Helge Bonesmo

Avdelingsleder

(+47) 917 93 100
helge.bonesmo@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.

Til dokument

Sammendrag

Commissioned by the Norwegian Environment Agency, this report presents methodologies for estimating annual numbers of animals and enteric methane emissions for pigs. The methodologies are designed for the Norwegian national inventory of GHG emissions (NIR) and are dynamic, reflecting the effects of progress in genetics and management of the pork production. The data sources for the proposed methodologies are the register for deliveries of carcasses to Norwegian slaughterhouses available from Statistics Norway, and the Norwegian litter recording system (Ingris) of the Norwegian meat and poultry research centre (Animalia).

Til dokument

Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 11. oktober 2021 bedt om at det utredes foretaksøkonomiske konsekvenser av tilpasninger til forslag til nye grenseverdier for tilført fosfor fra all gjødsel i gjødselregelverket for et representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer. Følgende tiltak for tilpasning er utredet: reduksjon i dyretallet, borttransport av overskuddsgjødsel til ledig spredeareal, levering av overskuddsgjødsel til biogass, og nydyrking. Videre er foretaksøkonomiske konsekvenser av unntak knyttet til «fosforkrevende vekster» og fosforbalanse utredet. Som representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer for beregningene er gårdene i statistikken «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» valgt. Det er verdt å merke seg at utredningen beregner og vurderer de foretaksøkonomiske konsekvenser av de spesifiserte tiltak og unntak isolert. Det vil si at en samlet effekt av tilpasninger til de foreslåtte endringer i gjødselregelverket på gårdsnivået ikke er utredet, det er heller ikke vurdert om nedgangen i lønnsomhet som følge av tilpasning til de foreslåtte endringer vil kunne resultere i at det ikke vil være grunnlag for videre drift på gården. Videre er agronomisk og miljømessig hensiktsmessighet av de spesifiserte tiltak eller unntak heller ikke vurdert i denne utredningen. Departementet har også bedt om beregninger av økonomiske konsekvenser av innskrenking av tidsrommet for spredning av husdyrgjødsel, og slike beregninger er presentert til slutt i denne rapporten.

Sammendrag

Through the joint project Climate Smart Agriculture, the agricultural sector in Norway have successfully implemented the whole-farm models HolosNor models as farm advisory tools for milk, beef, pig, sheep, poultry, and crop production. The HolosNor modes are empirical models based on the methodology of the Intergovernmental Panel on Climate Change with modifications to Norwegian conditions. The models estimate direct emissions of methane (CH4), nitrous oxide (N2O), and carbon dioxide (CO2) from on-farm livestock production and includes indirect emissions of N2O and CO2 associated with inputs used on the farm in addition to including soil carbon balance through the ICBM model. The digital GHG Calculator automatically collects data from sources the farmer already uses for farm management, such as herd recording systems, manure planning systems, farm accounts, concentrate invoice, dairy, slaughterhouse, in addition to site-specific soil and weather data. Based on the collected data, both total emissions from the production and emission intensities for the different products are estimated. The emission intensities are shown by source relative to a reference group consisting of farms with the same type of production and production volume. Using the GHG Calculator, the farmers have the unique opportunity to have tailor-made mitigation plans to reduce emissions from the farm trough certified climate advisors. Participation and results from the GHG Calculator will be presented in addition to experiences from implementation of a GHG model as a farm advisory tool for commercial farms.

Sammendrag

Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

Simple Summary: Many techniques exist to quantify enteric methane (CH4) emissions from dairy cows. Since measurement on the entire national cow populations is not possible, it is necessary to use estimates for national inventory reporting. This study aimed to develop (1) a basic equation of enteric CH4 emissions from individual animals based on feed intake and nutrient contents of the diet, and (2) to update the operational way of calculation used in the Norwegian National Inventory Report based on milk yield and concentrate share of the diet. An international database containing recently published data was used for this updating process. By this the accuracy of the CH4 production estimates included in the national inventory was improved. Abstract: The aim of this study was to develop a basic model to predict enteric methane emission from dairy cows and to update operational calculations for the national inventory in Norway. Development of basic models utilized information that is available only from feeding experiments. Basic models were developed using a database with 63 treatment means from 19 studies and were evaluated against an external database (n = 36, from 10 studies) along with other extant models. In total, the basic model database included 99 treatment means from 29 studies with records for enteric CH4 production (MJ/day), dry matter intake (DMI) and dietary nutrient composition. When evaluated by low root mean square prediction errors and high concordance correlation coefficients, the developed basic models that included DMI, dietary concentrations of fatty acids and neutral detergent fiber performed slightly better in predicting CH4 emissions than extant models. In order to propose country-specific values for the CH4 conversion factor Ym (% of gross energy intake partitioned into CH4 ) and thus to be able to carry out the national inventory for Norway, the existing operational model was updated for the prediction of Ym over a wide range of feeding situations. A simulated operational database containing CH4 production (predicted by the basic model), feed intake and composition, Ym and gross energy intake (GEI), in addition to the predictor variables energy corrected milk yield and dietary concentrate share were used to develop an operational model. Input values of Ym were updated based on the results from the basic models. The predicted Ym ranged from 6.22 to 6.72%. In conclusion, the prediction accuracy of CH4 production from dairy cows was improved with the help of newly published data, which enabled an update of the operational model for calculating the national inventory of CH4 in Norway.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen omfatter sentrale tema relatert til foreslåtte endringer i gjødselregelverket og oppdaterer og supplerer kunnskapsgrunnlaget for de endringene som foretas. En stor del av utredningen omhandler konsekvenser av skjerpede krav til spredeareal/tillatt mengde fosfor, herunder omfanget av overskudd av gjødsel gitt nye krav, nytte og kostnader ved ulik håndtering, og effektene av geografisk differensierte krav. Det gjøres også en komparativ analyse av hvordan utfordringer med gjødsel håndteres i EU og i land som kan regnes å være sammenliknbare med hensyn til gjødselproblematikk. Utredningen omfatter også vurderinger knyttet til miljøeffekter av foreslåtte innstramminger av spredetidspunkt…..

Til dokument

Sammendrag

The environmental sustainability of food production systems, including net greenhouse gas (GHG) emissions, is of increasing importance. In Norwegian pork production, animal performance is high in terms of reproduction, growth, and health. The development and use of an IPCC methodology-based model for estimating GHG emissions from pork production could be helpful in identifying the effects of progress in genetics and management. The objective was to investigate whether an IPCC methodology-based model was able to reflect the effects of the progress in genetics and management in pork production on the GHG emissions per kg carcass weight (CW). It is hypothesized that this progress has led to low GHG emissions intensities in Norwegian pork compared to global levels and that expected improvements will give a lasting reduction in GHG emissions intensities. A model ‘HolosNorPork’ for estimating net farm gate GHG emissions intensities was developed, including allocation procedures, at the pig production unit level. The model was run with pig production data from in average 632 farms from 2014 to 2019. The estimates include emissions of enteric and manure storage methane, manure storage nitrous oxide emissions, as well as GHG emissions from production and transportation of purchased feeds, and direct and indirect GHG emissions caused by energy use in pig-barns. The model was able to estimate the effects on net GHG emissions intensities from pork production on the basis of production characteristics. The estimated net GHG emissions intensity was found to have decreased from on average 2.49 to 2.34 kg CO2 eq. kg−1 CW over the investigated period. For 2019 the net GHG emission for the one-third lower performing farms was estimated to 2.56 kg CO2 eq. kg−1 CW, whereas for the one-third medium and one-third best performing farms the estimates were 2.36 and 2.16 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The net GHG emissions intensity for pork carcasses from boars was estimated to be 2.07 kg CO2 eq. kg−1 CW. For the health regimes investigated, Conventional and Specific-Pathogen Free (SPF), the estimated GHG emissions intensities for 2019 were 2.37 and 2.24 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The effects on net GHG emissions intensities of breeding and management measures were estimated to be profound, and this progress in pig production systems contributes to an on-going strengthening of pork as a sustainable source for human food supply.

Til dokument

Sammendrag

Emission intensities from beef production vary both among production systems (countries) and farms within a country depending upon use of natural resources and management practices. A whole-farm model developed for Norwegian suckler cow herds, HolosNorBeef, was used to estimate GHG emissions from 27 commercial beef farms in Norway with Angus, Hereford, and Charolais cattle. HolosNorBeef considers direct emissions of methane (CH4), nitrous oxide (N2O) and carbon dioxide (CO2) from on-farm livestock production and indirect N2O and CO2 emissions associated with inputs used on the farm. The corresponding soil carbon (C) emissions are estimated using the Introductory Carbon Balance Model (ICBM). The farms were distributed across Norway with varying climate and natural resource bases. The estimated emission intensities ranged from 22.5 to 45.2 kg CO2 equivalents (eq) (kg carcass)−1. Enteric CH4 was the largest source, accounting for 44% of the total GHG emissions on average, dependent on dry matter intake (DMI). Soil C was the largest source of variation between individual farms and accounted for 6% of the emissions on average. Variation in GHG intensity among farms was reduced and farms within region East, Mid and North re-ranked in terms of emission intensities when soil C was excluded. Ignoring soil C, estimated emission intensities ranged from 21.5 to 34.1 kg CO2 eq (kg carcass)−1. High C loss from farms with high initial soil organic carbon (SOC) content warrants further examination of the C balance of permanent grasslands as a potential mitigation option for beef production systems.

Sammendrag

The dataset comprises detailed mappings of two communities of interacting populations of white clover (Trifolium repens L.) and grass species under differing experimental treatments over 4-5 years. Information fromdigital photographs acquired two times per season has been processed into gridded data and documents the temporal and spatial dynamics of the species that followed from a wide range of spatial configurations that arose during the study period. The data contribute a unique basis for validation and further development of previously published models for the dynamics and population oscillations in grass-white clover swards. They will be well suited for estimating parameters in spatially explicit versions of these models, like neighborhood based models that incorporate both the dispersal and the local nature of plant-plant interactions.

Til dokument

Sammendrag

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]

Sammendrag

The model FROSTOL simulates course of frost tolerance in winter wheat on a daily basis from sowing on as affected by soil temperature (2 cm), snow cover, phenological development, and a genotypic maximum level of frost tolerance (LT 50). A series of cultivar trials in Finland was used to evaluate the model's ability to estimate plant survival in natural field environments during winters with differing weather conditions. Recorded survival was compared with number of intersections between the curves of simulated LT50 and the soil temperature curve for each field. A cumulative stress level (CSL) was calculated based both on number of intersections and FROSTOL simulated stress levels. The correlation between CSL and field recordings was quite low. While the field trials characterize a general ability to stand various types of winter stress, FROSTOL estimates damage caused by the soil temperature regime only. However, FROSTOL simulations seemed to correspond reasonably well to field observations when low temperature was the eventual cause of damage.

Til dokument

Sammendrag

Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]

Til dokument

Sammendrag

A Canadian model that simulates the course of frost tolerance in winter wheat under continental climatic conditions was adopted and further developed for use in an oceanic climate. Experiments with two cultivars were conducted during two winters in Central Norway. All plants were hardened at the same location. After hardening, in mid November, they were distributed to three locations with contrasting winter climates. Plants were sampled several times during autumn and winter and tested for frost tolerance, expressed as LT50 (the temperature at which 50% of the plants were killed). Results from the experiment were used in parameterization and cross validation of the new model, called FROSTOL, which simulates LT50 on a daily basis from sowing onwards. Frost tolerance increases by hardening and decreases by dehardening and stress, the latter caused by either low temperatures, or by conditions where the soil is largely unfrozen and simultaneously covered with snow. The functional relationships of the model are all driven by soil temperature at 2 cut depth. One of them is in addition affected by snow cover depth, and two of them are conditioned by stage of vernalization. Altogether five coefficients allotted to four of the functional relationships produced a good agreement (R-2 = 0.84) between measured and modelled values of LT50. A cross validation of the model indicated that the parameters were satisfactorily insensitive to variation in winter weather. (c) 2007 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.