Gunnhild Søgaard

Avdelingsleder

(+47) 917 27 960
gunnhild.sogaard@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Biografi

Utdanning/kompetanse: Doktorgrad (PhD) (2008) i skogfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.
 
Hovedprosjekter/arbeidsområder: Skogskjøtsel og klimaoptimalt skogbruk, karbondynamikk i skog, klimagassregnskapet for LULUCF-sektoren (skog og arealbruk) under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, miljøhensyn i skogbruket, og klimatilpasning hos trær.
 
Spesialfelt: Klimatiltak i skog, skogskjøtsel og klimagassregnskap

Les mer

Sammendrag

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...

Sammendrag

In the Nordic-Baltic region, there has been a growing concern about an increasing occurrence of multiple tops in young stands of Norway spruce. There is however a lack of documentation on the amount of such damages, and the causal agents involved. In two separate studies in SE Norway, we assessed the frequency of multiple tops in young sapling-sized stands, and studied the relationship between the occurrence of multiple tops and lammas growth the previous growing season on the sample trees. Study 1 included 44 planted and 10 naturally regenerated stands, while Study 2 included 68 planted stands with information on seed source. Among sample trees with multiple tops, 57% (Study 1) and 32% (Study 2) had signs of lammas growth the previous autumn, either in the form of an extended leading shoot or swollen bud. Site index as well as sample tree height were positively correlated to the occurrence of both lammas growth and multiple tops in both studies. In Study 1 we show that the probability of lammas growth was significantly higher in planted than in naturally regenerated stands. In Study 2 we show that it was higher in stands planted with seedlings grown from stand-origin seeds compared with improved seed material. Furthermore, the results of both studies show that lammas growth occurs most frequently among the dominant trees in the stand.

Sammendrag

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...

Sammendrag

Removal of logging residues causes significant nutrient losses from the harvesting site. Furthermore,collection of residues into piles could lead to small-scale differences in establishment conditions for seedlings. We studied the effects of stem-only (SOH) and aboveground whole-tree harvesting (WTH) on Norway spruce (Picea abies) seedling growth and pine weevil (Hylobius abietis) damage at two sites (SE and W Norway). We also compared two planting environments within the WTH plots (WTH-0: areas with no residues, WTH-1: areas where residue piles had been placed and removed before planting). In practice, one-third of the residues were left on site after WTH. After three growing seasons there were no differences for height or diameter increment between SOH and WTH (WTH-1 and WTH-0 combined) treatments. However, relative diameter increment was largest for WTH-1 seedlings and lowest for WTH-0 seedlings. Few seedlings sustained pine weevil attacks at the W Norway site, with no differences among treatments. At the SE Norway site, the percent of seedlings damaged by pine weevils and average debarked area were significantly higher after WTH (82% and 3.3 cm2) compared to SOH (62% and 1.7 cm2). We conclude that WTH may lead to spatial differences in establishment conditions.

Til dokument

Sammendrag

Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017..........

Til dokument

Sammendrag

Norges klimagassregnskap for treprodukter - Rapportering av klimagassregnskapet til UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) inkluderer for Norges del både rapportering under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen (KP). - Denne rapporten omhandler det som rapporteres for treprodukter (Harvested Wood Products, HWP). Dette rapporteres blant annet som årlige endringer i karbonlager («annual changes in carbon stocks») jamfør retningslinjer fra FN (IPCC 2014a). Endringene er begrenset til det som følger av nasjonal avvirkning. - Klimagassregnskapet til UNFCCC for treprodukter omfatter tre produktkategorier: trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Det enkelte land krediteres for nasjonalt forbruk og eksport av treprodukter, ikke for import. Nasjonalt forbruk og eksport rapporteres separat. - Aktivitetsdata for de tre produktkategoriene som rapporteres for treprodukter hentes fra FAO. Definisjonerne for de tre produktkategoriene som rapporteres er de samme som FAO bruker. - Norges klimagassregnskap estimerer lagerstørrelsen på nasjonal forbruk etter 1960 til å være 22 613 492 t C (-82 916 kt CO2) per 2014. Dette lageret har hatt en jevn økning etter 1961, siden århundreskiftet har det flatet ut. For eksport var det totale lageret i 2014 6 929 580 t C (-25 408 kt CO2)...

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.

Sammendrag

Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som lager og som opptaker av karbon fra atmosfæren. Norge rapporterer årlig utslipp og opptak av klimagasser i skog til FNs klimakonvensjon, samt til Kyotoprotokollen. Skog rapporteres under landsektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF). I 2015 var netto-opptaket i skog 29,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 53,9 millioner tonn. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.

Sammendrag

I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.

Sammendrag

I kunstprosjektet Rotvälta rives et stort furutre opp med roten og plasseres opp ned foran fasaden på Oslo S. Gjennom denne dramatiske handlingen blir treet et symbol på vår egen og verdens sårbarhet i dag.

Sammendrag

Skogen har vært, er og vil være en viktig ressurs i Norge. Skogen leverer biomasse til produksjon av en mengde forskjellige varer: bioenergi i mange former, treprodukter til bygningsindustri, papir og papp, og avanserte produkter fra bioraffineringsprosesser. I fremtiden vil trolig trebaserte produkter dekke et enda bredere produktspekter. Tilgangen på biomasse er imidlertid begrenset, selv om bevisst forvaltning kan øke tilgangen utover dagens nivå. Skogen leverer også andre økosystemtjenester, som biodiversitet og friluftsliv, og kan ikke minst spille en rolle i det grønne skiftet. Men optimal forvaltning for klima og næring kan stå i motsetning til optimal forvaltning for andre økosystemtjenester.

Sammendrag

Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.

Til dokument

Sammendrag

Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra skog og andre landarealer (LULUCF-sektoren) fram til 2120, utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2014 (Miljødirektoratet mfl. 2014), presenteres i denne rapporten. Framskrivingene er basert på tre ulike scenarier for fremtidig klima: • Dagens klima. • 2-gradersmålet, det vil si en global temperaturøkning som flater ut på to grader i 2100 (”oppfyller” 2-gradersmålet). Her er RCP 2.6 lagt til grunn. • Business-as-usual, det vil si forventet klimaendring dersom nye tiltak ikke gjennomføres. Her er RCP 8.5 lagt til grunn. iii En videreføring av dagens politikk og virkemiddelbruk er lagt til grunn for framskrivningene. Videre legges til grunn en sannsynlig utvikling for avvirkning ut fra hogstmodenhet og tilgjengelighet av tømmer i norske skoger (Antón Fernández og Astrup 2012). Skog er den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, med et netto opptak på 30 741 Gg CO2-ekvivalenter i 2012 (Miljødirektoratet mfl. 2014). Framskrivningene viser at skog også i fremtiden vil være den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, men opptaket vil reduseres betydelig over de nærmeste 100 år. Dette vil skje uavhengig av klimascenario, og skyldes en kombinasjon av økende avvirkning og endring av skogens alderssammensetning. Den skogen som ble plantet i tiårene etter 2. verdenskrig begynner nå å bli hogstmoden, og det vil være et betydelig volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år (Granhus mfl. 2014). Det gir større arealer med hogstmoden skog nær vei, og denne skogen har også større volum per arealenhet enn eldre hogstmoden skog. Dette vil gi økt avvirkning, og dermed høyere utslipp (ettersom all avvirkning regnes som utslipp ved avvirkningstidspunktet i klimagassregnskapet). Skogen i Norge har i dag en ujevn alderssammensetning, med en stor andel av arealet i de mest produktive faser (høy tilvekst, som gir høyt opptak). Med fortsatt forvaltning som i dag vil alderssammensetningen langsomt bli mer jevn, og vi vil få en større andel av gammel skog. Dette resulterer i redusert tilvekst. Lageret av karbon i levende biomasse i skog har økt gjennom hele rapporteringsperioden (1990 – 2012), og fortsetter å øke i framskrivningene. Økningen i rapporteringsperioden skyldes blant annet en aktiv skogforvaltning de siste 60 – 70 årene. Den fremtidige økningen forutsetter at skogen som avvirkes re-etableres med samme treslag og produktivitet som skogen har i dag. Utslippsendringer for de øvrige arealkategoriene vil i større grad være betinget av arealendringer, hvor den totale størrelsen på opptak og utslipp påvirkes av størrelsen på arealet. Gitt en fortsettelse av trenden for perioden 2006 – 2010, vil den største endringen være i arealkategorien bebyggelse, som øker mest både i areal og prosent. Arealet med vann og myr og annen utmark vil være noenlunde stabilt, arealet skog og dyrket mark reduseres, mens arealet beite øker noe. Arealkategorien vann og myr bidrar til netto opptak. Dette skyldes karbonopptak i trær på tresatt myr (myrarealer med trær, men som ikke når skogdefinisjonen). Arealkategoriene dyrket mark, beite, bebyggelse og annen utmark har alle netto utslipp. Dyrket mark vil ha en reduksjon i netto utslipp gjennom de nærmeste 100 år, grunnet reduksjon i areal, mens utslippene fra beite kun vil ha små endringer.

