Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.
Forfattere
Ana-Maria Madalina Pantazica Andre van Eerde Mihaela-Olivia Dobrica Iuliana Caras Irina Ionescu Adriana Costache Catalin Tucureanu Hege Særvold Steen Catalin Lazar Inger Heldal Sissel Haugslien Adrian Onu Crina Stavaru Norica Branza-Nichita Jihong Liu ClarkeSammendrag
The recent SARS-CoV-2 pandemic has taught the world a costly lesson about the devastating consequences of viral disease outbreaks but also, the remarkable impact of vaccination in limiting life and economic losses. Vaccination against human Hepatitis B Virus (HBV), a major human pathogen affecting 290 million people worldwide, remains a key action towards viral hepatitis elimination by 2030. To meet this goal, the development of improved HBV antigens is critical to overcome non-responsiveness to standard vaccines based on the yeast-produced, small (S) envelope protein. We have recently shown that combining relevant immunogenic determinants of S and large (L) HBV proteins in chimeric antigens markedly enhances the anti-HBV immune response. However, the demand for cost-efficient, high-quality antigens remains challenging. This issue could be addressed by using plants as versatile and rapidly scalable protein production platforms. Moreover, the recent generation of plants lacking β-1,2-xylosyltransferase and α-1,3-fucosyltransferase activities (FX-KO), by CRISPR/Cas9 genome editing, enables production of proteins with “humanized” N-glycosylation. In this study, we investigated the impact of plant N-glycosylation on the immunogenic properties of a chimeric HBV S/L vaccine candidate produced in wild-type and FX-KO Nicotiana benthamiana. Prevention of β-1,2-xylose and α-1,3-fucose attachment to the HBV antigen significantly increased the immune response in mice, as compared with the wild-type plant-produced counterpart. Notably, the antibodies triggered by the FX-KO-made antigen neutralized more efficiently both wild-type HBV and a clinically relevant vaccine escape mutant. Our study validates in premiere the glyco-engineered Nicotiana benthamiana as a substantially improved host for plant production of glycoprotein vaccines.
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Ari Hietala Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Harald Haga Lislegård Nina Elisabeth Nagy Hans Nyeggen Sverre Solberg Halvor Solheim Thomas Solvin Arvid Svensson Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.
2022
Forfattere
Simon Weldon Bert van der Veen Eva Farkas Nazli Pelin Kocatürk Schumacher Alba Dieguez-Alonso Alice Budai Daniel RasseSammendrag
Sorption of nutrients such as NH4+ is often quoted as a critical property of biochar, explaining its value as a soil amendment and a filter material. However, published values for NH4+ sorption to biochar vary by more than 3 orders of magnitude, without consensus as to the source of this variability. This lack of understanding greatly limits our ability to use quantitative sorption measurements towards product design. Here, our objective was to conduct a quantitative analysis of the sources of variability, and infer which biochar traits are more favourable to high sorption capacity. To do so, we conducted a standardized remodelling exercise of published batch sorption studies using Langmuir sorption isotherm. We excluded studies presenting datasets that either could not be reconciled with the standard Langmuir sorption isotherm or generated clear outliers. Our analysis indicates that the magnitude of sorption capacity of unmodified biochar for NH4+ is lower than previously reported, with a median of 4.2 mg NH4+ g−1 and a maximum reported sorption capacity of 22.8 mg NH4+ g−1. Activation resulted in a significant relative improvement in sorption capacity, but absolute improvements remain modest, with a maximum reported sorption of 27.56 mg NH4+ g−1 for an activated biochar. Methodology appeared to substantially impact sorption estimates, especially practices such as pH control of batch sorption solution and ash removal. Our results highlight some significant challenges in the quantification of NH4+ sorption by biochar and our curated data set provides a potentially valuable scale against which future estimates can be assessed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag