Claire Coutris
Forsker
Biografi
Claire er forsker på NIBIO siden 2013. Hun har en doktorgrad i miljøkjemi og økotoksikologi fra NMBU og en mastergrad i økologi og økotoksikologi fra Universitet i Toulouse (Frankrike).
Claire er opptatt av å forstå hva som skjer med miljøgifter som havner i jord som følge av menneskelig aktivitet (f.eks. ved bruk av avløpsslam, biorest og plantevernmidler i landbruksjord). Hvor fort brytes uønskede stoffer ned i jord? Hoper de seg opp i planter og i jordorganismer (f.eks. meitemark)? Hvor giftige er de for jordlevende organismer og planter og hva er miljøgiftenes effekter?
Arbeidet inkluderer lab- og feltforsøk, bruk av metoder og instrumenter for å spore miljøgifter og deres effekter på jord og jordorganismer, og samarbeid med andre faggrupper (f.eks. organisk og uorganisk kjemi, molekylærbiologi, mikroskopi).
Sammendrag
Bionedbrytbare plastposers oppførsel under biogassprosessen ble evaluert i MiReKo-prosjektet med fokus på mikroplastrester i sluttproduktet. Seks bionedbrytbare plastposer fra tre leverandører, alle sertifisert etter EU 13432:2000 ble testet med termisk hydrolyse (THP) og anaerob nedbrytning ved mesofile forhold. Posene inneholdt PBAT blandet med stivelse eller PLA. Vekttapet i løpet av THP ved 4 bar og 152°C i 20 minutter ble 1-35 % avhengig av leverandør, og vekttapet under anaerob nedbrytning i 18 dager ved 37°C ble 2-20 %, igjen avhengig av leverandør. I løpet av hele prosessen (THP + anaerob nedbrytning) ble det observert et vekttap på 4-5 % for L3 poser, 27 % for L1 poser, og 43-45 % for L2 poser, med lite forskjell mellom posetykkelse eller bruksområde. Begrensede kjemiske og morfologiske endringer under anaerob nedbrytning tyder på at bionedbrytbar plast kan være en kilde til mikroplast i miljøet dersom biorest spres uten videre behandling. På grunn av ulik nedbrytning og mulig plastrester i biorest, kan det være behov for etterbehandling som kompostering før spredning på landbruksjord.
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for miljø og naturressurser
PROLAND – Protecting agricultural lands from plastic pollution
PROLAND addresses the sources of plastic pollution in agricultural soils: sewage sludge, compost, biogas digestate, agricultural plastics, and atmospheric deposition. The project unfolds pressures of plastic and associated chemical hazards by analyzing their levels in soils and conducting fate and impact studies. It deploys cutting edge “design thinking” methods to co-develop measures for pollution prevention.
Divisjon for miljø og naturressurser
PROLAND – Beskytte landbruket mot plastforurensning
I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord: avløpsslam, kompost, biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet.
