Svein Solberg
Seniorforsker
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.
Sammendrag
Aldersfri bonitering er en metode for estimering av bonitet uten bruk av alder på skogen. Metoden er utviklet ved NIBIO i seinere år, og omtalt i tidligere publikasjoner. Vi går her videre i arbeidet med å kvalitetssikre metoden, og vurderer hvilken potensiell anvendelse den kan ha i skogbruket. Samlet sett viser resultatene at aldersfri bonitet har et potensial for å brukes i skogbruk i Norge. Det kan brukes for det første som et alternativ til konvensjonell bonitering i skogbruksplanlegging og på det landsdekkende skogressurskartet SR16, og for det andre som et supplement til konvensjonell bonitet på Landsskogtakseringens felt for å overvåke endringer forårsaket av klimaendringer. I det første tilfellet er fordelen at metoden ikke krever alder som input. En generell fordel er at metoden kan fange opp endringer i bonitet som skyldes endringer i vekstvilkår grunnet for eksempel klimaendringer, og dermed i større grad enn konvensjonell bonitet representere dagens bonitet. Metoden har også den fordelen at den er velegnet for bruk med fjernmåling, og resultatene viser at både enkelttre- og areal-baserte metoder fungerer, og at både laserskanning og stereo flybilder kan brukes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Increasing atmospheric nitrogen deposition and climate change are considered the main factors accelerating the long-term growth of forests. Quantification of changes in growth rate can be extremely useful in monitoring and assessing the impact of climate change on site productivity. In this study, we carried out a country-wide analysis of long-term (100 years) dynamics and changes in the height growth rate and site index (SI) of Scots pine in Poland. To ensure representativeness we used a large sample of stem analysis trees collected on 312 plots selected using stratified sampling. To control the effect of site fertility and thus avoid the over-representation of older stands on infertile sites, we measured a range of soil properties that, together with environmental indicators characterising climatic conditions and topography, were used in growth trend modelling as explanatory variables. We found that trees planted in successive years have grown faster. The SI calculated for individual trees is linearly dependent on the year of germination and with increasing age of germination, the SI at the base age of 100 years has increased by 8.4 cm per year. Despite the differences in the growth dynamics of pines planted in different germination years, tree growth follows the same growth pattern. The observed continuous changes in site productivity correspond to an increase in the SI by over 29% between 1900 and 2000. A consequence of continuous changes in site conditions and height growth rate is ambiguity in derived SI values. Under changing site conditions, SI values calculated based on stand height and age depend not only on site productivity but also the year of germination. As a consequence, stands growing under identical site conditions show different SIs, which should be acknowledged if the SI is to be used in forest management. Therefore, determining the SI of newly established stands based on the SI of older generations requires the application of an amendment to account for stand age. Continuously improving our understanding of potential climate change impacts on forest ecosystems is essential and provide information to support forest managers seeking to develop effective adaptation measures and determine sustainable forestry production. As such, our results provide valuable support when making long-term decisions and developing effective adaptation strategies in forest management.
Sammendrag
There is a need for mapping of forest areas with young stands under regeneration in Norway, as a basis for conducting tending, or precommercial thinning (PCT), whenever necessary. The main objective of this article is to show the potential of multitemporal Sentinel-1 (S-1) and Sentinel-2 (S-2) data for characterization and detection of forest stands under regeneration. We identify the most powerful radar and optical features for discrimination of forest stands under regeneration versus other forest stands. A number of optical and radar features derived from multitemporal S-1 and S-2 data were used for the class separability and cross-correlation analysis. The analysis was performed on forest resource maps consisting of the forest development classes and age in two study sites from south-eastern Norway. Important features were used to train the classical random forest (RF) classification algorithm. A comparative study of performance of the algorithm was used in three cases: I) using only S-1 features, II) using only S-2 optical bands, and III) using combination of S-1 and S-2 features. RF classification results pointed to increased class discrimination when using S-1 and S-2 data in relation to S-1 or S-2 data only. The study shows that forest stands under regeneration in the height interval for PCT can be detected with a detection rate of 91% and F-1 score of 73.2% in case III as most accurate, while tree density and broadleaf fraction could be estimated with coefficient of determination ( R2 ) of about 0.70 and 0.80, respectively.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Forfattere
Stefano Puliti Marius Hauglin Johannes Breidenbach Paul M. Montesano C.S.R. Neigh Johannes Rahlf Svein Solberg Torgeir Ferdinand Klingenberg Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sophia Etzold Marco Ferretti Gert Jan Reinds Svein Solberg Arthur Gessler Peter Waldner Marcus Schaub David Simpson Sue Benham Karin Hansen Morten Ingerslev Mathieu Jonard Per Erik Karlsson Antti-Jussi Lindroos Aldo Marchetto Miklos Manninger Henning Meesenburg Päivi Merilä Pekka Nöjd Pasi Rautio Tanja G.M. Sanders Walter Seidling Mitja Skudnik Anne Thimonier Arne Verstraeten Lars Vesterdal Monika Vejpustkova Wim de VriesSammendrag
Changing environmental conditions may substantially interact with site quality and forest stand characteristics, and impact forest growth and carbon sequestration. Understanding the impact of the various drivers of forest growth is therefore critical to predict how forest ecosystems can respond to climate change. We conducted a continental-scale analysis of recent (1995–2010) forest volume increment data (ΔVol, m3 ha−1 yr−1), obtained from ca. 100,000 coniferous and broadleaved trees in 442 even-aged, single-species stands across 23 European countries. We used multivariate statistical approaches, such as mixed effects models and structural equation modelling to investigate how European forest growth respond to changes in 11 predictors, including stand characteristics, climate conditions, air and site quality, as well as their interactions. We found that, despite the large environmental gradients encompassed by the forests examined, stand density and age were key drivers of forest growth. We further detected a positive, in some cases non-linear effect of N deposition, most pronounced for beech forests, with a tipping point at ca. 30 kg N ha−1 yr−1. With the exception of a consistent temperature signal on Norway spruce, climate-related predictors and ground-level ozone showed much less generalized relationships with ΔVol. Our results show that, together with the driving forces exerted by stand density and age, N deposition is at least as important as climate to modulate forest growth at continental scale in Europe, with a potential negative effect at sites with high N deposition.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A novel method for age-independent site index estimation is demonstrated using repeated single-tree airborne laser scanning (ALS) data. A spruce-dominated study area of 114 km2 in southern Norway was covered by single-tree ALS twice, i.e. in 2008 and 2014. We identified top height trees wall-to-wall, and for each of them we derived based on the two heights and the 6-year period length. We reconstructed past, annual height growth in a field campaign on 31 sample trees, and this showed good correspondence with ALS based heights. We found a considerable increase in site index, i.e. about 5 m in the H40 system, from the old site index values. This increase corresponded to a productivity increase of 62%. This increase appeared to mainly represent a real temporal trend caused by changing growing conditions. In addition, the increase could partly result from underestimation in old site index values. The method has the advantages of not requiring tree-age data, of representing current growing conditions, and as well that it is a cost-effective method with wall-towall coverage. In slow-growing forests and short time periods, the method is least reliable due to possible systematic differences in canopy penetration between repeated ALS scans.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Europa er det registrert økende omfang av skogskader de siste hundre år, og klimaendringer er identifisert som en viktig driver bak økningene i for eksempel vindskader, barkbilleangrep og skogbranner. Det er likevel store regionale forskjeller i Europa, med en tendens til økt vekst og produktivitet i nordlige og høyereliggende skogområder, og mer tørkestress og mortalitet i sør. Ikke are endringer i klima, men også endringer i skogskjøtsel og skogstruktur påvirker forekomsten av skader i skog...
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective of this study was to assess the use of unmanned aerial vehicle (UAV) data for modelling tree density and canopy height in young boreal forests stands. The use of UAV data for such tasks can be beneficial thanks to the high resolution and reduction of the time spent in the field. This study included 29 forest stands, within which 580 clustered plots were measured in the field. An area-based approach was adopted to which random forest models were fitted using the plot data and the corresponding UAV data and then applied and validated at plot and stand level. The results were compared to those of models based on airborne laser scanning (ALS) data and those from a traditional field-assessment. The models based on UAV data showed the smallest stand-level RMSE values for mean height (0.56 m) and tree density (1175 trees ha−1 ). The RMSE of the tree density using UAV data was 50% smaller than what was obtained using ALS data (2355 trees ha−1 ). Overall, this study highlighted that the use of UAVs for the inventory of forest stands under regeneration can be beneficial both because of the high accuracy of the derived data analytics and the time saving compared to traditional field assessments.
Sammendrag
Denne rapporten er basert på Landsskogtakseringens registreringer av vind- og snøskader i Sør-Norge i perioden 2005-2015, samt en case-studie hos Mathiesen Eidvol Værk for skader etter Dagmar-stormen. Med statistiske analyser har vi forsøkt å forklare variasjoner i skadeomfang ut fra (1) skoglige, (2) topografiske, (3) jordbunnsmessige, og (4) meteorologiske forhold. Omfanget av snø- og vindskader i Landsskogtakseringens data var lavt, - dels ved at omkring 90% av flatene ikke hadde noen skader i løpet av den 15-års perioden vi har sett på, verken på selve prøveflata eller på bestandet som flata lå i. Dels var skadene svake ved at en overveiende andel av dem rammet under 5% av stående volum. Det var videre en stor andel av skadene som rammet småtrær og løvtrær, ofte i blandingsskog, og i mange tilfeller trolig trær som var revet ned av større rotvelter. Disse småtrærne og løvtrærne har mindre relevans for det praktiske skogbruk, og vi har forsøkt å redusere betydningen av dem ved å fokusere på sterkere skader og på skader som har rammet hele skogbestandet som den enkelte prøveflata i Landsskogtakseringen lå i. Skadene var mest utbredt på Vestlandet, men generelt ganske jevnt fordelt mellom landsdelene i Sør-Norge....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Pisek Henning Buddenbaum Fernando Camacho Joachim Hill Jennifer L.R. Jensen Holger Lange Zhili Liu Arndt Piayda Yonghua Qu Olivier Roupsard Shawn P. Serbin Svein Solberg Oliver Sonnentag Anne Thimonier Francesco VuoloSammendrag
Clumping index (CI) is a measure of foliage aggregation relative to a random distribution of leaves in space. The CI can help with estimating fractions of sunlit and shaded leaves for a given leaf area index (LAI) value. Both the CI and LAI can be obtained from global Earth Observation data from sensors such as the Moderate Resolution Imaging Spectrometer (MODIS). Here, the synergy between a MODIS-based CI and a MODIS LAI product is examined using the theory of spectral invariants, also referred to as photon recollision probability (‘p-theory’), along with raw LAI-2000/2200 Plant Canopy Analyzer data from 75 sites distributed across a range of plant functional types. The p-theory describes the probability (p-value) that a photon, having intercepted an element in the canopy, will recollide with another canopy element rather than escape the canopy. We show that empirically-based CI maps can be integrated with the MODIS LAI product. Our results indicate that it is feasible to derive approximate p-values for any location solely from Earth Observation data. This approximation is relevant for future applications of the photon recollision probability concept for global and local monitoring of vegetation using Earth Observation data.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Uganda designated 16% of its land as Protected Area (PA). The original goal was natural resources, habitat and biodiversity conservation. However, PAs also offer great potential for carbon conservation in the context of climate change mitigation. Drawing on a wall-to-wall map of forest carbon change for the entire Uganda, that was developed using two Digital Elevation Model (DEM) datasets for the period 2000–2012, we (1) quantified forest carbon gain and loss within 713 PAs and their external buffer zones, (2) tested variations in forest carbon change among management categories, and (3) evaluated the effectiveness of PAs and the prevalence of local leakage in terms of forest carbon. The net annual forest carbon gain in PAs of Uganda was 0.22 ± 1.36 t/ha, but a significant proportion (63%) of the PAs exhibited a net carbon loss. Further, carbon gain and loss varied significantly among management categories. About 37% of the PAs were “effective”, i.e., gained or at least maintained forest carbon during the period. Nevertheless, carbon losses in the external buffer zones of those effective PAs significantly contrast with carbon gains inside of the PA boundaries, providing evidence of leakage and thus, isolation. The combined carbon losses inside the boundaries of a large number of PAs, together with leakage in external buffer zones suggest that PAs, regardless of the management categories, are threatened by deforestation and forest degradation. If Uganda will have to benefit from carbon conservation from its large number of PAs through climate change mitigation mechanisms such as REDD+, there is an urgent need to look into some of the current PA management approaches, and design protection strategies that account for the surrounding landscapes and communities outside of the PAs.
Sammendrag
Kapping og beskjæring av tretopper langs kraftlinjer med sag fra helikopter reduserer risikoen for trefall på kraftlinja og kan være et kostnadseffektivt tiltak med få ulemper for skogeier. Topping eller kvisting med helikopter gir mindre sjanse for vindfall, toppbrekk og snøbøy, dels ved at trærne får mindre vindfang og mindre snølast, og dels ved at vektarmen som kraften virker på blir kortere.
