Nina Sæther

Fagleder, Norsk genressurssenter

(+47) 993 89 469
nina.sather@nibio.no

Sted
Ås - Bygg R9

Besøksadresse
Raveien 9, 1430 Ås

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av produksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den første.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den andre.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den tredje.

Sammendrag

(Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global Plan of Action for Animal Genetic Resources and the Interlaken Declaration on Animal Genetic Resources, som FAOs medlemsland vedtok i september 2007 i Interlaken, Sveits. Et viktig forarbeid til Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser er rapporten The State of the World’s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture. Rapporten er den første globale oversikten over status for verdens husdyrgenetiske ressurser og er bl a basert på 169 landsrapporter fra hele verden. Norges bidrag «Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002» ble levert FAO i 2003....

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.

Til dokument

Sammendrag

Strategiplanen oppsummerer Genbanken for verpehøns sitt samfunnsoppdrag de neste ti årene som vurderes å ha tre hovedkomponenter; 1) Sikre genetikken i den eneste norske hønserasen jærhøna og de fire verpehønslinjene som forsynte det norske hønseeggmarkedet fram til 1995. 2) Bidra til god helsestatus i norsk fjørfeproduksjon ved salg av smittefritt dyremateriale til hobbyfjørfemiljøet og mindre eggprodusenter. 3) Levere dyremateriale til forskning.

Sammendrag

Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en nasjonal oversikt over status for biologisk mangfold for mat og landbruk. Rapporten har som mål å informere nasjonale beslutningstakere om status og trender innen biologisk mangfold for mat og landbruk, reflektere over den politiske utviklingen som kan styrke bevaring og bruk av dette mangfold og øke bevisstheten om den kunnskapen som finnes og hvor vi mangler kunnskap og kompetanse.

Sammendrag

Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.

Til dokument

Sammendrag

The report is based on information Norway provided in an electronic questionnaire that was prepared by FAO to collect national data as a contribution to The State of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture. The report presents information on the status and trends of biodiversity for food and agriculture, including animals, plants and micro-organisms with a direct or indirect role in agriculture, forestry and/or fisheries. A lot of data on these issues is available in Norway; however it is mostly spread across different monitoring systems and fragmented. The report draws attention to the use and conservation of biodiversity for food and agriculture and to the function(s) of and interactions between its components in production systems. The report focuses more on associated biodiversity, ecosystem services and wild foods than on plant, animal and forest genetic resources as these are presented in other reports. Even if the awareness on the importance of associated biodiversity to food production and food

Til dokument

Sammendrag

Biodiversity underpins food security, ecosystem resilience, coping strategies for climate change, adequate nutritional requirements and the management of biological processes needed for sustainable agricultural production. To achieve sustainable food production and ensure environmental sustainability, agricultural, forest and marine production systems need to focus more on the effective conservation and management of biodiversity and ecosystem services. This requires a comprehensive understanding and enhanced use of the role of biodiversity, genetic resources and their ecosystem functions. Norway’s country report on the state of biological diversity for food and agriculture addresses these issues, and by doing so, also contributes to the preparation of FAO’s report on the state of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture.

Sammendrag

Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.

Sammendrag

Vi har sju norske storferaser og seks av disse har så små populasjoner at de regnes som truet. Norsk genressurssenter har det siste året tatt et krafttak for å få et fullstendig manntall over disse seks rasene ved å oppgradere slektskapsdatabasen Kuregisteret i samarbeid med Geomatikkseksjonen ved Skog og landskap. Men hva er egentlig en norsk storferase?

Sammendrag

Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet for å produsere morgendagens produksjonsdyr. Husdyrgenetisk ressurser omfatter dermed alle husdyr. Det er for å framheve verdien av den genetiske variasjonen hos husdyr at en bruker begrepet husdyrgenetiske ressurser og ikke bare husdyr.

Sammendrag

Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjonsforholdene og avlsarbeidet. Rapporten gjør rede for landets kompetanse innen husdyrgenetiske ressurser og hva som vil prege framtidig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge. Landets arbeid for bevaring av fåtallige, historiske, husdyrraser er omtalt, og til slutt kommer rapporten med anbefalinger for framtidige satsningsområder på aktivitet og kompetanseheving på husdyrgenetiske ressurser, både nasjonalt og nordisk....

Til dokument

Sammendrag

Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP