Hans Nyeggen
Avdelingsingeniør
Sammendrag
I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekter på skogøkosystemer i grensetraktene Norge-Russland-Finland av luftforurensing fra smelteverket i Nikel og briketteringsanlegget i Zapoljarnij noen få km fra grensen mot Norge har vært overvåket i de siste tiårene i ulike overvåkingsprogrammer. Norske lokaliteter for overvåking av tungmetaller i biologisk materiale og forekomst av lav på trær ble sist gang analysert i 2004. Fylkesmannen i Troms og Finnmark engasjerte i 2019 forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å oppdatere kunnskapen rundt tungmetaller og forekomst av lav, slik at det ville være mulig å påvise eventuelle trender i endringer fra 2004. Fem overvåkingsflater ble analysert i 2019. Fire av disse ligger langs en tilnærmet horisontal linje fra Svanvik og vestover, mens den fjerde flata ligger i Jarfjorden nord for Nikel. Analysene viser ei langt større dekning av makrolav i 2019 enn i 2004 på alle de tre overvåkingsflatene hvor lav på bjørk overvåkes. Økninga er svært betydelig, hhv. 194 %, 287 % og 352 %. På de to flatene hvor lav på furu overvåkes, som begge ligger nær Nikel, var det i 1995 og 2004 ikke registrert noen lav på stammene. I 2019 ble det registrert noen få individer, noe som ledet til ei dekning på 1,5 %. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i etasjemose og reinlav var i 2019 to til tre ganger høyere enn i 2004. Konsentrasjonene var høyest på overvåkingsflata nærmest Nikel. Også flata i Jarfjorden hadde i 2019 høye konsentrasjoner til tross for betydelig avstand til Nikel. Tre årganger med furunåler (dvs. fra 2017 til 2019) viste høyere konsentrasjoner med økende alder. Konsentrasjonen av bly viste omtrent det samme geografiske mønsteret som nikkel og kobber. Konsentrasjonen er imidlertid mye lavere for bly enn for de to andre tungmetallene. Overvåkinga av avsetning av svoveldioksid og tungmetaller, som rapportert årlig av Norsk institutt for luftforskning (NILU), viser en nedadgående trend for svoveldioksid og en økende trend for tungmetaller. Ei rådende vindretning fra sør om vinteren fører imidlertid til at Jarfjordenområdet får store avsetninger av forurensning vinterstid. Tungmetallanalysene fra biologisk materiale samsvarer derfor godt med NILUs overvåkingsresultater. Høye konsentrasjoner i furunåler viser at det også de siste tre årene har vært betydelig avsetning av tungmetaller. Økninga i lavdekning tolker vi som en respons til reduserte utslipp av svoveldioksid. Disse boreale treboende lavene er generelt mer sensitive til svoveldioksid enn til tungmetaller, men fortsetter akkumuleringa av tungmetaller vil det med tida kunne reversere den registrerte økende trenden for lavdekket på trær. Vi anbefaler at overvåkinga av epifyttiske lav og tungmetaller gjentas hyppigere i kommende år for å ha bedre kontroll på de biologiske responsene til endringer i forurensning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Christmas tree industry in Norway is increasing and Abies lasiocarpa is, together with Abies nordmanniana, the most common exotic species for Christmas tree production. A. lasiocarpa today constitutes ca. 50% of the fir sold in Norway, and there is high demand for sufficient supply of high-quality seed and knowledge of seed sources with a potential for high Christmas tree quality. Two experimental plots were established to identify seed sources with potentially high survival and satisfactory Christmas tree quality. The high variation in traits on the two sites indicates promising possibilities for further selection of A. lasiocarpa clones for growing Christmas trees in Norway. Selection for late bud break to avoid spring frost is important. Pathogens were not found in any of the studied trials, but are an important factor to consider when selecting seed sources for Christmas trees. Due to the early bud break of this species, it is also of high importance to choose planting sites with minimal risks for spring frost. Good localities are slopes where the frost drains away during cold nights. In eastern Norway, A. lasiocarpa should be used with care in districts and sites where