Gunnhild Søgaard
Forsker
Biografi
Doktorgrad fra NMBU fokusert på klimatilpasning hos trær (2008), og har siden 2009 jobbet med ulike klimarelaterte prosjekt ved NIBIO. Prosjektene har hatt spennvidde fra bioenergi til klimaresponser hos trær. Siden 2012 har hovedfokus vært på klimagassregnskap for arealbrukssektoren (LULUCF) og klimatiltak i skog- og arealbruk.
Har siden 2012 ledet og vært ansvarlig for gruppen som arbeider med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon. Har gjennom årene ledet eller bidratt inn i arbeid relatert til klimagassregnskapet for arealbrukssektoren i flere ulike sammenhenger, som framskrivninger for sektoren, utvikling av nye beregningsmetodikker, utvikling av kommunevise klimagassregnskap, betydning for nasjonal politikk, implikasjoner av EUs grønne giv, mv.
Har fagbakgrunn primært innen skogfaglige problemstillinger, og har også jobbet mye med klimatiltak i skogbruket. Har ledet arbeidet med flere utredninger, blant annet til Klimakur2030, hvor både effekter på CO2-opptak og karbonlagring av ulike tiltak, samt tiltakskostnader og effekter på naturmangfold, har blitt vurdert.
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Foredrag på fagmøte for bruksberettigede i bruksberettigede i Løiten, Romedal, Stange og Vang allmenninger (https://loitenalmenning.no/invitasjon-til-fagmote/).
Sammendrag
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Forfattere
Gaute Widerøe Hennig Gunnhild Søgaard Øyvind Nystad Handberg Håvard Bergheim Sivert Wahlgren LeirbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
.jpg?quality=60)
INLAND - Center for Innovative Solutions for Sustainable Land Use and Nature Management
Det nye senteret, Center for Innovative Solutions for Sustainable Land Use and Nature Management (INLAND), får en sentral rolle i å utvikle kunnskapen som trengs for å sikre en mer bærekraftig forvaltning av natur og arealer i årene som kommer. Senteret skal ledes av NMBU og NIBIO.
Divisjon for skog og utmark
EU Climate Policy Implications for Land Use in Norway: Managing Trade-offs and Achieving Policy Coherence (ClimaLand)
The ClimaLand project will investigate trade-offs between policy goals, governance levels, and sector interests, and seek to identify how to design more coherent climate and land-use policies. An important objective is to investigate how conflicting policy goals can be handled and various considerations and land-use interests balanced.