Forfattere
Sabine Rosner Notburga Gierlinger Matthias Klepsch Bo Karlsson Rob Evans Sven-Olof Lundqvist Jan Svetlik Isabella Børja Lise Dalsgaard Kjell Andreassen Svein Solberg Steven JansenSammendrag
Projected climate change scenarios such as frequently occurring dry summer spells are an enormous threat to the health of boreal conifer forests. We identified visible features indicating wood with tracheids predisposed for hydraulic and mechanical dysfunction in Norway spruce, suggest why this is formed during severe summer drought and hypothesised on mechanism that would cause tracheid collapse and stem cracks. Trees from southern Sweden that showed signs of severe reaction to drought, i.e. stem cracks along the trunk, were compared to healthy, undamaged trees. Rings investigated included those formed in 2006, a year with an extremely dry summer season in the study region. In southern Norway, we investigated trees with and without drought-induced top dieback symptoms. We analysed anatomical features such as tracheid lumen diameter, thickness of cell wall and its various layers (S1, S2 and S3), applied Raman imaging in order to get information on the lignin distribution in the cell wall and the compound middle lamellae and performed hydraulic flow and shrinkage experiments. Although tracheids in annual rings with signs of collapse had higher tangential lumen diameters than those in “normal” annual rings, we conclude that collapse of tracheid walls depends mainly on wall thickness, which is genetically determined to a large extent. Spruce trees that produce earlywood with extremely thin cell walls can develop wall collapse and internal cracks under the impact of dry spells. We also present a new diagnostic tool for detecting individuals that are prone to cell wall collapse and stem cracks: Lucid bands, i.e. bands in the fresh sapwood with very thin cell walls and inhomogeneous lignin distribution in the S-layers and the compound middle lamellae that lost their hydraulic function due to periods of severe summer drought. The detection of genotypes with lucid bands could be useful for an early selection against individuals that are prone to stem cracks under the impact of severe summer drought, and also for early downgrading of logs prone to cracking during industrial kiln drying
Forfattere
Svein Solberg Johannes May Wiley Steven Bogren Johannes Breidenbach Torfinn Torp Belachew Gizachew ZelekeSammendrag
Monitoring changes in forest height, biomass and carbon stock is important for understanding the drivers of forest change, clarifying the geography and magnitude of the fluxes of the global carbon budget and for providing input data to REDD+. The objective of this study was to investigate the feasibility of covering these monitoring needs using InSAR DEM changes over time and associated estimates of forest biomass change and corresponding net CO2 emissions. A wall-to-wall map of net forest change for Uganda with its tropical forests was derived from two Digital Elevation Model (DEM) datasets, namely the SRTM acquired in 2000 and TanDEM-X acquired around 2012 based on Interferometric SAR (InSAR) and based on the height of the phase center. Errors in the form of bias, as well as parallel lines and belts having a certain height shift in the SRTM DEM were removed, and the penetration difference between X- and C-band SAR into the forest canopy was corrected. On average, we estimated X-band InSAR height to decrease by 7 cm during the period 2000–2012, corresponding to an estimated annual CO2 emission of 5 Mt for the entirety of Uganda. The uncertainty of this estimate given as a 95% confidence interval was 2.9–7.1 Mt. The presented method has a number of issues that require further research, including the particular SRTM biases and artifact errors; the penetration difference between the X- and C-band; the final height adjustment; and the validity of a linear conversion from InSAR height change to AGB change. However, the results corresponded well to other datasets on forest change and AGB stocks, concerning both their geographical variation and their aggregated values.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange steder langs kraftlinjene står skogen i dag upleid og tett, og med liten styrke til å tåle vind og snø utgjør den en betydelig risiko for trefall på linjene. Ett av tiltakene for å redusere denne risikoen er å etablere skjøtselsbelter i ungskogen.
Forfattere
Svein Solberg Kjell-Olav Bjerknes Hans Petter Eideflot Jon Anders Krokann Harlold Mc InnesSammendrag
Av ulike årsaker er det urealistisk å oppnå tresikre kraftlinjer i Norge. Løsningen for nettselskapene er at de gjennomfører en løpende og solid skogfaglig behandling av sideskogen langs kraftgatene, og at de gjennom dette minimerer risikoen for trefall, samtidig som de aksepterer at denne risikoen ikke er null. Riktig skogbehandling kan redusere omfanget av trefall pga vind og snø på kraftlinjene. Det er viktig å tenke langsiktig og starte med å etablere skjøtselsbelter i ungskog langs linjene. Våre beregninger viser at dette er et lønnsomt tiltak i de fleste tilfeller. I eldre skog kan helikopterbasert topping og kvisting være gode tekniske løsninger i mange tilfeller. Framskyndet hogst i samarbeid med skogeier kan også være aktuelt, og vi presenterer grunnlag for beregning av verditap for skogeier ved dette og andre tiltak. Det er viktig å ha god kjennskap til skogtilstanden langs kraftgatene, for å vurdere og prioritere tiltak i skogen. Befaring i felt, gjerne i kombinasjon med ulike typer fjernmåling vil her kunne bidra. En god kjennskap til skogtypene og viktige risikofaktorer i den aktuelle regionen er også viktig. Det vil være en fordel om en begynner en systematatisk registrering av trefall med stedfesting og registrering av risikofaktorer. Dette vil danne grunnlaget for en bedre kjennskap til risikofaktorene etter hvert. Kraftgatene utgjør en lang kontaktflate mot skogeierne og skogsarbeiderne, og samarbeid og avtaler med disse vil være en fordel og ofte være av gjensidig nytte. Som forskningsprosjekt har disse temaene vært krevende, fordi det er kompliserte beregninger med mange faktorer av ulik art (f eks skoglige forhold, lokalklima, konsekvens i form av KILE), og fordi datagrunnlaget har vært begrenset...
Sammendrag
Årsaken har vært store snøfall, med våt snø og til dels i kombinasjon med vind. Det var én episode i november 2016, og flere liknende hendelser vinteren 2017-2018. Det har hovedsakelig vært bøyde trær og trær med topp- eller stammebrekk som har ført til problemer. Skadetypen har variert noe mellom treslagene. På løvtrær har det hyppigste problemet vært snøbøyde trær, på gran har det vært topp- og stammebrekk, og på furu topp- og stammebrekk, samt brekk av store greiner. Formålet med denne rapporten er å beskrive skadene, identifisere risikofaktorer og vurdere utviklingen i hyppighet og geografi for denne type skader framover i tid.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller informasjon om tilstand og utviklingstendenser for foryngelse i skog, med utgangspunkt i data fra Resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og Økonomisystem for Skogordningene (ØKS). Oppdraget har videre omfattet å vurdere styrker og svakheter ved dagens systemer for innhenting av tilstandsdata om foryngelsesaktiviteten i Norge, og foreslå metoder og eventuelle verktøy som vil gi bedre oversikt over foryngelsestilstanden på årlig basis...
Sammendrag
Trefall på kraftlinjer utgjør en betydelig risiko for strømforsyningen. Digitale kartdata sammen med risikomodeller kan hjelpe nettselskapene til å finne særlig utsatte nettstrekninger, og prioritere skogbehandling der.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the present study we applied X-band interferometric SAR (InSAR) data from the TanDEM-X mission, and investigated the relationship between InSAR height above ground and above-ground biomass (AGB) in a forest with very high biomass. We carried out this study in the East Usambara Mountains in Tanzania, with AGB ranging up to N1000 t/ha. Field inventory provided AGB data for 153 plots of 900 m2 in size. An airborne laser scanning (ALS) provided a DTM as well as AGB predictions for larger 8100 m2 cells over the entire study area. Three TanDEM-X acquisitions provided single-pass InSAR data, from which we generated a Digital Surface Models (DSM) and InSAR height by subtracting the ALS DTM. The results showed that proportionality may represent the relationship where AGB increased with 18.4 t/ha per m increase in InSAR height. The accuracy was low with RMSE = 203 t/ha (44%), which was partly attributable to small field plots and partly to a limited sensitivity of InSAR height to variations in basal area and stand density. An identical proportionality model, with less residual noise, was achieved by replacing the small field plots with the 8100 m2 cells having AGB predictions from ALS data.
Sammendrag
The use of digital aerial photogrammetry (DAP) for forest inventory purposes has been widely studied and can produce comparable accuracy compared with airborne laser scanning (ALS) in small, homogeneous areas. However, the accuracy of DAP for large scale applications with heterogeneous terrain and forest vegetation has not yet been reported. In this study we examined the accuracy of timber volume, biomass and basal area prediction models based on DAP and national forest inventory (NFI) data on a large area in central Norway. Two separate point clouds were derived from aerial image acquisitions of 2010 and 2013. Vegetation heights were extracted by subtracting terrain elevation derived from ALS. A large number of NFI sample plots (483) measured between 2010 and 2014 were used as reference data to fit linear models for timber volume, biomass and basal area with height metrics derived from the DAP data as explanatory variables. Variables describing the heterogeneous environmental and image acquisition conditions were calculated and their influence on the model accuracy was tested. The results showed that forest parameter prediction using DAP works well when applied to a large area. The model fits of the timber volume, biomass and basal area models were good with R2 of 0.80, 0.81, 0.81 and RMSEs of 41.43 m3 ha−1 (55% of the mean observed value), 32.49 t ha−1 (47%), 5.19 m2 ha−1 (41%), respectively. Only a small proportion of the variation could be attributed to the heterogeneous conditions. The inclusion of the relative sun inclination led to an improvement of the model RMSEs by 2% of the mean observed values. The relatively low cost and stability across large areas make DAP an attractive source of auxiliary information for large scale forest inventories.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Kjell Andreassen Jan Čermák Lise Dalsgaard Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Paal Krokene Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Svein Solberg Halvor Solheim Jan Svetlik Mari Mette Tollefsrud Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Puliti Svein Solberg Erik Næsset Terje Gobakken Eliakimu Zahabu Ernest William Mauya Rogers Ernest MalimbwiSammendrag
The use of Interferometric Synthetic Aperture Radar (InSAR) data has great potential for monitoring large scale forest above ground biomass (AGB) in the tropics due to the increased ability to retrieve 3D information even under cloud cover. To date; results in tropical forests have been inconsistent and further knowledge on the accuracy of models linking AGB and InSAR height data is crucial for the development of large scale forest monitoring programs. This study provides an example of the use of TanDEM-X WorldDEM data to model AGB in Tanzanian woodlands. The primary objective was to assess the accuracy of a model linking AGB with InSAR height from WorldDEM after the subtraction of ground heights. The secondary objective was to assess the possibility of obtaining InSAR height for field plots when the terrain heights were derived from global navigation satellite systems (GNSS); i.e., as an alternative to using airborne laser scanning (ALS). The results revealed that the AGB model using InSAR height had a predictive accuracy of RMSE = 24.1 t·ha−1 ; or 38.8% of the mean AGB when terrain heights were derived from ALS. The results were similar when using terrain heights from GNSS. The accuracy of the predicted AGB was improved when compared to a previous study using TanDEM-X for a sub-area of the area of interest and was of similar magnitude to what was achieved in the same sub-area using ALS data. Overall; this study sheds new light on the opportunities that arise from the use of InSAR data for large scale AGB modelling in tropical woodlands.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
Sammendrag
Trefall på linjene forårsaket av vind og snø er et stort og økende problem for nettselskapene. En endring av skogbehandlingen kan redusere dette problemet. En langsiktig oppbygging av stabil skog bør gjøres der det i dag er ungskog, og dette gjøres i hovedsak ved å gi tynne ut i ungskogfasen og la trærne får god plass til å utvikle solide rotsystemer og trestammer, samt å tilstrebe en homogen skog med rettvokste trær med regelmessige, symmetriske trekroner. Man oppnå da en høy enkelttre-stabilitet. Det anbefales at trærne langs kraftlinjene generelt har et D/H-forhold på minst 1,5 (diameter i brysthøyde målt i cm dividert på trehøyde målt i m), mens dette forholdet bør økes der det er høy risiko eller høy KILE-kostnad, og det kan reduseres der risiko og KILE er lav. Der det i dag er eldre og gammel skog må man unngå hogst, eller være varsom med hogst, særlig bredding og tynning. I eldre og gammel skog består stabiliteten i stor grad av sosial stabilitet, dvs at trærne støtter og skjermer hverandre, og den sosial stabiliteten reduseres ved hogst. Hvor langt man bør gå i en ny og endret skogbehandling på en gitt linjestrekning avhenger av risikofaktorer og konsekvens (KILE –kostnader) på denne strekningen. I det langsiktige arbeidet med å bygge opp stabil skog fra ungskogfasen må man ta hensyn til risikofaktorene på stedet som sådan. Disse risikofaktorene består av jorddybde og andre jordbunnsforhold som påvirker trærnes mulighet til solid forankring med rotsystemet, av den terrengmessige eksponeringen for vind, samt hvor klimatisk utsatt stedet er for sterk vind og sterke snøfall med våt snø. I det kortsiktige arbeidet der man har eldre og gammel skog må man også ta hensyn til risikofaktorene ved den skoen som står der nå. Dette er faktorer som D/H-forhold, trehøyde, treslag, homogenitet på skogen og trærnes helsetilstand.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Interferometric RADAR imagery can play an important role in REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Interferometric RADAR acquires stereo imagery from which we derive height data. The RADAR heights are located high up in the tree crowns. Height above ground is correlated to forest biomass. Height decreases represent logging, i.e. reduced carbon stock. Height increases represent tree growth, i.e. increased carbon stock.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sabine Rosner Saskia Luss Jan Svetlik Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard R. Evans Ole Einar Tveito Svein SolbergSammendrag
There is evidence that recently occurring top dieback of Norway spruce (Picea abies (L.) Karsten) tress in southern Norway is associated with drought stress. We compared functional wood traits of 20 healthy looking trees and 20 trees with visual signs of top dieback. SilviScan technology was applied to measure cell dimensions (lumen and cell wall thickness) in a selected set of trunk wood specimens where vulnerability to cavitation (P50) data were available. The wall/lumen ratio ((t/b)²) was a quite good proxy for P50. Cell dimensions were measured on wood cores of all 40 trees; theoretical vulnerability of single annual rings could be thus estimated. Declining trees tended to have lower (t/b)² before and during a period of water deficit (difference between precipitation and potential evapotranspiration) that lasted from 2004 to 2006. The results are discussed with respect to genetic predisposition.
