Anita Sønsteby
Seniorforsker
Sammendrag
«Alle» vet at solbær er sunt, men hvorfor er de det? Og hva er lov å kommunisere om helsefordeler av bær? Dette er det mange, både produsenter og forbrukere, som lurer på. Vi har gjennomgått vitenskapelige forskningsstudier om solbær og helse, samt regelverket for markedsføring av Ribes som sunne produkter, og kan (delvis) gi svar på disse spørsmålene.
Sammendrag
I prosjektet 'JordbærSmak’ testes nye jordbærsorter med mål om å identifisere sorter som kombinerer god smak med høyt og stabilt avlingsnivå. I sesongen 2025 ble fem flergangsbærende sorter dyrket i plasttunnel ved NIBIO Tromsø og Apelsvoll. Denne artikkelen presenterer hovedresultatene fra forsøkene.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
MakkFrieEple
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Innovativ og bærekraftig produksjon av Ribes i hele Norge-RibesMax
Solbær, stikkelsbær og rips, som alle hører til slekten Ribes, har på tross av sine lange tradisjoner og påviste positive helseeffekter hatt en negativ trend i norsk produksjonsvolum. I dag dekker den norske Ribes-produksjonen bare en femtedel av markedets behov. Det er derfor et stort potensial for økt norsk produksjon av disse artene. De dyrkes i dag hovedsakelig til industri-formål (saft, syltetøy og gelé), men det er også en økt interesse for produksjon til friskkonsum (dyrking i hekk eller espalier). Nye mat- og helsetrender gir mulighet for nye produkter basert på Ribes. I RibesMax ønsker vi å bruke erfaringer fra sidereventyret i Hardanger til å teste Ribes som råvare for drikker med og uten alkohol. RibesMax vil sette søkelys på utfordringer og muligheter for økt produksjon og økt verdiskapning, og prosjektet vil gi næringen et løft, ved å involvere hele verdikjeden.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
JordbærSmak: En optimalisert moderne produksjonsteknologi for mer smakfulle norske jordbær
Det er et mål å øke produksjonen i den norske grøntsektoren, inkludert jordbær, med inntil 50 prosent de kommende 15 årene. For å oppnå dette må dyrkingssesongen utvides, men da trengs en mye bedre kunnskap om hvordan man kan påvirke planteveksten og ta i bruk teknologi for å overvåke og beskytte plantene, uten at det går utover kvalitet og smak.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Utnyttelse av trefiber og avfallsstrømmer for bærekraftige og sirkulære dyrkingsmedier i hagebruket (‘SUBTECH 2.0’)
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.