spring frost is commonly occurring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ten exotic Abies species were tested in two field trials, where the aim was to find suitable species and provenances for Christmas tree production in coastal and fjord areas in Norway. The material included 14 provenances of Abies nordmanniana, 3 provenances of Abies bornmuelleriana, 3 provenances of Abies koreana, 2 provenances of Abies amabilis, and 1 provenance each of Abies equi-trojani, Abies alba, Abies procera, Abies homolepis, Abies nephrolepis, and Abies forrestii. Field trials were established at Gulen in Sogn og Fjordane County and at Verdal in Nord-Trøndelag County. Christmas tree classification was done seven and eight growing seasons after establishment. The Christmas tree yield was higher in Gulen (64%) than in Verdal (45%), which is situated further north. Also, the survival and the height growth were higher in Gulen than in Verdal. A more humid climate and a longer growth season in Gulen may explain some of the differences. Of the 10 species, A. nordmanniana, A. homolepis, and A. bornmuelleriana produced the highest Christmas tree yield at Gulen, while A. homolepis and A. koreana had the highest yield at Verdal. Due to early bud burst, A. equi-trojani and A. bornmuelleriana are only suited for Christmas tree growing in the best climatic areas.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å få kunnskap om barkvalitet på nobeledelgran til pyntegrønt, har det vore etablert og følgd i alt 13 feltforsøk på Sør- og Vestlandet, frå 1982 og fram til i dag. Åtte felt er proveniensforsøk, og fem felt er avkomforsøk med halvsøskenfamiliar frå utvalde mortre og mødreklonar. Dei eldste forsøka er ferdig reviderte og nedlagde, medan nokre forsøk er lagt ned av ulike årsaker før sluttrevisjon. Fire felt er framleis operative, der det er planlagt sluttrevisjonar innan få år. Kvalitetsvurdering av bar er gjort i fem felt. Registreringane vart gjort på alle tre større enn eller lik ein meter, ved å måle vekst, undersøke skadar og feil og ved å måle og vurdere ulike eigenskapar ved greiner, skot og nåler på ei prøvegrein mot sør i fjerde greinkrans frå toppen. Resultata viser at ved bruk av handelsfrø frå USA til pyntegrøntproduksjon, er det ein fordel å bruke frø frå dei nordlegaste proveniensområda i Washington. Nobeledelgran frå norsk og dansk bestandsfrø viste ingen tydelege forskjellar i kvalitet. Ein test av halvsøskenfamiliar frå utvalde norske nobeledelgranbestand er ikkje avslutta, men indikerer så langt at det kan vera kvalitetsvariasjonar mellom familiar.
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk på Vestlandet viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Fageredelgran produserer i Hardanger omkring 450 kg/dekar/år med dekorasjonsbar. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som her kun produserer omkring halvparten. Flere klippeforsøk med forskjellige edelgranarter har blitt etablert av Skog og landskap fra tidlig på 1980-tallet. Formålet med disse undersøkelsene er å få kunnskap om produksjonsmengde og kvalitet på baret. Det brukes flere klippemetoder som krans-, skrue- og søyleklipping, og trærne blir klippet årlig eller annet hvert år. Resultater fra 21 forsøk er nå publiserte i to rapporter fra Skog og landskap.
Sammendrag
For å få meir kunnskap om barproduksjon på nobeledelgran og andre edelgraner til pyntegrønt, har det vore gjennomført i alt åtte feltforsøk på Vestlandet. I desse forsøka inngår artane nobeledelgran, nordmannsedelgran, fageredelgran og fjelledelgran. Fire felt er klippemetode- og barproduksjonsforsøk. Dei andre felta er barproduksjonsforsøk. Forsøka har gått over ein periode på 30 år. Resultata viser at kransklipping i 6. greinkrans frå toppen gav mest dekorasjonsbar. Dette forklarar vi med at klipping i 6. krans gir ei lang grein med eitt eller to greinkors meir enn ved klipping i 4. eller 5. krans og dermed større masse. Fageredelgran hadde produksjon på høgde med, eller noko betre enn, nobeledelgran. Nordmanns- og fjelledelgran gav lite dekorasjonsbar, og er truleg dei minst eigna til pyntegrøntproduksjon av treslaga som har vore testa.
Sammendrag
Norsk Juletre – rådgiving juletre og pyntegrønt har i samarbeid med Det norske Skogfrøverk på Hamar og Norsk institutt for skog og landskap i Fana deltatt i prosjektet «Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til juletreproduksjon». Prosjektet har bestått av fem prosjektfaser, ved utgangen av 2009 var fire av fasene gjennomført. Denne oppdragsrapporten omhandler avslutning av femte og siste prosjektfase fra 2010 til 2011...
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk ved Skog og landskap viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding. Edelgranene har god nåleholdbarhet, og nobeledelgran er i en særklasse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg.
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Sammendrag
Denne rapporten omtalar tre forsøksseriar med dei europeiske treslaga; vanleg edelgran, nordmannsedelgran, tyrkisk edelgran og trojansk edelgran, dei asiatiske treslaga; koreaedelgran, japanedelgran og mandsjuriaedelgran, og dei nordamerikanske treslaga; nobeledelgran, praktedelgran, shastaedelgran, fraseredelgran, fjelledelgran og korkedelgran. Formålet med forsøka har vore å beskrive eigenskapar for ymse treslag og proveniensar av edelgran til juletredyrking i låglandet i Sør-Noreg. Forsøksfelt blei lagt i låglandet til kommunane Eid, Hjelmeland, Lyngdal, Etne, Nes, Suldal og Trondheim, og utviklinga vart følgd frå 1994 til 2005 ....
Sammendrag
This paper reports the results from a study of modulus of elasticity (MOE) and modulus of rupture (MOR) of 42 small clear specimens prepared from 300 year old roundwood floor girders containing high levels of NaCl at Bryggen in Bergen, Norway. NaCl concentration was 6.5 % of the dry matter of the wood. MOE and MOR were 25 % lower than the values obtained from a reference material with equivalent annual ring width and density. The considerable reduction of MOE and MOR should be taken into consideration in conservation of load-bearing wooden structures that have been exposed to NaCl.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omtalar ein forsøksserie med dei nordamerikanske treslaga blågran (Picea pungens Engelm.), engelmannsgran (Picea engelmannii Parry), fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon), og dei austasiatiske treslaga ajangran (Picea jezoensis (Sieb. et. Zucc.) Carr.) og hondogran (Picea jezoensis var. hondoensis (Mayr) Rehd.). Formålet med forsøket har vore å finne ut om proveniensar av desse treslaga, dei fleste henta frå høgt over havet i dei naturlege utbreiingsområda, kan vera eigna til juletredyrking i låglandet og dalstrok i Sør-Noreg. Forsøksmaterialet omfattar ein proveniens av kvar av ajan- og hondogran, og frå to til seks proveniensar av kvart av dei andre treslaga. Eitt forsøksfelt vart lagt ut i kvar av kommunane Bergen, Hjartdal, Modum, Rennebu, Ringebu og Trysil .....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dei driftstekniske forsøksresultata frå kystskogbruket, kyst- og fjordfylka frå Vest- Agder i sør til Finnmark i nord omfattar mange artiklar og rapportar, og noko har til dels ikkje vore publisert. I dette dokumentet har vi samla gamle og nyare prestasjonstal vi meiner kan ha interesse for det praktiske skogbruket - særlig når ein skal investere, planlegge drifter eller gjere økonomiske berekningar. Der undersøkingar frå kyst- og fjordstroka manglar, er det teke med nokre resultat frå andre strok av landet samt gjennomsnittstal for kostnader frå kystfylker og kommunar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen fokuserer på bruk av skogsveger for friluftslivet. Vegtypene skogbruket bygger i dag er traktor- og bilveger. De fleste skogsvegene bygges etter bestemte standardkrav i vegnormalene (Landbruksdepartementet 1997), en forutsetning for offentlig tilskudd og investeringslån Landbruksdepartementet 1994a og b). Planene må byggemeldes og være godkjent av kommunen (Landbruksdepartementet 1996). Et krav for å få bygge skogsveger, er at det skal tas hensyn til helhetsløsninger i et område, noe som bl.a. medfører at eiendomsgrenser ikke har noen betydning