30.oktober 2020 (etter at grasdekket var etablert) viste bedre helhetsinntrykk med robotklipping enn med manuell klipping på fairway, spesielt i engkvein (Agrostis capillaris) som ble mindre angrepet av mikrodochiumflekk. På semi-rough var derimot skuddtettheten mindre og bladbredden større, og engrapp (Poa pratensis) ble mer invadert av tunrapp og mer angrepet av rust ved robotklipping enn ved manuell klipping.

Sammendrag

This research aimed to determine if creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) can be used as an alternative to colonial bentgrass (Agrostis capillaris L.) in a mixture with red fescue [equal rates of Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata Gaud.) and slender creeping red fescue (Festuca rubra ssp. littoralis [G. Mey.] Auquier)] on Nordic golf greens managed without pesticides. The two mixtures were compared in two experiments: Experiment 1 under the creeping bentgrass management regime (mowing height, 3 mm; fertilization, 15 g N m−2 yr−1) and Experiment 2 under the red fescue management regime (5 mm and 10 g N m−2 yr−1) at three sites during 2015–2018. A seed mixture of red fescue and velvet bentgrass (Agrostis canina L.) was included in Experiment 2 only. The results showed that red fescue plus creeping bentgrass produced greens of equal turfgrass quality and with less Microdochium patch than red fescue plus colonial bentgrass under both regimes. In Experiment 2, red fescue plus velvet bentgrass resulted in higher turfgrass quality than the other mixtures but was more susceptible to Microdochium patch than red fescue plus creeping bentgrass. Tiller counts in the mixed plots at Landvik showed that red fescue was not outcompeted by bentgrass in any of the mixtures and that it was easier to manipulate the balance between red fescue and bentgrass in the mixture with creeping bentgrass than that with colonial bentgrass. More research should be put into optimal management, especially irrigation and thatch control, of mixed red fescue–bentgrass greens.