Katharina Hobrak

Rådgiver

(+47) 452 00 883
katharina.hobrak@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Biografi

Jeg har en master i plantebiologi (2020) fra Norges miljø og biovitenskapelige Universitet (NMBU)

Mine arbeidsoppgaver består av: 

  • Ulike spørsmål knyttet til arealbruksektoren (LULUCF) i klimagassregnskapet. Med hovedvekt på jorbruksrelatert arealbruk. 
  • Sekretariatet for regnskapsgruppa for klimaavtalen i jordbruket. 

 

 

Les mer

Sammendrag

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (76 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.

Til dokument

Sammendrag

Light and temperature are crucial factors for the annual growth rhythm of tree seedlings of the boreal and temperate zone. Dormant, vegetative winter buds are formed under short days (SD) and altered light quality. In the conifer Norway spruce, expression of FTL2 increases and PaCOL1-2 and PaSOC1 decrease under light regimes, inducing bud set. Although temperature is known to modulate the timing of bud set, information about combined effects of light climate and temperature on bud phenology and gene expression is limited. We studied the interactive effects of temperature (18, 22/24 °C) and day extension with blue (B), red (R) or far-red (FR) light or different R:FR ratios compared to SD on growth–dormancy cycling and expression of FTL2, PaCOL1-2 and PaSOC1 in Norway spruce seedlings. Day-extension with B light and all treatments involving FR light sustained shoot elongation, with increased growth at higher temperature. The R light treatment resulted in delayed/prevented bud set compared to SD, with more delay/prevented bud set at 24 °C than 18 °C. This was associated with lower PaFTL2-transcript levels at 24 °C and more rapid subsequent bud burst. For the growth-sustaining treatments (long days, FR and B light), the PaFTL2-transcript levels were generally lower and those of PaCO1-2 and PaSOC1 higher compared with SD and R light. In conclusion, our results demonstrate more reduced/prevented bud set and faster bud burst with increased temperature under day extension with R light, indicating less deep dormancy than at lower temperature. Also, sustained shoot elongation under the B light treatment (27 µmol m−2 s−1) in contrast to the lower B light-irradiances tested previously (≤13 µmol m−2 s−1), demonstrates an irradiance-dependent effect of day extension with B light.