for hvor vegen skal legges og at vegen kan bygges i kombinasjon med jordbruk og andre formål. Miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv skal også vektlegges. Flerbrukshensyn skal innarbeides i vegplanene for alle skogsveger. Foruten vegnormalkravene til bl.a. teknisk og geometrisk utforming, skogrydding og etterarbeid, er det lagd en veiledning for vegplanleggere, entreprenører og skogeiere som tar for seg begrensninger og tilpasninger av inngrepet til naturen (Landbruksdepartementet 1991). Under planleggingen av traseen skal det bl.a. tas hensyn til synsinntrykk av vegen, harmonisering med omgivelsene, terrengformasjoner, randsoner, viltbiotoper og fornminner. I anleggsfasen skal både dimensjonering, utforming, utførelse og opprydding være i tråd med retningslinjene.
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det vist og drøfta resultat frå ein serie proveniensforsøk med vanleg gran i Sør-Noreg. Formålet med undersøkinga var å prøve om granproveniensar frå Trøndelag og Nordland og høgt over havet på Austlandet og Sørlandet kan gje høgare juletreutbytte i låglandet i Sør-Noreg enn proveniensar som brukast i dag. Forsøksmaterialet omfattar 13 norske proveniensar, der seks var henta nordafjells og sju frå høgareliggjande strok sønnafjells, og dei to proveniensane Cv1 frå Noreg og Harz 7 frå Tyskland som kontrollar. Det var lagt ut eitt forsøksfelt i kommunane Steinkjer, Eid, Bergen, Stord, Hjelmeland, Lindesnes, Stokke og Nes i Akershus. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti til tolv vekstsesongar etter såing. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Feltet i Steinkjer fekk omfattande frostskadar dei siste åra og kunne derfor ikkje analyserast for anna enn overleving. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % for alle felt. Gjennomsnittleg juletreutbytte av alle overlevande tre var 55 %, med variasjon frå 33 % i Nes til 71 % i Stokke og Stord. Forskjellar i klima, markslag og topografi på vekseplassane er ein sannsynleg årsak til variasjon i juletreutbytte mellom felt. Feltet i Nes hadde flest tre med skeiv stamme, gankvist og dobbeltopp. Forskjellen i juletreutbytte mellom Stokke og Nes har ei sannsynleg forklaring i aukande frostfare innover i landet. Flyttinga av proveniensar frå nord mot sør og frå høgt over havet gav ikkje større juletreutbytte enn kontrollane. Ulik høgdevekst og ulikt greintal mellom proveniensane har ikkje gitt sikre forskjellar i juletreutbytte. Flytting frå stor høgd over havet til låglandet kan gje dårleg utbytte fordi trea får for dårleg vekst og utvikling. Ved bruk av granproveniensar til juletreplanting, bør dei same proveniensane som er tilrådd for skogproduksjon nyttast. Dette gir betre tryggleik for at trea toler klimaet på veksestaden.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i eit avkomforsøk med 179 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Feltet ligg på Råum gard i Søndre Land kommune i Oppland. Krysningane bestod av 179 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 174 avlstre frå Austlandet og 5 avlstre frå Vestlandet. Det vart brukt 15 kontrollsortar av austlandsproveniensar og handelsfrø frå frøplantasjar på Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 12 vekstsesongar etter såing. Overlevinga var i gjennomsnitt 57 % for halvsyskenfamiliane og 73 % for kontrollane. Juletreutbyttet av alle planta tre var i gjennomsnitt 16 % for familiane og 20 % for kontrollane. Når ein ser bort frå angrep av grangallelus, auka juletreutbyttet til 28 % for halvsyskenfamiliane og 38 % for kontrollane, medan kontrollane av proveniensar fekk eit høgare juletreutbytte enn frøplantasjekontrollane, høvesvis 43 og 34 %. Dei fem beste familiane gav eit juletreutbytte på 37–43%, eller 52–54% utan omsyn til luseangrepet. Lus, skeiv/krokete stamme og glisne/usymmetriske tre var dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei tre beste mødreklonane i avkomgranskingane bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Dei same halvsyskenfamiliane tilrådast brukt i delar av Oppland og Buskerud (sankeområde Bv).
