Simon Weldon

Forsker

(+47) 407 69 197
simon.weldon@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)

Til dokument

Sammendrag

Peatlands have acted as net CO2 sinks over millennia, exerting a global climate cooling effect. Rapid warming at northern latitudes, where peatlands are abundant, can disturb their CO2 sink function. Here we show that sensitivity of peatland net CO2 exchange to warming changes in sign and magnitude across seasons, resulting in complex net CO2 sink responses. We use multiannual net CO2 exchange observations from 20 northern peatlands to show that warmer early summers are linked to increased net CO2 uptake, while warmer late summers lead to decreased net CO2 uptake. Thus, net CO2 sinks of peatlands in regions experiencing early summer warming, such as central Siberia, are more likely to persist under warmer climate conditions than are those in other regions. Our results will be useful to improve the design of future warming experiments and to better interpret large-scale trends in peatland net CO2 uptake over the coming few decades.

Sammendrag

Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.

Sammendrag

Quantifying the impact of biochar on carbon persistence across soil textures is complex, owing to the variability in soil conditions. Using artificial soils with precise textural and mineral compositions, we can disentangle the effects of biochar from the effects of soil particle size. We can show that biochar application significantly reduces the early-stage carbon mineralization rates of plant residues in various soil textures (from 5 % to 41 % clay) but more significantly in sandy soils. Clay and silt particles alone also reduce C mineralization, but the magnitude of the changes is negligible compared to the impact of biochar. This finding suggests that biochar can compensate for the lack of clay in promoting C persistence in soil systems. This short report contributes substantially to understanding soil texture and biochar application interactions.