Forfattere
Kjell Andreassen Isabella Børja Rainer Hentschel Nadezhda Nadezhdin Sabine Rosner Svein Solberg Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Johannes May Belachew Gizachew Zeleke Wiley Steven Bogren Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Johannes May Belachew Gizachew Zeleke Wiley Steven Bogren Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Johannes May Belachew Gizachew Zeleke Wiley Steven Bogren Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Ari Hietala Arne Steffenrem Harald Kvaalen Carl Gunnar Fossdal Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Næsset Hans Ole Ørka Svein Solberg Ole Martin Bollandsås Endre Hofstad Hansen Ernest William Mauya Eliakimu Zahabu Rogers Malimbwi Nurdin Chamuya Håkan Olsson Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Gizachew Zeleke Svein Solberg Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin Bollandsås Johannes Breidenbach Eliakimu Zahabu Ernest William MauyaSammendrag
Background: A functional forest carbon measuring, reporting and verification (MRV) system to support climate change mitigation policies, such as REDD+, requires estimates of forest biomass carbon, as an input to estimate emissions. A combination of field inventory and remote sensing is expected to provide those data. By linking Landsat 8 and forest inventory data, we (1) developed linear mixed effects models for total living biomass (TLB) estimation as a function of spectral variables, (2) developed a 30 m resolution map of the total living carbon (TLC), and (3) estimated the total TLB stock of the study area. Inventory data consisted of tree measurements from 500 plots in 63 clusters in a 15,700 km2 study area, in miombo woodlands of Tanzania. The Landsat 8 data comprised two climate data record images covering the inventory area. Results: We found a linear relationship between TLB and Landsat 8 derived spectral variables, and there was no clear evidence of spectral data saturation at higher biomass values. The root-mean-square error of the values predicted by the linear model linking the TLB and the normalized difference vegetation index (NDVI) is equal to 44 t/ha (49 % of the mean value). The estimated TLB for the study area was 140 Mt, with a mean TLB density of 81 t/ha, and a 95 % confidence interval of 74–88 t/ha. We mapped the distribution of TLC of the study area using the TLB model, where TLC was estimated at 47 % of TLB. Conclusion: The low biomass in the miombo woodlands, and the absence of a spectral data saturation problem suggested that Landsat 8 derived NDVI is suitable auxiliary information for carbon monitoring in the context of REDD+, for low-biomass, open-canopy woodlands.
Forfattere
Sabine Rosner Jan Světlík Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard Robert Evans Saskia Luss Ole Einar Tveito Svein SolbergSammendrag
Top dieback in 40–60 years old forest stands of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] in southern Norway is supposed to be associated with climatic extremes. Our intention was to learn more about the processes related to top dieback and in particular about the plasticity of possible predisposing factors. We aimed at (i) developing proxies for P50 based on anatomical data assessed by SilviScan technology and (ii) testing these proxies for their plasticity regarding climate, in order to (iii) analyze annual variations of hydraulic proxies of healthy looking trees and trees with top dieback upon their impact on tree survival. At two sites we selected 10 tree pairs, i.e., one healthy looking tree and one tree with visual signs of dieback such as dry tops, needle shortening and needle yellowing (n = 40 trees). Vulnerability to cavitation (P50) of the main trunk was assessed in a selected sample set (n = 19) and we thereafter applied SilviScan technology to measure cell dimensions (lumen (b) and cell wall thickness (t)) in these specimen and in all 40 trees in tree rings formed between 1990 and 2010. In a first analysis step, we searched for anatomical proxies for P50. The set of potential proxies included hydraulic lumen diameters and wall reinforcement parameters based on mean, radial, and tangential tracheid diameters. The conduit wall reinforcement based on tangential hydraulic lumen diameters ((t/bht)2) was the best estimate for P50. It was thus possible to relate climatic extremes to the potential vulnerability of single annual rings. Trees with top dieback had significantly lower (t/bht)2 and wider tangential (hydraulic) lumen diameters some years before a period of water deficit (2005–2006). Radial (hydraulic) lumen diameters showed however no significant differences between both tree groups. (t/bht)2 was influenced by annual climate variability; strongest correlations were found with precipitation in September of the previous growing season: high precipitation in previous September resulted in more vulnerable annual rings in the next season. The results are discussed with respect to an “opportunistic behavior” and genetic predisposition to drought sensitivity.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge beregnes skogens produksjonsevne, bonitet, ut fra høyden til de grøvste trærne i bestandet og deres alder i brysthøyde. Denne metoden har to svakheter: Den fanger i liten grad opp variasjon i bonitet over tid, inkludert gradvise langtids-endringer forårsaket av endringer i miljøforhold. I tillegg er den avhengig av alder uten undertrykking, og det kan være vanskelig å framskaffe gode data for det. En alternativ metode er å beregne bonitet ut fra høyden ved starten og slutten av en gitt periode. Denne metoden kalles aldersfri bonitering, og kan brukes selv om skogens alder er ukjent eller usikkert bestemt. Metoden kan i dag gjennomføres på stor skala ved å utnytte enkelttre-informasjon fra flybåren laserskanning. Hovedmålet med denne studien var å prøve ut aldersfri bonitering med slike laserdata. Vi har brukt trehøyder målt på 8416 overhøydetrær bestemt med flybåren laser i 2009 og 2014 i atten granbestand i Lardal i Vestfold til å regne ut boniteten med de to metodene, og for to tilvekstperioder. Første periode er fra bestandene ble plantet fram til 2009, og her brukte vi konvensjonell bonitering. Andre periode er de seks vekstsesongene fra våren 2009 til høsten 2014, og her brukte vi aldersfri bonitering. Fram til 2009 hadde disse bestandene i gjennomsnitt vokst til bonitet G19,7, mens boniteten etter skogbruksplanen var G17. I perioden fra 2009 til 2014 var høydeveksten betydelig større og tilsvarte G24,4. Denne bonitets-økningen på omkring 5 m i H40-systemet tilsvarer om lag 40 prosent større produksjonsevne. Både gamle og unge bestand viste om lag samme endring, med unntak av ett ungt bestand. Dette tyder på at forskjellen ikke skyldes mangler ved selve boniteringssystemet, eller feil i aldersbestemmelsen for den første tilvekstperioden, men er en konsekvens av bedre vekstvilkår. Når det gjelder forskjellene mellom skogbruksplanens bonitet og våre målinger skyldes nok avviket i hovedsak aldersbestemmelsen. Boring av to prøvetrær i hvert bestand og gransking av gamle flybilder viste at der må ha vært en del overstandere i flere bestand som skaper problemer for aldersbestemmelsen. Undersøkelsen viser at det mulig å beregne boniteten på grunnlag av lasermålte høyder uten å kjenne alderen. Den viser også at slike data kan benyttes til å påvise endringer i bonitet over tid. Resultatene er lovende med tanke på å få objektiv, representativ måling av boniteten, basert på store utvalg av overhøydetrær, uten å gjøre omfattende og kostbart feltarbeid.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Carbon starvation or opportunistic strategy?
Sabine Rosner, Saskia Luss, Jan Svetlik, ...
Forfattere
Sabine Rosner Saskia Luss Jan Svetlik Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard R Evans Ole Einar Tveito Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Monitoring for REDD+ with InSAR
Svein Solberg, Belachew Gizachew Zeleke, Erik Næsset, ...
Forfattere
Svein Solberg Belachew Gizachew Zeleke Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin Bollandsås Ernest William Mauya Håkan Olsson Rogers Ernerst Malimbwi Eliakimu ZahabuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Belachew Gizachew Zeleke Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin Bollandsås Eliakimu Zahabu Rogers Ernerst Malimbwi Håkan OlssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Belachew Gizachew Zeleke Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin Bollandsås Ernest William Mauya Håkan Olsson Rogers Malimbwi Eliakimu ZahabuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Endre Hofstad Hansen Terje Gobakken Svein Solberg Annika Kangas Liviu Theodor Ene Ernest William Mauya Erik NæssetSammendrag
Forest inventories based on field sample surveys, supported by auxiliary remotely sensed data, have the potential to provide transparent and confident estimates of forest carbon stocks required in climate change mitigation schemes such as the REDD+ mechanism. The field plot size is of importance for the precision of carbon stock estimates, and better information of the relationship between plot size and precision can be useful in designing future inventories. Precision estimates of forest biomass estimates developed from 30 concentric field plots with sizes of 700, 900, …, 1900 m2, sampled in a Tanzanian rainforest, were assessed in a model-based inference framework. Remotely sensed data from airborne laser scanning (ALS) and interferometric synthetic aperture radio detection and ranging (InSAR) were used as auxiliary information. The findings indicate that larger field plots are relatively more efficient for inventories supported by remotely sensed ALS and InSAR data. A simulation showed that a pure field-based inventory would have to comprise 3.5–6.0 times as many observations for plot sizes of 700–1900 m2 to achieve the same precision as an inventory supported by ALS data.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er en økende risiko for brann i hyttefelt, og mye kan gjøres i skogbehandlingen for å forebygge dette.
Sammendrag
Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Remotely sensed data from airborne laser scanning (ALS) and interferometric synthetic aperture radar (InSAR) can greatly improve the precision of estimates of forest resource parameters such as mean biomass and biomass change per unit area. Field plots are typically used to construct models that relate the variable of interest to explanatory variables derived from the remotely sensed data. The models may then be used in combination with the field plots to provide estimates for a geographical area of interest with corresponding estimates of precision using model-assisted estimators. Previous studies have shown that field plot sizes found suitable for pure field surveys may be sub-optimal for use in combination with remotely sensed data. Plot boundary effects, co-registration problems, and misalignment problems favor larger plots because the relative impact of these effects on the models of relationships may decline by increasing plot size. In a case study in a small boreal forest area in southeastern Norway (852.6 ha) a probability sample of 145 field plots was measured twice over an 11 year period (1998/1999 and 2010). For each plot, field measurements were recorded for two plot sizes (200 m2 and 300/400 m2). Corresponding multitemporal ALS (1999 and 2010) and InSAR data (2000 and 2011) were also available. Biomass for each of the two measurement dates as well as biomass change were modeled for all plot sizes separately using explanatory variables from the ALS and InSAR data, respectively. Biomass change was estimated using model-assisted estimators. Separate estimates were obtained for different methods for estimation of change, like the indirect method (difference between predictions of biomass for each of the two measurement dates) and the direct method (direct prediction of change). Relative efficiency (RE) was calculated by dividing the variance obtained for a pure field-based change estimate by the variance of a corresponding estimate using the model-assisted approach. For ALS, the RE values ranged between 7.5 and 15.0, indicating that approximately 7.5–15.0 as many field plots would be required for a pure field-based estimate to provide the same precision as an ALS-assisted estimate. For InSAR, RE ranged between 1.8 and 2.5. The direct estimation method showed greater REs than the indirect method for both remote sensing technologies. There was clearly a trend of improved RE of the model-assisted estimates by increasing plot size. For ALS and the direct estimation method RE increased from 9.8 for 200 m2 plots to 15.0 for 400 m2 plots. Similar trends of increasing RE with plot size were observed for InSAR. ALS showed on average 3.2–6.0 times greater RE values than InSAR. Because remote sensing can contribute to improved precision of estimates, sample plot size is a prominent design issue in future sample surveys which should be considered with due attention to the great benefits that can be achieved when using remote sensing if the plot size reflects the specific challenges arising from use of remote sensing in the estimation. That is especially the case in the tropics where field resources may be scarce and inaccessibility and poor infrastructure hamper field work.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogbrand forsikring har uttrykt behov for å få oversikt over aktuell ny teknologi for å kartlegge skadeomfang i skog etter store stormkatastrofer. Vi gir en oversikt over de mest aktuelle fjernmålingsbaserte metodene og beskriver de forskjellige plattformenes og sensorenes egenskaper, samt forklarer de forskjellige teknikkene som benyttes. Videre gjør vi en vurdering av de forskjellige mulighetene opp imot tilgjengelighet og praktisk bruk, presisjon og nøyaktighet, nasjonal vs. regional bruk, kostnader pr daa, leverandører og samarbeidspartnere. I tillegg til fjernmåling, har vi beskrevet muligheten for å lage sannsynlighetsmodeller for å anslå berørte områder, basert på risikofaktorer som terreng- og jordbunnsforhold, skogvariable som treslag og trehøyde, og vindprognoser eller -observasjoner. Avhengig av omfang av stormskader vil alle beskrevne fjernmålingsmetoder ha utfordringer med å skaffe full oversikt innen 2-4 dager. Vi foreslår derfor å lage en grov, overordnet kartlegging av skadeomfang etter 1-2 dager, basert på sannsynlighetsmodeller. Behovet for mer detaljert og lokal kartlegging etter 1-2 uker anbefales gjort med Sentinel-2 optiske satellittdata, subsidiært med en SAR-metode dersom det ikke er tilstrekkelige værforhold for optiske sensorer. Fly / helikopter / drone er et supplement som kan brukes til å sjekke ut enkeltområder, og kan spille en rolle for kalibrering og validering av metodene over.
Forfattere
Svein Solberg Tor Peder Lohne Jörg Haarpaintner Miguel Kohling Maciel Zortea Øivind Due TrierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Douglas Lawrence Godbold Jan Čermák Kjell Andreassen Lise Dalsgaard Arthur Gessler Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Ole Einar Tveito Svein Solberg Jan Svetlik Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rainer Hentschel Sabine Rosner Zachary E. Kayler Kjell Andreassen Isabella Børja Svein Solberg Ole Einar Tveito Eckart Priesack Arthur GesslerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne studien var å identifisere risikofaktorer for stormskader basert på skadde felt etter stormen Dagmar 26. desember 2011. I tråd med erfaringer fra Norge og forskning fra andre land var hypotesen at omfanget av stormskader avhenger av topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. Et datasett med 100 stormskade felt, samt et referansefelt med lite skader for hvert av dem, ble etablert. Forklaringsvariable for stormrisiko ble generert fra feltregistreringer, fra topografi-data, fra løsmassekart over Norge og fra skogbruksplaner. Vi benyttet en ‘conditional logistic regression’, som er spesielt tilpasset datasett med parvise observasjoner (skade versus ikke-skade). Resultatene var langt på vei tråd med hypotesene, og viste at risikoen for stormskader varierer med topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. For topografiske forhold viste analysene økt risiko på koller og øvre lisider, og TOPEX-variablene understøttet dette. For jordbunnsforhold var det generelt noe svake utslag, hvor en høyere risiko på grunt jordsmonn ble indikert. For skoglige forhold gav analysene flere resultater i tråd med hypotesene. Som ventet var det klare effekter av kant, og særlig av ny kant. Effekter av tynning var noe uklare, men indikerte økt risiko ved mange tynninger. Tynning er et tveegget sverd når det gjelder stormskader, ved at man på kort sikt øker risikoen, men på lang sikt reduserer risikoen. Det er derfor vanskelig å utforme en god tynningsvariabel som kan fungere mot denne dualiteten. Risikoen var høyere i blandingsskog enn i reine bestand. Dette stemmer med en hypotese om at innblanding av løvtrær øker risikoen i granbestand, men det stemmer ikke med at furu virker stabiliserende. Ensjiktet skog var mer utsatt en flersjiktet, noe som kan forklares ved at ensjktet skog ofte har stått tett i ungdommen og dermed fått svak rotutvikling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Knut Bjørkelo Arnt Kristian Gjertsen Johannes May Marek Pierzchala Volkmar Timmermann Halvor SolheimSammendrag
Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this study was to determine whether forest clear-cuts during 2000–2011 could be detected as a decrease in surface height by combining Digital Surface Models (DSMs) from the Shuttle Radar Topography Mission (SRTM) and Tandem-X, and to evaluate the performance of this method using SRTM X- and C-band data as references representing the heights before logging. The study area was located in a Norway spruce-dominated forest estate in southeastern Norway. We interpolated 11-year DSM changes into a 10 m × 10 m raster, and averaged these changes per forest stand. Based on threshold values for DSM decreases we classified the pixels and stands into the categories “clear-cut” and “not clear-cut”, and compared this to a complete record of logged stands during 2000–2011. The classification accuracy was moderate or fairly good. A correct detection was achieved for 59%–67% of the clear-cut stands. Omission errors were most common, occurring in 33%–42% of the stands. Commission errors were found in 13%–21% of the clear-cut stands. The results obtained for X-band SRTM were only marginally better than for C-band. In conclusion, the combination of SRTM and Tandem-X has the potential of providing near global data sets for the recent 12 years’ logging, which should be particularly valuable for deforestation mapping.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Clara Antón Fernández Isabella Børja Jan Čermák Lise Dalsgaard Lars Eklundh Monica Garcia Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary Kayler Palle Madsen Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Jan Světlík Mari Mette Tollefsrud Ole Einar Tveito Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på at tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsaksforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternativer til konvensjonell skogbehandling med gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs. misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren har vært utløsende faktor for skadene, og at de undersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2004-06. Disse somrene hadde perioder i juni og juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til nedbørunderskudd og moderat tørkestress. Flere påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, samt funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene understøtter at det har vært et tørkestress.....
Sammendrag
We provide a demonstration of the new tomographic profiling (TP) technique, here applied to forestry for the first time. The portable ground-based synthetic aperture radar (GB-SAR) system was used to capture profiles of the vertical polarimetric backscattering patterns through a 7 m tall stand of Norway spruce trees. The TP scheme collects data as for normal SAR imaging, but with the antennae aligned in the along-track direction. Adaptive post-processing meant that each TP scan simultaneously captured along-track image transects over the incidence angle range 0°–60°. An important feature of the derived image products is that incidence angle is constant at every point within an image. The measured HH–VV height backscatter profiles were very similar, whilst the cross-/co-polarization ratio showed very little variation with height through the stand. Backscattering profiles showed closest agreement with the branch biomass distribution through the canopy, rather than with trunk or branch + trunk biomasses. Equivalent interferometric tree heights were estimated from the centre of mass of the backscatter-height distribution, which displayed increasing height with increasing incidence angle. There was no significant vertical separation between the cross- and co-polarization returns.
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at granbestandi Sør-Norge svekkes. Blander vi inn andre treslag, sprer vi risikoen og får kanskje mer stabile og produktive framtidsskoger.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samlet sett for Norge vil klimaendringene i hovedsak virke positivt på gran ved å øke utbredelsen og produksjonsevnen. Men risikoen for klimarelaterte skader ventes å øke, særlig i lavlandet på Østlandet
Sammendrag
Eik tåler tørt og varmt klima, og kan derfor ha et økt potensiale ved klimaendring, særlig på litt tørre lokaliteter. Den har en marginal plass i dagens skogbruk, men har i tidligere tider hatt stor betydning for skipsbygging, industri og eksport.
Sammendrag
There is a need for monitoring methods for forest volume, biomass and carbon based on satellite remote sensing. In the present study we tested interferometric X-band SAR (InSAR) from the Tandem-X mission. The aim of the study was to describe how accurate volume and biomass could be estimated from InSAR height and test whether the relationships were curvilinear or not. The study area was a spruce dominated forest in southeast Norway. We selected 28 stands in which we established 192 circular sample plots of 250 m2, accurately positioned by a Differential Global Positioning System (dGPS). Plot level data on stem volume and aboveground biomass were derived from field inventory. Stem volume ranged fromzero to 596 m3/ha, and aboveground biomass up to 338 t/ha.We generated 2 Digital Surface Models (DSMs) fromInSAR processing of two co-registered, HH-polarized TanDEM-X image pairs – one ascending and one descending pair.We used a Digital TerrainModel (DTM) from airborne laser scanning (ALS) as a reference and derived a 10 m × 10 m Canopy Height Model (CHM), or InSAR height model. We assigned each plot to the nearest 10 m × 10 m InSAR height pixel. We applied a nonlinear, mixed model for the volume and biomass modeling, and from a full model we removed effects with a backward stepwise approach. InSAR heightwas proportional to volume and aboveground biomass, where a 1 m increase in InSAR height corresponded to a volume increase of 23 m3/ha and a biomass increase of 14 t/ha. Root Mean Square Error (RMSE) values were 43–44% at the plot level and 19–20% at the stand level.
Forfattere
Sabine Rosner Jan Svetlik Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard R Evans B Karlsson Mari Mette Tollefsrud Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harri Kaartinen Juha Hyyppa Xiaowei Yu Mikko Vastaranta Hannu Hyyppa Antero Kukko Markus Holopainen Christian Heipke Manuela Hirschmugl Felix Morsdorf Erik Næsset Juho Pitkanen Sorin Popescu Svein Solberg Bernd Michael Wolf Jee-Cheng WuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jari Vauhkonen Liviu Theodor Ene Sandeep Gupta Johannes Heinzel Johan Holmgren Juho Pitkänen Svein Solberg Yunsheng Wang Holger Weinacker Marius Hauglin Vegard Lien Petteri Packalén Terje Gobakken Barbara Koch Erik Næsset Timo Tokola Matti MaltamoSammendrag
Airborne laser scanning data and corresponding field data were acquired from boreal forests in Norway and Sweden, coniferous and broadleaved forests in Germany and tropical pulpwood plantations in Brazil. Treetop positions were extracted using six different algorithms developed in Finland, Germany, Norway and Sweden, and the accuracy of tree detection and height estimation was assessed. Furthermore, the weaknesses and strengths of the methods under different types of forest were analyzed. The results showed that forest structure strongly affected the performance of all algorithms. Particularly, the success of tree detection was found to be dependent on tree density and clustering. The differences in performance between methods were more pronounced for tree detection than for height estimation. The algorithms showed a slightly better performance in the conditions for which they were developed, while some could be adapted by different parameterization according to training with local data. The results of this study may help guiding the choice of method under different forest types and may be of great value for future refinement of the single-tree detection algorithms.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Sammendrag
Landsskogtakseringen gir i dag estimater av skoglige parametre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av et systematisk nettverk av prøveflater. Den genererte informasjonen blir brukt til en rekke formål, herunder utforming av nasjonal og regional skogpolitikk, rapportering til internasjonale organer og avtaler slik som Kyoto-protokollen, strategisk planlegging for skognæringen, samt overvåking av viktige biologiske indikatorer.
Sammendrag
Norske regnskogmilliarder fordrer dokumentasjon av karbonbinding og avskoging. Nye satellittovervåkingsmetoder kan bistå mottakerlandene, mener kronikkforfatterne.
Sammendrag
In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.
Sammendrag
This study investigates the relationship between Leaf Area Index (LAI) reduction in pine stands caused by pine sawfly (Neodiprion sertifier) larva and reflectance change measured using multitemporal optical satellite data. The study was carried out in 552 Scots Pine (Pinus sylvestris)-dominated stands in southern Norway (60° 41′ N, 12° 18′ E). Post-damage Satellite Pour l'Observation de la Terre (SPOT) satellite data were calibrated to surface reflectance using reflectance products of the moderate-resolution imaging spectroradiometer (MODIS). Standwise reflectance change was then computed by subtracting a pre-damage SPOT image that had been relative calibrated to the post-damage image using histogram matching. The reflectance changes were related to changes in LAI obtained from multitemporal lidar data calibrated with field measurements made with a LiCOR LAI-2000 plant canopy analyser. The reduced needle biomass growth due to the insect damage caused an increase in reflectance on the order of 0.002–0.015 in the visible and short-wave infrared SPOT bands and a decrease of 0.01 in the near infrared (NIR) band compared with a large reference data set with normally developed stands. A cross-validated discriminant analysis showed that 79% of the damaged stands could be separated from the undamaged stands by using the SPOT data.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Top dieback and mortality of Norway spruce is a particular forest damage that has severe occurrences in scattered forest stands in southeast Norway. As a part of a project to study the extent and causes of the damage we are working on an algorithm for automatic detection dead and declining spruce trees for an entire county, - Vestfold. The data set is aerial imagery. The county was covered in 2007. Preliminary tests showed a considerable confusion between dead trees and bare ground. In order to avoid this confusion we have had the imagery automatically processed into a photogrammetric digital surface model (DSM) and true orthophotos. The data set derived from this processing was a 5 layer file, containing blue, green, red, and near-infrared, as well as the height above ground of the canopy height model (a DSM normalized by the terrain height, nDSM)
Forfattere
Erik Næsset Terje Gobakken Svein Solberg Timothy Gregoire Ross Nelson Göran Ståhl Dan Johan WeydahlSammendrag
There is a need for accurate inventory methods that produce relevant and timely information on the forest resources and carbon stocks for forest management planning and for implementation of national strategies under the United Nations Collaborative Program on Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries (REDD). Such methods should produce information that is consistent across various geographical scales. Airborne scanning Light Detection and Ranging (LiDAR) is among the most promising remote sensing technologies for estimation of forest resource information such as timber volume and biomass, while acquisition of three dimensional data with Interferometric Synthetic Aperture Radar (InSAR) from space is seen as a relevant option for inventory in the tropics because of its ability to “see through the clouds” and its potential for frequent updates at low costs. Based on a stratified probability sample of 201 field survey plots collected in a 960 km2 boreal forest area in Norway, we demonstrate how total above-ground biomass (AGB) can be estimated at three distinct geographical levels in such a way that the estimates at a smaller level always sum up to the estimate at a larger level. The three levels are (1) a district (the entire study area), (2) a village, local community or estate level, and (3) a stand or patch level. The LiDAR and InSAR data were treated as auxiliary information in the estimation. At the two largest geographical levels model-assisted estimators were employed. A model-based estimation was conducted at the smallest level. Estimates of AGB and corresponding error estimates based on (1) the field sample survey were compared with estimates obtained by using (2) LiDAR and (3) InSAR data as auxiliary information. For the entire study area, the estimates of AGB were 116.0, 101.2, and 111.3 Mg ha−1, respectively. Corresponding standard error estimates were 3.7, 1.6, and 3.2 Mg ha−1. At the smallest geographical level (stand) an independent validation on 35 large field plots was carried out. RMSE values of 17.1–17.3 Mg ha−1 and 42.6–53.2 Mg ha−1 were found for LiDAR and InSAR, respectively. A time lag of six years between acquisition of InSAR data and field inventory has introduced some errors. Significant differences between estimates and reference values were found, illustrating the risk of using pure model-based methods in the estimation when there is a lack of fit in the models. We conclude that the examined remote sensing techniques can provide biomass estimates with smaller estimated errors than a field-based sample survey. The improvement can be highly significant, especially for LiDAR.
Sammendrag
This study is a part of a larger project designed to find out the causes of top dieback symptoms in Norway spruce in SE Norway. Because sapwood tracheids constitute a water transport system while parenchyma serves as a reserve tissue (Sellin, 1991), the separation and quantification of the sapwood and heartwood may contribute to understanding of the healthy tree functioning. As the extent of sapwood is related to tree vitality, it reflects the tree growth, health and effect of environmental factors (Sandberg & Sterley, 2009). Therefore, the sapwood cross-sectional area is widely used as a biometric parameter indicating the tree vitality, although its estimation and evaluation is prone to scaling errors....
Forfattere
Tuula Kantola Mikko Vastaranta Xiaowei Yu Paivi Lyytikainen-Saarenmaa Markus Holopainen Mervi Talvitie Sanna Kaasalainen Svein Solberg Juha HyyppäSammendrag
Climate change and rising temperatures have been observed to be related to the increase of forest insect damage in the boreal zone. The common pine sawfly (Diprion pini L.) (Hymenoptera, Diprionidae) is regarded as a significant threat to boreal pine forests. Defoliation by D. pini can cause severe growth loss and tree mortality in Scots pine (Pinus sylvestris L.) (Pinaceae). In this study, logistic LASSO regression, Random Forest (RF) and Most Similar Neighbor method (MSN) were investigated for predicting the defoliation level of individual Scots pines using the features derived from airborne laser scanning (ALS) data and aerial images. Classification accuracies from 83.7% (kappa 0.67) to 88.1% (kappa 0.76) were obtained depending on the method. The most accurate result was produced using RF with a combination of data from the two sensors, while the accuracies when using ALS and image features separately were 80.7% and 87.4%, respectively. Evidently, the combination of ALS and aerial images in detecting needle losses is capable of providing satisfactory estimates for individual trees.
Sammendrag
The airborne laser scanning (ALS) penetration rate, i.e. the ratio of ground echoes to total echoes, is a proxy for gap fraction. Hence, ALS has a potential for monitoring forest properties that are related to gap fraction, such as leaf area index, canopy cover and disturbance. Furthermore, two gap types may be distinguished: While a pulse that only produces a ground echo most likely hit a large, between-tree gap, a pulse that produces a ground echo as the last of several returns most likely hit smaller, within-canopy gaps. This may be utilized to distinguish between disturbance types such as defoliation and tree removal. However, the ALS penetration rate needs to be calibrated with gap fraction measurements in the field, because it is influenced by technical properties of the acquisition. The aim of this study was to quantify the magnitude of this influence, by comparing repeated acquisitions with different technical specifications. We had at hand 12 ALS acquisitions which could be combined into six pairs, from four spruce and pine dominated forests in Norway. We established 20x20 m grids, and for each grid cell we extracted three penetration variables: first echo penetration, last-of-many echo penetration, and total (i.e., first and last echo). We log-transformed the penetration variables (P1 and P2) from two laser acquisitions, and fitted the no-intercept, linear model log(P1) = log(P2), applying total least squares regression analysis. In a majority of the cases, the penetration variables were very similar, i.e. they deviated by <10%. For the first echo penetration the slopes varied from 0.87 to 1.07 and the R2 values ranged between 0.91 and 0.99. For the last-of-many echo penetration, there was generally weaker correspondence with slopes varying from 0.78 to 1.02, and R2 values ranging from 0.60 to 0.94. Finally, for the total penetration there was again stronger agreement with slopes in the range 0.83-1.03 and R2 values from 0.88 to 0.99. In conclusion, it seems that the penetration ability of different ALS scans in many cases are very similar, and further research may reveal ranges of standardized settings for which field inventory can be redundant.
Sammendrag
The suitability of interferometric X-band radar for forest monitoring was investigated. Working in a spruce-dominated forest in southeast Norway, top height, mean height, stand density, stem volume, and biomass were related to space shuttle interferometric height above ground. A ground truth dataset was produced for each radar data pixel in the study area by combining a field inventory and automatic tree detection with airborne laser scanning data. Pixels were aggregated to forest stands. Interferometric height was strongly related to all of the five forest variables, and most strongly to top height with R-2 = 0.71 and RMSE = 13% at the pixel level and R-2 = 0.82 and RMSE = 5.6% at the stand level. Interferometric height was linearly related to stem volume and biomass up to 400 m(3)/ha and 200 t/ha, respectively, and RMSE was approximately 19% for both variables. These errors contain error components caused by the 3.5-year time lag between the radar acquisition and the laser scanning. It is concluded that interferometric X-band radar has potential for use in forest monitoring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Rasmus Astrup Dan Johan Weydahl Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin BollandsåsSammendrag
There is an increasing need for forest resource monitoring methods, as more attention is paid to deforestation, bio-energy and forests as habitats. Most national forest inventories are based on networks of field inventory plots, sometimes together with satellite data, and airborne laser scanning (ALS) is increasingly used for local forest mapping. These methods are expensive to establish or carry out, and many countries, including some severely affected by deforestation, do not apply such methods.Satellite based remote sensing methods in use today are hampered by problems caused by clouds and saturation at moderate biomass levels. Satellite SAR is not hampered by cloud problems, and monitoring of canopy surface elevation, which is correlated to key forest resource variables, might be a future method in forest monitoring.We here present the main findings of three studies (Solberg et al. 2010, a, b, c) investigating the potential of interferometric SAR (InSAR) for forest monitoring, by describing the relationship between InSAR height above ground and key forest variables. We based this study on InSAR data from the Shuttle Radar Topographic Mission (SRTM) with its acquisition in February 2000. We obtained SRTM InSAR DEM data from DLR for two forest areas in Norway, and built a ground-truth from the combination of field inventory and ALS.The forest areas were dominated by Norway spruce and Scots pine. In each forest area we laid out a number of field inventory plots, where we recorded standard forest variables such as Dbh and tree height, and from this derived plot aggregated variables of top height, mean height, stand density (mean tree height divided by the mean tree spacing), volume and biomass. We used this to calibrate and validate ALS based models, from which we derived estimates of the same variables for each SRTM pixel. This served as reference data for the SRTM data.From the X-band SRTM digital surface model (DSM) image we subtracted a high quality digital terrain model (DTM) derived from the ALS data. This was based on an extraction of ground echoes from the data provider, and the elevations of these echoes were interpolated into a grid fitting the SRTM grid.This produced data on the RADAR echo height above ground (InSAR height), which we related to the forest variables. With digital stand maps we aggregated the variables to the stand level. The X-band microwaves penetrate a little into the canopy, and the InSAR height was on average about 1.2 m below the mean tree height. InSAR height was strongly related to all forest variables, most strongly to top height.Particularly valuable was that stem volume and biomass, ranging up to 400 m3/ha and 200 t/ha, respectively, were linearly related to InSAR height with an accuracy, RMSE, of 19% at the stand level. However, these relationships had an intercept, which represents the microwave penetration into the vegetation, and due to this the relationships were non-linear for forest stands having heights and biomass values close to zero.With a lower quality DTM derived from topographic maps, the relationships were weaker. However, as long as a forest variable is within the ranges of the linear relationship, any change in InSAR elevation would be proportional to a change in forest height, volume or biomass. And, any logging should be detectable as a sudden decrease in InSAR elevation.Hence, a forest monitoring based on X-band InSAR might be suitable even without a DTM. An application of space borne InSAR for forest monitoring would be feasible for large areas at low cost, whereas an ALS acquisition for a part of the area would serve as reference data for calibration.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Four alternative airborne laser scanning (ALS) canopy penetration variables were compared for their suitability for mapping of gap fraction, leaf area index and disturbances in a Scots pine forest. The variables were based on either echo counting or intensity, and on either first or first and last echoes. ALS data and field-measured gap fraction and effective leaf area index (LAIe) were gathered before and after a severe insect defoliation by pine sawflies. LAIe is a commonly used form of leaf area index that is mathematically derived from gap fraction, and includes the areas of foliage, branches and trunks, and which is not corrected for the clumping of foliage. The ALS penetration variables were almost equally strongly related to field-measured gap fraction and LAIe. The estimated slopes in the LAIe models varied from 0.94 to 2.71, and had coefficient of determination R 2 values of 0.92–0.94. They were strongly correlated to each other (R 2 values of 0.95–0.98) and agreed fairly well for temporal changes of LAIe during the summer and the insect defoliation (R 2 values of 0.82–0.95). Counting of first and last echoes produced penetration rates close to the gap fraction, and this penetration variable was able to penetrate tree crowns. Ground-only echoes represented mostly between-tree gaps, and canopy-first-ground-last pulses represented mostly within-canopy gaps. However, the penetration variables based on first and last echoes suffered from the problem that a second echo might be impaired both in low and in tall canopies. In low canopies, two adjacent echoes from the same pulse would be too close in time to be separated by the sensor, while in tall canopies the pulse might apparently be fragmented down through the canopy. The intensity-based penetration variables needed to be supplemented with reflectance values, or at least the ratio between reflectance of the canopy and the ground, and this ratio was estimated from the data. The study demonstrated that one might be able to distinguish between disturbance types, e.g. between defoliation and cutting, by comparing alternative ALS penetration variables. Insect defoliation was dominated by an increase in within-canopy gaps and, correspondingly, the fraction of partly penetrating canopy-first-ground-last pulses. Tree removals from cutting were dominated by increases in between-tree gaps and the corresponding fraction of ground-only pulses.
Forfattere
Tuula Kantola Mikko Vastaranta Xiaowei Yu Paivi Lyytikainen-Saarenmaa Markus Holopainen Mervi Talvitie Sanna Kaasalainen Svein Solberg Juha HyyppäSammendrag
Climate change has been observed to be related to the increase of forest insect damages in the boreal zone. The prediction of the changes in the distribution of insect-caused forest damages has become a topical issue in the field of forest research. The common pine sawfly (Diprion pini L.) (Hymenoptera, Diprionidae) is regarded as a significant threat to boreal pine forests. Defoliation by D. pini caused severe growth losses and tree mortality of Scots pine (Pinus sylvestris L.) (Pinaceae). Logistic regression is commonly used in modelling the probability of occurrence of an event. In this study the logistic regression was investigated for predicting the needle loss of individual Scots pines (pine) using the features derived from airborne laser scanning (ALS) data. The defoliation level of 164 trees was determined subjectively in the field. Statistical ALS features were extracted for single trees and used as independent variables in logistic regression models. Classification accuracy of defoliation was 87.8% as respective kappa-value was 0.82. For comparison, only penetration features were selected and classification accuracy of 78.0% was achieved (kappa=0.56). Based on the results, it is concluded that ALS based prediction of needle losses is capable to provide accurate estimates for individual trees.
Sammendrag
The aim of this study is to use airborne laser scanning (ALS) data to simulate synthetic aperture radar interferometry (InSAR) elevation data [digital elevation model (DEM)] from the spatial distribution of scatterers. A Shuttle Radar Topography Mission X-band DEM data set and an ALS data set from a spruce-dominated forest area are used. A 3-D grid of voxels is made from the spatial distribution of ALS first echoes. The slant angle penetration rate of the SAR microwaves (P-SAR) is simulated to be a function of the vertical ALS penetration rate (P-ALS), i.e., P-SAR = P-ALS(4). The InSAR DEM and heights above the ground are fairly well reproduced by the simulator. A total least squares regression model between the simulated and measured InSAR DEMs has an R-2 value of 0.99 and a slope of 1 : 1. By subtracting the ALS-based terrain heights (digital terrain model), we obtained InSAR heights, which were reproduced with an R-2 value of 0.78, a slope of 0.96, and a root-mean-square error of 2.3 m. With the simulator, it was demonstrated how a disturbance event would affect the InSAR height. Unfortunately, the relationship was curvilinear and concave, which means that the method is not very sensitive to weak disturbances. This might be partly overcome by using a more vertical incidence angle of the SAR microwaves. The simulator might be used for validation or ground truthing of the InSAR data, as well as gaining understanding of how vegetation changes affect the InSAR data.
Sammendrag
In European forests, standing stocks are currently higher than ever during the last decades, in part due to reduced logging or the abandonment of agricultural land. However, data from intensive monitoring plots reveal an increased growth even without direct human intervention.We used a set of 363 plots from 16 European countries to investigate the influence of environmental factors on forest growth: nitrogen, sulphur and acid deposition, temperature, precipitation and drought, for Norway spruce, Scots pine, common beech and European as well as sessile oak.We used existing information on site productivity, stand age and stand density to estimate expected growth. Relative tree growth, i.e., the ratio between actual growth within a five-year period and expected growth, was then related to environmental factors in a stepwise multiple regression.The results consistently indicate a fertilizing effect from nitrogen deposition, with roughly one percent increase in site productivity per kg of nitrogen deposition per ha and year, or 20 kg C fixation per kg N deposition. This was most pronounced for plots having soil C/N ratios above 25. We also found a positive albeit less clear relationship between relative growth and summer temperatures.From the study, we cannot conclude on any detrimental effects on growth from sulphur and acid deposition or from drought periods. A very recent study from the U.S., comprising 4800 plots and 24 tree species, confirms our results. However, we also show that the magnitude of N deposition effects on global forest C balance is currently a highly controversial matter, and comment on this debate. http://www.cef-cfr.ca/uploads/Colloque/Programme10_5.pdf
Sammendrag
The semi-individual tree crown approach (semi-ITC) was used to predict crown base heights (CBH) on the level of single crown segments based on airborne laser scanning (ALS) derived metrics. The root-mean-squared-differences (RMSD) on the segment level were smallest for spruce. However, they were larger than the standard deviation of the measured CBH for pine and birch. The RMSD values were also larger compared to other studies. This can in part be explained by the fact that the semi-ITC approach incorporates errors of the segmentation algorithm. As a consequence, all instead of only correctly identified trees were considered in modeling which results in more realistic RMSD values. After aggregating the individual segment predictions to the plot level, the RMSD values were smaller than the standard deviations of the field measurements and comparable to other studies. The relative RMSD values for birch, spruce, pine and all species were 51.61, 35.22, 49.28, and 13.89%, respectively.
Forfattere
Svein Solberg Mathias Dobbertin Gert Jan Reinds Holger Lange Kjell Andreassen Paloma Garcia Fernandez Anders Hildingsson Wim de VriesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Sammendrag
Lukket hogst vil alltid medføre risiko for vindfellinger. Men den kan reduseres ved valg av bestand, tilpassing av hogstinngrepet og skogskjøtsel i og rundt bestandet. Norskog og Institutt for skog og landskap har gjennomført prosjektet «Vindfellingsfrekvens og trestabilitet ved lukkede hogster». Her har vi analysert 44 lukkede hogster på Østlandet med formål å finne sammenhenger mellom omfang av vindfall og ulike parmetre for inngrepet og bestandet.
Forfattere
Richard Fischer Martin Lorenz Michael Köhl Georg Becher Oliver Granke Alexey Bobrinsky Tatyana Braslavskaya Wim de Vries Matthias Dobbertin Philipp Kraft Daniel Laubhann Natalia Lukina Hans Dieter Nagel Gert Jan Reinds Hubert Sterba Svein Solberg Silvia Stofer Walter SeidlingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
W. De Vries Svein Solberg M. Dobbertin H. Sterba D. Laubhann M. van Oijen C Evans P. Gundersen J. Kros G.W.W. Wamelink G. J. Reinds M.A. SuttonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wim de Vries Svein Solberg Matthias Dobbertin Hubert Sterba Daniel Laubhann Gert Jan Reinds Gert-Jan Nabuurs Per Gundersen Mark A. SuttonSammendrag
Nitrogennedfallet i skog virker gjødslende på skog, og fører derfor til økt karbonbinding. Så selv om nitrogennedfallet er en forurensning, så har det den positive effekt at det bidrar til å motvirke klimaendringene. Spørsmålet er hvor stor denne effekten er. Vi har i vårt EU/Forest Focus-prosjekt ”Assessment of the relative importance of nitrogen deposition, climate change and forest management on the sequestration of carbon at intensive monitoring plots in Europe” estimert denne effekten til å være omkring 30 kg ekstra bundet karbon for hver kg nitrogen som blir avsatt i skog...
Sammendrag
Insect-induced damages in forests are a major concern for timber production, landscape conservation and ecosystem research. Early detection methods based on remote sensing data can document the severity and spatial extent of ongoing attacks and might aid in designing mitigation measures or even prevention where necessary. In southeastern Norway, a large-scale insect defoliation of pine trees is ongoing. The larvae of the Pine sawfly Neodiprion sertifer reate it with its mass attacks during their feeding on needles in June and July. In the winter before the attack, egg galleries are evident in the needles. This provides a test case for early detection methods and remote sensing techniques for monitoring forest health....
Sammendrag
The European pine sawfly Neodiprion sertifer is a widely distributed defoliator of pines that can cause substantial growth losses over extensive areas. It attacks most species of twoneedle pines in its distribution area, and have occasional short-lived outbreaks that may cover up to 200.000 ha. In Norway we have had outbreak populations in the eastern part of the country since 2004, and in an ongoing research project we are evaluating aerial application of the Neodiprion sertifer nuclear polyhedrosis virus (NsNPV) to control Neodiprion sertifer....
Forfattere
Svein Solberg Knut Harstveit Kristina Blennow Erika Olofsson Eva Solbjørg Flo Heggem Volkmar TimmermannSammendrag
Dette er resultatet av et forprosjekt innen temaet vind og skogskader, hvor målet har vært å legge et grunnlag for en eventuell videre forskning innen dette temaet. Vi har bygget opp et modell-datasett for skog og vinddata på Østlandet, og estimert at omkring 18 mill m3 virke ville blåst ned i denne landsdelen ved en 100- års storm. Dette utgjør omkring 4,4% av den stående kubikkmassen. Skogbehandlingen kan ha stor innvirkning på omfanget av vindskader på skog. Dette er demonstrert ved å beregne hvor stort volum vindfall vi ville fått med tre alternativer for skogbehandling, dvs. ved å variere bestandsstørrelse og trærnes diameter/ høyde-forhold i modell-datasettet. En strategi for å avveie hensynet til stabilitet opp mot andre hensyn i skogbehandlingen er å differensiere skogbehandlingen etter risikoen for vindskader, dvs. å fokusere på stabilitet der risikoen for vindskader er høy. Vi har prøvet modellen WINDA, som beregner risiko for vindskader for hvert bestand i en skogbruksplan, og slike modeller kan være et hjelpemiddel for skogeiere til å differensiere skogbehandlingen. Det viktigste utbyttet av dette er at vi har fått innblikk i hvordan slik modellering kan gjøres, og hvilke resultater man kan forvente å få. Det har blitt klart at hvis det skal gjøres slik modellering i Norge, må metoden videreutvikles for norske forhold, bl.a. for å håndtere det bratte norske terrenget. For øvrig synes WINDA-modelleringen å være godt faglig fundert og gi gode prediksjoner for risiko for vindskader, selv om vi i dette prosjektet ikke har hatt ressurser til å gjøre en fullstendig utprøving og validering av modellen.
Sammendrag
In European forests, standings stocks are currently increasing and are higher than ever during the last decades. This is due to a multitude of reasons; human impacts such as reduced logging or the abandonment of agricultural land are clearly among them. However, data from intensive monitoring plots reveal an increased growth even in the absence of direct human intervention. For this study, we used a set of 363 such plots from 16 European countries, which are a subset of the ICP-Forests Level II plots, and are typically rectangular areas with a size of 0.25 ha. We investigated the influence of environmental factors on forest growth. In particular, the role of nitrogen, sulphur and acid deposition, temperature, precipitation and drought was elucidated. The study focussed on the tree species Norway spruce, Scots pine, common beech and European as well as sessile oak. We used existing information on site productivity, stand age and stand density to estimate expected growth. Relative tree growth was then calculated as the ratio between actual growth, obtained within a five years observation period, and expected growth. The site productivity incorporates past environmental conditions and was either computed from site index curves, where we distinguished Northern, Central and Southern Europe variants, or was taken from expert estimates. The models explained between 18% and 39% of the variance. Site productivity and stand age were positively and negatively related to actual growth, respectively. The results indicated consistently a fertilizing effect from nitrogen deposition, with roughly one percent increase in site productivity per kg of nitrogen deposition per ha and year, most pronounced for plots having soil C/N ratios above 25. We also found a positive albeit less clear relationship between relative growth and summer temperatures. Other influences were uncertain. In particular, we cannot conclude on detrimental effects on growth from sulphur and acid deposition or from drought periods.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Varmere vintre med flere dager med minimumstemperaturer over 0 °C vil paradoksalt nok kunne føre til en økning i frostskader på skog. Slike varme perioder vil redusere trærnes herdighet og toleranse for påfølgende frost. Klimaendringer kan på denne måten føre til en økning i omfanget av vinterog vårfrostskader, særlig i innlandet, samt en økning i klimatiske sviskader på gran i kyststrøkene i Sørøst-Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wim de Vries G.W.W. Wamelink Gert Jan Reinds H.J.J. Wieggers J.P. Mol-Dijkstra J. Kros Gert-Jan Nabuurs A. Pussinen Svein Solberg Matthias Dobbertin Daniel Laubhann Hubert Sterba M. van OijenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I følge FNs klimapanel vil økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren føre til en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 ºC fra 1990 til 2100. Oppvarmingen medfører en økning i nedbør. Det ventes imidlertid store regionale forskjeller, og i noen områder ventes mindre nedbør. Det ventes regionale forskjeller også for endringen i frekvensen av ekstreme værforhold. Regionale klimascenarier for Norge er utarbeidet i prosjektet RegClim ved å nedskalere resultater fra flere globale modeller og utslippsscenarier. For Norge ventes en temperaturøkning på mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100, med større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming om vinteren enn sommeren. Nedbørmengde ventes å øke i alle landsdeler og alle årstider med ett unntak: Sommernedbøren ventes å avta i Sørøst-Norge. Vindscenarier for Norge er usikre, men det ventes en svak økning i frekvensen av høye vindstyrker.
Sammendrag
Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av satellittdata. Flybårne sensorer kan benyttes i et samplingsbaserte opplegg. I tillegg kan spesielle skadeområder dekkes på ad-hoc basis med flybårne sensorer.
Sammendrag
In the context of an ongoing project on REMote sensing of FORest health (REM-FOR), we analyze airborne high-resolution hyperspectral images of a pine-dominated region in southeast Norway heavily attacked by the Pine sawfly Neodiprion sertifer, leading to severe defoliation. Leaf Area Index (LAI) is used as a proxy of the crown density, and comparing LAI maps from before and after the attack lead to indicators for damage extent. We discuss the application of the Forest Reflectance Model (FRT) of Kuusk and Nilson, which was designed for the application to (managed) Northern European Forests, to model the spectral response from the canopy. It is based on conventional forest inventory data, species-dependent parametrized crown shapes, canopy LAI, needle clumping index, and needle optical properties. Here, however, we run the model in an inverse mode, by iteratively minimizing the discrepancy between measured and simulated reflectances, and predicting the LAI, keeping known parameters of the model fixed. The LAI values are then compared to those obtained with either ground-based Licor LAI2000 measurements, or with airborne laser-scanning. Some preliminary results of this modelling concept for the case study are discussed.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer skogskader, i form av økt vinter- og vårfrost, mer sommertørke, mer stormfelling og en økning i soppsykdommer og insektangrep.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
I Norge har vi hatt overvåking av skogens helsetilstand på permanente felt i over 20 år. En del av disse registreringene kan være av verdi også for en overvåking av skogskader relatert til klimaeendringer, og en videreføring har fordelen av at lange tidsserier sikres og videreføres. Forbedringer og kostnadsreduskjoner sammenliknet med dagens overvåking kan oppnås ved at noen registreringer erstattes av nye metoder som fjernmåling og automatiserte målinger, og noen registreringer kan slås sammen med andre aktiviteter.
Sammendrag
Forest health monitoring may be done with remote sensing. Satellite based SAR is one promising technology as it works day and night and with cloud cover, and because it is sensitive to 3D properties. We here apply an interferometry based XDEM approach, where we assumed that an increasing defoliation would cause an increasing X band penetration downwards into the canopy layer, and that the penetration depth is a function of the amount of leaf area index (LAI) penetrated. We had at hand data for a 4 km2 forest area, having an SRTM X and C band SAR data set from 2000; a discrete-return laser scanning data set from 2003; and ground based measurements of some hundred trees and a forest stand map from 2003. We initially adjusted the XDEM and CDEM using elevation data from some agricultural fields nearby the forest using an official, Norwegian DTM data base having a 25mx25m spatial resolution. All further analyses were carried out on a 10mx10m grid. With the laser data we obtained a DTM and a canopy surface model (CSM), where the latter was set to the 75 percentile of the DZ data in each grid cell. The X band penetrated about six m downwards into the canopy layer, which means that for all grid cells having a forest canopy lower than six m, the XDEM was around zero. With an increasing DSM from six m upwards, the DSM could be approximated by the linear function DSM = 6 + 0.91*XDEM, having a RMSE of 4.0 m. The laser data provided the possibility to estimate LAI in every grid cell and at any height in that cell. For every grid cell, an LAI value was estimated for the forest canopy being above the XDEM height, using the method of Solberg et al (2006), where LAI = C * ln(N/Nb), where LAI is effective LAI above a given height; C is a constant calibrated from ground based measurements with the value 2.0, N is the total number of laser pulses; and Nb is the number of laser pulses below the given height. The median LAIaboveX value was 1.42, and 25-75 percentile values being 0.86-2.15. Also, in order to have a more homogeneous data set we redid the analyses using only spruce dominated stands, and excluding all grid cells at stand borders. The latter was set as grid cells that had neighbour grid cells in a neighbour stand. This had however, only a minor influence on the results.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Nettportalen Skogskader på Internett representerer moderniseringen av et rapporteringssystem som har vært operativt i Norge i over 100 år. Gjennom økt innrapportering, for eksempel med hjelp av den regionale, offentlige skogforvaltningen, samt en videre samordning med de andre nordiske landene, vil Norge få et operativt beredsskapssystem for overvåking av skadetilfeller i norsk skog.
Forfattere
Svein Solberg Lars Eklundh Arnt Kristian Gjertsen Tomas Johansson Steve Joyce Holger Lange Erik Næsset Håkan Olsson Yong Pang Anne SolbergSammendrag
The REMFOR project evaluates remote sensing data and methods for monitoring forest health using variation in leaf area index (LAI) as a primary measure of defoliation. A large-scale pine sawfly outbreak in Norway serves as a test case. An LAI map of the study area was derived from airborne LIDAR measurements before and after the insect attack to serve as ground truth for satellite image analysis. The method predicts LAI from laser penetration rates through the canopy layer in accordance with the Beer- Lambert law calibrated with point measurements of LAI with LICOR LAI-2000. Comparing two cloud-free SPOT scenes from September 2004 and September 2005 shows obvious visual patterns of defoliation in pine forests from the 2005 outbreak. Preliminary analysis shows that the insect defoliation caused an increase in middle-infrared (SPOT band4) reflectance and a decrease in SPOT NDVI, and both these responses may be used as a reasonable predictor of LAI loss as derived from laser scanning. MODIS NDVI data were gathered for the area over the period 2000-2006, and the Timesat algorithm is used to smooth the seasonal variation. The insect attack is evident from the smoothed NDVI data both as a reduction in the summer mean value, and as an alteration of the seasonal profile during the larvae feeding period in June and July. REMFOR also encompasses a range of other remote sensing data types, including GLAS LIDAR, SAR and hyperspectral data from both airborne and satellite platforms (e.g. Hyspex and Hyperion). Landsat TM is used to generate a tree species map.
Forfattere
T. Larssen E. Lydersen D. Tang Yi He Jixi Gao H. Liu Lei Duan H.M. Seip R.D. Vogt Jan Mulder M. Shao Yan-Hui Wang H. Shang X. Zhang Svein Solberg Wenche Aas Tonje Ingeborg Økland O. Eilertsen V. Angell Quanru Liu D. Zhao Renjun Xiang J. Xiao J. LuoSammendrag
Acid rain emerged as an important environmental problem in China in the late 1970s. Many years of record economic growth have been accompanied by increased energy demand, greater coal combustion, and larger emissions of pollutants. As a result of significant emissions and subsequent deposition of sulfur, widespread acid rain is observed in southern and southwestern China. In fact, the deposition of sulfur is in some places higher than what was reported from the ?black triangle? in central Europe in the early 1980s. In addition, nitrogen is emitted from agriculture, power production, and a rapidly increasing number of cars. As a result, considerable deposition of pollutants occurs in forested areas previously thought to be pristine. Little is known about the effects of acid deposition on terrestrial and aquatic ecosystems in China. In this article, we present the current situation and what to expect in the future, largely on the basis of results from a five-year Chinese?Norwegian cooperative project. In the years ahead, new environmental challenges must be expected if proper countermeasures are not put into place.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This analysis is based on climatic data and increment cores from about 550 Forest officers from latitude 58-70N and longitude 6-18E. The strength of the data is the high number of plots scattering over most of the Norway spruce forest area in Norway. Tree ring-widths were transformed to ring indices to remove age disturbances and strengthen the climatic signal on the tree growth.We used regression analyses to examine the annually growth responses of these ring indices against 42 monthly climatic variables. The climatic variables we used were mean month temperature, precipitation and Palmer drought severity index (PDSI) with a range from previous year July to current years August.The results showed some correlations of climate on growth, with the June weather as most important. The most important variable in the lowlands (altitude 500 m) of southeastern Norway was the June precipitation, and the June temperature in the rest of the country.
Sammendrag
This study is based on data from the Level I and from forest Officers plots. We combined three sets of data on growth, deposition and soil chemistry, totally 204 plots in south-eastern and mid-Norway. As response variable we used observed growth in % of estimated growth calculated from standard Norwegian growth models. In this way we filtered out the influence of site and stand properties as this were included in the model.The dependent deposition variable used was the N deposition from the national air and precipitation monitoring program. The dependent soil chemistry variables were N, C/N ratio, base saturation, pH, Al, and Ca/Al ratio. Soil chemistry variables should reflect the properties that most likely are influenced by S and N deposition, and that could influence the trees in the hypothesised ways.We used analyses of covariance as statistical method. Growth was positively correlated to nitrogen deposition and to soil nitrogen, and negatively correlated to the C/N ratio in the soil. Also, nitrogen deposition was positively correlated to soil nitrogen and negatively to soil C/N.It was concluded that N deposition probably has increased N availability and thereby growth in southernmost Norway with an order of magnitude around 25%. There were no relationships between growth and the soil acidification variables pH, base saturation, Al concentration or Ca/Al-ratio, and we concluded that no evidence for negative effects of soil acidification on forest growth was found.
Sammendrag
We examined growth responses of Norway spruce using tree-ring series from increment cores and monthly climate variables over the period 19001998. The 1398 cores were selected from 588 plots scattered all over Norway. We correlated tree-ring indices with temperature, precipitation, Palmer drought severity index and length of the growing season.The weather in June had the largest influence on ring widths. However, two different, and almost opposite, response types were found: Tree growth was restricted by June precipitation in the lowlands in southeastern Norway, but by the June temperature in other regions and at high altitudes.In order to define the shift between these two main response types, we correlated response functions with various 30-year mean climatic variables, including humidity and aridity indices. The 30-year mean June temperature was the variable most clearly showing this shift in response, with a threshold at 1213C. At sites with normal temperature below this threshold, spruce responded positively to unusually warm and dry June months, and vice versa.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Remote sensing is a promising tool for monitoring forest health. Foliar mass, or correspondingly leaf area index (LAI), together with chlorophyll concentration in the foliage, are two suitable measures of forest health. So far, airborne laser scanning has proven to be very suitable for measuring LAI. The work is in progress, and still in an early phase.
Sammendrag
In this study, we present a new method for single tree segmentation and characterization from a canopy surface model (CSM), and its corresponding point cloud, based on airborne laser scanning. The method comprises new algorithms for controlling the shape of crown segments, and for residual adjustment of the canopy surface model (CSM). We present a new criterion that measures the success of locating trees, and demonstrate how this criterion can be used for optimizing the degree of CSM smoothing. From the adjusted CSM segments, we derived tree height and crown diameter, and based on all first laser pulse measurements within the segments we derived crown-base height. The method was applied and validated in a Norway spruce dominated forest reserve having a heterogeneous structure. The number of trees automatically detected varied with social status of the trees, from 93 percent of the dominant trees to 19 percent of the suppressed trees. The RMSE values for tree height, crown diameter, and crown-base height were around 1.2 m, 1.1 m, and 3.5 m, respectively. The method overestimated crown diameter (0.8 m) and crown base height (3.0 m).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dagang Tang Thorjørn Larssen Min Shao Xiaoshan Zhang Lei Duan Wang Yanhui Shang He Zhao Dawei Renjun Xiang Jinsong Xiao Jiahai Luo Wenche Aas Rolf David Vogt Hans Martin Seip Espen Lydersen Odd Eilertsen Haijing Liu Jixi Gao Tonje Ingeborg Økland Svein Solberg Valter Angell Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barmasse er sterkt knyttet til kronetetthet og til bladarealindeks (LAI), og er viktig for fjernmåling av skogens helsetilstand. Vi kan nå presentere foreløpige, men lovende resultater for måling av barmasse ved hjelp av flybåren laserskanning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Forest damage will result in two general effects: defoliation and/or discolouration. The two available techniques in remote sensing of forests today, LiDAR and spectroscopy, are promising tools for monitoring these two, respectively. Merging data on foliar mass, estimated by LiDAR, with data on chlorophyll concentrations, estimated by spectroscopy, can provide data on chlorophyll mass pr area unit. Monitoring the temporal changes of this is likely to be a very good measure for variations in forest health.In order to check out the possibilities for this, we are now working on building relationships between foliar mass data and LiDAR data for single spruce trees. In total we have measurements of position and stem diameter on about 2000 trees distributed on 16 plots, where 64 trees are intensively sampled for estimating foliar mass, as well as crown size.We need to parameterize a relationship between the LiDAR data for each of these trees and their foliar mass (or leaf area). If we succeed to build this relationship, we will scale it up to provide foliar mass (or leaf area) estimates for every 10x10 m pixels in two SPOT images of the area.Together with a similar up-scaling of chlorophyll concentrations, based on spectroscopy, we will test the possibility of estimating chlorophyll mass per area from SPOT or other satellites. In addition, we have visually assessed data on crown density for all the trees, being a rough, but valuable data-set for validating the relationship.The work, being in progress now, includes several tasks:a) finding an appropriate canopy surface modelb) segmentation of treesc) estimating crown volume, and evt d) handling of smaller trees standing below (this is a heterogenous canopy layer forest) and e) handling of the relative influence of stem and branches.Additionally, we see some other benefits from using LiDAR together with airborne hyperspectral data and satellite data in general. Firstly, the combination of high resolution LiDAR and hyper-spectral data, is a good basis for separating the signals from ground vegetation and from the tree canopy. Secondly, LiDAR provides both a DTM and a canopy surface model, and they are two alternative surface models for the geo-referencing of other data, and for appropriate handling of effects of shadowing and obstacles from tall trees.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Extensive monitoring of forest health in Europe has been carried out for two decades, based mainly on defoliation and discolouration. Together these two variables reflect chlorophyll amounts in the tree crown, i.e. as an indicator of foliar mass, and chlorophyll concentration in the foliage, respectively.In a current project we try to apply remote sensing techniques to estimate canopy chlorophyll mass, being a suitable forest health variable. So far, we limit this to Norway spruce only. LIDAR data here play an important role, together with optical and spectral data, either from survey flights or from satellites. We intend to model relationships between foliar mass and LIDAR data for sample trees, and then scale up this to foliar mass estimates for the entire LIDAR area.Similarly, we try to scale up chlorophyll concentrations in sample trees, by modelling a relationship between sample tree chlorophyll and hyper-spectral data. The estimates of foliar mass and chlorophyll concentrations are then aggregated to every 10x10 m pixel of a SPOT satellite scene which is also covered by airborne data, providing an up-scaled ground truth. If we are successful with this, it might be a starting point for developing a new nationwide forest health monitoring system in Norway.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Summer drought, i.e. unusually dry and warm weather, has been a significant stress factor for Norway spruce in southeast Norway during the 14 years of forest monitoring. Dry and warm summers were followed by increases in defoliation, discolouration of foliage, cone formation and mortality. The causal mechanisms are discussed. Most likely, the defoliation resulted from increased needle-fall in the autumn after dry summers.During the monitoring period 19882001, southeast Norway was repeatedly affected by summer drought, in particular, in the early 1990s. The dataset comprised 455 Forest officers plots with annual data on crown condition and mortality. Linear mixed models were used for estimation and hypothesis testing, including a variancecovariance structure for the handling of random effects and temporal autocorrelation.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Kjetil Tørseth Ole Einar Tveito Geir-Harald Strand Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yi He Jixi Gao Haiying Liu Zhengtao Liu Feng Liu Xiaoshan Zhang Jingheng Guo Yanhui Wang He Shang Pengtao Yu Jianhua Zhu Jingjun Han Bin Yao Xiyon Hu Xiaoquan Zhang Min Shao Limin Zeng Lei Jin Lei Duan Quanru Liu Dawei Zhao Dongbao Zhang Shengliang Chen Renjun Xiang Yi Chang Jinhong Zhang Jiahai Luo Zhanyi Zhang Jinsong Xiao Xiaoyu Peng Rolf David Vogt Hans Martin Seip Wenche Aas Kjetil Tørseth Jan Mulder Trine Sogn Odd Eilertsen Tonje Ingeborg Økland Harald Bratli Valter Angell Svein Solberg Tor Myking Espen Lydersen Thorjørn Larssen Dagang TangSammendrag
Sulphur deposition is high at all IMPACTS sites and exceed maximum levels observed in Europe and North-America. Dry deposition equals or exceeds wet deposition. The IMPACTS data, in particular those from the remote Lei Gong Shan site clearly document long-range transport of air pollutants. Due to the actual and future energy combustion and emission strategy in China, the long-range transport of air pollutants may significantly increase with subsequent increased environmental damage in rural and remote areas in China. In addition to sulphur deposition, depositions of reactive nitrogen (nitric acid and ammonia) and calcium are also important and clearly demonstrate that pH alone is not a good indicator for acid deposition. High concentrations of ground level ozone, above critical levels for vegetation and forest, are observed at the Liu Xi He site in Guangdong province. Soil acidification gives rise to high concentrations of toxic aluminium in soil water at several sites. At the Tie Shan Ping site in Chongqing aluminium occurs at a level where long-term harmful effects on trees might be expected. Defoliation and mortality have been severe, however, fairly stable. Insect attacks are apparently a major cause, but enhanced insect attacks might be an indirect effect of health weakening due to acidification. Defoliation has been considerable also in Liu Chong Guan in Guiyang, while the three other catchments had minor defoliation only. High foliar nitrogen concentrations are seen in Lei Gong Shan in Guizhou and Cai Jia Tang in Hunan, accompanied by low P/N-ratios. Statistical tests of vegetation change, so far only implemented in Liu Chong Guan, revealed minor changes in number and abundances of vascular plants, but a significant decline in number of bryophytes. This decline is probably related to climatic year-to-year variations. Data from other catchments and longer time periods are needed to identify vegetation changes related to soil acidification or direct effects of air pollutants. Modelling results from Tie Shan Ping suggest that the currently planned 20% reduction in sulphur emissions is far from sufficient to avoid further acidification. As more data are generated, dose-response relationships, critical load estimates and model predictions will obviously be improved.
Sammendrag
Overvåkingen i 2002 viste at den stabile helsetilstanden som er registrert i norske skoger de siste 3-4 årene fortsatte, og kronefargen ble forbedret. På landsrepresentative flater økte kronetetthet svakt for gran mens det var uforandret for furu, sammenliknet med året før. Kronetetthet for bjørk gikk svakt opp. Kronefargen var gjennomgående mer grønn enn i tidligere år for gran og furu, mens for bjørk var det misfarging på 10% av trærne. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang siden året før. Kronefargen på disse flatene ble grønnere, og på granflatene har det ikke vært så lite omfang av misfarging noen gang siden overvåkingen startet i 1988. Trøndelag var den landsdelen som skilte seg ut i negativ retning med konstant lav, og fortsatt avtakende kronetetthet. Dødeligheten var omtrent som i tidligere år. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, dvs ”landsrepresentative overvåkingsflater” og ”skogoppsynets overvåkingsflater”, på 14 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This study shows that it is questionable if critical load modelling can contribute in the search for harmful effects of acid deposition on forest health at present. Critical loads for S and N deposition were calculated using the MAGIC and PROFILE models for more than 100 monitoring plots in Norway spruce forest in south-east Norway. The two models gave different results, likely due to differences in the models, including differences in the time spans applied. The PROFILE model gave considerably more plots with exceedance than the MAGIC model. At plots where the CL was exceeded, calcium/aluminium (Ca/Al) ratios in the soil solutions were low. However, very few of these plots had possible harmful values of the Ca/Al-ratio. More than 50 yr seems in most cases to be needed to bring Ca/Al ratios below 1.0. Present deposition was better correlated with measured forest condition variables such as crown condition and needle chemistry, than with modelled exceedance according to any of the two methods. The deposition of S and N was weakly, negatively correlated to foliar concentrations of P and Ca, and positively to foliar N concentrations and crown density.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.
Sammendrag
The Norwegian intensive monitoring programme of forest condition has recorded rainfall, throughfall and soil water data from 1986 at 16 forest plots. Using covariance analysis, this study has examined short term and episodic influences on soil water ionic concentration at three of the plots, and identified both seasonal and long-term temporal trends. Acidity has decreased in bulk precipitation and throughfall, and the concentrations of base cations in the organic soil horizon have increased. Nevertheless, there is evidence of continued acidification in the organic and mineral soil horizons, though of a small scale. The influence of sea salt and drought effects on soil water chemistry are examined, but found to be unimportant in causing acidification effects such as increased soil aluminium concentration.
Sammendrag
Omfattende skader på skog i Ottadalen, karakterisert som tilbakedøing av skuddene i krone og topp, var forårsaket av bormangel (Kohmann 1997). En senere undersøkelse (Kohmann 1999) viste at gjødsling med borax økte konsentrasjonen av bor til nivå langt over det kritiske. For å få oversikt over hvor store arealer bormangel kan gjøre seg gjeldende på, tok Skogavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland initiativet til en mer omfattende registrering i den sentrale Gudbrandsdalsregionen. Målsettingen var også å finne parametre knyttet til de geografiske, edafiske og biotiske forhold som kunne gi indikasjoner på forventet bormangel. Hovedtyngden av undersøkte felt ligger i kommunene Skjåk,Lom, Vågå og Sel hvor i alt 148 av de 167 felt felt ligger. Det er 68 felt hvor hovedtreslaget er gran og 99 felt hvor hovedtreslaget er furu. I alt er det funnet at 22 felt (13 %) har sterk bormangel (konsentrasjonen av bor i siste nåleargang mindre enn 4 ppm B), mens 52 felt (31 %) har verdier som er klassifisert som moderat bormangel (4-8 ppm B).
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Cai Jia Tang monitoring site in the Hunan province of China
Forfattere
Dagang Tang Espen Lydersen H.M. Seip Valter Angell Odd Eilertsen Thorbjørn Larssen X Liu G. Kong Jan Mulder Arne Semb Svein Solberg K. Torseth Rolf D. Vogt Jinshong Xiao Dawei ZhaoSammendrag
A 5-year Chinese-Norwegian research project was launched in the autumn of 1999. Forested sites for intensive studies are or will be established in the Chongqing municipality and in Guizhou, Hunan and Guangdong provinces in southern China. Previous studies have shown that harmful effects of acid deposition are likely to be most severe in this region. The research and monitoring sites shall give information about acidification mechanisms and effects on vegetation in order to improve policy oriented acidification models and critical load estimates as well as function as interdisciplinary training centers for acid rain research. Furthermore, the project shall improve the basis for developing an efficient regional acid rain monitoring system. At one site in Guizhou and one in Chongqing, research on soil and soilwater chemistry has been ongoing for several years. The forest at these sites appears to show symptoms of reduced vitality. The sensitivity of Chinese forests to acidification is uncertain and will be focused. Decision-makers should get an improved basis for optimal mitigation measures through the project.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Lei Gong Shan monitoring site in the Guizhou province of China
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Liu Shon Guang monitoring site in the Guizhou province of China
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Tie Shan Ping monitoring site in the ChongQing municipality of China
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Relationships between crown density and growth of Norway spruce stands are presented, after removal of the effects of major natural influences. On 569 monitoring plots comprising 40 000 trees, crown density has been annually assessed during 1991 to 1996.Stand growth was determined from measurements of diameter and height in 1991 and in 1996. Various models explaining mean crown density and annual growth of the stands as a function of natural factors, like age and site index, were compared.The influence of the natural factors were then removed by recalculating crown density to residual values from one preferred model, and by recalculating growth to relative values given in percent of model predictions.Crown density and its residuals were positively correlated to growth. These relationships were weak in terms of their ability to explain variation (low R2). However, the various relationships consistently indicated that roughly 1% change in crown density corresponded to 1% change in growth. This relationship also included common spatial variation over Norway: a large part of southeast Norway had unexplained low crown density and unexplained low growth.Some other, smaller regional consistencies were found as well. The study supports the use of crown density assessments, and further it encourages the use of growth data in the search for major stress factors responsible for present forest condition.
Sammendrag
I rapporten er det sett på om råtefrekvens i eldre granbestand kan forklares ut fra ti forklaringsvariabler for skoglige, klimatiske og edafiske forhold. Det er gjort for total råte, rotkjukeråte og honningsoppråte i slike bestand. Materialet bygger på den landsomfattende råteundersøkelsen på stubber etter hogst i eldre granskog vinteren 1992 (HUSE ET AL. 1994). Her er forklaringsvariablene kombinert, og fire nye forklaringsvariabler er tatt inn; tetraterm, nedbørssum, kværtærgeologi og berggrunn. Beregningene er begrenset til granas naturlige utbredelsesområde med 395 bestand i Midt Norge og 2324 bestand på Østlandet. Generelt var forklaringsgraden svært lav. Geologi var den enkeltvariabelen som viste seg å forklare mest av den totale råtefrekvensen (R2 = 2.7 %). Bestand på hav og fjordavsetninger og/eller kalkholdig berggrunn kom ut med høgest frekvens av total råte (32.0 %), bestand på silt, sand og/eller grusavsetninger kom i en mellomstilling (28.9 %), mens de laveste råtefrekvensene var å finne på dypbergarter (”Oslo-feltet”) med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.5 %), grunnfjell eller sedimentære bergarter med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.4 %) og tykk morene som ikke ligger på kalkholdig berggrunn (26.3 %). Hver for seg var forklaringsvariablene geologi, andel gran, bonitet, nedbørssum, alder og stående volum signifikante for frekvens av både total råte og rotkjukeråte. For frekvens av honningsoppråte gjaldt dette variablene alder, geologi, tetraterm, treslags-sammensetning og høyde over havet. Det ble ikke funnet forskjeller mellom tynna og utynna bestand og heller ikke mellom planta og ikke planta bestand, hverken for frekvens av total råte, rotkjukeråte eller honningsoppråte. En kovariansanalyse, hvor alle forklaringsvariablene inngikk, forklarte kun 5.0 % av den totale råten, 5.7 % av rotkjukeråten og 1.3 % av honningsoppråten. For å estimere frekvens av total råte og rotkjukeråte i et eldre granbestand var geologi, granandel, nedbørssum og bonitet viktige forklaringsvariabler. For å estimere frekvens av honningsoppråte var geologi, alder og andel gran viktige forklaringsvariabler.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Vitaliteten er gjennomgående noe forbedret det siste året, særlig i gammel granskog på Østlandet, hvor kronetetthet har gått opp, fargen har blitt grønnere, og mortaliteten har vært moderat. Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Det var i år 621 flater med registrteringer på 35.000 tellende trær. Nytt i årets rapport er at presentasjon av utviklingen over de 13 årene er basert på et nytt data-utvalg med gjennomgående, tellende trær. Sett over disse årene med overvåking har kronetetthet jevnt over gått nedover, men det har gått i bølger, og i de siste tre årene har det vært liten nedgang og til dels svak oppgang. Særlig lav kronetetthet var det i gammel granskog på indre, nordlige deler av Østlandet og i Trøndelag, og i furuskog i Finnmark. Kronefargen ble jevnt over grønnere, særlig i gammel granskog, på tørkeutsatte lokaliteter og i høyereliggende strøk. Det er i denne årsrapporten fokusert mer på mortalitet enn tidligere. Mortaliteten har vært omkring 2 ‰. Den har gjennom overvåkingsperioden vært høyest på Østlandet og i gammel skog, og har gått noe ned de siste to årene. Barkbilleangrep var hyppigste dødsårsak det siste året. Hyppige skadetyper forøvrig var granrustsopp og snø- og vindskader. Konglemengden var liten, som i fjor.
Sammendrag
Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet har vært å overvåke skogtilstanden i forhold til luftforurensninger. Registreringer blir utført i to landsdekkende flatenett og et nett av intensive overvåkingsflater. Skogens tilstand, basert på vurderinger av trekroner har i mange år vært nedadgående (redusert kronetetthet og flere misfargete trær), særlig for granskogen. Denne tendensen kan imidlertid være i ferd med å snu. Resultatene for de to siste årene har vist en liten forbedring. På landsbasis er det ikke registrert unormal avdøing av trær. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser på intensivflater, som er representative for mye av skogen rundt om i Norge, viser at skogøkosystemet er stabilt og har en rimelig god status. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Når trær skranter skyldes dette ofte et samspill mellom alder, klima, voksestedsbetingelser og sjukdommer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse forholdene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen oftest er svært liten i forhold til de andre forholdene. Men dette betyr ikke at luftforurensningnes mulige predisponerende betydning må utelukkes. I fremtiden vil trolig eventuelle utslag av et endret klima spille en større rolle.
Sammendrag
Skogens kronetetthet har gjennom de siste 10-15 år vært noe lav og avtakende, særlig i gammel granskog i Trøndelag og på Østlandet. På skogoppsynets overvåkingsflater er tilveksten (bestandsvolumtilvekst) målt i perioden 1991-96. Datasettet bestod av 594 granflater og 34 furuflater med totalt 46451 trær, fordelt over hele landet. For hver flate er det beregnet relativ tilvekst, som er observert tilvekst i forhold til estimert etter vanlig brukte tilvekstmodeller i Norge. Observert tilvekst var gjennomgående betydelig lavere enn den estimerte, og med et gjennomsnitt for gran på 82% og for furu 89% av den estimerte. Særlig var tilveksten lav i gammel granskog i Sørøst-Norge og Trøndelag. I Rogaland og Vest-Agder var derimot tilveksten mer lik den estimerte, eller høyere. Dette samsvarer bra med tilstand og endringer for kronetettthet, og disse resultatene understøtter derfor overvåkingens tidligere resultater, som er basert på kronetetthet. Årsaken til den lave tilveksten er antagelig todelt; vanlige tilvekstmodeller estimerer jevnt over for høye verdier for tilvekst tilveksten var spesielt lav i perioden 1991-96 i deler av landet på grunn av spesielle værforhold eller stort omfang av skader og stress på skogen.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Relationships within stands between growth and crown condition are presented. The data set contained about 25000 trees on 500 plots. Growth of single trees was determined by diameter measurements in 1991 and 1996. Diameter increments were recalculated to relative values in two steps; firstly relative to their stem diameter, and secondly relative to reference values for trees in the same plot, having no defoliation or no discoloration. These relative increment values, or growth indices, were distributed on a scale common for all plots, rendering them influenced neither by site and stand properties, nor by social status of each tree. The correlation between crown condition and growth, although of moderate strength, did validate crown condition assessments as a meaningful, but rough measure of forest health or vigour. The relationships were concave, and considerable growth depressions were already found at slight levels of defoliation and discoloration. Growth approached zero as defoliation and discoloration increased towards 100%. These relationships applied for all plots, regardless of their site productivity, development stage or regeneration method