Til dokument

Sammendrag

In order to safeguard biodiversity in forest we need to know how forest policy instruments work. Here we use a nationwide network of 9400 plots in productive forest to analyze to what extent large-scale policy instruments, individually and together, target forest of high conservation value in Norway. We studied both instruments working through direct regulation; Strict Protection and Landscape Protection, and instruments working through management planning and voluntary schemes of forest certification; Wilderness Area and Mountain Forest. As forest of high conservation value (HCV-forest) we considered the extent of 12 Biodiversity Habitats and the extent of Old-Age Forest. We found that 22% of productive forestarea contained Biodiversity Habitats. More than 70% of this area was not covered by any large-scale instruments. Mountain Forest covered 23%, while Strict Protection and Wilderness both covered 5% of the Biodiversity Habitat area. A total of 9% of productive forest area contained Old-Age Forest, and the relative coverage of the four instruments was similar as for Biodiversity Habitats. For all instruments, except Landscape Protection, the targeted areas contained significantly higher proportions of HCV-forest than areas not targeted by these instruments. Areas targeted by Strict Protection had higher proportions of HCV-forest than areas targeted by other instruments, except for areas targeted by Wilderness Area which showed similar proportions of Biodiversity Habitats. There was a substantial amount of spatial overlap between the policy tools, but no incremental conservation effect of overlapping instruments in terms of contributing to higher percentages of targeted HCV-forest. Our results reveal that although the current policy mix has an above average representation of forest of high conservation value, the targeting efficiency in terms of area overlap is limited. There is a need to improve forest conservation and a potential to cover this need by better targeting high conservation value areas.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).

Sammendrag

This report has been prepared in the frame of Work Package 3 (Policy) of the Interreg IVB project Bioenergy Promotion. The main rationale of this work package is to support the development of coherent national and (sub)regional policies promoting the sustainable production and consumption of bioenergy. The purpose of the country policy assessment report is to describe the main promotional policies and support schemes for bioenergy and to assess to what extent national policy frameworks contribute to Sustainable Development and integrate related sustainability principles and criteria. At present and in the foreseeable future, the main source of raw materials for bioenergy in Norway is likely to be the forests. However, waste from agriculture, households and industry is another promising source. Investment support needs to be continued, at least at present levels. The main bottlenecks for increased use of bioenergy in Norway are economic, so economic support is necessary. Further development of the standard for sustainable forestry is required, in order to take into account aspects that are not yet covered (see above under Point 3.5). However, there is currently disagreement between the parties to the Living Forests standard, so revision is not likely to take place soon. Current research is being carried out, for example in CenBio and the project “Ecological consequences of increased biomass removal from forests in Norway” on the effects of whole-tree harvesting compared to stem-only harvesting on soil nutrients, carbon stocks, ground vegetation and regeneration). In addition, work is being carried out to study the applicability under Norwegian conditions of the guidelines of other countries such as Sweden, Finland, the UK and Ireland and to prepare preliminary guidelines for Norwegian forestry. There is disagreement on the likely short-term effects of biomass harvesting for bioenergy on carbon sequestration in forest ecosystems (see above under 5.2) and this needs to be further studied. In their present form, the binding EU sustainability criteria for biofuels/bioliquids should not be extended to solid/gaseous biomass used for electricity and heating/cooling. Some changes are necessary to take account of specific conditions e.g. in forestry. For example, it is stated in Point 4 of Article 17 of the Renewable Energy Directive that biofuels and bioliquids shall not be obtained from land that was continuously forested in January 2008 and is no longer continuously forested. It is unclear how this would affect clear-cuts. Also, in Point C7 of Annex V, the 20-year period for calculating carbon stock changes is completely unrealistic for forestry (although this refers to land-use change and it could be argued that felling is not land-use change if the land is used for forest afterwards; this should be clarified). These aspects of the Renewable Energy Directive are already problematic if forest biomass is to be used for biofuels or bioliquids.

Sammendrag

I en bærekraftig skogforvaltning er det mange hensyn som må balanseres. Mange av disse hensynene er formelt ivaretatt i lovverk og forskrifter og gjennom miljøsertifisering. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter er styrende for mye av skogbehandlingen, men også lover som naturmangfoldloven, vannressursloven og friluftsloven gir føringer for skogbehandling og forvaltning. De fleste skogeiendommer er miljøsertifisert gjennom Skogbrukets miljøstandard, basert på Levende Skog standard av 2006 (med presiseringer gjeldende f.o.m. juli 2009 og juli 2010). I tillegg til formelle krav som påvirker skogforvaltningen direkte er det flere andre miljø- og samfunnsmessige hensyn som berører skogforvaltningen. Vi har sett på hvordan ulike hensyn, hver for seg og samlet, påvirker tilgjengelighet av produktivt skogareal. Analysen er i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen og supplert med andre kildedata (MiS-databasen, litteraturstudie, spørreundersøkelse) ....

Sammendrag

Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....

Sammendrag

Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.

Sammendrag

I en kronikk i Nationen 20. mars kommer Rune Aanderaa i Sabima med kritikk av en nylig publisert rapport om miljøhensyn i norsk skog. Aanderaa behandler i sin kronikk vår rapport som et politisk innspill i den pågående debatten om skogvern og beskyttelse av biologisk mangfold. Dette er feil. Rapporten tar ikke standpunkt til spørsmål relatert til økt eller redusert behov for miljørestriksjoner og vern i norsk skogbruk, og er ikke et politisk innspill. Rapporten presenterer et tallgrunnlag som bør ligge til grunn for en nødvendig debatt om fremtidig forvaltning av norske skogressurser.

Sammendrag

In this report, the oral and poster contributions of the scientific conference “Forest Management and Silviculture in the North – Balancing Future Needs” have been compiled. The conference was arranged 6-8 September 2011 in Stjørdal, Norway, gathering more than 50 delegates from seven countries. The conference was hosted by the Norwegian Forest and Landscape Institute and was initiated jointly by IUFRO WP 1.01.01 Boreal forest silviculture and management and the SNS network group Sustainable forest management in northern Fennoscandia (NORFOR).

Sammendrag

In this report, the oral and poster contributions of the scientific conference “Forest Management and Silviculture in the North – Balancing Future Needs” have been compiled. The conference was arranged 6-8 September 2011 in Stjørdal, Norway, gathering more than 50 delegates from seven countries. The conference was hosted by the Norwegian Forest and Landscape Institute and was initiated jointly by IUFRO WP 1.01.01 Boreal forest silviculture and management and the SNS network group Sustainable forest management in northern Fennoscandia (NORFOR).

Til dokument

Sammendrag

Ambitious targets for renewable energy production in Norway draw attention to biomass potent-ials. The objective of this report is to review the state of the art regarding research on estimation methods, the availability and production of tree biomass resources for energy purposes in Norway in order to indentify knowledge gaps and thus facilitate appropriate focus, development and priorities regarding research for the coming years. The review focuses on biomass from pri-mary forest production with emphasis on Norwegian conditions, but also considers international research, especially from the other Nordic countries. Three main subject areas are considered: - biomass estimation - biomass resources and availability - biomass production. The first part of this report comprises an overview of existing biomass equations and associated inventory methods applied for estimating biomass in Norway. The overview includes a description of the Norwegian National Forest Inventory data as a basis for large-scale biomass assessments. The second part of the report comprises an overview of previous Norwegian assessments of biomass as an energy supplier as well as suggestions for improvements in such assessments. Improvement possibilities regarding the impacts of environmentally oriented restrictions, appropriate models for productivity and cost calculations regarding biomass harvesting systems, and implementation of biomass-related features in existing decisions support systems to facilitate analyses, where timber production and biomass production for energy purposes are equally important, are identified. The final part of the review focuses on silvi-cultural options aiming at optimizing the value of total biomass instead of the conventional approach to silviculture where the main focus is timber values.

Sammendrag

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.

Til dokument

Sammendrag

In trees adapted to cold climates, warmer temperatures during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst, and therefore be crucial for the trees" survival in early spring frosts. We have tested how different temperature treatments during dormancy induction and how mild spells (MS) during chilling affected timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 oN). One-year-old seedlings were first induced to become dormant at two temperatures (12 or 21 °C) applied during nine weeks of short days (12 h light). Then, the seedlings were moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 °C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS, in either 8 or 12 oC. Interruptions with mild spells were timed from early to late stages throughout a chilling period of 175 days, thus resulting in 10 differently timed mild spells. Subsets of seedling were moved to forcing (12 h light, 12 °C) throughout the chilling period, to assess dormancy status at the different timings of MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in 24 h light at 12 °C (control and MS treated seedlings). MS had no significant effect on days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was timed after 49 chilling days or later, the seedlings responded with earlier bud burst compared to the control, and the difference increased with increasing length of the chilling period given prior to the MS. MS at 12 °C was more effective than 8 °C MS, and the difference remained constant when the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS. In all provenances a constant temperature of 21 °C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than at 12 °C, but did not delay the response to MS treatment.

Sammendrag

In trees adapted to cold climates, conditions during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst and hence tree survival during early spring frosts. We tested the effects of two temperatures during, dormancy induction Mid mild spells (MS) during chilling, on the timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 degrees N). One-year-old seedlings were induced to become dormant at temperatures of 12 or 21 degrees C applied during 9 weeks of short days (12-h photoperiod). The seedlings were then moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 degrees C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS it either 8 or 12 degrees C. Interruptions with MS were staggered throughout the 175-day chilling period, resulting in 10 MS differing in date of onset. Subsets of seedlings were moved to forcing conditions (12-h photoperiod, 12 degrees C) throughout the chilling period, to assess dormancy status different timings of the MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in a 24-h photoperiod at 12 degrees C (control and MS-treated seedlings). The MS treatment did not significantly affect days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was given after 49 chilling days or later, the seedlings burst bud earlier than the controls, and the difference increased with increasing length of the chilling period given before the MS. The 12 degrees C MS treatment was more effective than the 8 degrees C MS treatment, and the difference remained constant after the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS treatment was applied. In all provenances, a constant temperature of 21 degrees C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than a constant temperature of 12 degrees C, but this did not delay the response to the MS treatment.

Til dokument

Sammendrag

Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at grana ”husker” klimaforholdene under frødannelsen, og tilpasser seg disse senere i livet. Våre forsøk tyder på at grana også har ”korttidshukommelse”, og justerer knoppbryting om våren etter temperaturen høsten året før.

Til dokument

Sammendrag

Detailed knowledge of temperature effects on the timing of dormancy development and bud burst will help evaluate the impacts of climate change on forest trees. We tested the effects of temperature applied during short-day treatment, duration of short-day treatment, duration of chilling and light regime applied during forcing on the timing of bud burst in 1- and 2-year-old seedlings of nine provenances of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). High temperature during dormancy induction, little or no chilling and low temperature during forcing all delayed dormancy release but did not prevent bud burst or growth onset provided the seedlings were forced under long-day conditions. Without chilling, bud burst occurred in about 20% of seedlings kept in short days at 12 C, indicating that young Norway spruce seedlings do not exhibit true bud dormancy. Chilling hastened bud burst and removed the long photoperiod requirement, but the effect of high temperature applied during dormancy induction was observed even after prolonged chilling. Extension of the short-day treatment from 4 to 8 or 12 weeks hastened bud burst. The effect of treatments applied during dormancy development was larger than that of provenance; in some cases no provenance effect was detected, but in 1-year-old seedlings, time to bud burst decreased linearly with increasing latitude of origin. Differences among provenances were complicated by different responses of some origins to light conditions under long-day forcing. In conclusion, timing of bud burst in Norway spruce seedlings is significantly affected by temperature during bud set, and these effects are modified by chilling and environmental conditions during forcing.

Til dokument

Sammendrag

In winter 2000-2001, there was a serious outbreak of Gremmeniella abietina Morelet in southeastern Norway. During the outbreak, we noted that injured Scots pine trees (Pinus sylvestris L.) developed secondary buds in response to the fungus attack, and we decided to study the relationship between injury, appearance of secondary buds and recovery of the trees thereafter. For this purpose, 143 trees from 10 to 50 years of age were chosen and grouped into crown density classes. Injury was assessed in detail, and buds were counted before bud burst in the spring of 2002. In addition, a subset of 15 trees was followed through the summer of 2002 to assess recovery. All injured trees developed secondary buds, with a clear overweight of dormant winter buds in proportion to interfoliar buds. Healthy control trees did not develop secondary buds at all. The secondary buds appeared predominantly on the injured parts of the tree; interfoliar buds in particular developed just beneath the damaged tissue. Most of the secondary buds died during the winter of 2001-2002, mainly because the fungus continued to spread after the first outbreak. Many of the remaining buds developed shoots with abnormal growth during the summer. Secondary buds may help trees to recover from Gremmeniella attacks, but this strategy may fail when the fungus continues to grow and injure the newly formed buds and shoots.