Jørund Rolstad
Avdelingsleder/forskningssjef
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Asplund Tone Birkemoe Jostein Gohli Kjersti Holt Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Line Nybakken Jørund Rolstad Per Kr. Rørstad Ignacio Sevillano Ken Olaf Storaunet Gunnhild SøgaardSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet har vært å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak i skogforvaltningen kan innrettes for å bidra til både økt opptak og redusert utslipp av klimagasser, samt opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap, framskrivinger og ekspertvurderinger om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå best mulig effekt og redusere målkonflikter. Oppdraget har vært et samarbeid mellon Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Et utvidet sammendrag med de viktigste funn og konklusjoner er gjengitt som eget kapittel.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Forfattere
Vilde Lytskjold Haukenes Johan Asplund Line Nybakken Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Mikael OhlsonSammendrag
A key property of the boreal forest is that it stores huge amounts of carbon (C), especially belowground in the soil. Amounts of C stored in the uppermost organic layer of boreal forest soils vary greatly in space due to an interplay between several variables facilitating or preventing C accumulation. In this study, we split C stocks into the organic layer and charcoal C due to their difference in origin, stability, and ecological properties. We compared organic layer C and charcoal C stocks in two regions of south-central Norway (Trillemarka and Varaldskogen), characterized by Scots pine and Norway spruce forests with varying fire histories. We used structural equation modeling to investigate how vegetation composition, hydrotopography, and soil properties interplay to shape organic layer C and charcoal C stocks. Pine forests consistently contained larger organic layer C stocks than spruce forests. Charcoal stocks, in contrast, were less consistent across both forest types and study regions as pine forests had higher charcoal C stocks than spruce forests in Trillemarka, while the two forest types contained equal charcoal C stocks in Varaldskogen. Charcoal and soil organic layer C stocks increased with higher fire frequencies (number of fire events over the last 600 years), but not with a shorter time since last fire (TSF). Additionally, vegetation composition, terrain slope, and soil moisture were the most important drivers of the organic layer C stocks, while charcoal C stocks were mainly controlled by the depth of the organic layer. Also, microtopography was of importance for organic layer C and charcoal C, since depressions in the forest floor had more charcoal C than well-drained minor hills.
