Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Godt såkorn er en forutsetning for en vellykket kornproduksjon. Såkorn bør ha høy spireevne, være friskt, og ha minst mulig innblanding av annet frø. Rensing og kvalitetstesting er viktig for å oppnå dette, men grunnlaget legges ved å ha kontroll med dyrkingsforholdene, tresking, tørking og lagring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Sønsteby Tomasz Leszek Woznicki Arne Stensvand Stanislav Strbac Dag Røen Henning Lyche RøedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Det ble i 2020 utført forsøk mot soppsjukdommer i grønnsaker, potet, plomme, bringebær og korn. I potet ble det gjort forsøk mot tørråte, i plomme mot plommepung og i bringebær mot rust. I korn ble det testet nye sprøytestrategier mot bladflekksjukdommer i bygg og vårhvete, og i grønnsaker ble det gjort forsøk mot lagringssjukdommer i gulrot og løk. Det er utført et forsøk med biologiske og kjemiske skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål og et forsøk med pluggbehandling av kålplanter (hodekål) før utplanting for beskyttelse mot kålflueangrep. Det er også utført forsøk med kjemiske middel mot bringebærbille i bringebær, kirsebærmøll i kirsebær og mot plommevikler i plomme. I tillegg har NIBIO utført forsøk for å vurdere om feromonforvirring kan brukes som planteverntiltak mot eplevikler og sju andre viklerarter i økologisk epleproduksjon.
Forfattere
Hang Su Andre van Eerde Hege Særvold Steen Inger Heldal Sissel Haugslien Irene Ørpetveit Stefanie Caroline Wüstner Makoto Inami Marie Løvoll Espen Rimstad Jihong Liu ClarkeSammendrag
Cardiomyopathy syndrome (CMS) is a severe cardiac disease occurring in the grow-out sea phase of farmed Atlantic salmon with approximately 100 outbreaks annually in Norway. Piscine myocarditis virus (PMCV) is believed to be the causative agent of CMS. There is no vaccine available to control CMS, partially because PMCV withstands propagation in known cell cultures. In the present study, we selected the putative capsid protein of PMCV as the candidate antigen for immunization experiments and produced it in the plant Nicotiana benthamiana by transient expression. The recombinant PMCV antigen formed virus-like particles (VLPs). To evaluate the efficacy of the plant made VLP vaccine, a PMCV infection model was established. In an experimental salmon vaccination trial, the VLP vaccine triggered innate immunity, and indicative but not significant inhibition of viral replication in heart, spleen and kidney tissues was observed. Similarly, a reduction of inflammatory lesions in cardiomyocytes and subendocardial infiltration by mononuclear leukocytes were observed. Therefore, there was no difference in efficacy or immune response observed post the plant made PMCV VLP antigen vaccination. Taken together, this study has demonstrated that plant made VLP antigens should be investigated further as a possible platform for the development of PMCV antigens for a CMS vaccine.
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Forfattere
Paal Krokene Bjørn Arild Hatteland Christer Magnusson Daniel Flø Iben Margrete Thomsen Johan A. Stenberg May Bente Brurberg Per Hans Micael Wendell Mogens Nicolaisen Simeon Rossmann Venche Talgø Beatrix Alsanius Sandra A.I. Wright Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plants with roots and soil clumps transported over long distances in plant trading can harbor plant pathogenic oomycetes, facilitating disease outbreaks that threaten ecosystems, biodiversity, and food security. Tools to detect the presence of such oomycetes with a sufficiently high throughput and broad scope are currently not part of international phytosanitary testing regimes. In this work, DNA metabarcoding targeting the internal transcribed spacer (ITS) region was employed to broadly detect and identify oomycetes present in soil from internationally shipped plants. This method was compared to traditional isolation-based detection and identification after an enrichment step. DNA metabarcoding showed widespread presence of potentially plant pathogenic Phytophthora and Pythium species in internationally transported rhizospheric soil with Pythium being the overall most abundant genus observed. Baiting, a commonly employed enrichment method for Phytophthora species, led to an increase of golden-brown algae in the soil samples, but did not increase the relative or absolute abundance of potentially plant pathogenic oomycetes. Metabarcoding of rhizospheric soil yielded DNA sequences corresponding to oomycete isolates obtained after enrichment and identified them correctly but did not always detect the isolated oomycetes in the same samples. This work provides a proof of concept and outlines necessary improvements for the use of environmental DNA (eDNA) and metabarcoding as a standalone phytosanitary assessment tool for broad detection and identification of plant pathogenic oomycetes.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Zahra Bitarafan Belachew Asalf Tadesse Marit Skuterud Vennatrø Erik J. Joner Tobias Glemming Hans Kristian WestrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag