Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Mangel på reint vann er en av vår tids største globale utfordringer. I California og land rundt Middelhavet blir hageeiere oppfordret til å erstatte naturgress med grus, asfalt eller kunstgress for å spare på vannet. I Norge er sitasjonen ikke like prekær, men også her er kommunene ofte nødt til å innføre vanningsrestriksjoner, enten fordi vannmagasinene når et kritisk nivå eller på grunn av begrensninger med ledningsnettet. Plener og andre grøntareal er viktige for folks trivsel. Derfor ønsker vi ikke å erstatte naturgress med belegningsstein, grus eller asfalt. Men vi kan gjøre mye for å gjøre grøntområdene mer tørkesterke og for å bevare plenens estetiske og funksjonelle egenskaper med redusert vannforbruk. I denne veiledninga skal vi ut fra kunnskap om jord og gress resonnere oss fram til en vanningsmetode som sparer på vannet og som samtidig gir akseptabel plenkvalitet.
Sammendrag
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Kate Entwistle Marina Usoltseva Sabine Braitmaier Daniel Hunt Carlos Guerrero Monica Skogen Erik LysøeSammendrag
Thirty-seven turfgrass samples expressing dollar spot symptoms were collected in summer 2020 on golf courses in Sweden, Denmark, United Kingdom, Germany, Portugal, and Spain. The fungi were isolated at Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) Turfgrass Laboratory (Norway) and sent for molecular identification using sequencing of regions of ITS (internal transcribed regions of the ribosomal DNA) and calmodulin. Clarireedia homoeocarpa was identified in four turfgrass samples and Clarireedia jacksonii was identified in 11 turfgrass samples. From seven turfgrass samples, the isolated fungi were not Clarireedia spp., but Waitea circinata, Fusarium culmorum, and Fusarium oxysporum. This suggests dollar spot is not always accurately identified from foliar symptoms in the field.
Forfattere
Eric Watkins Dominic P. Petrella Trygve S. Aamlid Dominic C. Christensen Sigridur Dalmannsdottir Andrew P. Hollman Gary DetersSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Elin Blütecher Ellen Johanne Svalheim Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Ievina Sturite Nils Ragnar S. Skjørholm Elise Krey Pedersen John Ingar Øverland Kari Bysveen Astrid GissingerSammendrag
NIBIOs Robustfrøblandinger for pollinatorsoner gir høyere tilskuddssats og større mangfold av pollinatorer, men ugras bør avpusses i juli i etableringsåret
Forfattere
Volkmar Timmermann Paul Eric Aspholm Isabella Børja Nicholas Clarke Carl Frisk Jostein Gohli Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Christo Nikolov Jørn-Frode Nordbakken Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Halvor Solheim Arvid Svensson Jozef Vakula Ole Petter L. Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder; (v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2023.