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå to avkomforsøk med vanleg gran etter fri pollinering i frøplantasjar. Formålet med undersøkinga var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av eigna materiale til juletreproduksjon på Vestlandet. Eit felt ligg i Hogganvik i Vindafjord, det andre på Barstad i Ørsta. Fem frøparti med norske og austeuropeiske klonar frå Stange og eitt frøparti frå Eløy, utgjorde saman med proveniensane C1 frå Noreg og Harz 5 frå Tyskland forsøksmaterialet. I Hogganvik var det i tillegg med eit frøparti med ukjent opphav frå eit plantefelt i Stryn. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti vekstsesongar etter såing. Høgd vart registrert på alle levande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det òg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % i Hogganvik og 93 % på Barstad. Juletreutbyttet av alle overlevande tre var i gjennomsnitt 43 % i Hogganvik og 19 % på Barstad. Dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre var glisne tre i Hogganvik, og skeiv stamme, gankvist og mekanisk skade etter hjortebeiting på Barstad. Avkom frå bestandet i Stryn hadde høgt juletreutbytte, men dårlegast overleving, noko som indikerer at frø frå god kulturgran på Vestlandet kan vera like aktuelt til juletre som frøplantasjefrø. Høgare juletreutbytte med materiale frå frøplantasjar, vil krevje kontrollerte parkryssingar av gode klonar.
Sammendrag
Denne rapporten gir en beskrivelse av skogsveger i bynære områder, med en vurdering av hvorvidt de kan fylle en flerbruksfunksjon i forhold til tradisjonelt skogbruk og friluftsliv. Et hovedspørsmål var om hensyn til friluftslivet fører til en dårligere vegstandard enn det som kreves i normalene for skogsveger. Det ble undersøkt både vegtekniske krav, miljøtilpasning og hensyn til andre brukere. Fem veger, to traktorveger og tre bilveger, i fire områder i Bergen kommune ble valgt ut til undersøkelsen. To veger var bygd med tradisjonell materialbruk, dvs. naturlig underbygning og bærelag av stein, mens to veger var bygd med flis fra rivningsavfall som underbygning og asfaltrester eller stein som bærelag. En veg var en kombinasjon av disse typene. På fire av vegene var vegskråningene dekt med ulike kombinasjoner av jord, grøntavfall og hygienisert kloakkslam som var tilsådd med gras. Registreringene ble foretatt gjennom målinger og beskrivelser av potensielle avvik i forhold til vegnormalene, og av faktorer som ble antatt å være av betydning for friluftsliv. Det ble funnet få avvik fra vegnormalene. Innvendingene gjaldt møteplasser som var for korte og trær som sto for nær vegkantene. Noen kurver hadde for liten breddeutvidelse i forhold til radius. Det forekom også at grøfter var for grunne og at stikkrenner var for korte eller hadde for lite overdekning. Vegene hadde generelt god linjeføring og landskapstilpasning. Flis i vegkroppen gjør det mulig å legge vegene utenom knauser og fjell, samtidig som inngrepet blir mindre ved passering av myrer. De dekte vegskråningene gror fort til med gras og urter. Vegkryss med andre veger eller stier hadde god utforming. Landemerker, dvs. formasjoner eller innretninger som lett kan gjenkjennes, ble funnet langs alle vegene. Opplevelsesverdiene var ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Graden av tilrettelegging var forskjellig fra veg til veg, men et forbedringspotensial ble avdekket i forhold til informasjon og skilting.
Forfattere
Christer Magnusson Hans Overgaard Hans Nyeggen Karl Thunes Solveig Haukeland Bonsak HammeraasSammendrag
In this survey of 2002, 600 samples were collected from 83 forest blocks in the counties Akershus, Buskerud, Oppland and Østfold. The sampling activity involved 16 municipallities situated mainly within the three zone sites A, B, and C. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 89%, while samples of Norway spruce (Picea abies) made up 10% of the total sample volume. Timber and forest debris were the most common objects sampled. Sixty-five percent of the pine samples and 81% of the spruce samples showed signs of Monochamus activity. Nematodes were common and occurred in 94% of the samples analysed. Thirteen samples of pinewood were positive for the genus Bursaphelenchus. Bursaphelenchus mucronatus was recorded for the third time in Norway, and was detected in forest debris attacked by Monochamus at Bjørdalen in the municipality of Eidsberg in the county of Østfold. The pine wood nematode Bursaphelenchus xylophilus was not detected in this survey.
Sammendrag
In this survey of 2003, 600 samples were collected from 96 forest blocks in the counties of Aust-Agder and Vest-Agder in southern Norway. The sampling activity involved 19 municipalities situated mainly within the two zone sites D and E close to Kristiansand and Arendal. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 92%, while samples of Norway spruce (Picea abies) made up 8% of the total sample volume. Timber and forest debris was the most common objects sampled. Ninety-eight percent of the samples, regardless of tree species, showed signs of Monochamus activity. Nematodes were common and occurred in 90% of the samples analysed. Eight samples of pinewood were positive for the genus Bursaphelenchus. This genus did not occur in spruce. Bursaphelenchus mucronatus was detected in 6 samples of forest debris of pine attacked by Monochamus and collected in the county of Aust-Agder. In the municipality of Evje and Hornes B. mucronatus was detected at Skjerkelia and Sutestad. In the municipality of Froland the nematode was found in two samples from Budalsfjellet, and in one sample from Mjålandsvatn. In the municipality of Birkenes one sample from Vågsdalen contained B. mucronatus. This is the fourth report on the occurrence of B. mucronatus in Norway. The pine wood nematode Bursaphelenchus xylophilus was not detected.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat i tre avkomforsøk med vanleg gran etter open pollinering i skog. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av avlstre til produksjon av juletre. Forsøka ligg på Jord gard i Vestby kommune. Materialet omfatta tre seriar med avkom: 137 avlstre frå Hedmark, 48 avlstre frå Telemark og Vestfold og 114 avlstre frå Oppland og Hedmark. Til kvar serie vart det brukt frå seks til ti kontrollsortar av halvsyskenfamiliar og handelsfrøparti frå frøplantasjar, proveniensar og avlstre etter open pollinering i andre seriar. Vurdering av juletrekvalitet vart gjort 10 vekstsesongar etter såing. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller meir, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 83-84 % for avlstrea. Juletreutbyttet viste i gjennomsnitt ingen sikre forskjellar mellom avlstrea og kontrollane for nokon av seriane. Dei tre forsøksseriane viser likevel at det finst einskilde avlstre med relativt høgt juletreutbytte blant det store talet avlstre i kvar serie. Når ein ser bort frå frostskadar i registreringsåret, gav dei tre beste avlstrea i kvar serie eit juletreutbytte på 40-47 % i serien frå Hedmark, 38-40 % i serien frå Telemark og Vestfold og 43-53 % i serien frå Oppland og Hedmark. Skeiv og krokete stamme var saman med sommarfrost dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei beste avlstrea i kvar serie bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Ei førebels tilråding om bruk av avlstre til juletreproduksjon på Austlandet er gjeven.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i to avkomforsøk med 110 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Eit felt ligg på Jord gard i Vestby kommune, det andre på Braset i Hamar kommune. Krysningane bestod av 110 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 105 avlstre frå Sør- og Austlandet og 5 avlstre frå Aust-Europa. I båe felt vart det brukt 12 kontrollsortar av halvsyskenfamiliar, sams frøplantasjefrø og handelsfrø frå Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 10 og 11 vekstsesongar frå frø, for høvesvis Jord og Braset. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 73 % på Jord og 53 % på Braset.
Sammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra registreringer i to forsøk med 100 kontrollerte parkrysninger av vanlig gran, der formålet var å studere overlevelse, vekst og kvalitet for å gi grunnlag for utvalg av familier til produksjon av juletrær med høy kvalitet. Resultatene viser at det kan være god økonomisk gevinst ved å bruke frø fra foredlet materiale framfor å bruke handelsfrø til juletredyrking. Det poengteres at avkom fra disse krysningene bare anbefales brukt på Vestlandet og i lavereliggende strøk opptil 300 m o.h. på Østlandet. Lavereliggende områder på Sørlandet er også et sannsynlig bruksområde. Et felt ligger omkring 90 m o.h. på Hoxmark i Ås kommune. Det andre feltet ligger 30-40 m o.h. i Ølve i Kvinnherad kommune. Krysningene besto av 20 foreldrekloner; 10 av norsk og 10 av østeuropeisk opprinnelse. Krysningene fulgte en faktoriell plan, med fem kloner som mødre og fem kloner som fedre fra hvert opprinnelsesområde. Feltet i Ølve hadde i tillegg 22 kontrollsorter av vanlig gran, vesentlig av handelsfrø fra Norden, Mellom-Europa og Øst-Europa. Bedømmelse av juletrekvaliteter ble foretatt etter åtte og ni vekstsesonger fra frø, for henholdsvis Hoxmark og Ølve. Alle trær i feltene ble registrert med overlevelse, høyde og høydetilvekst de tre siste årene. For alle trær med høyde 1 meter eller mer registrerte en også største trebredde, antall greiner i øverste krans og antall internodiegreiner på fjorårets toppskudd, samt eventuelle skader og feil. Overlevelsen for krysningene var i gjennomsnitt 91 % i Ølve og 94 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var overlevelsen i gjennomsnitt 90 %. Andel juletrær av alle planta trær, var for krysningene i gjennomsnitt 23 % i Ølve og 17 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var gjennomsnittet 18 %. I disse kontrollsortene var gjennomsnittlig juletreandel 22 % blant de nordiske sortene og 15 % blant de mellom- og østeuropeiske. De tre beste krysningene ga en andel med juletrær mellom 45 og 55 % for Hoxmark og mellom 43 og 45 % for Ølve. De tre beste kontrollsortene i Ølve ga en andel med juletrær mellom 25 og 30 %. De norske og norsk-østeuropeiske krysningene hadde høyere juletrefrekvens enn de østeuropeiske krysningene i Ølve. På Hoxmark hadde trærne større høyde og høydetilvekst de tre siste årene enn trærne i Ølve. Skjev og krokete stamme var den viktigste årsaken til vraking. Luseskade, som skyldtes grangallelus, var en vanlig skade på Hoxmark. De to beste krysningene i Ølve ga 17 %-poeng (fra 28% til 45 %) høyere juletreandel enn den beste proveniensen av kontrollsortene. Omgjort til dagens prisnivå på juletrær, kan dette gi en merverdi på ca. 9.500 kr/daa til produsent ved salg til grossist eller ca. 19.000 kr/daa til produsent ved direkte salg til forbruker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen (NISK-Bergen) har siden 1993 sammen med Norsk Pyntegrønt og Det norske Skogfrøverk deltatt i prosjektet `Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran til juletreproduksjon`. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksbank, Skogtiltaksfondet og NISK. I fjor ble det i medlemsbladet Norsk Pyntegrønt (1/98) presentert resultater fra forsøk med treårig fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) med provenienser fra det sørligste utbredelsesområdet i USA, innsamlet i 1994 (del 1). Denne artikkelen beskriver forsøk med provenienser fra det nordligste utbredelsesområdet i USA og det sørligste området i Canada, innsamlet i 1995 (del 2)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tidlegare undersøkingar om prestasjonar i ungskogpleie dekkjer uttakstyrkar opp til 1000 stammar pr. dekar i lett terreng. På Vestlandet er tal tre i uttaket ofte langt høgare og terrenget brattare. Det var derfor nødvendig å gjera ei undersøking i landsdelen som kunne utfylle resultata frå Austlandet. Denne undersøkinga har vist at det er ein klår samanheng mellom uttaksstyrke, stigning, røynsle og tidsforbruket i ungskogpleie. Lang røynsle med ryddesag og høgt uttak gjorde at ryddesag vart føretrekt. Motorsag gjev lågast gjennomsnittleg tidsforbruk, men gjev og høgast ryggbelastning. Først ved stigningar over 60 %, er ryggbelastninga låg nok til at motorsag kan anbefalast. Det bør utfrå ein ergonomisk synsstad gjerast meir for å auke bruken av ryddesaga på Vestlandet, først og framst ved riktig opplæring og god oppfølging av dei som skal drive med ungskogpleie. Ungskogpleie kan medverke til jamnare sysselsetting i periodar då det er lite hogst eller anna skogkulturarbeid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans NyeggenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessa for naturleg forynging av furu er aukande på Vestlandet. For å betra spire- og veksetilhøva er det ofte ein føremon å blottleggja mineraljorda. Forsøk med markberedning med lette gravemaskinar og landbrukstraktor, har vore gjennomført i fire felt i Voss kommune. Landbrukstraktoren (51 kW) var utstyrt med eit markberedningsaggregat laga for flekkopptaking i ei rad. Dei tre beltegravemaskinane (8-9 tonn) var alle utstyrde med 80-90 cm brei skuffe. Traktor og gravemaskin vart køyrde ved sida av kvarandre i kvart felt for å samanlikne produktivitet og arbeidskvalitet. Førarane hadde som mål å laga minimum 250 flekker pr. dekar, med ein flekkstorleik på omlag 0,5 m2 blottlagt mineraljord. Produktiviteten, målt i markbereidd areal pr. virketime, vart høgast ved bruk av gravemaskin. Landbrukstraktoren fekk seinka produktivitet når terrenget vart bratt. I stigning over 20 prosent markbereidde traktoren berre i nedoverbakke. Gravemaskinen synte ingen produktivitetsreduksjon i bratt terreng. Båe maskintypane fekk færrast flekker i feltet med den vanskelegaste terrengoverflata. Flekkstorleik og blottleggingsprosent (mineraljord) vart noko større med gravemaskin enn med landbrukstraktor, unnateke på det feltet som var lettast å køyra. Generelt syntest gravemaskinane å vera minst påverka av vanskeleg terreng. Gravemaskinar greier seg med færre køyredrag enn traktorar og kan derfor unngå ein del terrenghindringar som ein landbrukstraktor ikkje klarer. Førarane i desse forsøka var røynde med maskinane sine, men hadde ikkje markbereidd før. For landbrukstraktoren er det nytta ein noko høgare produktivitet i sluttanalysene enn det resultatet som vart oppnådd i feltforsøka. For landbrukstraktor vil dessutan feltstorleik og -form ha innverknad på køyre- og snutid og dermed produktiviteten. Gravemaskin har høgare markberedningskostnad enn landbrukstraktor. Båe maskintypar får høg dekarkostnad på små areal, fordi ein får mykje flyttetid i høve til arbeidstid på flatene. Redusert framkomstevne og lågare kvalitet på arbeidet i ujamnt terreng, set grenser for bruk av landbrukstraktoraggregat til markberedning på Vestlandet. Etter erfaringane i dette forsøket, er mindre beltegravemaskinar (8-9 tonn) godt eigna til markberedning. Gravemaskin kan forutan til markberedning og nyttast til grøfting, sporreparasjon og vegvedlikehald.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
